[#78159] Dømt til Finnmarken - hvorfor?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 25, og medisinerstudenten ble dømt til Finnmark?

[Gjest Kjell Alsén]

Til Marianne 25: Hvordan kan du påstå at de fleste 'norske' Finnmarkinger er etterkommere etter dømte/forviste?

[Gjest Odd Einar Tømmerås]

Har til og med ett tilfelle der ett par RØMTE tilFinnmarken pga. av mistanke om forbrytelse. Fra Trondenes.

[Gjest Finn Oldervik]

Oldemor mi hadde ein bror som i ungdomen fekk ein dom på seg for nasking. Etterpå reiste han nordover og eg har sett han oppført som buande i Torskeby eller Taskeby i Nord-Troms. Truleg var det ved teljinga i 1865 eller 1875. Sidan har eg tapt alle spor. Han heitte Nils Nilsson og var født litt føre 1850. Kanskje nokon har kjennskap til kvar det vart av han?Ellers så var det jo gjort forsøk på å rekruttera 'vanlege folk' som ynskte å flytta til Finnmarka, truleg på 1700-talet ein gong. Kampanjen var visst ikkje særleg vellukka.Teljingar frå tida kring 1700 viser at mange av nordmennene som budde i Finnmarka kom frå Vestlandet, men det var også mange frå Nordland. Nokre hadde med seg familie då dei kom, medan andre hadde funne seg kone der nord. Ein går ut frå at dette er sjøfolk, dvs. mannskap på dei mange jektene som gjekk i fraktefart mellom Bergen og Finnmarka.

[Gjest Finn Oldervik]

Det var Henrich Adelaers manntall fra 1690 jeg siktet til i forrige innlegg når jeg hevdet at en stor del av de som holdt til i Finnmark på den tiden var fra Vestlandet.Som et døme kan vi ta en liten og for lengst fraflyttet plass som Madkorf (dvs. Makkaur rett øst for innløpet til Båtsfjord)Christen Robertzen fød der i landet udi Vardøe. Efter hans grandes berettning, som hand ej møtte, er med sin hustrue, 2de børn self 4de.Jacob Gilbretzen, fød i Quindeheret, hyrt did fra Bergen, været der i landet i 40 aar, er med sin quinde oc et lidet barn self 3de. Olle Engelbretzen, fød i Nordland, derifra til landet didkomen, veret der 24 aar, er med sin quinde og 4 smaa børn self 6te.Mads Jensen, fød i Christiania, didkommen til landet med Nordlandsfarerne, oc veret udi Findmarchen i 24 aar. Er med sin quinde oc en fuldlods søn self 3de.Niels Tommesen, fød ved Bergen og hyrt derifra. Veret i landet 18 aar, er med sin hustru og 3de børn, deraf en tager halv lod, self 5te.Simen Joensen, fød i Sundfjord, hyrt did fra Bergen, veret der i landet i 20 aar, er med sin quinde oc et pigebarn self 3de.Jens Nielsen, fød paa Helgeland, kommen til landet med Nordlandsfarer, veret der 24 aar, er med et lods fosterbarn self 3de.Videre seier Adalaer om Makkaur; 'Heraf kand nu fornemmes, at der huerken siden sidste octrye anna 1687, ey heller den forige af anno 81, og lang tid tilforn, nogen af disse folk er did blefven forskaffet, saasom det skal vere 18 aar siden, at den korteste tid der haver været, did skal vere kommen: saa skal ej helller uden en af dem vere fød der i landet. Og er nu tilsammen med quinder oc børn 27.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 30, Makkaur er et navn en hører i værmeldingene i blant ja, og fint at du forteller litt om hva du vet om denne straffen. Vet at mange der nord bruker 'ikkje' i språket sitt, (bruker forresten det sjøl), men er det noe som har vandret nordover fra Vestlandet i gamle dager?

[Gjest Rolf Jerpseth]

Enda artigere, Reidar. Innerst i Balsfjorden sa gamle folk så sent som 1950 'itte' etter tidligere innvandring fra Østerdalen/Gudbrandsdalen.

[Gjest Finn Oldervik]

De som er omtalt i innlegg (30) er nok ikke i Makkaur for å avsone noen straff, men er der høyst frivillig. De som drev handel der nord hadde plikt til å 'utrede' fiskerne i de fiskeværene de hadde ansvar for, og for å få opp tallet på disse hyrte de frivillige, gjerne unge karer som ville ta hyre på frakteskutene som hentet fisk. De ble da overtalt til å bli værende og vi ser at noen har sønner som blir omtalt som hel- eller havlods. Forskjellen på en hellods og en halvlodds fisker var at en såkalt halvlotting bare var regnet som 'halv' mann, mens en hellotting var å se på som fullverdig mannskap på båten. Dette er et system som i noen grad har overlevd nesten helt til våre dager innen fiskeriene. Hvor kvinnene som de giftet seg med kom fra er jeg usikker på, men kanskje de kunne være slike som hadde blitt dømt til å arbeide i fiskeleiene der nord fordi de hadde vært så uheldige 'å komme i uløkka'? Eller kanskje mange av mennene hadde med seg kjæreste eller kone da de kom?De som holdt til i Makkaur ble kalt Hans Dreyers medhandlende. I praksis vil det si at det var disse Hans Dreyer hadde forpliktet seg til å utrede der. Dvs. han hadde plikt til å skaffe det som behøvdes av utstyr og levnedsmidler slik at de kunne drive fiske og ellers leve å bo der nord. Til gjengjeld fikk handelsmannen overta mesteparten av fisken de klarte å skaffe tilveie.Å gi meg ut på noen analyse av finnmarksdialekta tørr jeg nok ikke, og selv om jeg har tilbragt noen år av mitt liv der nord, har jeg for liten kunnskap om dette til kunne hevde det ene eller andre. Rent generelt kan jeg vel si at det virker som om svært mange taler noe som ligger i nærheten av riksmål av finnmarksværingene.

[Gjest Marianne Solli]

(Til nr. 31). Jeg er født i Finnmark og har også bodd på flere forskjellige steder der, men jeg har ikke (ikkje) hørt at noen sier ikkje, men jeg skal ikke benekte det, for det finnes nok flere forskjellige dialekter og ord som har forflyttet seg.Jeg har aner fra Lille Elvedal, og i vår familie brukte vi et ord som var helt lokalt. Vi sa f.eks. at klærne spekte på snora om vinteren. Men nærmeste naboene vår lo godt av dette. Er spekt et østerdalsuttrykk kanskje?Østerdalsdialekten(e) har satt sitt preg på flere steder der nord. Mine søskenbarn, som bodde i Eiby, en mil fra oss, snakket en helt annen dialekt enn oss, og da var det helst tonefallet som var forskjellig. I Tverrelvdalen i Alta har de ennå dette tonefallet, som er helt forskjellig fra stedene rundt om, (slik det også blir nevnt i innlegg 32).

[Gjest Finn Oldervik]

Marianne (34)Jeg tror neppe at spekt er noe spesielt østerdalsuttykk, da jeg ville ha sagt det samme i min nordmørsdialekt.

[Gjest Reidar Oddløkken]

34 og 35, spekt brukes også i Østerdalen så det er riktig, mulig det er sør for Finnmark at 'ikkje' er mest utpreget da kanskje, men vet at det brukes bl. a. i Bardu f. eks. (Sikkert ikke alle da).

[Gjest Marianne Solli]

Hei Reidar. Du har sikkert rett i at mange bruker 'ikkje', for jeg kjenner jo ikke alle der nord. Imidlertid ligger ikke Bardu noe særlig 'sør' for Finnmark, heller rett 'vest'. Deler av Finnmark ligger faktisk lengre sør enn Bardu. Bardu og Kautokeino ligger omtrent på samme breddegrad.Egentlig er Finnmark det 'riktige' østlandet.Finn (34); da fortsetter jeg å bruke 'spekt'. Jeg har faktisk kuttet ut dette ordet for å bli 'forstått', hm ...

[Gjest Rolf Jerpseth]

Nynorskbrukere sier/skriver 'ikkje' enten de bor i Vadsø eller Oslo.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 38, ja det er vel slik og det avhenger vel av hvor i landet vedkommende nedstammer fra. Vet ikke hvor mange som er enig, men jeg sjøl skiller mellom nynorsk og dialekt, for jeg bruker bokmål som skriftspråk.

[Gjest Marianne Solli]

Ja, de må nok pent skrive 'ikkje' når de skriver nynorsk, ellers ville de nok fått feil. Men det går fint an å si 'ikke' og å skrive 'ikkje', eller omvendt. Vi er da fleksible.Ellers hørte jeg at det bare finnes en eneste elev i osloskolen som valgte nynorsk som hovedmålform i år. Denne eleven var visstnok russisk og hadde bodd på Vestlandet. Jeg skulle ikke tro at det er så mange flere i Vadsø som velger nynorsk som hovedmålform. Det ville i tilfelle bryte helt med deres måte å snakke på; nærmest riksmål ...

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Marianne i 40, ja det har du rett i, ellers sporet jeg vel sjøl av debatten ved innføringen av dialekta nordpå, og det er vel ikke sikkert det er avleggere språkmessig i dag etter de som ble domfelt og tvangsflyttet nordover?

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg tror det er mest ryddig å neddempe betydningen av disse stakkarane som ble tvangssendt til Finnmarka og andre fiskevær. De fleste dro nok hjem når straffen var sonet, og som en ser så var de fleste nordmennene som bodde der nord stort sett sjøfolk som ønsket å bo der og livnære seg som fiskere. De fleste stedene var det og en såkalt finnebefolkning som er oppført for seg selv. I tillegg var det noen steder et ganske stort innslag av personer som var født i fylket.Grunnen til at store deler av befolkningen i Finnmark snakker noe nær riksmål (willock-mål ;-))), kjenner jeg ikke, men det kan tenkes at det har noe med fornorskingen av samisk og andre fremmede språk å gjøre. Det ble kanskje forlangt at lærerne måtte snakke riksmål i timene osv., slik vi såg enkelte steder først på 1900-tallet, - også i Sør-Norge.

[Gjest Marianne Solli]

(41). Jeg vet ingen ting om det fortsatt sitter noe av det språkmessige fra gamle dager i finnmarkingene, men jeg husker at min salige bestefar pleide å si 'sæbe' for såpe og 'æble' for eple (fra dansk). Selv var han kven og snakket både samisk, norsk og kvensk i en herlig blanding.(42). Det folket som ble kalt for finner i kirkebøkene før og etter 1800-tallet, skaper forviklinger i dag for slektsforskere og andre. De fleste er aner til nålevende samer, men samebegrepet ble ikke innført før nærmere 1940. Til langt ut i 1900-århunderet ble samene kalt finner i Finnmark. Så ble 'finner' et skjellsord, i likhet med 'neger'. Akk!

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det kan være slik Finn, og som du er inne på så er dette et tilbakelagt stadium, var bare litt nysgjerrig på dette da jeg så den FT 1801-innføringen og kan ikke huske å ha hørt om denne tvangs-folkeforflyttingen før. Så takk for mye ny viten:)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Med innlegg 44 mente jeg ikke å stoppe debatten hvis det er flere momenter, og med innlegg 43 bekreftes det vel egentlig at språket har mangfold, 'sæbe' og 'æble' må vel ha litt dansk 'Schwung'?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Til 34. Om stivfrosset har jeg hørt ordet spekt brukt av gamle innfødte her i tidligere Bakke kommune, nå Flekkefjord. Og det er da rimelig langt sør i landet.

[Gjest Marianne Solli]

Takk, Sigbjørn! Jeg har nå fått inspirasjon til å fortsette å bruke dette ordet. :)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 47, Bare bruk ordet 'spekt' du, og det fortsatt veldig aktuelt, det var 10 kuldegrader på gradestokken i dag tidlig, og det er mye 'spekt' snø i fjellet som skal omdannes til vann etterhvert og sendes sydover/sørover, ble litt avsporing:)

[Gjest Marianne Solli]

Jeg kom på et ord som ble innført til Alta av en sorenskriver sørfra et sted for mange decennier siden. 'De har begynt å karve', brukte han å si om folk som hadde dårlig hukommelse, og gjerne var noe opp i årene. Dette ordet 'karve' brukes ennå i Alta.Det er noen år siden jeg selv bodde der, men i forbindelse med et slektsoppdrag ringte jeg en dame og spurte henne ut om slekta. Da sa hun blant annet at det nyttet ikke å snakke med xxx, for han var begynt å karve. Så dette ordet har grodd fast, skjønte jeg.

[Gjest Reidar Oddløkken]

49, ja her var det et nytt uttrykk:)