[#78627] Står fast Bragernes 1828. Noen med innspill?

[Gjest Gunn Huglen]

Beklager det kom inn en r for mye i Ganborg, men ved vielsen synes jeg det står Gamborg?Finner ingen gård som passer i Drammens området med et navn som likner?Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her fant jeg faktisk en vei i Drammen som heter Gamborgsgate : http://kart.gulesider.no/Da kan det være Gamborg som er rett:-)Mvh. Gunn

[Gjest Magne Godberg]

Finner mye på Gamborg. I og for seg er ikke forbindelsen fra Andreas Larsen f. 1802 til Johannes f. 1828 vanntett enda, men jeg fant dette bakover:Maren Maria Gamborg fødes Modum 1761. Far: Christen (Olsen) Gamborg. Mor: Elisabth Nilsdatter (Ihlen): Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Modum, Ministerialbok nr. 2 (1741-1782), Fødte og døpte 1761, side 284-285. [url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061220650468.jpg>LenkeI Skifteregister for Drammen 1679-1819 avdekkes så vidt jeg ser flere aner:Christen Olsens foreldre het Ole Jensen og Maren Eliasdatter. Ole Jensens foreldre het Jens Rasmussen Gamborg: Til slutt har man Rasmus Gamborg. Det nevnes en Rasmus Gamborg i nederste lenk under avsnittet 'Allmuen og det sivile embetsverket'.LenkeLenke

[Gjest Magne Godberg]

Lenken fungerte ikke. Fra artikkelen 'Fra Maastricht til Hallingdalen - Krig, kulturmøter og et ekteskap på begynnelsen av 1700-tallet' (ufredsaar.no)http://www.ufredsaar.no/Artikler.html'Ikke nok med det, tidlig i 1728 klaget amtmann Must på nytt over hans harde fremferd mot allmuen, denne gangen til kongen. Weisenberg var også i pengetvist med sin sersjant Rasmus Gamborg. For å få klarhet i de siste anklagene ble det anordnet et krigsforhør hvor alle i Weisenbergs underoffiserer ble innkalt. Det kan se ut som om presset på ham ble for stort, han reagerte med utskjelling og rusler – vi ser et mønster. Hans overordnede var dessuten nå langt mer skeptiske til ham. Da sersjant Gamborg vitnet om at kompanisjefen hans hadde arrestert bønder og sendt ham langt av sted på tjenesteoppdrag for å hindre ham å vitne i en rettssak, løp Weisenberg ut på gulvet, ropte og bannet og rev til seg protokollen. Han rev kården fra Gamborg og beordret sine soldater å arrestere sersjanten. Deretter skjelte han ut offiserene fra regimentet som holdt forhøret for at de godtok vitnet. Major Jørgen Meding var en halvfull kar, kaptein Christian Friderich Heusner ble truet med: ”du karl hafde ieg dig paa et andet stæd skulle ieg lære eller viße dig noget andet”. Forhøret endte i kaos; Weisenberg ble kastet i fengsel på Akershus, der han satt arrestert i 16 uker i påvente av krigsrettssak.'

[Gjest Magne Godberg]

Ja, Gunn (26). Hvor kan Gamborg komme fra? Finner ingen gårder ved det eller lignende navn i 1801. Noen med kloke tips? Ser at det er et sted i Danmark somm heter Gamborg bl. a.

[Gjest Magne Godberg]

Se også tema 53125Lenke

[Gjest Astrid Karin Natvig]

hei igjen, beklager at jeg stadig surrer med Johannes og Andreas... Det var selvfølgelig dåpen til Johannes i 1828 jeg mente! Tror faktisk du har funnet ut av foreldrene til Andreas, også - det er iallefall mye som peker i den retningen. Maren, moren hans, var enke da hun giftet seg med Lars, og dette er nok det første giftermålet hennes, i Bragernes med Anders Anfinsen 9 mai 1788, høyre side: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8452&idx_id=8452&uid=ny&idx_side=-10>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Magne Godberg]

Jeg har også funnet denne vielsen, burde lagt den ut her.Ville du betraktet funnene her som så gode/sikre at du ville ført opp disse personene i ditt slektstre, Astrid? Eller ikke?Tar gjerne imot ev. motforestillinger fra andre også!

[Gjest Gunn Huglen]

Interessant dette Gamborgnavnet som dukker opp i skifter på Bragernes. Her i 1801 tellingen på Modum er det muligens en slektning? LenkeIhlen-navnet er i alle fall her.Kan hende bygdebøker fra Modumområdet har noen opplysninger om forfedre til Maren?:-) Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg lurer på om dette paret Lars Andersen og Maren Christ.. med datter her i 1801 er samme vi snakker om? LenkeDet er noe merkelig med tidligere lenker her i dag. Nå virker plutselig lenkene til skiftene.Får se om jeg greier å holde oversikten her. Ble litt forvirret med alle opplysningene. :-) Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Skifter pleier være gode kilder, men dette etter Anders Anfindsen og Maren Marie ( Christ. Gamsborg?) er noe mangelfult dessverre: LenkeMener likevel at du har de rette familierelasjoner nå. Så mange indisier burde holde ?Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Tar med denne ekstratelling for Modum med Christen Gamborg: Lenke Vel Marens foreldre som er ført opp her, men i denne tellingen er nok ikke barn under en viss alder med , tror jeg?Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Tar med denne ekstratelling for Modum med Christen Gamborg: Lenke Vel Marens foreldre som er ført opp her, men i denne tellingen er nok ikke barn under en viss alder med , tror jeg?Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Kikket på Distreff om jeg kunne finne noen som hadde levert datä om disse folkene.Her fant jeg i alle fall . christen Olsen Gamborg , Modum g.m. Elisabeth Nilsdatter, Ihlen. barn. Datter: Maren Maria d.e. Christensdatter Gamborg.f. 1761 Modum Drammen 1799, g. m. Lars Andersen , 1799. Drammen. 1801 Lier. Barn : datter Elisabeth Marthe Larsdatter Sletta.Dette ser ut til å stemme med opplysninger funnet her :-)Kan se om det finnes flere Gamborg -slekt på Dis-treff. Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Tar med denne lenken med Andreas Larsens dåp 1802 i Bragernes: LenkeHer er foreldres navn i alle fall tydelig :-) Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her er samme dåpen til Andreas Larsen fra kirkeboka i Bragernes 1802: Nr. 28. høyre side: Andreas Larsen, foreldre: Lars Andersen og maren Gamborg på Bragerøen. Faddere. Ane Folkman, Elen Kristiane Øvsterdal, Ole Edvards. Lars Øvstedal , Ole Vexal. Om jeg ikke tolker feil: LenkeDa burde Andreas Larsen opphav være de rette i alle fall.mvh., Gunn

[Gjest Astrid Karin Natvig]

Magne, ad innlegg 33. Jeg svarer JA - kanskje jeg ville gardert meg litt og satt 'trolig', men ut ifra det som er mulig å finne (du kan jo prøve å se om det finnes skifter), synes jeg at det er veldig mye som peker i retning av at du har funnet opphavet til Johannes, både mht. Marte og Andreas.Sikker på noe som helst kan vel ingen være, så sant en ikke var tilstede under unnfangelsen (!), og da gjenstår vel nesten bare DNA-testing... Jeg tror du er i havn, jeg!mvh. Astrid

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg også tror du har de riktige aner her:-)Mvh. Gunn

[Gjest Magne Godberg]

Hei, Gunn!Lisabeth Gamborg på Modum er enken etter Christen Olsen. Så vidt jeg ser samme person som du nevner i innlegg (39). Jeg må sjekke ut bygdebøker for Modum, ja.Jeg er også med i DIS. Skal sjekke ut. Ekstraskatten 1765 gjelder kanskje bare skattebetalere?

[Gjest Magne Godberg]

Til innlegg 11. Overså det. Mye god informasjon der om Lars Andersen Sletten.Moren Marte Larsdatters dåp:[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=23&filnamn=dp06271731&gardpostnr=383&personpostnr=3184&merk=3184#ovre>LenkeFra Lier bygdebok. Les nedenfra:'Brukere Lahell.Så overtok VI) Tron Larsen, f. ca. 1634, d. 1720, g.m. Anne Andersdtr. Lahell, d. 1705. Barn: Lars, Peder, Knut, Mikkel, Ingeborg (g. m. Jens Toresen Bolstad, Røyken). Omkring 1685 ble han eier av halvparten av gården, og i 1687 fikk han skjøte på den andre delen (se eiere). Lahell nevnes som sorenskriverens frigård i 1684-87, men senere var den ryttergård. Da Tron døde, overtok sønnene hver sin fjerdepart av gården. Søsteren kjøpte de ut i 1731. VIIa) Peder Tronsen, f. omkring 1675, d. 1744, g. m. Sissel Olsdtr., d. 1746. Barn: Anne (se nedenfor, bruk I), Peder, Johanne (se nedenfor, bruk II). VII b) Lars Tronsen, f. ca. 1667, d. 1747. Ved skiftet etter ham i 1747 var bruttoformuen 236 dlr. og nettoformuen 138 dlr.Bruk I.Da Peder Tronsen døde, gikk en part på 5 lp. i arv til svigersønnen 1) Jon Andersen, f. ca. 1703, d. 1760, g.m. Anne Pedersdtr. Lahell, f. 1707. Barn: Ole, Kari, Anders, Sissel (g.m. Ole Hansen Mork, Asker (?)), Even, Tron, Hans (til Kovestad), Ole. Den andre svigersønnen til Peder Tronsen, Hans Jonsen, arvet også 5 lp. i Lahell. Denne parten solgte han i 1748 for 100 dlr. til Jon Andersen, som straks tok pantelån på 90 dlr. De 10 lp. som Knut Tronsen solgte i 1759, kjøpte Jon for 386 dlr. sammen med Hans Jonsen og selgerens bror Mikkel Tronsen. Dermed eide han 1/3 av gården, bruk I. Jon tok pantelån på 264 dir. sammen med Mikkel Tronsen. Ved skiftet etter ham i 1760 var bruttoformuen 425 dlr. og nettoformuen 124 dlr. I 1764 solgte enka 11 6/14 lp. for 268 ½ dlr. til sønnen 2) Anders Jonsen, f. ca. 1733, d. 1786, g.m. Marte Larsdtr. (søster til Tore Larsen Spikkestad i Røyken), f. ca. 1739, d. 1818. Barn: Even, Lars (til Bragernes), Anne, Agnette. Han tok straks pantelån på 350 dlr., som ble erstattet med et lån på 298 dlr. året etter. I 1778 innfridde han det siste pantelånet med et lån på 278 dlr.6) Christoffer Sandersen Sjursvollen fra Ramnes. Han tok i 1802 pantelån på knapt 480 dlr. 1 1803 kjøpte han odelsretten for 300 dlr. av Lars Andersen Sletten på Bragernes (sønn av nr. 2 Anders Jonsen).'

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Har ikke lest denne tråden så nøye så det er godt mulig dette ikke er relevant. Ser det søkes etter Gamborg, og noen Gamborg finnes i dette skiftet fra 1735 LenkeDer oppgis enken Marie Jensdatter Gamborg, hennes far Jens Rasmussen Gamborg og trolig Maries bror Ole Gamborg. Maries tilkommende ektemann Simon Rasmussen (Randers) er også ført i dette skiftet.Simon Rasmussen Randers fra Bragernes kjøpte ifølge Berners 'Nesodden Herred' gården Lillerud/Grisebu på Nesodden i 1740. Samme kilde oppgir at han var gift med Marie Gamborg, søster av fogden Gamborg på Øvre Romerike, og at hun eide Grisebu/Lillerud i hvert fall til 1752.Sønnen Jens ble døpt på Nesodden i 1742.Simon Rasmussen Randers døde på Nesodden 1744 og det var skifte etter ham 1745:Follo sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 5, folie 159.Skifte 1745 etter Simon Rasmussen Randers i Grisebu.Arvinger:1, enken Madam Marie Jensdatter Gamborg 2, datteren Else Helene Simonsdatter 9 år 3, sønnen Rasmus Simonsen 6 år 4, sønnen Jens Gamborg Simonsen 3 årUnder skiftet ble enken spurt om den avdøde enkemann var borger til Christiania siden han etter sigende skal ha ernært seg av handel og vandel. Hun svarte da at siden de flyttet hit til Grisebu ikke hadde hatt borgerskap i Christiania eller annet steds da de her på stedet hadde ernært seg som bonde og kun hadde handlet som andre bønder og husmenn.Som sagt er det mulig dette er veldig på siden av hva det spørres etter men det kan jo hende det kan være til nytte :-)

[Gjest Magne Godberg]

Hei, Espen. Takk for innlegget ditt. All info om Gamborgerne er interessant, synes jeg. Legg gjerne ut ev. annet.M