[#78586] Norgesprosjektet - The Norway Project FTDNA

[Gjest Trond Myrstad]

Hans Petter (100): Om du og en person er beslektet i 11. generasjon, vil du kanskje få treff i Family Finder, men om du og denne personen er i slekt på farsiden, vil ikke testen gi svar på om dere også er i slekt på morsiden (om jeg har forstått testen rett). Men om dere er i slekt både på morsiden og farsiden har dere mer felles arvemateriale enn om dere bare er i slekt gjennom en person. Dermed kan det hende at Family Finder foreslår at dere er mye nærmere i slekt.

[Gjest Hans Petter Engh]

Trond(101)Det er kun på min farside historien er knyttet til. Slik jeg har frostått det så skal en Family Finder Test kunne finne etterkommere som hr en felles ane relativt langt tilbake. I vårt tilfelle har personen jeg skal teste meg mot felles anmoder og anfader i 11 generasjon. På 10 generasjon kommer vi fra to brødre, på 9nde fra to kusiner, 8nde fra tremenninger, 7nde fra firmenninger, 6te fra femmenninger, 5te fra seksmenninger, 4de syvemnninger, 3de åttemenninger2, 2ndre generasjon ni menninger og 1. generasjon 10 menninger.Personen jeg skal teste meg mot er timenning med meg eller 9 menning med min far.

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg skulle gjerne hatt flere svar på mitt innlegg nr. 102, gjerne av Anne M. Berge og Svein Davidsen og andre som har kunnskap om det. Vil jeg få gentreff? Grunnen er at jeg mest sannsynlig må dekke kostnaden for testen slik at jeg ikke kaster pengene rett ut av vinduet. Bør jeg finne en person som kommer noe nærmere i generasjonsrekkene. Jag kan ha en mulighet til å finne en person som har felles anfader 7 generasjoner tilbake. Det blir 4 generasjoner nærmere

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(102,103) Mitt inntrykk, etter å ha lest FAQ om Family Finder på FTDNAs hjemmeside, er at man ikke kan være sikker på hvilke av ens felles aner f.eks. to fettere matcher. Dette fordi de autosomale genene blandes helt vilkårlig, slik at den ene fetteren i teorien, slik det sto, kanskje ikke arver en av besteforeldrenes gener i det hele tatt, selv om det er sjelden. Da er det vel nærmest et lotteri hvilke grener av evt. felles slekt man arver enda lenger tilbake.

[Gjest Thor Karlsen]

Etter et stort oppslag i Slekt og Data, Dis-Norge om DNA, ble jeg 'påvirket' til å ta en mtDNA-test. Og her er resultatet: Low resolution (HVR1) Matches (8770). High resolution (HVR1 HVR2) Matches (1608) Og det viser forøvrig at jeg har aner over hele verden. Men flest aner i Tyskland og England. Noenlunde samme resultat får vel de fleste som tar denne test. Family-Tree opplyser forøvrig: We cannot cheek for matches at this level as no upgrade has been puchased. Det koster $239.00. Kanskje Anne M. Berge kan gi meg et råd om jeg bør gå videre. Thor

[Gjest Arnstein Rønning]

Thor (105): Jeg fikk bare 2 stk som egentlig hadde HELT likt med meg, mens det står at det er 'tusen' (på nivået HVR1 HVR2). Jeg forstår egentlig ikke hvorfor det står at man matcher så mange, når det egentlig er bare noen få som har helt likt.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(105,106) mtDNA muterer mye langsommere enn Y-DNA, slik at man på nivå HVR1 pluss HVR2 oftest har 'slekt' over store deler av Europa, i hvert fall, særlig hvis man tilhører en av de mest utbredte haplogruppene, som H og dens underhaplogrupper, som rundt 45% av befolkningen i Europa tilhører.Tilhører man en litt mer sjelden haplogruppe, vil man fortsatt få mange treff på HVR1, men kanskje få eller ingen treff på HVR2. Jeg fikk for første gang treff på HVR2 for min farmors haplogruppe nå nylig (en undergruppe av J), og da på en person som også hadde sin morsslekt fra Norge. Da var det en 5-6 år siden testresultatet for min farmors mtDNA ble kjent.For mtDNAs vedkommende er det visstnok bare mulig å få genealogisk interessante treff, dvs. treff hvor man er beslektet i historisk tid, hvis man utvider testen til hele gensekvensen, en såkalt Full Genome Sequence Test (FGS). Jeg har tatt den testen selv og også for min farmors vedkommende, men har så langt ingen treff på FGS. Siden jeg selv tilhører haplogruppen H, kan jo det love godt, for den eller de treff jeg da måtte få en gang, er da trolig forholdsvis nære matcher.Ellers kan vel en HVR1 pluss HVR2-test kanskje best sammenlignes med en 12-markørstest på Y-DNA, hvor man også er i 'slekt' med folk fra store deler av verden. Dess flere markører man tester, desto færre matcher man, og desto nærmere opp i tid må det felles utgangspunktet være.

[Gjest Svein Davidsen]

Hans Petter (102,103). Jeg har ikke tatt Family Finder testen selv så jeg er ikke noen ekspert på det området, men min forståelse er at etter 5-6 generasjoner er det veldig vanskelig å fastslå slektskap. Har du lest Anne Marits artikkel i 'Slekt og Data'? Der er de fleste problemene behandlet. Man må bestandig huske at resultatsammenligningene er mye statistikk og at det er greit å bevise at noen 'ikke' er i slekt, men ikke så lett å bevise at de er.Thor (105). Du sier ikke hvilken mthaplogruppe du er, men hvis du har over 1600 HVR1 HVR2 matches er du vel kanskje mthg H som de fleste i Europa er. Som Svein Arnolf sier i (107) en måte å redusere de 1600 matches til et mer behandelig nivå er å ta en FGS test. I dag er kanskje ikke databasen med FGS resultater så stor, men den vokser jo ganske hurtig så du kan snart finne noen matcher med felles aner i skriftelig historisk tid.

[Gjest Svein Davidsen]

Hans Petter (102,103). Hva jeg glemte å nevne i (108) var en diskusjon på DNA-Forum, Lenke hvor James Lick har utviklet et program for å finne mthaplogruppen fra forskjellige test resultater. Jeg har ikke prøvd det selv ennå, men det er kanskje noe du kan forsøke.

[Gjest Hans Petter Engh]

Viser til mine innlegg og senest til innlegg nr. 100, 102 og 103 Jeg vil nå få testet meg mot en utvalgt person i en slekt jeg har hørt at vi har tilnytting til hos Family Finder. Vi går begge 7 generasjoner tilbake i tiden til en felles ane født i 1737 eller en ane født i 1746. Jeg har forstått det slik at jeg ikke er garantert å få et cousintreff med testpersonen selv om vi kan være i slekt?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(110) Nei, det er ikke garantert. Se også (104).

[Gjest Hans Petter Engh]

(111) Jeg forsøker iallefall og så får vi se hva resultatet blir. Vi er også et par andre personer i vår slekt som kan teste seg senere? Den ene er en kvinne som er etterkommer etter en bror av min tippoldemor på farsiden Den andre er også en kvinne som er etterkommer av en søster til min farfar. Vi er alle tre i 7 generasjon.

[Gjest Hans Petter Engh]

(112)Da jeg ser på treffene som jeg har fått frem til idag totalt 65. To av disse er distant 4th cousins og resten 5th cousins. Som jeg har oppfattet ligger et treff som 4th cousins omtrent i syvende til 9 generation og 5th cousins omtrent som i 11(9-12)generationJeg har fått treff med tre norske hvorav to er aktive debattanter i dette temaet. Den ene som 4th distant cousin. Vi har ikke greid å finne felles ane selv om vi har sjekket slekten langt tilbake, men et spor som er interessant er en av mine fjerne aner, Paul Helgeson Gile, f. ca. 1645 i Vang i Hedmark som etablerte seg i Møre og Romsda med stor etterslekt. Den andre personen har gamle røtter til Skee fs. i Bohuslän og Idd i Østfold som også jeg har uten at vi har funnet ut av saken. Her er det også snakk om 1600 tallet. Den tredje personen har ikke utviklet sine slekter langt nok tilbake, men vi møtes mest sannsynlig til en felles ane etter utvandrede finner til Sverige på slutten av 1500 tallet. Jeg har fått treff med person(er) i Finnland, Tuomas Ventelä hvor våre felles anenavn kommer ifra den samme regionen i Finland. I mitt tilfelle navnet Pål Hakkarainen, født i ca. 1575 i Finland, som etalberte seg i Ekshärrad fs. i Vermland. Det kreves relativt mye arbeid å kunne finne felles aner så langt tilbake.

[Gjest Anne M Berge]

(105) og andre som lurer på forskjellige mito-tester og hva man faktisk kan finne ut - eller ikke. Jeg har skrevet en forklaring på et annet forum her: LenkeFor dem som ikke har testet seg ennå, men er nysgjerrige på Family Finder osv, så anbefales å sjekke selskapenes prislister innimellom for å se etter spesielle tilbud. :-)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Har fått resulater: x-chromosome-results med 15790 og autosomal-results med 65536 rader (er det treff?). Hvordan skal jeg bearbeide resultatene?Mvh Arnfrid

[Gjest Anne M Berge]

Arnfrid (115): (se også svar sendt på epost)Family Finder-testen bruker ikke X-kromosom-resultater, men det jobbes med å inkludere slike etter hvert:https://www.familytreedna.com/faq/answers/default.aspx?faqid=17#1005Hvor er det du har 65536 rader? Rådataene man kan laste ned er mest for eksperter og litt vanskelige å bruke.Mange av treffene man får vil være estimert som 'fjerne', altså 6-menninger og utover. Disse ligger under 'show all' eller 'speculative' når man logger inn og sjekker FF-resultatene. Noen av disse treffene vil være 'etniske' altså segmenter som viser felles ane tusen år el mer tilbake - men noen av dem bør det være mulig å spore felles ane eller i alle fall område for, litt avhengig av om de har gransket slekten sin bredt nok.Det er pr i dag 39 personer i Norgesprosjektet (av ca 260) som har tatt FF-testen (og noen underveis) - og i tillegg kommer alle andre i andre prosjekter; jeg finner ikke tall for dette. Jo flere som tester, desto mer får vi alle vite.Det er vanligvis interessant å kontakte dem som har størst felles prosent/lengst segment og undersøke om man har felles aner i områder man kjenner.Et tips for å få mest mulig ut av FF-testen er å eksperimentere litt med de forskjellige treffene i chromosome browser for å se om noen deler samme segmenter (to el flere treff med samme segment), siden dette kan indikere felles ane og gi hint om hvor man skal lete.Et annet tips er å jevnlig følge med på FTDNAs nettsider for spesielle tilbud og kampanjer med nedsatte priser for nye kunder eller oppgraderinger for eksisterende. ;-)

[Gjest Hans Petter Engh]

Anne M(116) og mitt innlegg(110)Det har lykkes meg å få til en avtale om Family Finder test hos en potensiell svensk ane og testen er bekeftet mottatt den 10. november. Testen har jeg betalt for den svenske personen.Det nok noe tid før testen blir behandlet. I første omgang ønsker jeg ikke å utdele innfor om hvilken person det gjelder.Kan du gi meg emailadressen din så jeg kan konferere direkte med deg da svar foreligger. Send den gjerne til meg på hp-en@online.no

[Gjest Anne M Berge]

Alt som gjelder Norgesprosjektet: jeg har en emailadresse til dette hvor jeg kan kontaktes: norwaygenes at yahoo dot com. Denne står også på nettsidene til prosjektet. Det er bare å ta kontakt! :-DJeg vet selvfølgelig ikke alt, men er kanskje i stand til å hjelpe med hvor finne videre svar der vi står fast. Jeg er også tilgjengelig på Slektsforums DNA-avdeling, der det også er mulig å sende meg pm.Se også gjerne de nye resultatsidene med informasjon om eldste kjente aner i testede fars- og morslinjer: Y-DNA: [url="http://www.familytreedna.com/public/Norway/default.aspx?section=yresults>Lenke (her er det flere valg for visning enn før)og mtDNA:

[Gjest Arnfrid Mæland]

116)Men burde jeg ikke få et brev eller en mail fra dette prosjektet der jeg får opplysninger om hvor jeg kan finne resultatene av min DNA-testing. Der må da være kommet frem noe av de prøvene jeg sendte til USA; Haplotype og -gruppe. Det eneste jeg finner er rådataene samt en liste med navn på en 4-cousin (5-menning) og mange 5-cousin (6-menninger), men disse ser ut for å være i gruppen 'spekulative'. Jeg ville også tro at jeg ville finne min eldste formor og forfar, som jeg satte opp, da jeg sendte inn opplysninger. Så da var ikke denne testingen mye vits i for meg. 4-, 5- og 6-menninger har jeg stort sett oversikt over.Mvh Arnfrid

[Gjest Anne M Berge]

Som nevnt: HAPLOGRUPPE er en måte å sortere grupper av Y-DNA og mtDNA på. Disse endres svært sakte. De følger bare den smale ytterste linja i anetreet og treff er som oftest tusener av år tilbake.Litt mer om mitokondrietester og treff her: [url="http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=90184>LenkeDe fleste nordmenn tilhører én av syv-åtte mt-haplogrupper og tre Y-haplogrupper.Autosomale tester som Family Finder tester et utvalg SNPs over hele genomet, og disse rekombinerer og endres dermed raskt fra generasjon til generasjon. Fordelen er at treff kan komme fra hele anetreet, ikke bare de ytterste rene fars- og morslinjer.Treff med andre her er som nevnt som oftest innenfor ti-tolv generasjoner. Testene garanterer at man får treff med alle som er fire-femmenninger, og er dermed perfekte for bl a adopterte, og man får ofte treff med mange som er syv til timenninger osv. Nordmenn som er fra en befolkning med høy grad av inngifte får treff med flere enn folk fra mer varierte populasjoner, som den amerikanske. En estimert firmenning viser deg derfor ofte egentlig å være åttemenning. De korteste segmentene i trefflisten antyder mer om etnisk opphav enn reell slekt, siden felles ane kan være svært langt tilbake.Testene kan dermed brukes til å:a) forsøke verifere slektsskap ved å teste flere etterkommere av samme person i linjer der det er tvilb) oppdage nye områder hvor man har slekt og hvor man kan lete videre etter opphav - eller i alle fall forstå der man kommer lenger bak enn historisk dokumentasjon kan hjelpe ossc) finne ut noe om etnisk opphav via Population Finder, som foreløpig er i betaversjon og mangler skandinavisk referansegruppeEn figur som kan illustrere noe, lånt fra Vidars slektsblogg:

[Gjest Anne M Berge]

Jeg har lagt ut utdrag av artikkelen jeg skrev om autosomale tester i Slekt og Data nr 1-2010 her: LenkeJeg har også oppdatert eksempel ut fra tester jeg ikke hadde svar på da jeg først skrev om dette i april/mai.

[Gjest Terje Pedersen]

Hei, I linken til inlegg 121 skriver du bl.a.: 'Alle testene viser felles et segment på kromosom 18, og stammer dermed trolig fra samme linje'. Heisan! Dette var interessant. Hvordan kan jeg se ut fra resultatene på autosomaltesten hvilket kromosom man har felles segment fra? Det betyr jo at jeg kan sortere treffene på en helt annen måte.

[Gjest Terje Pedersen]

Tilleggsspørsmål til 121: Du skriver: 'Alle testene viser felles segment på kromosom 18, og stammer trolig fra samme linje'.I mitt tilfelle får jeg over 50 % treff i kromosom 1 med mine match-personer, alle disse er meget fjærne slektninger. Er det noen måte å finne ut hvem man har fått dette kromosomet fra? Flere av kromosomnumrene har ingen treff. Hvordan bør man eventuelt plukke ut testpersonene for å få et svar? 4-menninger? 6-menninger?

[Gjest Anne M Berge]

Terje (122, 123): dette tok litt tid, for jeg måtte utforske litt her. Jeg forsto ikke helt hva du mente med ”50% treff” – men det som er spesielt er at av dine treff har halvparten av disse et spesielt segment på kromosom 1 felles med deg. Du har en nær slektning som 'close match', og ellers foreløpig 24 fjerne treff.Det vedlagte bildet viser tre tilfeldige matcher målt mot hverandre: dere deler et segment på ca 7,79 cM på 8-14 000 000-pkt på kromosom nr 1 (navnelisten er klippet bort).Det spesielle her når man går gjennom hele listen din er altså at du deler dette segmentet med hele tolv andre av de 24 ”fjerne” treffene dine.Men: Disse treffene er alle estimert som ”5th to distant” og segmentene er under 10 cM. Bennet Greenspan i FTDNA sier: 'Set cM filter to 10! (Small blocks can be populational instead of IBD)' (fra FTDNA-konferansen okt 2010)Det vil si at:* du deler felles ane med disse tolv og din nære slektning* den felles anen kan ha levd for mange hundre år siden, og sier kanskje noe om hvilken befolkningsgruppe eller geografisk område denne felles anen for alle fjorten kommer fraArnfrid (115, 119) spurte om haplogrupper for autosomaltest, noe man foreløpig ikke har. Men i en artikkel i Current Biology nr 20 for februar i år (The Archaeogenetics of Europe, Review, Pedro Soares et al) skriver forskerne om hvordan testing kan vise mer i fremtiden, 'once haplotype blocks of the autosomal genome become amenable to phylogeographic analysis' – altså at slike segmenter som vi snakker om her faktisk kan danne et haplogruppesystem, som sier noe om geografisk opphav eller tid for når den oppsto.Så når vi logger inn og sjekker våre FF-data om noen år får vi trolig svært mye mer informasjon enn i dag, både på grunn av flere tester og ny forskning.