[#78679] Bidrag til historisk befolkningsregister

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er ikke så enkelt Aase, om du skulle kontrollere min database (som faktisk er større enn den omtalte) hvor enhver identifikasjon er knyttet opp til primærkilder (det kreves ofte mange for sikker identifisering), ville det nok ta årsverk (uten at jeg vill gjette mer konkret). Dette til tross for at alle kildehenvisninger er nøyaktig ført og enkle å finne - men de skal leses.Jeg påstår at min database er mer uttømmende for den befolkningsgruppe den omfatter enn noen bygdebok noen gang skrevet. Videre påstår jeg at kvaliteten er i tilsvarende klasse. Men poenget er, skal 'man' tro meg eller skal 'man' kontrollere. Uansett hva 'man' velger, lykke til!

[Gjest Geir Thorud]

Det virker som prosjektet har mye igjen for å få på plass en løsning for å vurdere og administrere kvalitet og kanskje også usikkerhet/alternativer. En løsning på dette er meget viktig.Noen tanker som kanskje kan være en kilde til debatt følger.I arbeidsdokumentet finner jeg (etter å ha søkt på ordet kvalitet) bare et sted der man måler kvalitet - dvs kvaliteten på en kilde. Mulig jeg har oversett noe, men hvordan har man tenkt å angi kvalitet på de enkelte bitene med informasjon - f.eks avskrifter eller sluttninger gjort med basis i kildeinformasjonen? (Jeg bruker bla. et program som heter Genbox som har en relativt avansert modell for å angi kvalitet ut fra kildereferanser og deres påvirkning på en sluttning - last ned og kikk - kanskje andre har enda bedre eller enklere løsninger.) Kan Gentech datamodellen gi nyttig input?Hvordan skaffer man seg oversikt over elementer av ulik kvalitet - for f.eks å finne de man vil gjøre noe med? Hvordan måler man kvalitet og hvordan angir man usikkerhet - hvilke verdier? Hvem avgjør kvaliteten - kvalitet avgjøres ofte av at det er mange som mener at kvaliteten er god eller dårlig (konsensus) - kan brukerne stemme over kvaliteten? - eller skal enn gjeng med profesjonelle genealoger betales av prosjektet for å avgjøre hva som er rett og galt? Hva slags kvalitet tilordner man en bit med informasjon som er importert vha Gedcom? Hvordan kan jeg flagge et problem som jeg vil ha andre til å se på - folk kommer ikke til å lese lange utredninger i tekst for å finne en slik invitasjon.Kvaliteten er ikke bedre enn kvaliteten på de kilder/sluttninger man bygger på ved å lenke id-er (man kan se for seg en trestruktur) --- hva skjer hvis f.eks noen legger inn en feilmelding om feil i en kildeavskrift som medfører at sluttninger om en person åpenbart er feil - endrer man da kvaliteten for personen eller heiser et vær varsom flagg eller .... ?Samtidig er det fullt mulig å lage et alt for komplisert system for å sikre kvalitet.Som sagt, her gjennstår mye å gjøre.---------(Vedr Gedcom - hvem skal lenke info i slike filer mot avskrevne kilder?)

[Gjest Geir Thorud]

Hva gjør man hvis man får inn to gedcom filer som overlapper eller overlapper med HBR-databasen - dvs med de samme personer - og det er avvik mellom datasettene - hvordan er arbeidsprosessen med å avgjøre hvem som har 'rett'?

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars Holdens dokument på RHS:s webside beskriver godt hvordan de ulike kildene rangeres etter viktighet. Dokumentet beskriver også at alle PID skal baseres på PKID. Alt skal være kontrollerbart. Ingen person uten kildehenvisning.Til Lars Steinar (9 og 23): har du personer i din database uten kildehenvisninger ? Jeg tolket deg dithen, - er min tolkning rett eller gal ?Til Geir K B (26) har du vurdert om din database senere kan tilpasses til og overføres til HBR ?

[Gjest Geir Thorud]

Hvis første avsnitt i (29) er et svar på (27) så er kvalitet tilordnet en hel kilde bare en liten bit av det jeg skriver om - en default verdi for en bit med info i kilden.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har et forslag (jevnfør innlegg 1): at NLI organiserer en kvalitetskontroll av innsendte private databaser og vurderer disse med sikte på innlemmelse i HBR.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Svar til Tore (29): Nei, og jeg kan idag ikke se noen grunn til å vurdere det.

[Gjest Hans Myhre]

Vet ikke helt hva slags data dere ønsker å få inn. Slektsdatabaser blir vel ikke helt bra siden folk i basen er spredt.. har en database med 98000 med folk fra hele norge, litt Sverige om endel USA. Tror ikke den egner seg. Avskrifter av kirkebøker er vel bedre. Eks. Ut fra min andre base kan jeg med meget stor sikkerhet si at vkstene i befolkningen på Nes fra 1801 til og med 1830 er 653 personer. Usikkerheten er inn og utflytting som skjedde mellom 1801 og 1815 hvor det ikke er regisrert noe.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

OK, Tore (29), jeg kunne sikkert ha formulert meg mer presist. Jeg skrev 'mange er godt dokumentert med henvisning til ulike kilder'. Ordet 'godt' er tenkt som et meningsbærende ord her.Jeg har muligens noen personer i databasen uten kildehenvisning. Det handler vel i all hovedsak om meg selv og et par søsken. Det neste spørsmålet blir da hvilke kilder som er brukt for de med kildehenvisning. Der er det fortsatt et antall personer som kun har henvisning til sekundærkilder av typen bygdebøker, årsskrifter og tidsskriftartikler. Men antallet er minkende.For øvrig har vel dette befolkningsregisteret aldri blitt presentert som et register som skal gi pålitelig informasjon til slektsforskere. Selvfølgelig må det finnes metoder for å sikre at registreringene har den nødvendige kvalitet, men jeg vil tro at kvalitetskravene kan være noe lavere enn det som synes å være mange kritikeres utgangspunkt.

[Gjest Tore H Vigerust]

Geir K B (32) jeg mener du tar feil. Dette kan jeg gjerne utdype, men kanskje i en annen debattråd som handler om Christiania / Aker.Ad forslaget mitt til Lars Holden & co. (31): NLI har fra før av et stort kontaktnett med lokalhistorikere og etablerte rutiner for vurdering av manus. Her er det altså en offentlig tjeneste som kan utvikles til også å vurdere innsendte personalhistoriske databaser. NLI er jo en av aktørene bak Historisk Befolkningsregister. De andre samarbeidspartnerne har ikke rutiner fra før av med vurdering av innsendt stoff. Hva et slikt kontrollorgan i NLI vil koste, aner jeg ikke. Jeg antar at personene bak BSS allerede har etablert egne rutiner for kontroll av egne databaser som skal inn i HBR. Arkivverket har ingen rutiner for vurdering av innsendte kilder til Digitalpensjonatet, annet enn på det rent tekniske planet. Det har heller ikke vært nevnt noe sted at kildene i Digitalpensjonatet kan inngå i HBR; kun Digitalarkivets kilder e romtalt i prosjektbeskrivesene så langt. RHD har ikke hatt rutiner for vurdering av innsendt kildestoff, fordi de ikke har mottatt slike. DIS-Norge har et apparet for mottak av slektsdata i gedcom-format, men også av rent tenkisk art, og der er de på et rent prinsipielt grunnlag sterke motstandere av innholdsvurderinger. Vi står derfor - som skrevet - igjen med NLI som den samarbeidspartneren som kunne organisere mottak og kontroll av innsendt materiale fra privatpersoner beregnet for det fremtidige HBR.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Tore (35): Eg skal ikkje svare på vegner av NLI. Men når det gjeld BSS-databasar, går vår deltaking i forprosjektet i hovudsak ut på å lage eit utvekslingsformat for dataene frå avslutta BSS-prosjekt slik at dei kan importerast inn i HBR. Det vil bli forsøkt utvikla slik at data frå HBR òg kan importerast inn i BSS, t.d. for kommunar (tilsv.) som vil gå i gang med slike bygdebokprosjekt. Tekniske spørsmål kring dette formatet kan eg ikkje svare på enno.Det blir på same måte utvikla utvekslingsformat for eit par i prinsippet liknande forskingsdatabasar, for Rendalen og Asker (m.a. brukt av Sølvi Sogner og Eli Fure i historisk-demografisk orienterte dr. gradsarbeid og andre forskingsprosjekt). Gedcom-formatet har vore drøfta, men det er ikkje konkludert. Eg bryt neppe nokon teieplikt ved å nemne at det har vore betydeleg skepsis til slike databasar i prosjektgruppa.Og så må eg til slutt minne om at dei fleste av spørsmåla som er stilt i denne og den andre tråden er slikt som vi ikkje veit svar på framleis; dei som er relevante er under utgreiing i forprosjektet. Vi kan altså ikkje svare enno, og vi har dessverre ikkje kapasitet til å gje referat frå alle drøftingane undervegs i prosessen. Det førebelse notatet frå Lars Holden om HBR-wiki er ein måte vi gjorde det på no - eg ser ikkje bort frå at vi kan legge ut andre slike seinare i prosessen. I så fall gir vil melding her.Og innan vi avsluttar forprosjektet og sender hovudsøknaden til forskingsrådet skal i alle fall eg love at eg skal skumme desse debattane og legge fram spørsmål som eg er usikker på om er vurdert / besvart i arbeidet med søknaden for heile prosjektgruppa.

[Gjest Tore H Vigerust]

Takker for svaret. For egen del håper jeg dere kommer frem til at disse privatskapte (og de kommunalt skapte / finansierte m m) *tas med* i HBR.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

En aktør å ta med i dette prosjektet er Norwegian American Genealogical Center and Naeseth Library som holder til i Madison, Wisconsin.... De har en av de største samlingene av informasjon om utvandringen. De har gitt ut 5 bind om utvandrere mellom 1825 og 1850... Dette er den mest komplette samlingen av informasjon om utvandrere. De har også flere databaser med informasjon om norske utvandrer til vår tid. Tallene om utvandrere som de har oversikt over er større enn de offisielle som vi har her i Norge.For ca to år siden så var de på en rundreise her i Norge og jeg hadde den fornøyelse å høre dem holde et foredrag på Riksarkivet i forbindelse med et møte i Dis-Norge.

[Gjest Hans Myhre]

Til 38. Grunnen til det er at de stort sett har alle de som reiste før 1867 og etter og som ikke engang er reg. i kirkebøker her som flyttet og disse er ikke systematisert her.. Dessuten er det store mangler i reg. av filmene, særlig fra 1882 og utover. Blaine Hedberg har videreført arbeidet som Naeseth startet og de bøkene er fine kilder.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Naeseth Library har en meget stor samling av bygdabøker; og de har også en stor mengde obituaries alfabetisk sortert.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Ikke bare det, Naeseth selv var rundt i USA i mange år på de forskjelligse kirkegårdene og skrev ned det som stod på gravstøttene de som hadde nordiske navn. En unik kilde over hvor og når folk fra Norge og andre land døde og kan finnes.......

[Gjest Hans Myhre]

Vet alt der og mer til, besøkt Vesterheim i Madison flere ganger og samarebeidet med Blaine Hedberg.