[#78142] Gjest Mathiassen (f.ca.1658), Vik i Sogn

[Gjest Knut Bryn]

I manntallet fra 1701 finner vi Giest Matiesen som innerst på Turvold i Vik. Han var 43 år og hadde sønnen Samson på 2 år. Seinere skal han ha fått en sønn som het Gjest og familien flyttet til Vangsnes. Kona het Dorte Samsonsdatter.Er det noen som kjenner denne familien eller som kan slå opp i bygdeboka for Vik? Jeg er særlig interessert i å få vite omtrent når Gjest var født og hvordan det gikk med disse brødrene seinere i livet.

[Gjest Jon Sværen]

Eg fann INGENTING i Gards- og ættesoga for Vik i Sogn, utg. 2008.Det einaste eg har funne er Samsom, son til Gjest, døyr 7.6.1750, 50 år gamal, husmann, bustad: Hopperstad under Havnen. Kjelde: Leegenalogy.net.Det same nettstaden har Gjest (43 år) og sonen Samson (2 år) på Turvoll,dvs Seljadalen, Vik i Sogn i Manntalet 1701.Eg skal sjå meir i Ættaboka etter å ha sove på problemet (les: utfordringa).

[Gjest Knut Bryn]

Hei, Jon! Gjest var jo innerst i 1701, så det er kanskje ikke så rart at du ikke finner ham under Turvoll i ættaboka. Jeg aner ikke noe om hvor han kom fra. Derimot har jeg noen flere opplysninger om Mathias som kanskje kan være nyttig. Han var nemlig gift tre ganger. Konene hans var Ragnhild Sjursdatter Sæbø, Brite Sjursdatter Hoprekstad og Ingeleiv Olsdatter Refsdal.

[Gjest Knut Bryn]

Jeg ser nå at jeg har gjort en tabbe i mitt første innlegg. I tillegg til Samson hadde Gjest Mathiassen en sønn som het Mathias (ikke Gjest). Mathias var trolig født i 1700 eller 1701 og kom altså ikke med i manntallet fra 1701.

[Gjest Jon Sværen]

No har eg sove og ete middag (raspeballer) og då finn eg i Ætteboka (nr 2) av Gudmund Balboll (GB) frå 2008, s. 28:Gjest Matiasson f. 1657 var innerst på Turvoll i 1701. Sonen Samsom f. 1698 og Matias f. 1701.Side 70 i Ætteboka, Hagen under L.nr 124 Hopperstad: Samsom Gjestson 1698-1750 gift ukjent når m/ Ingeborg Edresdtr f. 1682 ? og d. 1756 ?. Ikkje arvingar etter seg.Side 231 i Ætteboka, Vikøyri: Matias Gjetson Turvoll 1701-1777 gift, ukjent når, m/ Ragnhild Sjursdtr 1700-59 og fekk Johannes f. 1729, konf 1750, så kjem han vekk. Gjert f. 1737 fekk ei dtr i 1761. I 1763 budde han hjå foreldra og var snikkar. GB skriv: Deretter kjem Gjert bort for oss. Pluss fleire ongar som døyr småe.Matias gift for 2. gang i 1760 m/ Brita Sjursdtr Hopperstad 1715-68. Ikkje ongar.Gift for 3. gang i 1768 m/ Ingeleiv Oladtr Refsdal 1732-1812. Brita f. 1770 og Ingrid f. 1773. Ingeleiv oppattgift i 1790 m/ ein i Vik.Ingrid f. 1773, på s. 55, Heledna under Refsdal, vart gift i 1804. Av ongane: Alis f. 1804 og Sjur f. 1809 kjem til Vangsnes. Og den yngste i syskenflokken: Mathias f. 1817 vart skulehaldar i Hyllestad og 13 ongar. Den eldste er Hans 1840-1913 tok navnet Sættevik, som du finn på s. 417.Dette er nok det eg finn om slekta. Men Gjest og kona Dorthe Samsondtr finn eg IKKJE på Vangsnes, diverre !

[Gjest Arnfrid Mæland]

skifter (finnes originalt under skanna skiftemateriale):Samson Gjestsen Hagen u. Hoppestad Vik 37b 7a 1750-1756 Guttorm Gjestsen Vikøren Vik 601 9a 1772-1776 Mathias Gjestsen Vikøren Vik 939 9b 1776-1782

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ragnilde Sjursdtr Vikøren Vik 474a 7b 1756-1763Brite Sjursdtr Vikøren Vik 536 8b 1766-1772

[Gjest Knut Bryn]

Takk til Jon for opplysningene fra bygdeboka. En del av dette hadde jeg funnet ut på egen hånd, men her fikk jeg likevel nye og nyttige opplysninger. Takk også til Arnfrid for tipsene om skiftene. Skiftet etter Mathias har jeg lest tidligere, men flere av de andre skiftene inneholder nyttige opplysninger.Spørsmålene som nå står igjen for meg, er hva Mathias Gjestsen livnærte seg av på Vikøyri og hvor foreldrene kom fra.

[Gjest Gudmund Balvoll]

Spørsmålet om kva yrke Matias hadde, får meg til å skrive dette innlegget. For busetnaden på Vikøyri kring 1760 har vi tre spesielle lister. To av dei er trykte i den gamle bygdeboka, bind 3-2. Den tredje er eit manntal over personar over 12 år i Vik prestegjeld. Lista vart sett opp av sokneprest Jonas Daae som grunnlag for personskatten i 1762. Daae var ein av mange som ikkje likte denne skatten, og det var truleg grunnen til at han merka ut alle personar som han meinte ikkje hadde midlar for å betala skatten. Dei fleste personar på Vikøyri var slike personar, men mellom dei få som han meinte kunne betala er følgjande tre personar: Mattias Giestsen med Hustrue og Søn Gierdt Snidker. I Gards- og ættesoga valde eg å ta med at det var sonen Gjert som var snikkar. Når eg gjorde det, har det samanheng med at for dei få personane på Vikøyri som vart oppførde med yrke, og som var 'husbonde', var yrket ført opp saman med namnet. Eksempel: Ola Olssen Knekten og Hermuns Snidker. Det blir likevel eit val om vi vil kalla far eller son for snikkar.