[#77651] Preposisjonsbruk (i/på) ved geografiske navn

[Gjest Harald Søren Storaker]

Ofte kan både på og i brukast, men med forskjellig betydning. På Island betyr på øya Island, mens i Island betyr i republikken Island. Ein fra Hvittingfoss vil eg tru bur i (kommunen) Kongsberg, men kanskje ikkje på Kongsberg. Vi kan snakke om bygdene på Agder, og om kommunane i Agder (i dei to Agder-fylkane).

[Gjest Marianne H. Knive]

Til 4 og 17: Jeg er også vokst opp med 'på Horten', far f. 1906 i Horten, hans far og farfar også f. i Horten. Men Horten var jo en gård og et fergested før det ble marinestasjon der. 'Marinedepartementet på Hortensgodset' heter det i forbindelse med posttransport Horten-Moss 1823. (Rolf Baggethun:'Langs gamle stier' s. 17). Og da høres det jo mer naturlig ut - på godset eller gården. Det er vel noe som henger igjen fra den tiden. Farmor var født 'på Bragernes' i Drammen, andre aner 'på Strømsø'.Hilsen Marianne

[Gjest Tore S. Falch]

Jeg tror at det er flere årsaker til at vi vakler i preposisjonsbruken foran stedsnavn og at vi ikke helt klarer å utmeisle klare regler for når vi bruker ''på'' og når vi bruker ''i'' eller forklare hvorfor vi velger den ene preposisjonen fremfor den andre.For det første har mange by- og stedsnavns opprinnelse gått i glemmeboken. Mange bynavn har sin opprinnelse i et gårdsnavn, og ettersom vi bruker ''på'' foran et gårdsnavn, er det blitt naturlig å bruke ''på'' foran det tilsvarende bynavnet. Det er vel blant annet dette som er forklaringen på at romsdalinger sier ''på Molde'' - byen har fått sitt navn etter gården Molde (- selv om romsdalingene selv kanskje ikke er klar over at det er forklaringen på bruken av ''på''). Av samme grunn sier vi ''på Gjøvik'' - byen har fått sitt navn etter en gård med samme navn. Hadde byen Gjøvik derimot fått sitt navn etter en vik i Mjøsa, ville vi kanskje ha sagt ''i Gjøvik'' eller ''i Gjøvika''.Andre eksempler på dette er bydels- og strøksnavnene i Oslo som stort sett har fått navn etter gårder og plasser i Aker. Vi sier ''på Grefsen'', ''på Romsås'' og ''på Nordstrand'' - uten at vi tenker på at dette jo opprinnelig er gårdsnavn. Oslofolk sier dessuten ''på Slemdal'' og ''på Bjørndal'', men ''i Prinsdal'' - dette viser at strøksnavnene Slemdal og Bjørndal har fått sine navn etter gårdene med samme navn, mens vi mer tenker på selve dalen Prinsdal når vi omtaler dette området med preposisjonen ''i''.For det annet mangler vi ofte lokalkunnskap og kjenner ikke alltid et steds geografiske beliggenhet eller topografiske forhold. Vi sier for eksempel ''på en øy'', og derfor vil mange som ikke er lokalkjent i Østfold, si ''på Onsøy''. Onsøy (idag en del av Fredrikstad kommune) er imidlertid ikke en øy (- selv om navnet forteller oss at det engang har vært det), og det heter ''i Onsøy''. Kommunesenteret i den tidligere Onsøy kommune var Gressvik. Vi sier ''i en vik'' og skulle derfor tro at det heter ''i Gressvik''. De lokalkjente vet imidlertid at det ikke er noen utpreget vik i området rundt Gressvik, og det er naturlig for dem å si ''på Gressvik''.Av samme grunn sier hedmarkingene ''på Nes'' fordi denne hedmarksbygda (nå en del av Ringsaker kommune) så tydelig stikker ut som et nes i Mjøsa. Derimot sier man ''i Nes'' om innlandsbygda Nes på Romerike.For det tredje har mange by- og stedsnavns etymologi for mange gått i glemmeboken. Mange vet for eksempel ikke lenger at et navn kan referere til et topografisk forhold (et fjell, en sjø, en høyde, en dal o.s.v.) som gjorde det naturlig at stedsnavnet engang fikk preposisjonen ''på'' eller ''i'', og de kan derfor ikke forklare hvorfor man bruker den ene eller den andre idag. Selv befinner jeg meg nå i Langesund i Bamble kommune. Fem kilometer unna ligger Stathelle. Både Langesund og Stathelle er tettsteder ved Langesunds- eller Breviksfjorden, de har omtrent samme type bebyggelse, og de har de samme topografiske forhold og beliggenhet ved sjøen (- og begge stedene har forresten fått bystatus). Likevel sier man ''i Langesund'' og ''på Stathelle'' - uten at alle bamblinger vet at sisteleddet ''-helle'' betyr et flatt berg, spesielt skikket som landingssted for båter og skip. Vi sier ''på et berg'' og ''på en helle'' - og derfor heter det ''på Stathelle''.For det fjerde har vi også glemt etymologien til selve preposisjonen ''på''. Ordet fantes ikke i norrønt - man sa ''upp à'', og dette utviklet seg til å bli vårt sammentrukne ''på''. Kanskje er det lettere å forstå bruken av ''på'' hvis man erstatter det med ''opp på'' eller ''oppe på'' - det beskriver en plassering sett i forhold til betrakterens posisjon på et lavereliggende, sentralt ståsted, for eksempel betraktet fra et havnivå eller innsjønivå, eller fra en dalbunn eller en flatbygd. Kanskje har vi her forklaringen på at by- og stedsnavn i innlandet ofte får preposisjonen ''på''.Dette ble noen høyst amatørfilologiske tanker en lørdag ettermiddag. Eksemplene kunne sikkert vært flere og begrunnelsene kunne sikkert vært bedre, og jeg håper filologene blant forumets lesere vil bidra med sine kommentarer.Og når jeg først er igang, kan jeg jo vise til innlegg 2 og som en Cato si at forøvrig er det min mening at Arkivverket bør endre navnene på to av statsarkivene til Statsarkivet PÅ Hamar og Statsarkivet PÅ Kongsberg!

[Gjest Inger Eik]

Lars (15):Jeg bodde i over 30 år I Hokksund, også før de begynte å kalle stedet for by. Jeg kunne aldri tenke meg å si at jeg har bodd PÅ Hokksund.Husker ikke hvor jeg har dette fra, og jeg har ikke finlest alle innleggene her, men om man skal bruke i eller på om tettsteder/byer skal også ha noe med hva den siste stavelsen - eller orddelen - av stedsnavnet betyr. I tilfellet Hokksund er siste del av ordet 'sund', og man kan befinne seg i et sund, men ikke på det. Det samme blir det med endel nabotettsteder; man er I Skotselv, Vestfossen, Mjøndalen eller Krokstadelva. Noe annet blir det f.eks. med Kongsberg, Flesberg etc som slutter på 'berg'. Man er vanligvis, om man ikke er gruvearbeider da, på et berg, ikke i det.

[Gjest Inger Eik]

Se det, ja. Tore postet mens jeg satt og skrev, og vi mener visst det samme... :-)

[Gjest Tore S. Falch]

Til Inger Eik (30):Vel, vi mener kanskje ikke helt det samme! Jeg ville nok sagt ''på Hokksund'' - og ''på Fetsund'', ''på Vormsund'' og ''på Vikersund''. Men ''i Langesund'', ''i Haugesund' og ''i Farsund''. Her ser vi eksempler på innlandsnavn med ''på'' og kystnavn med ''i''.

[Gjest Odd Annar Tangen]

Det var interessant det Tore(28) skrev, men det stemmer ikke helt med hva vi i mitt distrikt sier.F.eks. sier vi i Lånke selv om navnet stammer fra gården Lånke. Stjørdal har aldri vært noen gård, men vi sier på Stjørdal.Også Maråker er en gammel gård, men vi sier i Meråker.Flora og Sona i Hegra er også eksempler på plasser hvor vi sier i selv om stedsnavnene her har navn etter gårdene Floren og Sonen.Når det gjelder Tromså så sier de fleste i Tromsø, men jeg vet at enkelte bruker på Tromsø (min mor o.a.)Tromsø har aldri vært noen gård, men derimot ei øy.V.h. Odd Annar

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Tok og 'googlet' 'på Hokksund' 2910 treff og 'i Hokksund' 24400 treff. Mvh. Johan Arthur Hansen 'i Haugesund'

[Gjest Harald Søren Storaker]

Det heiter alltid i ei bygd her på/i Agder. I Eiken, i Fjotland, i Konsmo, i Bjelland.Disse bygdene har fått navn etter garden der kirka ligger. Om garden heiter det alltid på, på Eiken, på Fjotland, på Konsmo, på Bjelland. Slik er det for alle gamle gardar, uansett etymologi. Det heiter på Vik, på Sunde, på Verdal.Men for dei enkelte bruka, og mindre gardar utskilt fra dei gamle gardane, heiter det oftast i. Det heiter i Skjekkeland, i Åsen og i Reveneset (under Skeie). Her er det mange unntak. Norsk er et vanskelig språk.

[Gjest Inge M Johansen]

Fra språkrådets sider er følgende sakset:LenkeFinnes det huskeregler for preposisjoner ved stedsnavn? Svar: Noen egentlig huskeregel har vi ikke, men visse holdepunkter finnes. Hvis man holder seg til den gruppa av stedsnavn som omfatter byer og tettsteder, og som er den det oftest er spørsmål etter, har de fleste slike navn 'i' foran seg. Unntaket er en del byer og steder særlig inne i landet, eller i fjordstrøk, ofte også stasjonsbyer (stoppesteder på jernbanen): Lillestrøm, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Kongsberg, Notodden, Vennesla, Voss, Bryne, Levanger, Kirkenes osv. Det er likevel slik at 'i' sprer seg og kommer i bruk også foran navn av denne typen, kanskje fordi de er eller blir gjort til kommuner, administrative enheter der det er naturlig å bruke 'i'. Derfor er det mye forvirring ute og går, og i praksis må man ofte si at både 'i' og 'på' kan brukes framfor disse navnene. Ut fra topografien kan det sies at det som ligger nede i en dal eller et søkk, bør ha 'i', mens det som ligger i flatlendet eller høyt i terrenget, bør ha 'på'. Men så enkelt er det ikke alltid, for mange stedsnavn er gamle gårdsnavn og kan derfor ha 'på' også om vi skulle ventet 'i': 'på Gjøvik' (men 'i Kjøpsvik'), 'på Dal'. Navneelementet er neppe heller noe sikkert kriterium, sjøl om det nok heter både 'på Tynset' og 'på Furuset' fra gammelt av. Om stedet ligger i innlandet eller ved kysten, er nok et sikrere holdepunkt. Også når det gjelder område- og landskapsnavn, er nok 'i' det vanlige, med en del viktige unntak (det heter 'på Toten', 'på Hedmarken', 'på Jæren', 'på Møre' osv.). Øyer har oftest 'på'.

[Gjest Knut Skorpen]

Om det skal vere PÅ eller I må ein berre vite. Ein del av kulturvernet er å halde namneskikken vedlike.Sjølv voks eg opp i Asker - men vi fór på Asker når vi skulle handle.No bor eg lenger nord - og her finst fleire preposisjonar - 'pund Fjellet, med Sjøen, i Åsen og på Bakken. Dessverre stør ikkje skrifttradisjonen oppunder dei to første preposisjonane, så dei mistar vi nok.

[Gjest Marianne Hella]

Det stemmer vel ikke alltid at det skal være 'på' innlandsbyer? Både i skrift og tale ser jeg at utabygds folk bruker 'på Hønefoss', men det er ikke riktig. For folk i distriketet heter det 'i Hønefoss'. Min far (født 1926) brukte også alltid 'i', så jeg tror jo, uten å ha sjekket det nærmere, at det har vært den vanlige betegnelsen langt tilbake. Det er ingen gård som heter Hønefoss - gården(e) heter Hønen, mens byen har navn etter den flotte fossen. Om navnet da betyr at man forestiller seg at man er i fossen....i følge geografiske betraktninger over her...det vet jeg ikke. Men det heter altså i Hønefoss, så vet dere det!

[Gjest Odd Sørås]

Norsk stadnamnleksikon har Hønefoss som ein av dei byane der tradisjonen tilseier 'på', og eg ser ingen grunn til å dra det i tvil. At 'i Hønefoss' er vanlegare i dag, tvilar eg heller ikkje på. Preposisjonen 'på' er på vikande front når det gjeld bynamn, og i dag må 'i' godtakast same kva by det gjeld. Likevel er det bra at somme held gamle tradisjonar ved like, endå ein og annan rukkar på nasen over 'på Moss, på Halden, på Molde' osv.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Tore S. Falch pekte på en i-tradisjon langs kysten. Ja, for hvis ikke kunne en trodd at det het på Tønsberg, som det vel aldri har hett.

[Gjest Lars E. Øyane]

Det skurrar fælt i øyro mine når eg høyrer ''i Hønefoss''. Mor mi var frå Sokna, og det var aldri tale om noko anna enn at me skulle ''ned på Hønefoss'' og besøka tanta mi PÅ Hønefoss...Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Lars E. Øyane]

Det skurrar fælt i øyro mine når eg høyrer ''i Hønefoss''. Mor mi var frå Sokna, og det var aldri tale om noko anna enn at me skulle ''ned på Hønefoss'' og besøka tanta mi PÅ Hønefoss...Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Finn Oldervik]

Preposisjonsbruken for bynamn og tettstadar er vel sterkt påverka av at dei samstundes er kommunenamn i dei fleste tilfelle. Dei aller fleste bur vel i kommunen sin, ikke på kommunen. For eigen del så bur eg i Aure (kommune), men sjukeheimen ligg på Aure, dvs i kommunesenteret. Preposisjonsbruken vert sikkert påverka av kva ein har i tankane når ein nyttar namnet. Difor er det også vanskeleg å påstå at noko er rett og det andre gale.

[Gjest Ketil Harbek]

Som oppvokst i (!) Horten, kan jeg bare bekrefte at 'på Horten' har vært ganske vanlig - kanskje særlig blant eldre folk.Jeg er endog oppvokst på 'Indre Horten' - den lokale betegnelsen på marinestasjonen og halvøya Karljohansvern. Der lå gamle Horten gård (som lokalt fortsatte å hete 'Gamle Horten'). Jeg er enig med Marianne i (27) som antyder at gårdsnavnet kan være bakgrunn for at 'på' har festet seg ved 'Horten'.Men jeg merker jo at jeg selv er mest tilbøyelig til å si 'i Horten'.Dette er som før nevnt ikke den første debatten her om dette temaet. Og skal vi bli enige om noe, tror jeg det må være om at vi ikke har noen generell regel om riktig og galt.Vi har jo titt og ofte her også observert 'på Agder' - som lyder rart i mine ører, men som jeg forstår er vel forankret.

[Gjest Ola Ljødal]

Det var dette jeg var inne på i mitt forrige innlegg. Enda et par eksempler: Tidligere var Ringsaker og Veldre egne kommuner, og med hver sin jernbanestasjon med samme navn som bygda. Man bodde i Ringsaker eller i Veldre, men man gikk av toget på Ringsaker (underforstått stasjon) eller på Veldre (stasjon).

[Gjest Ola Ljødal]

Mitt innlegg var ment å skulle komme etter Finns. Men så kom det jo et annet imellom.

[Gjest Marianne Hella]

Det var jo interessant at de sier 'på Hønefoss' på (!) Sokna. Men på Nes i Ådal, der jeg kommer fra, har jeg aldri hørt noen si noe annet enn 'i Hønefoss' - også i den eldre generasjon. Forresten sier de mer 'i Hønnefoss' enn 'i Høøønefoss', men det er jo en annen (språk)historie...Lurer på hva dette kommer av - at vi har ulike tradisjoner på ulike steder - om samme by? Kan det ha med dialekt å gjøre? Nes i Ådal ligger på fylkes/kommune/språkgrense mot Valdres, og midt i Ådalen går det visstnok en markant dialektgrense... Nå ble det kanskje veldig lokalt her, men jeg synes jo dette er interessant.Jeg har hørt betegnelsen 'på Hønefoss' - f eks når folk har sendt inn hilsner i Ønskekonserten på radio - men har alltid tenkt at det er folk fra andre deler av landet som ikke vet hva det egentlig heter.

[Gjest Tore S. Falch]

I mitt innlegg 28 pekte jeg på noen forhold som gjør det vanskelig å vite når man skal bruke ''på'' og når man skal bruke ''i'' foran et stedsnavn, og hvorfor det er vanskelig å lage en generell regel for bruken av disse preposisjonene. På bakgrunn av innleggene som er kommet her etter den tid (f.eks. 32, 34, 36 og 46), kan vi legge til enda ett forhold, nemlig dialektvariasjon. Det som føles riktig på én dialekt, kan skurre på en annen.Knut Skorpen skriver i innlegg 36 at ''Om det skal vere PÅ eller I må ein berre vite'', og Ketil Harbek skriver i innlegg 43 at ''Og skal vi bli enige om noe, tror jeg det må være om at vi ikke har noen generell regel om riktig og galt.''. Dette er riktige konklusjoner - det finnes ingen almengyldig og landsdekkende regel for preposisjonsbruk ved norske stedsnavn.Forøvrig er det min mening at Arkivverket bør endre navnene på to av statsarkivene til Statsarkivet PÅ Hamar og Statsarkivet PÅ Kongsberg!

[Gjest Ola Ljødal]

For meg og utallige andre ville det bli feil å fastslå Statsarkivet PÅ Hamar osv. som det eneste riktige. For oss er det like naturlig å si Statsarkivet i Hamar. Så jeg tror arkivverket skal holde seg unna noen styring av preposisjone. Vi har hatt nok av statens navnekonsulenter gjennom årene - la oss slippe å få noen nye!

[Gjest Knut Skorpen]

Statens namnekonsulentar gjer eit viktig kulturvernarbeid. Rotet vi ser i offentleg namnebruk, skyldast mangel på god språkrøkt. Sidan mange av oss har flytta rundt i landet og ikkje veit kva som er rett og galt, er det godt det finst ein instans som arbeider seriøst med namnespørsmål.Forøvrig gjer namnekonsulentane aldri vedtak om kva for skriveform vi skal bruke. Det er det andre instansar (kartverket, kommunen, vegvesenet) som gjer, etter tilråding frå namnekosnsulentane. Desse følgjer slett ikkje alltid tilrådinga!

[Gjest Finn Oldervik]

Eg for min del synest no dei hundretusener av private 'namnekonsulentar' er verre enn dei få statlege ;-))