[#79705] Oppslag i bygdebok for Nordfjord/Hornindal, gården Bjørhovde, Ingebr. Baltersen

[Gjest Harald L. Bakke]

Ein bør vel òg ha det i mente at det var stor barnedødlighet på den tida så det er slettes ikkje sikkert at dei borna som vaks opp var oppkalla etter det sedvanlege mønsteret, men at det ofte kunne være 'rokkeringar' i namnerekkefølga.

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk til Aase og Harald for nye innspill. Det er klart at det kan være flere søsken enn de vi har funnet, men det var jo også ofte slik at besteforeldre skulle kalles opp først. Og om f.eks Ole var kalt opp etter farfar døde som liten, ville neste gutt som ble født få navnet Ole. På samme måte ville første datter/sønn i et nytt ekteskap bli oppkalt etter den avdøde ektemann/hustru.Men selvsagt ble ikke dette fulgt slavisk. Nå kan også navn på søskens barn være til hjelp med i det minste å finne foreldre.Det var fire barn i denne søskenflokken som fikk barn. Ole og Endre døde barnløse. Det er 3 navn som går igjen på barneflokken til disse fire søskene, og det er Anders, Mari, Endre. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Harald L. Bakke]

No var det ikkje bare dei små barna som døydde, men barn i alle aldrar og DÅ kunne det ofte bli omrokkeringar i namnerekkefølga.Eg føl denne debatten med stor interesse fordi Simon Andersson og Ragnhild Hallvardsdtr. er mine 4x Tippoldeforeldrer. Dessverre har eg ikkje noko oppklarande å komme med i denne omgang.

[Gjest Rune Thorstensen]

Det er helt greit Harald. Jeg tar imot alle innspill her med stor takknemlighet. Jeg føler på sett å vis a løsningen ligger snublende nær, det gjelder bare at en av oss snubler på rett sted :-)). Ofte ser man ikke skogen for bare trær, og av og til ser man ikke trærne p.g.a skogen. Så jo fler som deltar her, jo større er sannsynligheten for ar vi finner det vi leter etter.Jeg for min del stammer fra Jacob Andersen gjennom hans sønn Ingebrigt på Nave/Bortne 1775-1841. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Aase R Sæther]

Tilbake til ei opplysning i denne tråden, Lenke , at Isak skulle vere frå Folkestadås. Kanskje har far eller mor vore busett der på eit tidspunkt? Synd der ikkje er søkbart register til skifteprotokollane på Sunnmøre, kanskje kan det vere noko å finne der.

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg er enig med deg der Aase, men jeg vet ikke hvor bygdebokforfatteren har opplysningen om Folkestadås fra. Det var åpenbart ikke nevnt no om hvem hans foreldre var, og i 1768 var gårdsnavnet Løcken. Det er altså samme gården hvor skiftet etter broren Endre ble holdt 19 år tidligere. Mest sdannsynlig bodde Endre der, selv om han døde på Sunnmøre. Mvh. Rune T.

[Gjest Aase R Sæther]

Kva heiter garden der Endre døydde? http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24227/359

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg mener fortsatt det står løken i en eller annen variant.Lenke Mvh. Rune T.

[Gjest Tor Kvien]

Til 57 og 58:Det står at skiftet ble avholdt etter afgangne ungkarl Endre Anderssen som var barnefødt i Nordfiord som 'ved døden avgik ved S..s.. paa Sundmør'.Jeg klarer ikke å tolke hvilket sted han døde. Er det noen skarpinger her på gotisk håndskrift?? At skiftet ble holdt på Løken er ikke så merkelig siden det var sorenskrivergården.

[Gjest Rune Bergesen]

hei, i skiftet i 1749 på Løchen, er i utlodningen nemnd morbroderen Anders Endresen Røst. Rune

[Gjest Aase R Sæther]

Eg har lansert Sørskard for meg sjølv, men likar det ikkje heilt. Finn ingen gard som heiter det heller.

[Gjest Tor Kvien]

Aase, det likner svært på det jeg har notert - Starter mned 'S' og 'sk' på midten, og 'd' eller 'de' til slutt er vel ganske sikre.... Men jeg finner ingen gårder på Sunnmøre med navn som likner, og da har jeg vært gjennom alle prestegjeld i folketellinga for 1801.

[Gjest Kurt Dahlstrøm]

Det er måten han gikk bort på som er beskrevet: 'og ved døden afgik ved Søeskade paa Sundmør'.Mvh Kurt

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk til Kurt for den oppklaringen. Han druknet vel. Dødsfallet er i alle fall ikke innført i kirkebøkene for Eid. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Tor Kvien]

63: Denne burde jeg klart, men slik er det når en ser seg blind på at det skal være et stedsnavn og ikke en dødsårsak. :=))

[Gjest Rune Thorstensen]

Ja, det var dette med å ikke se skogen for bare trær, eller omvendt. Og der har vi vel alle vært, ikke bare en gang men flere.Men det er en annen ting jeg lurer på. Var det ikke slik på 1700 tallet at når man giftet seg utenfor det prestegjeldet man tilhørte, måtte man ha attest fra presten på hejemstedet? I så fall burde det jo foreligge en slik attest, enten i forbindelse med trolovelsen eller ved selve vielsen.Jeg har i alle fall et annet tilfelle fra samme tid hvor paret var fra Davik, men giftet seg i Fjaler. Da fremla de en slik attest fra presten i Davik. Mvh. Rune T.