[#80116] Sor.skr. Hedemark, Niels Rasmussen Muus' (død 1663) besvogret m. Peder Olsen ?

[Gjest Per Nermo]

Sorenskriver over Hedemarken, Niels Rasmussen Muus (c1595?-1663) skal ha hatt en 'svoger' med navn Peder Olsen, iflg. en innførsel (desember 1645) i 'Statholderskabets Extraktprotokoll af Supplicationer og Resolutioner 1642-50'.Kjenner man til hvordan dette 'svogerskapet' var ?(Se [url="http://nermo.org/slekt/d0035/g0000089.html#I32964>http://nermo.org/slekt/d0035/g0000089.html#I32964).Niels' sønn, prest i Ringsaker og Kristiansand, Diedrich Nielssønn Muus f. 1633 er omtalt bl.a. i innlegg #6 og #30-33 i denne debatten: (77157) ''Er dette Peder Jørgensen Finde (1610-1691) og hans sønn ?'' (

[Gjest Randi Hagen]

Har skannet noen sekundærkilder til Muus, blant annet 'Slektene Muus, Falch [..]' av H.T. Gram (1987). I boka står det om faren til N.R. Muus, Rasmus Nielsen Muus. Det står at han angis med 6 barn hvorav tre er kjente. Disse er Niels R. Muus, Marie Bente R. Muus og Peder R Muus (1593-1668). Marie Bente ble gift med Enevold Nielsen Randulf, sogneprest i Roskilde. Finner ikke noen svoger Peder på denne siden.Videre fra H.T. Gram om Niels R. Muus; 'Han var gift minst to ganger, første gang med Agnete Lisbeth Henriksdatter og dernest, antagelig før 1630 med Marie Marichen Dideriksdatter Nøff, av dansk familie.' Dersom noen av disse konene hadde søstre - kan han ha hatt en svoger Peder Olsen på denne greina.Men det jeg tror det er snakk om er her svigersønnen, og ikke svogeren. Sakser videre fra H.T. Gram om barna til Niels R. Muus: 'Bente Nielsdatter Muus, født 1622. [..] Bente Nielsdatter ble gift i Stange ca. 1642 med Peder Olufsen (1610-1660). Han var gårdbruker fra vang i Hamar, men har ofte vært omtalt som 'sorenskriver' i Hedmarken. Dette har skapt en viss usikkerhet fordi det den gangen ikke fantes noen sorenskriver Peder Muus på Hedmarken. Sorenskriver der - på den tid - 1622-1661 - var nemlig hans svigerfar Niels Rasmussen Muus. Forklaringen synes naturlig og er den at Peder Olufsen ofte ved siden av sin gårdbrukergjerning, ofte tjenestegjorde for sin svigerfar. Av den grunn ble han gjerne kalt 'Sorenskriver Peder'. Dessuten tok han senere også navnet Muus etter sin kone og brukte selv ofte tittelen 'sorenskriverfullmektig'. Jeg synes det er grunn til å slå seg til ro med denne forklaring. Bente giftet seg påny etter sin manns død, men ble igjen enke og flyttet da til prestegården i Snåsa hvor hennes sønn Niels var sogneprest. Der bodde hun til sin død i 1722 - 100 år gammel.'mvh Randi

[Gjest Per Nermo]

(2:) Begrepet 'svoger' ble såvidt jeg vet på den tiden benyttet i en mer utvidet betydning enn dagens ('gift med søsken' / 'søsken av ektefelle'), og omfattet også svigerbarn / svigerforeldre. Så du har nok rett. Mange takk skal du ha for gjennomgangen over !

[Gjest Per Nermo]

(2:)a) Framgår det av de nevnte sekundærkildene om sorenskriver Niels R. Muus' far Rasmus Nielsen Muus (g.m. Bente Pedersdatter) var bror av Laurids Nielsson Muus (1572-1621) fra Varberg i Halland (g.m. Bente Gundesdatter), foreldre til sogneprest i Trøgstad, Niels Lauritsen Muus (1613-1685), g.m. Ide Pedersdatter, prestedatter fra Trøgstad.b) Niels L. Muus skal ha omtalt Christen Eskildssøn (som tok navnet GRIIS) som sin 'svoger'.Christen Eskildsen (Griis) (c1625-1694) var trelasthandler og rådmann i Christiania 1670-1687. Han eide gården Flateby, og var først g.m. Sigrid Andersdatter Hack (tidligere g.m. Hans Nielsen GRIIS) og deretter m. Sophie Christensd. Bang og Kirsten Pedersd. Leuch.Det er langtfra lett å finne noe 'svogerskap' (selv i den utvidede betydning) mellom Niels L. Muus og Christen Eskildssøn (Griis). Noen som har forslag ?

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

Våger meg til å legge inn enda en Muus som jeg lurer på hvor skal plasseres:Rasmus Pedersøn Muus får sin sønn, Peder døpt 9. juni 1689 i Bragernes, Buskerud. Kan Rasmus P. Muus være etterkommer av Niels R. Muus? Lenke

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

5 - Eller er Rasmus Pedersøn Muus sønn av Niels R. Muus' bror, Peder R. Muus?

[Gjest Per Nermo]

(6:) Det 'passer' jo ganske bra rent kromologisk ....

[Gjest Per Nermo]

... iallfall KRONOLOGISK ... !

[Gjest bjørn andreas løkken]

Kjære forumDet er morsomt og se at temaet om sorenskriver NRM blir bringt på bane igjen , da vi er flere som sitter på hver vår kant og jobber med Muus , noe samarbeid har vi via mail og telefon og jeg synes at vi har kommet langt på noen områder .Et av fokusområdene nå som er en av våre største utfordringer er Rasmus Nielsen Muus sitt 2 ekteskap med evt. Siri OLsdatter fra Lille Bolstad på Ringsaker . Hun var datter av sogneprest Oluf Thommesen og Marthe Haakensdatter Gyldenaar. Er det noen som kan hjelpe med facts her så er vi meget takknemlig .For å gjøre noe av forvirringen mer komplett , legger jeg ut flere Muus'er som vi ikke har klart og plasert i forhold til Rasmus / Laurits og sorenskriver NRM .1 - Anders Muus prost ved vår frues kirke / Maria kirken i Oslo 1440-1441 og Norsk kansler i 1442.2 - Anders Muus ( Dansk ) først prest siden biskop i Oslo fra 1513 og gikk av i 1522 .3 - Anders Muus ( Dansk ) høvedsmann på Bergens Kongsgård 1501 .Det skal nevnes at i forbindelse med en Anders Muus , så sies det i pastor Mørchs beskrivelse av segltegninger at sorenskriver NRM ' vaere av Anders Muus sin ætt 'Hvilken Anders Muus det er vites ikke , men det er jo hevet over enhver tvil at NRM sin ætt kom fra Danmark via Varberg og da sannsynligvis at de nedstammer fra Jacobus ( ridder Jep ) Muus 1389 . Hans forfedre igjen var : Niels Jensen Muus arver sin far i 1365 , Jens Muus død 1365 ( hadde pant i Højby i Ods Herred . Tage Muus Høvedsmann på Ribe Festning i 1286 .4 - Niels Muus væpner i Norge 1460 .5 - Lasse Nielsen Muus nevnes i 1473 som vitne i en eiendomshandel ad. gården Jerstad på Toten . benevnes også i en lignende situasjon i 1480 .6 - Jørgen Muus var ' stiftscapitain' i 15907 - Laurits Muus , borgermester , var fadder i 1615 , til hvem ? har man funnet ut det så kunne et evt. slektsforhold blitt dokumentert .8 - Klaus Muus , thingskriver i ' Mossedal ' ?9 - Laurits Henningsønn Muus , fikk i oppdrag ' at erercere almuen i Stavanger , Lister og Hedenæs len 10 nov 1653 .10 - En Mogens Olsen Muus nevnes i 1678Det skal og nevnes at tre av disse Muus'er : Jep Muus ( ridder i Varberg ), Laurits Muus ( borgermester i Varberg ) og Rasmus Nielsen Muus var alle gift med kvinner av Thott ætten , tilfeldigheter eller ? personlig tror jeg ikke på tilfeldigheter .Håper noe av dette kan skape et godt engasjement med en viss kontiniuitet ad . Muus da dette er en stor og komplisert ætt å granske i , de største utfordringene ligger i tidsrommet FØR sorenskriver NRM og koblingene imellom de forskjellige Muus'er . Tidsrommet etter NRM har vi ganske god oversikt over .Jeg vil også minne om FB gruppen : Muus slekten . Her er det bare og melde seg inn for de som er etterkommere av Muus ætten .En av våre glimrende Muus granskere jobber også med og utvikle en web side ad. Muus hvor vi over tid kommer til og legge ut historikk , historier , dokumenter og billedmatriale som vi håper folk vil ha glede av og kunne studere .Med vennlig hilsen Bjørn Løkken

[Gjest Per Nermo]

Bjørn, du kan sikkert svare på minst ett av spørsmålene jeg stiller i innlegg #4:a) Var sorenskriver Niels R. Muus sin far Rasmus Nielsen Muus bror av Laurids Nielsson Muus (1572-1621) fra Varberg i Halland (g.m. Bente Gundesdatter) ?b) Hvordan var Niels L. Muus ev. 'svoger' av Christen Eskildssøn (som tok navnet GRIIS) ?(Se ellers innlegg #4 og innlegg #2).

[Gjest Randi Hagen]

Per: Den eldste sekundærkilden jeg har tilgang på er artikkelen 'Om slegten Muus' i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift bind 3 side 213 (1926) av Munthe/Finne-Grønn*. Der er det en teori om at Lauritz Muus fra Varberg (Trøgstadslekten) er bror til Rasmus Muus – og at disse to er sønner av hr. Niels Muus født ca 1545 på Fyen (sogneprest Uggerslev fra 1585 til sin død 1604). Det som ordrett står i artikkelen er 'Det er muligt at disse er brødre..'H.T. Gram (1987) gjentar denne teorien med referanse til Finne-Grønn (antakelig NPT-artikkelen).I NPT-kilden nevnt over refereres det til bind 1 side 221, hvor det står mer om Trøgstad-slekten. Der kan du antakelig finne ut mer om Trøgstadslekten som du ønsker mer opplysninger om i ditt punkt b. Jeg har ikke samlet på så mye om Trøgstad-slekten, siden jeg er av Hedmarksslekten (etter Rasmus).God helg!mvh Randi

[Gjest bjørn andreas løkken]

Per :ad spørsmål a ) Her tror jeg Randi har gitt deg et så fullgodt svar som det på nuværende tidspunkt lar seg gjøre hvor hun refererer til eksisterende sekundærkilder .Men om de nå er brødre og om sogneprest Niels Muus ved Uggerslev var deres far er det delte meninger om . Da det under en bispevisitas på 1590 tallet utført av biskopen referes det til sogneprest Niels Muus : gift med sin forgjengers hustru og har med denne to døtre . Ingen sønner er nevnt , ref. Wibergs prestehistorie ( men den viser seg ikke alltid og stemme )Men Laurits og Rasmus er jo født på 1570 tallet så muligheten for at sogneprest Niels Muus var deres far er til stede , men at de da er fra et evt. første ekteskapNår det gjelder ditt spørsmål b. kan jeg ikke svare på dette da navnet Christen Eskildssønn er nytt for meg . Jeg har også konsentrert meg mest om Hedmarksslekten .Men når det gjelder bruken av betegnelser som svoger , fetter osv. på den tiden så er min erfaring den at disse begrepene ble brukt litt i ' hytt og pine ' uten at de hadde rot i virkeligheten . Har funnet noen eksempler på det i en annen del av min slektsforkning . Disse slektsbegrepene ble også brukt noen ganger i forbindelse med situasjoner som en måte hvor en person skulle utvise respekt ovenfor en annen .Når det gjelder teorier og hypoteser så har jeg flere av disse , men legger ikke disse ut offentelig , da min erfaring med dette er at det er lett og bli ' slaktet ' på en noe ufin måte og ditto språkbruk av enkelte i dette forum . Men forstå meg rett , kreativ debatt og uenigheter skal det være , men ikke sånt som ligner på krig i sandkassa . Det tar jeg avstand ifra .med vennlig hilsen Bjørn Løkken

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

kunne boken:Meddelelser og optegnelser om familierne Kiøsterud, Simers, Omsted, Muus og Lyche, av Juel Alftan (1926)' gi noen opplysninger?

[Gjest Jan Engedahl]

Ref. 13 når det gjelder denne boken, så starter den når det gjelder Muus slekten med Peder Enevoldsen Muus 1721. Såvidt jeg vet står det ikke noe om han opphav i boka.Jan

[Gjest Per Nermo]

Det kunne man kanskje håpe på ...

[Gjest Per Nermo]

(Unnskyld, innlegg #15 skulle henspeile på #13 ...)

[Gjest Svein Tislevoll]

Ambefaler at vi lar dette temaet ligge i fred en stund.

[Gjest bjørn løkken]

Til Svein :Hvorfor anbefaler du at dette temaet skal ligge i fred en stund ? , det er ca. 4 måneder siden Per Nermo's innlegg av 16 august .Min mening er at slike oppfordringer hindrer en eventuell progresjon , man bør jo helst komme seg videre eller ....Mvh. Bjørn

[Gjest Svein Tislevoll]

Var en uenighet med Per Nermo. Ja temaet bør gå videre, enig i det.V.h. Svein

[Gjest Thor Bøhmer]

Nettverket har diskutert Rasmus Nilsen Muus. Det er verdt å merke seg at Rasmus Lillebolstad tok over bruken av Lillebolstad etter 'sin værmoder som godvilligen opplot' Navnet på værmoren er oppgitt, Marte. Altså kona til Oluf Tommesen. Marte betalte odelskatt av Skarvollødegården i 1655. Rasmus Lillebolstad betalte odelskatt av det samme i 1655-56.Nettverket sier at vi ikke er sikre på at denne Rasmus er Rasmus Nilsen Muus. Skal han passe in som svigersønn til Marte så er han identisk med den Rasmus Nilsen Muus som senere ble sorenskriver i Østfold. I og med at han flyttet, må han i så fall ha overdratt gården til svogeren Gudbrand Pedersen. Jeg har sett at det påstås at Rasmus døde i Tune ca 1670. Vi kjenner ikke til at denne Rasmus Lillebolstadvar gift to ganger!Vi gjør utrykkelig oppmerksom på at dette er etter en rask diskusjon. Vi har ikke sett hvem Rasmus var gift med, bare at han var svigersønn til Marte.

[Gjest bjørn løkken]

På garden lille Bolstad overtok sønnen til sorenskriver Niels Muus , Rasmus , bygselen i 1655 . Denne bygselen på lille Bolstad overtar Rasmus Nielssønn Muus fra sin ” svigermor ” Marthe Haakensdatter som etter sin manns død , sogneprest Thommesen , har fortsatt og bodd på lille Bolstad og har sittet med bygselen på denne etter sin manns død .Rasmus Nielssønn Muus dy. tror vi ble gift med Siri Olsdatter , datteren til sognprest Thommesen og hans hustru Marthe . Foruten Siri Olsdatter vet en også at en av døtrene til Thommesen ble gift med presten i Fåberg sogn Zacharias Frendesonius Søfrenson , og datteren Kirstine Olsdatter ble gift med Gulbrand Jonsen , som ble bruker av Lille Bolstad fra 1657 etter Rasmus Nielssønn Muus d.y.Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt garden lille Bolstad i Ringsaker , og hvordan sorenskriver Niels Rasmussen Muus sin sønn Rasmus d.y. kom til Lille Bolstad . Man har helt frem til den siste tiden trodd at det var far til Sorenskriver NRM , Rasmus Nielsen Muus SR. som var bosatt ved lille Bolstad og antatt gift med Siri Olsdatter , men det viser seg nå at det er hans sønne sønn med samme navn som var bosatt ved lille Bolstad en periode , han flyttet som sagt til Christiania hvor han giftet seg på nytt med Barbara Jørgensdatter etter og ha blitt enkemann ved Lille Bolstad .Når det gjelder Rasmus Nielsen Muus SR: så antar vi nå / begynner og helle til den oppfatning at han ikke har vært i Norge i det hele tatt . Vi tror han oppholdt seg i Danmark eller i Syd Sverige ( Varberg / Halland området )slik hans antatte bror borgermester Laurids Muus var .1655 gardebøxel Ringsaker : Stedde och feste Rasmus Nielsen en gaard kaldis Boelstad Kong. Ma. grund schylder 3 huder, som hans Vermoder Marte for hannem goeduilligen oploed, och for dis Ringheds schyld bøgte hannem dit for Penge 30 Rixd.Steder og fester Rasmus Nilsen en gård kallet Boelstad, kongelig majestets grund, skylder 3 huder, som hans svigermor Marte for ham godvillig opplot, og for dens ringhets skyld bygde ham dit for penger 30 riksdaler.Rasmus Nilsen har altså overtatt bygselen på krongodset Boelstad, skylder 3 huder, etter sin svigermor Marte som godvillig, og fordi gården var forringet, lot ham overta bygselen etter henne for 30 riksdaler. 1657 gardebøxel Ringsaker :Ringsagger sougen. Annammidt aff Guldbrand Jonsen vdj føerste feste aff ehnn Konng. Ma. och Cronens Gaarder kaldis Lille Boelstad, schylder aahrlig vdj Lanndschyld 2 huder till Konng. Ma och 1 Huud til Kierchen, som hannd affmindet Rasmus Nielsen med Opladelse Penge Gaff Penge 34 Rdr. Gulbrand Jonsen overtar bygselen på krongodset Lille Bolstad fra Rasmus Nilsen for 34 riksdaler , garden som skylder årlig 2 huder til kronen og 1 hud til kirken . Ovennevnte utdrag fra Ringsaker gardebøxel 1657 , forteller oss at Siri Olsdatter er død og at Rasmus Nielssønn Muus er blitt enkemann .Rasmus Nielssønn Muus ,tror vi inngikk ekteskap med Siri Olsdatter , datteren til sogneprest Oluf ( Ole ) Thommesen på lille Bolstad i Ringsaker . Rasmus ble nok tidlig enkemann for den 23 desember 1662 fikk han stilling som stevnings og , supplikasjonsskriver i Christiania som da visstnok var en beskjeden stilling som gjorde at han i 1665 foretrakk og tjene renteskriver Peder Johansen Randers i København . Den 12 desember 1668 ble han sorenskriver i Tune , Aabygge og Hvaløyene og Rasmus døde i dette embede 20 november 1670 . Rasmus ble gift med Barbara Jørgensdatter og dette ekteskapet var barnløst . Om Rasmus fikk noen barn med Siri Olsdatter , vites ikke .Ellers ønsker jeg velkommen inn til vår web side : www.muus.se

[Gjest Thor Bøhmer]

Nettverket har jobbet mye med Lillebolstad. Vi kan ikke huske å ha sett at Rasmus Lillebolstad var en Muus. Hva er kilden? Uten kilde ingen Muus! :-)

[Gjest bjørn løkken]

Mulig dumt spørsmål , men hvem og hva er dette nettverket ? :-)) mvh Bjørn

[Gjest Roger Fossum]

Jeg har ingen kjennskap til slekten Muus, men jeg ville bare nevne at jeg nettopp fant en Rasmus Muus nevnt i skifte etter Christopher Christophersen Linnes i Lier datert 19 Okt. 1707. Han er nevnt på høyre side http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25465/283Mvh Roger Fossum

[Gjest Thor Bøhmer]

Vel, vi er en gjeng som hygger oss med slektshistorie. Jeg gidder ikke å redegjøre ytterligere for det!