[#78423] Vad betyder ordet kvae?

[Gjest Knut Sæther]

Eg ser at 'Kaal' (kål) også er ei gammel nemning for suppe, og den tydinga av ordet gjev vel også meining her. I Ivar Aasens 'Ordbog over det norske Folkesprog' s. 191 står dette om 'Kaal': 'Saad hvori Kjød er kogt; Kjødsuppe, sædvanlig med Kaalrod. Gbr. Hertil: Kaalgryte, f. Kjødgryde.'Sjå elles her:http://www.snl.no/Norge/mattradisjoner_og_kostholdHelsing Knut Sæther

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Enig med Knut i at kålsuppe er en rimelig tolkning. Før poteten kom var jo kål den viktigste basisgrønnsaken.Jeg har også en gang registrert et lite barn som falt i gryta og døde av det.

[Gjest Ola Ljødal]

Ettersom dette er fra kirkebok i Nes på Romerike, er betydningen av 'Kaal' (om dette er riktig ord) rett og slett 'suppe'. I eldre tider servertes kjøttsuppe med kål om høsten og vinteren. Ellers i året måtte man være kålen foruten og måtte nøye seg med erter i stedet. Navnet 'kål' ble imidlertid hengende ved selve retten 'suppe'. Erterkål = kål (=suppe) med erter.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Ola (28). Det er forsatt kål i bruk og som benevning her i Nord-Gudbrandsdal, så det er ikke ute av bruk. Nå er kål tilgjengelig hele året, så da er det å koke kål.

[Gjest Knut Sæther]

Denne suppa er også omtala her:LenkeKnut

[Gjest Helge Hålåsæter]

Ja, språk-viteren har helt rett. Og kjøttet skal være på grensen til å være harsk, og så å si speket. Hilsen Helge H.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Konstatere at det var en nøtt som var litt verre enn som så, og det ser ut som kvae/tjære-teorien er lagt til side foreløpig. Selv om det har forekommet syns jeg egentlig det er litt underlig om han skal falt oppi kjøtt/kål-gryta men det var da sikkert fullt mulig. Men det kan vel ikke være kull det dreier seg om, vet ikke hvordan de skrev det, men de skrev vel ikke 'kaal' for kull? Det var vel også kullbrenning fra kullmiler også på denne tiden, men treåringer var vel ikke med på det, kanskje? Tar for moro skyld med ei tegning fra livet rundt ei kullmile og her er det også fat/trau i bildet, men det var vel ikke varmt kull i disse fatene for da ville de vel tatt fyr?

[Gjest Ola Ljødal]

Takk for at du la ut den fine tegningen, Reidar. Nettopp en slik har jeg bruk for, da jeg driver og skriver litt om min svigerfar som var kølar (eidskogdialekt). Hvor har du tegningen fra? Når det gjelder gutten som ble brent ihjel av et suppefat, kan det vel tenkes at fatet hvelvet på gutten.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Mens vi er inne på temaet, se ([url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7897&uid=ny&idx_side=146>Lenke) høyre side, 3. mars 1715: «Velgiort Larsøn Marum opbrent i en kullemiille, ved Mel: gl: 53 aar.»Jeg fant også gutten som falt i gryta i samme bok, (

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ulykker som førte til død fra Elverum Kirkebok http://www.sor-osterdalslekt.no/En_ulykke.htm

[Gjest Ola Ljødal]

Vi kan vel trygt gå ut fra at det ikke er 'kull' det er snakk om her; dette ordet har neppe noen prest noensinne skrevet slik: 'Kaal'.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Ola (33), tegningen er fra ei bok som heter 'Kulturminner og Skogbruk'. Det er nok også sikkert riktig at det ikke er kull, men tok bare varianten for sikkerhets skyld.

[Gjest Finn Sollien]

Denne debatten har engasjert folk med innspill og forslag. Første bokstav i ordet er vel alle enige om er en K, bokstav 2 er åpen og nr. 3 er lukket. Derfor ulike av uttale. Kirkebok avskriften ha kvae. De som holdt på med denne avskrivinga i Nes de hadde lest seg inn på prestens måte å skrive bokstavene på. Det står nok KVAE. Dersom du har interesse Ola kan du få ei bok av meg 'Kulturminner og skogbruk'. Mvh. Finn Sollien.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(36): Eg er ikkje så viss på det - og det er ikkje sikkert nok til å bruke det som argument. o- og å-lyd er ikkje så ulike, og bokstaveringa frå 1700-talet er ikkje eintyding. Vi finn t.d. skriftformene 'Pol' og 'Paal' (saman med dei danske 'Poul' og 'Povel') - venteleg for den same uttalen. Det heiter 'kol' (eller 'kål') både på norsk, svensk og tysk - og det ser ut til at varianten finst på dansk også.(35): Trur ikkje vi skal gjere det til ein 'konkurranse' om ulukkelege hendingar - det ville i så fall verte ei skarp tevling. Men eit par observasjonar frå lenkja (i 35): Ei vaksen kvinne som fekk ein kjel utover seg døydde etter 7 veker. Eit barn på 3 år ('veslejenta' Karen i lenkja; kyrkjeboka finn vi her [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9167&idx_id=9167&uid=ny&idx_side=-134>Lenke ) 'faldt i en kiedel og døde nogle dage efter'.Dersom innførsla vi drøftar her skal tydast slik at vesle Ole døyr etter ein dag eller to, må det ha vore svært alvorlege brannskader. Og då vert det eit spørsmål om eit fat supe kan gje så store skader.Ifl. denne artikkelen

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(38) Nei, Finn, det står definitivt ikkje 'Kvae' her. (jf. a og v i 'begraved' i linja over.)

[Gjest Jörgen Ingman]

Tack för engagemang, kul att det väckte så stort intresse! Så med säkerhet vet vi iaf att Ole dog av brännskador men inte med säkerhet av vad :-)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 41, det er nok riktig resonnert, det er vanskelig å si sikkert omstendighetene ved dette uhellet. Kvae/tjære er omstridt, og det blir vel også kjøtt/kål og kull. Men hvordan ble f. eks. kull uttalt på Romerike på denne tiden? Vi/jeg sier 'kol', med kort O og tjukk L, men lurer på om det noen steder kanskje brukes 'køøl' med Ø nesten i overgang til Å, er det riktig? Så spørs det hva presten oppfattet da, om han skrev det han hørte? Tenker litt på f. eks. uhell under smedarbeid også, men det er vel bare i essa det er glødende kull i ei smie? Det er mange muligheter dette uhellet sikkert kan bestå i.

[Gjest Niels Hegge]

Legger ved et bilde som viser vad kvae har blitt brukt til, og fortsatt brukes til. Oversatt fra svensk blir det seterjentas kvaesalve. Den er fin på småsår både på dyr og mennesker.

[Gjest Jörgen Ingman]

Kommer ihåg från barndomen, en släkting till mormor gjorde eget 'koplåster' som det heter på jämtländska (kåda heter koa). Hon hade hemligt recept och jag vet inte om hon delgav det till någon eller tog det med sig i det eviga...Mvh, Jörgen

[Gjest Niels Hegge]

Ifølge baksiden på boksen inneholder den kvae av gran, animalsk fett og bivoks. Hvor mye av hvert står det ikke. Men det blir sikkert veldig varmt når en smelter det.

[Gjest Marianne Solli]

Hei (44). Da gikk det et talglys opp for meg. Lurte på hvorfor vi kalte kvae-tyggegummien for tjærrakoa, men her er jo en sammenheng ... morsomt!

[Gjest Arild Kompelien]

Debatten viser at det er vanskelig å si noe sikkert om dette. Det kan være som Else er inne på i (17), at han har brent seg på kull/glør i et fyrfat. Man brukte ihvertfall fyrfat til å ta vare på glør, eller for å frakte dem til et annet sted. Hvis han kom borti et slikt er det i det minste lett å forstå at det kunne bli ei kraftig forbrenning.Kirkebrannen i Grue 1822, der ca. 115 mennesker omkom, antas å være antent av gnister fra et fyrfat som ble båret forbi kirka. Usikkert om det stemmer, men det viser at det ikke var uvanlig å bruke fyrfat og frakte glør fra et sted til et annet.

[Gjest Reidar Oddløkken]

17 og 47, det er vel trolig løsningen, og da er kanskje beholderen noe a-la denne?http://www.viking.nu/en/fyrfat-1600-tal-2701.html

[Gjest Ola Ljødal]

På Romerike var nok uttalen KØL (tykk L). Et fat med kvae høres usannsynlig!

[Gjest Jörgen Ingman]

Hej (46). Kul :-) Jämtländskan bottnar i norskan eftersom det tidigare var norskt men efter århundraden av svensk tillhörighet så har vår dialekt anpassats och blivit mer svensk vartefter. Men det finns många norska ord vi använder fortfarande som inte resten av Sverige gör och som de inte ens förstår. T ex säger vi gaupe och fjös som på svenska heter lodjur och ladugård. Dessutom har vi tre ord för entalet 1 liksom ni norrmän: ei ku, ett fjös, ein speiel... Svenskan har bara en och ett..Mvh, Jörgen