[#78990] Hva vet vi om den gamle ætten på Rauberg (Rødberg/Raudaberg) i Sør-Audn

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg synes at Per neglisjerer den slektsgrenen vi finner på Spilling/Lande rundt 1640.Ut fra det gods som skiftes 13.4.1640 på Lande i Halse etter tidligere avdøde Oluf Bjørnsson (før 1625) og hustru 'Tore' Knudsdotter Spilling:I Mandals len i Birkenes i Søgne sogn 4 huderI Lande i Halse sogn 1 ½ hudI Grøm i Oddernes sogn 1 hudAv Sjævesland laksefiske i Øislebø sogn ½ kvartdel i årlig landskyldVestre Helleland (Heddeland) i samme sogn 1 engelsk.I Lister len i Spangereid sogn Præsthus med Kiddelsnes 1 ½ hudRauberg i Valle sogn 1 ½ hudFoss i Bjellands bygd ½ hudI tillegg 15 engelsk i Skinsnes skiftet til Nils Sivertsson Østre SKogsfjord i 1627 samt part i Rauberg og SKinsnes laksefisker.(Agderbrev III s. 171 13/4 1640 Orig. på papir)For meg synes det helt klart ut fra gods at Olav (Oluf) Bjørnsson Spilling er av Rødbergs ætt og da må han være sønn av Bjørn TorgeirssonDet vil derfor være riktig å fylle ut etterslekta med hans 4 sønner og 4 døtre.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Hei Kristian, mener du Per (Holte Rosenkilde) eller Per Reidar? Dersom det er meg du sikter til, kan jeg fortelle at jeg på ingen måte neglisjerer slektsgrenen på Spilling og Lande. Jeg har redegjort for at jordeiendommene gjør ham til en åpenbar etterkommer av Rauberg-ætten, og jeg har vist til at Ola Bjørnsson på Spilling trolig er identisk med en samtidig Ola Bjørnsson i Audnedalen som var sønn av en Bjørn Torgeirsson. Grunnen til at jeg foreløpig er tilbakeholden med å føre Ola opp som Bjørns sønn er at jeg ennå håper å få nyss om en kilde som eksplisitt, ikke bare implisitt, forteller oss dette. Om en slik kilde finnes er det i alles interesse å få den belyst. Jeg er nok ikke alene om å ønske best mulig dokumentasjon av mine aner.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jo da Per R, det var deg jeg tenkte på.En liten kort kommentar i disse VM-tider.Jeg er selvfølgelig enig at man skal være mest mulig på sikker grunn mht kildegrunnlag.Årsaken til at jeg mener man kan knytte Spillingfolket til Rødberg er i første omgang godset, dernest navnekonstelasjoner, og ikke minst den sosiale posisjon slekta har.Dernest betyr en plassering av Spillingfolket at man snevrer inn en plassering av Gulloug Sivertsson Vestre Haaland (Fra V. Skogsfjord?) ut fra hans dokumenterte forhold til SPillingfolket.Uten å gå for raskt fram tror jeg også at det er grunn se litt nærmere på selve godset fra 1564, men det får utstå til senere

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Ok Kristian, om du insisterer på at Ola Bjørnsson på Spilling var sønn av Bjørn Torgeirsson på Rauberg, må du også ta konsekvensene av det. De er heldigvis positive.Jeg har i innlegg 60 i tråd 34182 nevnt en kilde fra 23. mai 1592 hvor det fremgår at Ola Anstensson og Ola Bjørnssons fedre het Ansten og Bjørn Torgerssønner. Gitt Ansten og Bjørns farsnavn samtidig med at de i samme kilde kalles søstersønner av en Gunnlaug Bjørnsdotter, er det opplagt at de er brødre. Deres mor, Olaug, mistet arverett fordi hun døde før sin mor, men Gunnlaug og siden hennes etterkommere ga likevel en part i Ytre Skofteland.Gjennom arbeidet med «Folk på Agder» har jeg fått en rimelig god oversikt over navn og navnekombinasjoner. Erfaringen er at det på midten av 1500-tallet ikke var vanlig med to navnebrødre (regner da både for- og farsnavn) i samme område, og svært sjeldent med to sett far og sønn med de samme navnene. Var Ola Spilling sønn av Bjørn Rauberg er jeg derfor rimelig sikker på at Ansten Torgeirsson og Ola Ansteinsson tilhørte Rauberg-ætten. Denne slutningen er i tråd med at Bjørn i 1564 opptrer på vegne av medeiere som også kalles «Torgeirs barn». Torgeir Ånonsson hadde altså flere barn, og han må etter dette ha vært gift med Olaug Bjørnsdotter med odel i Skofteland.Jeg skal gi nok et solid argument for at Ola Bjørnsson og de to andre jeg har ført opp i x. generasjon tilhører Rauberg-ætten. Som nevnt i #1 ble det i 1564 fordelt 46 månedsmatsleie (heretter mml) mellom Ånonssønnene fra Rauberg. Dette fordelte seg på 16 mml i Rauberg, 10 mml i Skjeibstad (i Halse) og 20 mml i Presthus (den gang i Spangereid/ senere i Sør-Audnedal). Undersøkelser jeg har gjort, viser at 1 mml. i Lista len mellom 1553 og 1557 tilsvarte 1/4 hud, eller at 1 hud ble regnet som 4 mml. Underlaget mitt er riktignok bare basert på to diplomer og bildet kan derfor vise seg å bli noe annerledes om en finner flere kilder som setter mml i forhold til en gitt gårdsandel. Halve Ytre Eikeland i Liknes ble i 1553 regnet som 12 mml (DN 21 nr 994), kontra 1617-manntallet hvor hele gården skyldte 6 huder. Halve Steinsland i Sør-Audnedal ble i 1557 oppgitt å være 10 mml (DN 12 nr 661), mens hele gården i 1617 skyldte 5 huder.Gitt at tallene stemmer, vil 16 mml i Rauberg være 4 huder i 1617, 10 mml i Skjeibstad 2 1/2 hud og 20 mml i Presthus 5 huder. For Raubergs vedkommende passer dette ikke så helt galt inn i det bildet vi har av ætteforholdene til eierne. Av gårdens 6 huder var 5 engelsk og 1 hud 5 engelsk eid av henholdsvis Tosten Rauberg og Ola Matsson «i Bergen». Tosten selv, og Olas kone ser ut til å stamme fra Bringsvær-ætten, så deres atkomst til Rauberg kan ha vært annerledes enn de tre siste eierne, Ola Spilling, Gullaug Håland og Torkjell Gjemlestad, som hver eide 1 1/2 hud. Her ser vi at summen av disse tre andelene blir 4 1/2 huder, noe som kan tyde på at forholdet mml/huder ikke nødvendigvis er nøyaktig.Går vi til Presthus, eier Ola Spilling 1 hud 7 1/2 eng., Torkjell Gjemlestad 1 hud, Ola Bjørstad 1/2 hud 6 eng., Styrme Djupvig i Å, Lyngdal 1 hud 4 eng., Ståle Presthus 1 1/2 eng., Tone Halså 1/2 hud og «Magnus» (Mons) Åbål i Mandals len 1 hud 1 eng. Mer eller mindre 5 av disse 6 hudene var Rauberg-arv før 1564. Over et halvt århundre mellom 1564 og 1617, så mye kan ha skjedd. Kjøp, pant eller makeskifte vil kunne forrykke Rauberg-etterkommernes totale andel av gården. Likevel frister det til en «hvem hører til og hvem skal ut?»-lek. Det blir imidlertid ikke i dette innlegget.Skjeibstad, som i 1647 skyldte 6 1/2 hud, hopper jeg over i denne omgangen, men kanskje Kristian vil se litt på eierforholdene her i 1624?

[Gjest Torleif Odland]

Jeg tror jeg har Skjeipstad fra Odelsmanntallet 1624 nokså greitt Per, i såfall for Kristian heller korrigere.* Rasmus Haalandt eygendis Pantegtz i Skiffstad i Halse sogn 3 eng. *Oluff Jacobsen på Skibstad mz sinne sødschinde thillkommer, Odelsgtz:Vdj samme gaard 1 1/2 hud. * Birgette Skibstad thillkommer Odelsgtz: Vdj samme gaard 1 1/2 hud *Oluff Baarsen Pantegtz: 3 eng. *Torbiørnn Tust Thillkommer Odelsgtz Vdj Schibstad 1 1/2 h. Pantegtz: Noch wdj forne. Schibstad 15 eng.Torleif

[Gjest Arvid Andersen]

Takk til Per Reidar for at du startet denne debatten som er utrolig intressant. Raudabergsfolket går sikkert igjen i mange anetavler både på Sørlandet og ellers i landet. Ole Madsen Kige nevnes i (29). Han og spesiellt hans søster Else Madsdatter er sentrale i et prosjekt jeg har holdt på med i noen år og der våger jeg nå håpe på større klarhet. Til nå har mye av det vi tror oss vite basert seg på Petrus Valand, fred over hans minne, men det skulle være bra om vi enten kunde få verifisert hans teorier eller få fram rettelser der det er feil. Etter mine opplysninger som baserer seg delvis på PV, men også på Søgneboken og den upubliserte Harkmarksboken så var Olof Madsen Kige, Jacob Madsen Osnes, Tomas M Osnes Christen Landøy og Else Madsdatter Taanevig barn til Mads Tostensen Raudaberg(Landøy)og Ingeborg Gjestdatter Syrdal. Mads skal i sin tur ha vært sønn til Tosten Olavsen Raudaberg og datter til fogden Mads Nielsen Gram. Når det gjeller Olof Madsen Kige hevdes det at han var gift med Apelone Rasmusdatter Toftenes, datter til sorenskriveren, Rasmus Lauritsen.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Skjeipstad1591 – Jakob (L) Skjebstad. Lagrettemedlemm (Jeg har ham notert etter Valand med første bokstav i patrynom L.1610 Jakob 1 dlr. Som leilending – Rasmus, ½ dlr. husmann som bor hos leilending – Effuind ½ daler husmann som bor hos leilending.1610 finnes også en Rasmus på ” Skibstaduold” og Hans ” Randenes” som vel var plass under Skjeipstad. Det samme gjelder vel Tollak på ”Leiuig”1618: RA-diplom 9.12.1618:Onsdag før St. Lucia dag 1618 var Laurits Nilsson, tingskriver i Mandal, Jens Skogsø, Torbjørn Skadberg, Didrik Dyrstad, Simen Klepp, Torstein Hogganvig og Mads Brinsdal, svorne lagrettemenn i Kalleland tingsted, stevnet til SKjebstad og bekjendtgjør at til Målstevne var sendt Oluff Baardsson og Rasmus Gullovsson på Haaland som hadde stevnet sin 'verfar' Torbjørn Halse fordi han med sin hustru Aase hadde utlagt til 'Øudenn' (Audun/Effuind/Even?) Skjebstad noen pantepenger på halvannen hudskyld i Skjebstad som 'Øuffen' tidligere hadde pantsatt til førn. Torbjørn og deres 'vermoder' salige Randi.Ettersom det var Torbjørn og Randi som først hadde det innpantet mente de at deres hustruer, og deres søsken hadde krav på halvparten i henhold til det første pantebrev, jamt med Torbjørn og Aase.Oluff Baardsson og Rasmus Haaland blir tilkjendt retten med reservasjonerAV dette brevet får vi vite navn til Torbjørn Tust to koner, avd. Randi som vel er alle barnas mor, og Aase.Vi får vite at den Oluf Baardsson Skjebstad som vi treffer senere er svigersønn til Oluf (Han er fra Lunde i Søgne viser godset) og Rasmus Gullovsson Haalands kone Birgitte Torbjørnsdotter er datter av Torbjørn Tust.1624 (Odelsmanntallet)1053: Rasmus Haaland - Schiffstadi Hallssaa sougn 3 eng pantegods1059: Olluff Jacobsen paa Skibstad ehr eygendisOdelsgtz: Vdj Fos i Biellandz sogen i Listelhen 1 h. – Øffuer Kille i Heglandz sogen 2 ½ h – Løbaas i samme sougen 1 h. – Ytter Dogswatten i Hodnis sougen i Raabbygdelaug 1 hPantegtz: Vdj Thueden i Øffuerby sogn ½ h. – Hegbostad i Wigmostad sogn 1 eng.1071: Olluff Jacobsen paa Skibstad mz sinne sødskinne thillkommer,Odelsgtz: Vdj samme gaard 1 ½ h1072: Birgette Skibstad thillkommerOdelsgtz vdj samme gaard 1 ½ h – Tryland i Wigmostad sogen i Listelhen ½ h.1073: Olluff Thorbiørnsen paa Skibstad eygerOdelsgtz: Wdj Steeennsland i Walle sogenn i Liste lhen 1 h.Pantegtz: Udj Skibstad 6 eng.1088: Olluff Baarsen paa Schibstad eyer,Odelsgtz: Vdj Dall i Søgne sougen ½ h – Gougsen i Walle sogen ½ h – Knibe i forne. Søgne sougen 4 ½ eng.Pantegtz: Noch wdj forne Dall 6 eng. – Skibstad 3 eng1092: Torbiørnn Tust thillkommerOdelsgt: Vdj Schibstad 1 ½ h, Wdj Walle ½ h. Gougsemb ½ hPantegtz: Noch wdj forne Schibstad 15 eng – vdj Halleland 1 hDvs 4 ½ hud odelsgods – 1 h 7 eng pantegods (I tillegg 2 gsk hos prestebolet som Matrikkelen 1647 viser) 3 engelsk er på ”ville” veier, sans. Eid av folk i Lister len.1633: Agderbrev II, s. 267 – RA-diplom 26.mai 1633:” Oluf Jakobsson på Skjebstad på egne, Amond Rugland, Peder Lunde og Willum Skjebstad på våre kvinners vegne, så og Omund Helle på egne vegne bekjendtgjør at de foretar et vennlig og kjærlig bytte og jordskifte om det faste gods som var og arvelatt til oss etter våre salige foreldre, Jakob Skjebstad og Bennt Omundsson på Rugland.Skjebstad i Halse sogn 3 huder, Helle i Holum sogn 1 1/2 hud, Foss i Bjellands bygd 1 hud og Ytre Øyslebø som Jon bodde på 1 geiteskinn.Det ble delt som følger: Oluf Jakobsson og hans tre søstre, Todne Rugland, Anne Lunde og Guru Skjebstad, som er barn av avdøde Jakob Skjebstad og av eldste broderlegg, skulle ha 2 1/2 hud og 4 engelsk i Skjebstad.Ommund Helle skulle på sin lodd ha 1 1/2 hud i Helle i Holum, 1 hud i Foss i Bjelland og 1 geiteskinn i Ytre Øyslebø, og fordi godset er så spredt skal han ha 6 engelsk i Skjebstad, med det vilkår at han ikke avhender disse seks engelske i Skjebstad til andre uten med salige Jakob Skjebstads arvingers aksept, og disse skal også kunne løse godset med penger eller gods.Etc.Erlige og forstandige menn Stian Lande, Bjørn Saanum og Salve HjortelandMerker etter 8 segl”Gjennom dette dokumentet får vi bekreftet at Skjeibstad på et tidlig tidspunt er delt i to, som tilhører to greiner av en utvidet Rødberg-ætt. Det er sansynligvis 10 mml (eller noe mer?) som ikke blir behandlet i 1564 og som har gått til Gunhild i Helle n. 1564. De vi her møter er med andre ord etter min oppfatning etterkommere etter Gunhild, selv om jeg pt ikke kan gi den eksakte sammenhengen.Se forøvrig: 39686: Hvor kom Tallak Beintsen Vatne, Moland i Vegårshei fra (ca. 1700)?1647 Halse sognSkjebstad 6 ½ hSiffuord ibd eiger 1 ½ H. 1 gsk. Raader bøxelenAsgier med sine børn 1 ½ h 1 gskWillum och sine med eigere 1 hTorbiørn Halsaae 1 ½ hMandal presteboel 2 gsk.Willum ibd bruger 1 hud 1 engAsger ibd 1 ½ h 1 ½ engJoen ibd. 1 ½ h 1 ½ engSiffuord ibd. 1 h 1 engAnne och Steuor 1 h 1 eng.1647 Asgier Skiebstad 1 hud i Løffaas i Hægeland sogn (s. 57)En del sammenheng er grei:Oluf Jakobsson er sønn av Jakob L Skjebstad, som må være død i 1624. Enken er sansynligvis Birgitte Skjebstad med 1 ½ h i gården og ½ hud i Tryland i Vigmostad (Jordskifte der 1602 som tyder på at Birgitte er av folket på Vestre Skogsfjord.)Asgiers part i Løvaas viser at hun er enke etter Oluf J. Og hun sitter med halve halvgården, mens svigersønnen Willum (Knudsson) sitter med medeiere sitter med 1 hud i den andre delen.

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Arvid (ref. 31), jeg vil bare minne om at Abelone Rasmusdatter og hennes søster Margrete reiste innløsingskrav til Bringsværfolkets del av Hardangergodset, på sin mors vegne, etter at fogd Rasmus var død. Visstnok med henvisning til et kjøpebrev utstedt til Rasmus 22/11-1649, som dessverre skal være bortkommet. De berørte eiendommene var på det tidspunktet kommet i Claus Jørgensen Niemand fra Drangedals eie, d.v.s. Jørgen Ansbachs familie. De første odelskravene til disse eiendommene ble reist allerede i 1599 av Abelones morfar, fogd Bent Nilsen Vik i Fjære, men hans krav førte ikke frem. Endelig dom skal ha blitt avsagt i Bergen lagting i 1669, men heller ikke disse sakspapirene skal være bevart - dessverre..

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har fått skrevet av Den store laksesaka av 7.7.1600. Provinensen er Mandals prestearkiv. Det er mulig at det finnes en annen versjon fra en eller annen tingbok. Jeg vil komme tilbake til kommentarer. Dette er en rask avskrift, og derfor risiko for feil og mangler, men essensen skal stå seg. Store deler av saka er gjengitt i diverse brev i DN.DEN STORE LAKSESAKA 7.7.1600Avskr. Av M. Brinchmann, januar 1957 Innlånt 20/12 1956 fra NRA.Fra Mandals prestearkiv.Original paa papir, 12 blad. RAJ no. 383/1890.Wi effterschreffne Peder Jffuerssøn till Fritsøe, kong maytts: beffalingsmand offuir Brunlaug len, Johan Vrne till Wiltsø, befallingsmand offuir Bratzberg lehn, Knud Knudtzen till Nørholm, laugmand offuir Skiesyssell, och Niells Mund paa Jomffruland kiendis och giøre for Alle witterligt, at ui wore paa Mallmøen wid Mandals ælff wdj Mandals lenn. Den 7. Julj 1600. effter en befaling, vdgiffuit paa Aggirshuus. Ao 99. den 25. Augustj. Som till oss wor forhuerffuit, aff erlig och welbiurdig mend Axell Gylenstiern till Lyngbygaardt, Norgis rigis stathoilder, Eske Brock till Estrup, och Christian Holck till Høygaardt, Danmarkrigis raadt, Hans Pedersen till Semb, Nogis rigis cantzler, och Niells Krag till Aggirskrog, som paa den tid wor forordnit och indskicket, at sidde rettertinng herudj Norge, som same befaling jndeholder vdj sin mening, huorledis at der begiffuir sig nogenn irinng och trette, emmelom erlig och welbiurdig mandt Peder Grubbe till Aalstrup, kong mays: beffallingsmand offuir Mandall och Nedennes lennir, paa kong mays: och cronens wegne, saa well som paa menige almues wegne, der haffuir laxefischett offuen fore i Mandals elff, paa den Enne, och welbiurdig Anders Huitffeld till Trundstad, paa hans tiennir Jon och Thorben paa Halsoug, Gullouff Siguordsenn paa Haaland, och Oluff Biørnsenn paa Spielland, med flere deris eigersmend till Skindsnes och Halsow, paa denn anden side, anlangende om tuende laugmend med 12 mendt, som skulle haffue tildømt forbete: Skindsnes och Hasow lodzeigere, samme laxefischet neden vdj forne: Mandalls ælff liggendis er, att beholde, med widere same deris dom frauenndt cronens, saauellsom de anden lodzeigere vdi forne: elffs fischerie och lanndskyld, Desligeste skule och haffue jndført nogenn witnisbyrd, huilche samme witnisbyrd, skulle høyeligenn benegte, desligiste skule och haffue dømbt dennem alle vdj secht, effter enn wranngelig anndklagt, Tha effter dj wdi saadann sagir icke kannd dømmis, førend same aasted bleff besigtedt, oc effterdi bemelte Peder Grubbe haffuer med tuende herremend, tilbødedt forbete: Andirs Huitffelldt en befaling till godemendt, som kunde komme paa aastederne och dennem besichte------------------------------------- tiltalit bemelte Peder Grubbe paa høigbete: konng mays och cronens wegne, ----- haffuer besøgt hannom med tuende klagtbreffue, daterit det første, anno 97. denn 14 augustj paa Holms kirchegaardt vndid xv laugrettismends jndsegill, lydenndis i sin mening wore wi med flere dannemend forsamlit, som haffir fischett herudj Mandals elff eller aa, och raadførde oss med hinandenn, om huis skade wi haffuir aff de mange laxegaardir og stødnoder, -------------------- Dett anditt klagebreff aff Osleby och Løffdals sougner, paa Øsleby kirchegaard daterit. Anno 1597. den 25 sept: lydendis vdj sin mening, ord fra ord i ligemaade forberørt er ---------------------Anders Huitfeldt hans fuldmegtige Lauris Pedersen -------- lagde for oss i rette sin schrifftlige forsett som effterfølger, --------End vdj rette laggde hand et pergamentzs breff, vdgiffuit aff Tuord Torckilsønn, laugmand aff Stafuangir, daterit 1463. indehollendis i sin mening, at hand med flere dannemendt haffde werit paa Halsoug landt, och skodde thed laxefiskett, som de haffde emellom Kiunenes och Skior, som bønderne haffde sagt vlougligt at uere, ofuen fore boendis, efftir denn grandsking som hand da saa, at for,ne: fischit skule were lougligt, och 12 mand haffuir werit deroffuir tilforn, och forskot det jndtill hannom, och sagde saa aff for rette, att hannd maa sette hans wad, saa hand icke tepper dybet thill, med mere same breff jndholdir,Noch ett papirsbreff, vdgiffuit aff Tormod Jonsenn laugmand aff Tønsberri, daterit 1486 paa Halsou, lydendis i sin mening, at hand haffuir werit befalit aff her Boe Flemminge, att begiffue sig till Halsou, efftir høstrue Ellins y Aszdall hennes begieroing, och der haffuir grandskett om henndis wadir och laxewfiskenn, som icke paa den tidt fandis vlougligt at uere, som samme breff wider derom vduissir,End et papirs breff, daterit 1486. Tønsberg, som her Boe Fleming, høffuidzmand paa Thønnsberig, haffuir giffuit forne: Tormo Jonsenn och Euind Olsenn, borgermester i Tønsberig, at skule begiffue dennom op y dalenn, och besee det fiskerie, som høstrue Elline lod bruge till Hallsow, och thermed forbødt at jngenn skulle giøre hennir forffong derpaa, i nogen maade, effterdi thed fandis lougligt atuere, som bemelte breff widløfftig derom jndholdir,End vdj rette lagde hand ett pergamentzs breff, wdgiffuit aff Lauris Pedirsenn laugmand aff Staffuangir, daterit 1492, lydendis i sin mewning, gick ieg ochh saa och skodde huor som høstrue Ellin haffde sine wader staaendis, och spurde hun mig om hun motte thenom bruge, och sagde at haffue laugmandens breff aff Tønsberig, soom thed skode och offuirsaa, effterdi som rigens raad haffde hannom tillneffndt den tid de laa i Skiernsund, at hand skulle se och skode, huor lougligt de stode, och gaff laugmanden høstru Ellin sit breff, saalydendis, at hand kunde der jngenn vloug paafinde effterdi opgangen war intet forhindrett, och sagdes at hunn haffde dannemend deroffuir tilforn, och kunde de da ingen vloug paafinde, jtem sagde ieg hennir at hun maa frelseligen bruge sit fischett, for sit land, saa att ingen dannemand till skade, och louglig bruge efftir som laugbog sigir, att gange skall Guds gaffue, till fieldz som fiere, eff giengitt will haffu, och huer aa watne och weydestad for sit landt, tillmere wissen och sanding hengir ieg mit jndtzegill for the breff, giort aar och dag som fdorschreffuit staar,Noch fremblagde de Halsow bøndir Jon och Torbenn, et breff welbyrdig Claus Huitfeldt haffuir vdgiffuit, lydendis ord fra ord som efftirfølgir,Jeg Claus Huitffeldt, befalingsmand offuir Skiesyssill, kiendis med dette mit obne breff, at denne brefuisser Oluff Jonsøn min landbo paa Halsoug, haffuir beret for mig, at der er enn fiskegaard ophuggenn, som hafuir aff Arildtz tid ligget til forne: Halsoug, thi giffuir ieg forne: Oluff Jonsønn min landbo fuldmagt till att opbygge samme fischegord igen, lige som hand war tilfornn, till saalenge hand bliffuir mig louglig frauunden, efftir Norgis loug, at saa i sandhed er trøcker ieg mit signet her vnder, datum Bratzberig den 18 dag Martj . 1555,Och formente sig med same forne: breffue och gammill heffdt, adt tilholde sig samme fisket med rette,Sammeledis fremkom Gulow Siguordsen paa Halland, och Oluff Biørnsen paa Spielland, och suarit at formennte sig, icke nogenn vlouglig fiske wadir ellir laxegordir, at haffue brugt till Skindznes land, andit end de vdaff Arildz tid hafft haffuir, som derris breffue vduissir her eptherfølgir,Først fremlagde ett papirsbreff, vndir 2 lagrettismenndtz forsegling, daterit 1485. paa Halsow kirchegaard, lydenndis i sin mening, att Amundir sagde loug och laugwerge, for sin eigir hedir Nodholm liggir med Aarmindtz i Mandall, som høstrue Ellinne pa Asdall aa talde, och bad hende wndir godemends domb, och wille hun der jntett till suare som same breff wduissir,Enndt vdi rette lagde et pergamentz breff vndir 2. laugrettismendtz forseglinng, daterit 1524, lydendis i sin mening, at de wore tillnefnnt med andre dannemendt, at skode och randtsage tho laxegorde, som staar offuenn for notu paa Skindzneslanndt paa Bwøøerne, da war det deris och dannemendtz samtøcke, at samme laxegorde skule bliffue der aarlig wid macht och heffdt, och stande med sa skiell at hand sette 24 fafne ifra landit, och 4 fafne westir paa øen, och stande saa till euerdlig eyge, huortill at Amund Ormstad suarede, at han mindis at enn mand wid nafnn Orm Treden, skule haffue først opsat den øffuerste tuergaar, och bleff strax optagen samme tuergaar igenn,Et andit pergamentz breff i rette lagdis tre lagrettismend haffuir forseglit. Daterit 1534, lydendis i sin mening, at de haffuir aldrig andit hørtt, vdi deris dage aff deris foreldre, och icke wed dj andit end der war rette skipe dybett i gammill tidt westenn for øenn, som ligger emellom Skindznesland och Halsoug landt, och aldri haffuir di hørt andit, at øen laa andensteds end till Skindtznes, som det widere jndholt,Noch fremlagdis enn 12 mandtz dom Jens Vgland med hans medfølgere, dog de xj haffuir ickon forseglit denn, vdgiffuenn pa Malmøenn wid Mandals elff, 1591. den 10 maj, ------- - - - -- - -- - - -och siobo gord som brugis til Skindznes staar pa Bwøørn der er ij fadme minder j allen wid garhoffdit, och 28. alen ifra landit, och endog ett pergamendz bref med tho vndirhengendis jndtzegill, daterit 1524 tilholdir Skindznes lodzeigir, at der skall iche were vdenn 23. fadme jfra østirlandit, och 4 fadme westir paa øenn, da will de goduilligen i fremtiden- - - - - -

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Av brevet framgår at:Anders Huitfelt til Tronstads tjenere, Jon og Torben på Halshaug (Halsaa) i saken reprenterer Halshaugs interesser, og ikke på noen måte kan knyttes til Skindsnes.Gulov 'Siguordsenn' pa Haaland og Oluf Bjørnsson på 'Spielland' dvs Spilling representerer Skinsnes lodseier.Spørsmål som kan stilles:'Nodholm liggir med Aarmindtz i Mandall' Nodholmen blir i Mandal Bys historie antatt å være Malmø, jeg er av den oppfatning at det er en øy rundt fjellknatten som kalles 'Kastellet' og den lå i sin tid på østsiden av Mandalselvens utløp. Spørsmålet er om den var adskilt fra Malmø ved et vannløp.Amund Ormestad som nevnes i forbindelse med et brev fra 1524: Avgir han sitt vitnemål i 1524 eller i 1600?Det finnes som kjendt en Ommund/Amund S. Ormestad , blandt lagrettemennene i brevet fra 1564 om Rødberggodset, sist nevnt 1591?Vi kan her muligens snakke om tre generasjoner? Kan i så fall Amund Ormestad dersom i 1524 være identisk med Amund med Nodholmen i 1485?Orm Treden? hvem var han - Tregde?'siobo gord' som lå på Buø hørte til Skinsnes, men Buø var del av Ormestad.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Oluf Jonsson Halsaa har en sikker sønn, nemlig Torbjørn Olufsson Tust. I saken fra 1600 nevnes Jon og Torbenn Halsaa.Utover på 1600-tallet ser vi at samme slekta fortsetter som leilendinger på Halsaa og uten å gå for langt inn på det er det all grunn til å anta at Jon Halsa er sønn til Oluf J Halsaa.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jordskiftet på Lande i 1640 etter Tore Knudsdotter Spilling og tidligere avdøde Oluff Bjørnsson Spilling/RaubergDet er ikke et fullstendig skifte, da deler av godset er skiftet tidligere:Det er undertegnede som står for avskriften med risk for feil og mangler, men essensen skulle være tålig bra.13.4.1640 Agderbrev 3 s. 171 vedrørende:Birkenes (Søgne) Lande (Halse og Hartmark) Foss (Bjelland) Skinsnes ” Homme ” Rauberg (Sør-Audnedal) Heddeland (Øislebø) Spillling (Vigmostad Sjævesland ” Kiddelsnes (Spangereid) Grøm (Oddernes Præsthus ”Innlånt 29/3 1939 fra Agder Historielag. Tilhører Leif Spilling, Halse. 31640 13/4. Orig. Paa papir. Hefte paa 6 folieblad.Vi etterskrevne Rasmus Larsen, sorenskriver i Kallelands tingsted i Mandal, Torkild ”Giedschedal”, Børu ”Røssestad”, Liøde paa Hage ødegaard, Thore Mjølhus, Kristen Torp, og Kristen Bue, lagrettesmenn i Liste len gjør vitterlig at anno 1640: den 13 april, var vi på Lande i Halse sogn til etter arveskifte:Da var sendt Torgie og ”Effuen” Spilling av Lista len som hadde stevnet for oss i retten Knud Birkenes, Stian Lande på sine barns vegne, Aslak Lande på sin egne, Knud Vigeland, Gunder Gangsaa, Stenor Listad. Annond Tuftenes, Bendt Usland, og Huje Foss, samtlige på deres kvinners (vegne), Laurits Hennestad på egne og medarvingers, Ommund Sandtveit og Guttorm Svenkesson paa deres kvinners og ”Gellou” Skogsfjord paa sin sønns vegne, lovlig kalt til et vennlig jordskifte forne Torgi og Even aktet å holde med dem i dag, om alt det gods som stod til arvs etter deres foreldre Oluf og ”Thore” Spilling.....Torgi og Even Spilling la frem et papirbrev forseglet av to menn som lød slik:Torgius Olufsson paa Vigmostad og Laurits Mikkelsson paa Tjomsland, lagrettesmenn i Vigmostad sogn bekrefter at anno 1625, 6 desember var vi på Spilling i Vigmostad, vennlig bedt av ”Thore” der samme sted boendes, og høre den avtale hun hadde med sine barn, at hun oppgav og avstod alt sitt gods til skifte og bytte under sine barn og arvinger, og at de kunne bytte selv imellom når de fandt det for godt, dog skulle de forsørge henne i hennes alderdom, slik at hun intet manglet, og de av hennes barn som ikke ville skulle ikke ha noe med hennes gods å gjøre.Forseglet av utstederne og underskrevet Rasmus Laursen Sorenskriver (? I 25?) og lest paa Foss vaarting 2 mars 1640, (da?) paategnet av Laurits Kjeldsson (egen haand):Her var på denne tid og sted i egen person tilsted, førnevnte ”Thore” Spilling, som innrømmet (tilstod) å ha den samme avtale med sine barn og arvinger.I tillegg la Torgie og Even Spilling fram et annet brev, fra de samme to menn, samme dag som det førnevnte:Som er en ”Lødning” Oluf og ”Thore” Spillings arvinger hadde gjort på deres foreldres gods at de inntil videre skulle inneha deres foreldres gods inntil et fullkomment odelsskifte etter Norges love, også lest på Foss vaarting 24. mars 1640;Og det tredje papirsbrev framlagt av Torgie og Even Spilling, bekreftet med fem vokssegl og tre bumerker, som er en avtale mellom Oluf Spillings barn, Torgie og Even, og alle deres søskern og søskenbarn på den ene, og Guttorm Svenkesson på sin kvinne ”Olluff” Bjørnsdotters vegne, som var Oluf Spillings sønnedatter, på den andre side, om den arv som falt etter ham, og om det som kunne tilfalle henne om hun overlevde sin ”gomor” (i denne sammenheng bestemor) Thore Spilling, Spilling St. Lucie dag 1625.I sammenheng med det skiftet som nå finner sted oppregnet arvingene selv deres odelsgods slik:I Mandals len i Birkenes i Søgne sogn 4 huder I Lande i Halse sogn 1 ½ hud I Grøm i Oddernes sogn 1 hud Av Sjævesland laksefiske i Øislebø sogn ½ kvartdel i årlig landskyld Vestre Helleland (Heddeland) i samme sogn 1 engelsk. I Lister len i Spangereid sogn Præsthus med Kiddelsnes 1 ½ hud Rauberg i Valle sogn 1 ½ hud Foss i Bjellands bygd ½ hud Øffre Homme i Biellands Sogen ½ hudDenne arv som var falt etter Oluf Bjørnsson på Spilling og hans ektekvinne ”Thore” Knudsdotter skulle deres barn og barnebarn arve:Nemlig Knud Olsen eldste bror, saa ogsaa Torgi og Even Spilling, samfødte brødre, dernest deres søster Aasild Olsdotter, hennes mann Huje Foss tilstede, Laurits Knudsson på Hennestad på egne, sin bror Goud Knudsson og søsters mann Ommund Sandtveid (Osmund i 1647??) etter deres moder Ol/-luff-/lou Olssdotter, Odtlou Olssdotter på Lande, hennes børn og ”maager” nemlig Asslak Lande på egne, Knud Vigeland, Gunder Gangsaa, Steinar (Stennor) Listad, ”Annond Thofftenes” og Bent Usland på deres kvinners og Stian Lande paa sin datter ”Gurues” vegne, og Guro Olsdotters sønnessønn Gase Nilsson som var tilstede, men et umyndig barn, hvorfor på hans vegne møtte hans salige far Nils Sivertssons farbrødre Ljøde og Rasmus Haaland, samt han mor ”Gellou” Gasesdotter, med sin mann, barnets stefar, Ansten Simonsson på Østre Skogsfjord.Mht Gasse Nilssons arvelodd opplyste de øvrige arvinger at de tidligere hadde tilskiftet barnets far Nils Sivertsson 15 engelsker gods i Skinsnes i Halse sogn og som de har gitt sine brev og segl på (etc) og som ble gjentatt her, som Gase Nilsson på sin fars vegne skulle ha og nyte, i tillegg så mye i Skinsnes og Raubergs laksefiskerier som kunne tilfalle hans ”godmor” i en halv søster-lod etter sin fader (dvs hennes) far Oluf Spilling, men dersom førn. Gasse Nilssen når han kommer til sine myndige år, formener seg å ha noen rett å ha og vedkomme i sin faders ”Goedmoders” Tore Spillings part i samme fiskeri, når hun er ”omleden” (dvs død), det har han med lov og rett at paatale, men ellers intet videre enten i løst eller fast å søke eller ”paa esche”.Hvoretter førnevnte Oluf Spillings arvinger på den ene, Ljøde og Rassmus Haaland, saavel som Andsten og Giellou Schogsfiord, med hennes sønn Gasse Nielsen paa den annen side handtokes og lovet aa holde det forskrevne, samt det Nils Sivertsson selv i levende live da han var gitt 15 engelsk i Skinsnes 3 mars 1627 osv. Og skal bli ved sine fulle kraft. Dog skal forne. Gasse Nilsens ombudsmenn og lovverger være forpliktet etter hans andel og arvepart, å yte det nødtørftige og rundelige til den gamle kvinne Thore Spilling hennes livstid.Vedrørende den eldste bror Knud Birkenes arve/-part-/rett som arvebolkens 7 kapittel tilholder hovedbølet kaaret han seg de halannen hud i Lande i Halse sogn, som sitt hovedbøl for sin fulle broderpart og arvepart osv, hvilken alle hans medarvinger bevilget og samtykket.Hvoretter de andre arvingene delte det resterende gods slik: Torgie og Even Spilling for deres fulle broderlodd skulle ha og følge fire huder i Birkenes, en hud i Grøm, en halv fjerding laks årlig skyld i Sjævesland laksefiske og en engelsk i Vestre Heddeland.Og etter at det var dem tildelt og tilbyttet tilbød eldste bror Knud Birkenes å ville makeskifte sitt hovedbøl med dem, og de ble så enige om det etc. At Torgie og Even Spilling fikk 1 ½ hud i Lande, mens Knud Olsen fikk to huder i Birkenes og en halv hud i Grøm. Etc. Med hensyn til de to anrde huder i Birkenes samt halannen hud i Lande, den ene halve hud i Grøm, parten i Sjævesland laksefiske og en engelsk i Vestre Heddeland har de to brødre Torgie og Even til lik delning seg imellom.Dernest ble tilbudt ”Ollou” Olsdotters barn og arvinger, nemlig Laurits Knudsson på Hennestad, på sine egne, sin bror Goud og sin søsters mann Omundt Santveits vegne halvannen hud i Presthus og Kiddelsnes i Spangereid sogn, og en halv hud i Foss i Bjelland sogn, som en full søster lodd.De to søstrene Aasild og ”Odtlou” Olsdøttres barn og arvinger tilsammen 1 ½ hud i Røberg i Valle sogn og en halv hud i Homme i Bjellands sogn etc.Alle var vennlig forlikte etc. Og enige om at dersom noe av godset ble dem fravunnet skulle de andre erstatte dette, og Torgie Spilling forpliktet seg til å gi fra seg brever på godset som finnes etter deres far på Spilling.Hva gjelder den gamle og bedagelig kvinne Tore Spilling skal hun de to første år være på Lande hos Aslak som skal holde henne med to kyr og en ”kyld fennor”, mot at han skal bruke hennes laksefiske og hver bror betale en ½ rix daler og hver søster en rix ort. I tillegg skal hver bror skaffe henne tre fjerding korn i godt mel, en halv tønne godt malt likeså som et kvarter rug i godt mel, og hver søstergren det halve på deres andel etc.Dersom ikke dette blir oppfylt skal de være kvitt sin tilskiftede arvepart.Og dersom Tore lever lenger enn de to år skal hun selv velge hvem huns skal være hos.Til vitnesbyrd, at i all vennlighet medarvingene innbyrdes har handlet, delt, byttet, makeskiftet, blitt enige om og lovet, med handslag og løfter om å holde skiftet som det er skrevet signerer vi med seigl eller bumerke:Knud, Torgie og Even Olufsønner på egne, Huje Foss på sin kvinne Aasilds, Laurits Hennestad på sin egne, sin mors (goud) Knudssons og sin søsters Ollou Olssdotters (Sic) mann, Ommund Standtveids vegne, Stian Lande på sine barns, og Aslak Lande, med samt Knud Vigeland på deres egne, kvinners og flere av deres svogres vegne, likeledes Ljøde og Rasmus Haaland på deres brodersønns barn, Gasse Nilssons vegne, samt skriveren og de tilbedne seks menn etc.Vært i rette på Kristiansands Raadstue og domshus den 30 mai 4?(s.12) Huye Foss, 1643:Generasjonene: 1: Oluf Bjørnsson Rødberg/Spilling gm Tore Knudsdotter Spilling2: a Knud Olufsson Birkenes2: b Torgie Olufsson Spilling2: c: Even Olufsson Spilling2: d: Bjørn Olufsson Spilling (er nok ikke yngste bror) 3: d1: Olluf Bjørnsdotter gm Guttorm Svenkesson2: e: Aashild Olufsdotter Spilling gm Huje Foss (Huge Hallkjellsson Foss)2: f: Olaug Olufsdotter Spilling gm Knud Vestre Ellesi 3: f1: Laurits Knuttsson Hennestad 3: f2: Gaut Knudsson Hennestad 3: f3: NN Knudsdotter Hennestad gm Ommund Sandtveid (Hægeland)2: g: Aslaug Olufsdotter Spilling gm Stian Lande 3: g1: Aslak Stiansson Lande 3: g2: NN Stiansdotter Lande gm Knud Vigeland (Olaug) 3: g3: NN Stiansdotter Lande gm Gunder Gangsaa (Gunlaug) 3: g4: NN Stiansdotter Lande gm Stenor Listad (Steinar Torkelsson Aalo/Listad) 3: g5: NN Stiansdotter Lande gm Anund Tuftenes (Aanond Ormsson Tuftenes/Østre Haaland?) 3: g6: NN Stiansdotter gm Bent Usland (Åshild gm Bent Stigsson Usland) 3: g7: Guro Stiansdotter Lande2: h: Guro Olufsdotter Spilling gm Sivert Gulovsson Vestre Haaland 3: h1: Nils Sivertsson Vestre Haaland/Østre Skogsfjord gm Giellou Gassesdotter Frøisland 4: h1: A: Gase Nilsson Østre Skogsfjord

[Gjest Helge Berntsen]

Per Reidar, har du noen utfyllende kommentarer til Kristians oppstilling (37) ? Hadde Rauberg-folket eierdel i Birkenes, eller kom Knud Oluffsson 2.a dit ved giftemål ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Helge, som det framgår av skiftet av 1640 hadde ekteparet 4 huder i Birkenes:Per Reidar kan svare for seg, men Bygdeboka Greipstad 1 har en gjennomgang av eiendomsforholdet til Birkenes, Jeg tar med sammendraget av et sentralt dokument her:1516, DN XXI, nr. 722: Åsmund Guttormsson kunngjør at han gir Nils Åsmundsson og hans sønn Olav Nilsson sine brev på Birkenes i Greipstad sokn i Søgne og i Kleppland skiprede. 2 svorne lagrettemenn i Aust-Agder setter segl under brevet sammen med Åsmund.LenkeJeg tar med forseglerne (to segl er bevart og kan være av videre interesse):'beskedel(i)g men roald torofson oc vnge biørn biornson svorne lagrettes men a oster agdom at hengie sin incegle med mino fore'Brevet er utstedt på Haugevig i Høvaag.I literaturen, Petrus Valand bl.a. er 'roald torofson' blitt til Vraal Toresson. Vraal-Roald/Roar kan i og for seg gå, men Torof er ubetinget Torolv eller Torolv, avhengig av om man bruker den 'bløde' eller hårde varianten.Han sklir som sentral ættefar for en del slektsgrener inn i et slektsmessig 'bakteppe' som tidligere i liten grad er vurdert, men som baserer seg på Torolv-navnet og kan føres tilbake til den Torolv EInarsson som blir nevnt 1358 (DN XV, nr. 21) og 1364 (XV nr. 22) ved kjøp av Kvaafjord i Sør-Audnedal.Jeg merker med at Ulf Aslaksson som i 1358 selger parten i Kvaafjord stiller Flørenes i Vestre Moland, naboherredet til Høvaag, som sikkerhet for rett adgang til Kvaafjord.Greipstadboka mener at far til Oluf/Olav Bjørnsson Spilling, Bjørn Torgeirsson (av Raubergætta ettermin ringe oppfattning) var gift med en datter til Olav Nilsson nevn 1516, noe som forklarer adgangen til Birkenes.Jeg vil underbygge dette med et ytterlige indisium:I 1554: DN XXI, nr. 1011: Sigrid Olavsdotter selger Åsmund Toresson halvparten i Ødøy (i Halse og Harkmárk).I 1624 sitter Knut Olavsson Birkenes med 1/2 h giftingsgods i Udø (Mikkel Udø 1/2 h odel samt 1/2 h pant)Det kan være et opprinnelig 'giftingsgods' som har fulgt bestemoren, men kan også være kalt det for ham selv. Uansett virker det som om godset kommer fra hans side.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for denne redegjørelsen vedr. Birkenes, Kristian !

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Flott at det har vært mye aktivitet i tråden, synd at jeg ikke har hatt anledning til å delta så mye som ønsket den siste tiden. Takker Kristian for å ha bidratt med kildemateriale. Har kommentarer til et par av innleggene, samt en mer generell kommentar:#36 - Kristian: Du hevder at «... Oluf Jonsson Halsaa har en sikker sønn, nemlig Torbjørn Olufsson Tust. I saken fra 1600 nevnes Jon og Torbenn Halsaa.» Hvorfor er Torbjørn en «sikker» sønn av Ola Jonsson på Halså? Både Ola og Torbjørn var Huitfeldt-familiens leilendinger på Halså. Vi har dermed ikke tilgang på eiendomsopplysninger som kan sannsynliggjøre det påståtte slektskapet. En ting er at et leilendingeforhold gjerne kunne overdras neste generasjon, men brukerretten fulgte ikke automatisk.#38 - Helge: Ved å legge ut essensen av skiftet i 1640 har Kristian bidratt med opplysninger tilstrekkelig til å besvare spørsmålene.Mer generelt: Oppfølging av etterkommerne til Ola Bjørnsson på Spilling har ikke prioritet for meg i denne tråden. Det er derimot viktig å fundamentere en så sikker genealogi som mulig mht Ola og andre etterkommere av Rauberg-ætta. I så måte kan jeg bidra med nytt kildemateriale som forsterker hypotesen om at Ola var sønn av Bjørn Torgeirsson på Rauberg. Samtidig har jeg argumenter som svekker Petrus Valands hypotese om Gullau Sjurssons tilknytning til Rauberg via Skogsfjord.I et RA-diplom på pergament, skrevet på Skinsnes 10/11-1561, fremgår det nemlig at Bjørn Torgeirsson fulgte et fiske i Skinsnes. Bjørn hadde hatt en tvist med den nå avdøde «Gonard» (Gunnar) «paa Grøm». En «boduar foselænd» er også nevnt. Blant lagrettemennene finner vi Ola Halså og Ola Skinsnes. Basert på hva vi vet om sistnevntes etterkommere ser det ut til at han har eid i Skinsnes og skinsnesfisket, men han ble tydeligvis ikke regnet som inhabil i denne saken. Diplomet har for øvrig en meget pen skrift, men jeg klarte likevel ikke tyde alt den gangen jeg hadde tilgang til det på RAs lesesal. Har derfor ingen hensikt å forsøke å gjengi mer her før diplomet er gjennomgått på ny. Poenget er at kilden etablerer Bjørn Torgeirsson som medeier i skinsnesfisket, det samme fisket også Ola Bjørnsson satt med.Petrus Valand antok (AHÅ 1968?) at Gullau Sjursson på Vestre Håland var sønn av en Sjur Torkjellsson på nabogården Skogsfjord og at Sjur igjen var sønn av Torkjell Tostensson på Rauberg. Sjur hadde odel i Tryland i Vigmostad, og er nevnt der i 1602 sammen med flere nære mannlige slektninger. I 1610 er Sjur Skogsfjord lagrettemann og har initialene ST i bumerkeseglet. I 1617 er han oppført med noe jordegods i Lista len. På samme tid eier Gullau Håland et betydelig jordegods, med blant annet en større part i Rauberg. Det jeg stiller meg undrende til, er hvorfor det ikke er Sjur som eier parten i Rauberg når han fremdeles er i live. Gullau Håland opptrer allerede i 1589 som en mann som skjøtter jordeierinteresser både her og der. I 1610 skatter han av 11 huder på egne vegne og 5 huder på vegne av kona. Hadde faren vært i live helt frem til 1617 tror jeg ikke vi ville sett verken samme godsrikdom eller aktivitetsnivå hos Gullau. Når kildene dessuten gir inntrykk av at Gullau og Sjur tilhører samme generasjon, kjøper jeg ikke uten videre Valands argumenter. Gullaus tilknytning til Rauberg må kanskje søkes helt andre steder enn på Skogsfjord.

[Gjest Helge Berntsen]

Per Reidar, Ole Spillings eierdel i Grøm på 1 hud ved skiftet i 1640, kommer vel fra hans hustrus side ? Kjenner vi mer til denne Gunder Grøm, og om han har noen direkte familietilknytning til Thore Knudsdatter ?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Kan ikke svare deg her, Helge. Jeg kjenner ikke engang kildebeleggene for å si at Tora Knutsdotter var sønnedatter av Salve Gunnarsson på Spilling. Hvis du eller andre kjenner kildegrunnlaget vil jeg gjerne vite mer om det. Har ikke støtt på Gunnar Grøm tidligere. Husk at perioden vi jobber med er kildefattig.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Reidar #41Når jeg finner grunn til å kjøpe den gamle sanhet om Torbjørn Olufsson Tust på Halshaug som sønn av Olaf Jonsson Halshaug er det på bakgrunn av AKershusregisteret s. 10: 'Nr. 127: Hustru Signidt Thorbiørnsdaatters gaffuebreff paa enn gaard, kaldis Halsoug, liggendis i Mandall, giffuet till Warne closter anno 1508' og '127: Peder Pederssønn, raadmand wdi Opsloe, gaffuebreff med sex indsegle paa itt fiskeeyge, som hedder Halßaa(e) wdi Mandall ij Halffsaa(e) sogenn liggendis, giffuet til Warner closter anno 1520'Etter tradisjonell lovgivnig på den tiden skulle retten til å bygsle benefisert gods følge de rettmessige odelsinnehavere.Ut fra eiendomsretten til Saanum og Lundevig anser jeg at folkene på Halshaug som nevnes fram til bygslingen blir revurdert på slutten av 1600-tallet stort tilhører samme slekta, eterkommere og inngiftet.EN videre studie av må basere seg på følgende tankegang etter min mening: Et utsnitt fra et notat jeg har laget om problemstillingen:'Hvorvidt Halse, som ble klostergods på begynnelsen av 1500-tallet (Se ovenfor), gikk via Huidfeldt-slekten, som hadde slektsmessige forbindelser til (Baden) på Fritsø, er ikke kjendt. Sansynligvis er det kjennskap til godset gjennom Huidfelt-slektens ombud for Hustru Sigrids gods på 1550-tallet som har aktualisert interessen for eierskapet på den ene eller andre måten.Det som binder dette sammen er etter min mening at ca. 1617 eier v(elboren) Peder Iverssn 2 huder i Østre Valle som brukes under Valle Prestegaard, dvs. Prestegården i Sør-Audnedal. Gården Valle var i henhold til ”Grågås” i 1492 gjenstand for et makeskifte med Presthus i Spangereid. Presthus var ca. 1617 på 5 ½ huder som i 1564 var i slekten på Rødbergs eie, dvs Anon og Sigrid på Rødbergs etterkommere og dermed så tidlig som 1492. Nå er ikke Vestre Valle nevnt, hverken i Jordboka for ca. 1617, eller i Skattematrikkelen av 1647 så skylda kjennes ikke på dette tidspunktet. Det er imdlertid grunn til å anta at den har nogenlunde samme skyld som Østre Valle, slik at de to delene tilsammen blir 4 huder, i tillegg har man Valleheien som ca. 1617 er oppført som prestebolets gods med 1 hud . Heller ikke Torland er oppført, hverken i 1617 eller 1647, men kan utgjøre den siste halve huden i makeskiftet fra 1492. Nå er det Eske Bille som i ”Grågås” blir nevnt som eier av Vestre Valle uten anført skyld. Han må være Eske Jørgensson Bille, sønnesønn til Eske Bille den eldre gift med Sophie Henriksdotter (Krummedike). Noe ytterligere informasjon om eiendomsforholdet til Valle har jeg ikke.Det jeg tillater meg å trekke som en forsiktig konklusjon er at kretsen rundt Fritsø og de Galler i Brunla synes å ha vist så sterk interesser for Asdal-godset at de har benyttet en påstått odelsrett til å slå under seg eller løse ut gods som stammer fra slekten på Asdal og som på gitte tidspunkter har havnet i kirke- eller klostereie. Om denne retten kun var en konstruksjon, noe bekjennelsesbrevet, forsinket framlagt for Tjøstel Baardsson, fra 1596 tyder på, eller om det var slektskapsforbindelse med felles aner i eldre tider vites ikke. Foreløpig virker det som odelsadgangen til de Galler med flere var oppkonstruert.Sett i sammenheng tyder alt på at odelspåtalen til Halse/Halshaug i Halse og odelsretten til Valle i Sør-Audnedal er brakt til slekten på Rødberg av Anund på Rødbergs kone Sigrid og at hun kronologisk må ha vært søster til Torbjørn Halvorsson og broren Roar. I tillegg tyder navnet Sigrid og eldste sønn Torbjørn Tusts navn på det samme ut fra navnebruken ellers.'Forøvrig er bakteppet: ' For å se sammenhengen mellom adelspretendentene til Asdals/His-godset mm. se Tor Weidling: Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660, Universitetsforlaget 1998.'Litt usammenhengende fordi det er tatt ut fra en mye større sammenheng.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Mht: 'Gullouff Siguordsenn paa Haaland' n 1600 så er variantene av dette patrynomet mange, konferer variantene av Sivert Haddelands navn.Jeg finner den mulige faren Sivert Torkelsson Vestre Skogsfjord i med sikkerhet i live 1610. Det at han er ført med Tryland i 1617 betyr ikke nødvendigvis at han er i live da. Som så mange andre kan innføringen 'henge med'. 1/2 hud av den huden han er ført med i Tryland i 1617 kan være hos Birgitte SKjeibstad i 1624, ellers er det flere konstelasjoner vedr. Tryland som bør sjekkes.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Logikken i #44 er litt uklar for meg, Kristian. Torbjørn og den du og Valand antar er hans far, Ola Jonsson, leide ikke benefisert jordegods. Halse var på denne tiden eid av Huitfeldtene og var således adelsgods. Det kan likevel være tilfelle at Ola fikk sønnen til å etterfølge seg som bruker av gården. Problemet er bare at det ikke kan bevises ut fra kildematerialet jeg så langt kjenner til. Gitt at kildetilgangen ikke endrer seg er det heller ikke rom for så bombastiske påstander som du serverer.For å underbygge at Halse var adelsjord etter 1555, sakser jeg fra eget manus om Asdal-ætten, et manus som etter hvert har vokst seg stort:'I 1554, 17 år etter reformasjonen hadde gjort det mulig å gjenvinne slektsgods fra kirken, fikk Asdalfolket gjennom en overlagtingsdom tilbake Halse fra kommunet i Oslo. Argumentene de – Trygge Nilsson og hans medarvinger – vant frem med, viser at de lovede ukedagsmessene ikke var blitt holdt mens hustru Sigrid og Asser levde. Kannikene hadde heller ikke så lang hevd på gården og fisket at de kunne hindre gjenvinning.Lensherren over Skiensysla, Claus Huitfeldt, må ha vært en viktig pådriver i prosessen. Alt våren etter står han nemlig som eier av Halse med fisket. 18. mars 1555 gir Huitfeldt sin leilending på Halse, Ola Jonsson, fullmakt til å gjenreise en opphogd fiskegård som fra gammel tid har ligget til Halse. Lensherren skriver da at han akter å holde fast på fiskegården som lenge den ikke er ham lovlig fradømt (jf DN 21, nr 1015).'

[Gjest Helge Berntsen]

Per Reidar, en dåre spør mer enn 10 vise kan svare. Kan du si noe om hvem denne Trygge Nilsson var, og hvordan hans odelsrett til Halse fremkommer? Og om det var han og hans medarvinger som solgte til Claus Huitfeldt, er dette salget kjent og dokumentert ?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Helge, du høres mer ut som en luring enn en dåre, som spør slik. Noen sier dessuten at det ikke finnes dumme spørsmål, bare dumme svar. I så fall er du heller ingen dåre.Trygge eller Trygg Nilsson var bror til Per Nilsson på Asdal i Øyestad og Ingeborg Nilsdotter. De arvet det såkalte asdalgodset etter hustru Sigrid Torbjørnsdotter, som hadde odel. Kildeekstrakten nedenunder forteller litt om hvordan Trygge og søsknene vant Halse. Dette skjedde i 1554, ett år før Claus Huitfeldt disponerte Halse (jf #46), så om salgsdokumentet ikke er kjent, kan vi resonnere oss til når et salg eller makeskifte må ha skjedd. Mer vil jeg ikke fortelle nå, resten venter jeg med å publisere på papir, når tiden er moden.1554, Oslo: Peder Huitfeldt, Norges kansler, flere adelsmenn, lagmenn, borgermestre og råd(menn) dømmer i sak om Halså og Halså-fisket, som Asser Persson og hustru Sigrid ga til kommunet i Oslo mot at det skulle holdes noen ukedagsmesser. Fordi kannikene ikke hadde holdt gården eller fisket i hevd, og messene ikke var blitt holdt mens Asser og Sigrid levde, ble gården og fisket dømt inn under Trygge Nilsson og de andre medarvingene etter hustru Sigrid.(Dokumentet var i 1596 å finne i Anders Huitfeldts avdøde fars arkiv, men ble lest opp i Tjøstel Bårdssons dom samme år, inntatt i lagmannsdom 30. september 1640, AAA.)

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Reidar #46 og 48Jeg har et 'råmanus' om Asdal-sakene fra 1640 (ca) som muligens gir noen antydninger:Spørsmålet er om Trygg Nilsson noen sinne fikk hånd om arven. Det virker som at Halsaa/Halshaug gikk fra 'Huitfeldtene' til 'Jernsjeggene' på Fritsøe en gang etter Laksesaken i 1600. (Kfr. Weidling)For å gå tilbake til Asdalsaken: Etter min mening er følgende dokument fra 1589 det vesentlige for å følge adgangen til Ime og Asdalgodset forøvrig:DN XVIII, nr. 107 (1450-80/1589):Noch jnndlagdes, eet beseigled sex mends widniszbyrds breff, datteret Jmenn, vdj Mandall, Thage Thiszdag, 1589. huorvdj Anund Bringsuer, Eluff Ryenn, Andersz Thingszagger, Anund Dalhollt, Hansz Natuig, och Hindrick Sandness, bekiender at da haffuer werrit steffnt, for dennom, vdj Kon: Ma: foeget, och Laugmandens neruerelse, Jakob Fris, och Christenn Assdall, om Jmenn och Jabeck, och er da bleffuenn lagt wdj Rette, aff Gulug Haalannd, Andersz Wæ, och Biørnn Høye, tuende gamble breffue,ded Ene lydendisz at Eiluff Brønnildsen, gaff sin dotter Elline Eiluffszdater, vdj heimafylgia, Jmenn och Jabeck,och det Andet breff at haffue jnndehollt, att Elline Eiloffsdaters mand, Thorbiørn Halduorsenn, gaff sin Broder Roar, Jmen, Jabeck, och Trommestad, effter same breffs wijdere vduiszningh, etc:Disse to dokumentene ble ca 1640 brukt for å bevise det 'yngre' Asdal-folkets adgang til Asdal-godset.Min mening er at vitnesprovene fra 1589 hadde som hensikt å bevise at breve fra 1450-80 viste at deler av Asdalgodset var kommet i urette hender på bakgrunn av odelspåtale, kfr. hustru Sigrids død på begynnelsen av 1530-tallet, og 'amageretten' mht. odelspåtale på 60 år.Bjørn Høie/Imes adgang går derfor gjennom odelspåtale, ikke via faren Arne Halvorsson (med odel i Østfold-gårder), men gjennom kona Bergitte Torgrimsdotter Møll (Kilde for hennes navn: Fjære bygdebok-Håbbestad krets s. 169 ff. Jeg har foreløpig ikke originalkilde for hennes navn, selv om all sammenheng tyder på at hun er søster til Anna Torgrimsdotter Møll).Forøvrig er det min mening (ikke at Kartago bør brennes), men at Asdal-folkets diverse motparter baserte sin sak på forfalskninger.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for utfyllende kommentarer om Trygg Nilsson, selv om jeg fremdeles ikke forstår relasjonen mellom Trygg og hans søsken, og den avdøde Sigrid Torbjørnsdatter..? Som Kristian sier, så er det vel også et stort spørsmål om de i det hele tatt fikk noen glede av dommen i 1554 ? Det er ikke min mening å overføre fokus fra Rauberg til Asdal, kun å få klarlagt sammenhengen.