[#80439] DNA-forening i Norge

[Gjest Svein Davidsen]

André (32)Hvis jeg kunne uttrykke meg like godt på norsk som du kan ville mitt innlegg ha lest som ditt. Det er selvsagt mange sider av DNAtesting, men la oss ikke diskutere alle sider under én overskrift, la oss separere 'DNA og slektsforsning' og 'DNA og etikk'.Om Digitalarkivet er det riktige forum for en DNA diskusjon er ikke helt klart for meg, men kanskje en diskusjon om DNA og slektsforskning kan komme inn under deres regler. Men hvorfor ikke bruke DIS-Norges dedikerte DNA websider for all DNA diskusjoner? En trenger ikke å være DIS medlem for å delta i noen av deres fora – jeg var for mange år bare registrert som gjest og hadde like mye tilgang til alle fora som en medlem har.(34)Du har rett i at innsamlingen av norske DNAresultater i 'The Norway Project' på FTDNA sidene går tregt, men jeg må si at over de siste månedene, dvs etter DIS-Norges siste Slekt og Data utgave med DNA som hovedevne kom ut, har vi sett en ganske god tilvekst av nye kandidater og med mange som utvider tester de allereda har tatt. Men i dag er det fremdeles bare 162 som har meldt seg på prosjektet av de over 1200 som sier at de har norske aner. Det vil bli lenge før vi kommer oss opp på det samme nivå som våre finske naboer har hvor de har over 2000 medlemmer.Vil en norskbasert database for norske DNA testresultater være en bedre løsning? Det er selvsagt et par problemer med en FTDNA basert database; språk og at bare de som tester med FTDNA kan registrere seg, men på den andre siden er det kanskje også like mange med norske røtter som har tatt DNAtestene som ikke snakker norsk!Hva de har gjort i Finnland er å sette opp en finsk parallell webside på engelsk, finsk og svensk, http://fidna.info/wp/?lang=en, hvor de tar FTDNA resultatene og presenterer dem på forskjellige måter så alle deltagerne kan på en lett måte sammenligne sine resultater med alle de andre 2000 deltagere. Når vi har fått noen hundrede flere norske deltagere er dette sikkert nok noe vi også må tenke på.Hvis en setter opp en offentlig norsk database må en huske at å inkludere en persons DNAresultater er ikke noe en kan gjøre rett ut, 'eieren' av disse resultatene må først gi tillatelse, eller legge dem inn selv. Dette er problemet vi har på The Norway Project – 'eierne' av de fleste 1200 eller så norske aner DNAresultater ser ikke ut til å være interesserte, eller de leser ikke de oppfordringene vi har lagt inn til å registrere seg.Ivar (3 andre) Når jeg legger ut mine DNA testresultater er de mine, ikke min families. Det er ingen i hele verden som har den samme DNAstrengen som jeg har (jeg har ikke noen eneggede tvillingbror). Min mor og far hadde ca 50% av den samme strengen og mine barn har også bare ca 50%, og barnebarna ca 25% etc, så de har ikke den samme DNAstrengen som meg og sikkert nok har de heller ikke akkurat alle de samme genene, så jeg har ikke noe problem med at testfirmaet beholder testvesken jeg sendte inn. Tvert om kanskje – som du sier om noen år, etter at jeg har 'gått over til den andre siden', og de har utviklet noen nye tester og barna mine trenger å vite fra hviken av foreldrene de fikk en spesiell DNAbit - da er det bra å ha en gammel DNAveske på lager. Hva også med alle blodprøvene og biopsiene du kanskje har tatt gjennom hele livet, tror du at alle de har blitt kastet bort?Det er jo ganske enkelt Ivar. Hvis du ikke stoler på testfirmaene trenger du ikke å ta DNAtest, men du er jo helt fri til å advare nykommere til DNAtesting om hva du er redd for.Johan (35, 39 andre)Johan og jeg hadde en lignende diskusjonen her på Digitalarkivet for noen år siden og hvis jeg husker riktig så er Johan både historiker og statistikker så han vet nok hva han snakker om, men likevel så foretrekker jeg å tro at 'population scientists' har vist med stor nok sikkerhet at konsentrasjonen av de forskjellige haplogrupper og haplotyper i dagens befolkning kan gi et rimelig innblikk i hvordan homo sapiens har spredd seg over verden i de siste 60 000 årene.Fra denne kunnskapen tror jeg at det er en veldig stor mulighet (men selvsagt ikke 100% Johan!) at min Haplogruppe N1c1* patrilineale forfar var i syd Sibir ca 6 000 år siden og i syd Finnland ca 1000 år siden. Hvordan Hans Førstads aner, min 7x tippoldefar, kom fra Finnland til Sandar i Vestfold før år 1600 er noe jeg nå forsøker å klarlegge med å sammenligne STR testresultater fra andre Hg N menn - det er en av grunnene til at jeg er interessert i en så stor som mulig norsk DNAdatabase.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

(50) Gleder meg. Er også enig i at det bare er noe vi ser begynnelsen av. Det vil etter alt å dømme bare bli viktigere og viktigere for oss slektsgranskere.

[Gjest Johan I. Borgos]

Greitt, Svein (51), men metodisk synes jeg dette er et paradoks: Man bruker DNA-resultater til å spore mobilitet, og får alltid som svar ett eller annet flyttemønster. Men som kontrollgruppe eller markører for å finne 'løypa', antar man at resten av populasjonen som bærer DNA-varianten, har vært heilt stasjonær gjennom mange tusen år. Her har man gjort et valg som bygger på en hypotese, ikke en fasit.

[Gjest Alf Christophersen]

Det man vel får se er vel resultatet av mange europeiske kriger med massevoldtekt av sivilbefolkningen opp gjennom århundrene hvor leiesoldater i den seirende styrken nærmest hadde fritt leide til å benytte seg av kvinnene :-(Men ellers er det jo for såvidt interessante opplysninger som kommer frem.Men, jeg er glad for at ikke DNA-sekvensering og mulighet til å analysere sitt DNA ikke var oppfunnet allerede på 20-tallet med eugenetikk som god tone selv i de mer vanlige partier, ikke bare hos nazistene. Lurer på hvor stor del av den norske befolkningen hadde også havnet i konsentrasjonsleir fordi de hadde et par genmarkører til felles med Ashkenazyjøder :-(eller om et totalitært styresett slår gjennom i et land i fremtiden og erklærer at alle med familiær hyperkolesterolemi bør utryddes. Med dagens firmaer kan et slikt styre enkelt overta alle landets genbanker og sette i gang utrydding. Også i utlandet, som f.eks. her i Norge.Eller annen genetisk arvelig lidelse som belaster helsevesenet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Får vi et totalitært styresett som begynner å utrydde grupper, regner jeg med at de starter denne prosessen med en aldri så liten gratis gentest...

[Gjest Odd Handegård]

Til 43 og 46: Det finnes ennå ikke undersøkelser av den samiske befolkningen som alle synes å kunne godta, men vi har en del indikasjoner som forteller en interessant historie. Halvparten av de samiske menn deler haplogruppe med finnene (Hg N3/N1c). Nesten 20 % av de samiske menn tilhører Hg R1a1 med mulig opphav i Ukraina (omtrent som mange andre nordmenn), og i underkant av 10 % av de mannlige samer har sitt opphav i Spania, noe mindre enn andre nordmenn.De samiske kvinnene synes å ha en helt annen genetisk historie. Over 50 % av de samiske kvinnene har sitt opphav i Spania og Baskerland - vesentlig flere enn mennene. Hg V i dagens Europa har sine tyngdepunkter nettopp blant kvinnene i Baskerland/Marokko og blant samiske kvinner i Finnmark (denne haplogruppa finnes som nevnt knapt nok andre steder i verden). Den største haplogruppa for norske kvinner (Hg H), er også utbredt blant samiske kvinner. I tillegg er Hg U5 (Spania via Russland?) representert, og dessuten en - hos oss - sjeldnere haplogruppe (Hg M3 %) som synes å komme via Sibir, muligens fra Nord-Kina. Det har vært spekulert på om Hg U5 og Hg V har beveget seg først østover fra Spania til områdene ved Svartehavet, for så å følge Hg R1a nordover.For å kunne si noe i mer detalj om vandringsveiene, trengs flere data, men gruppen samer ser i alle fall ut til å ha en stor genetisk variasjon, trolig større enn i den øvrige norske befolkningen. Forskjellen når det gjelder rekrutteringsområder mellom samiske kvinner og menn er også betydelig.Samene kan derfor ikke ha kommet samlet til Nordkalotten. Mennene er en blanding av finner og søreuroperer/nordmenn, mens kvinnene stort sett kom fra ulike lokaliteter i Sør-Europa - og noen ytterst få kom fra Nord-Kina. - Det er et ekstra poeng at forskerne ikke har funnet mange «samiske gener» i de sibirske folkegruppene nord i Russland. (Jeg har mine haplogrupper fra Sørvestlandet, men familietradisjon hos en svigersønn forteller at et par av mine barnebarn kan ha samiske aner – derfor min interesse).

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(32): Om etisk refleksjon i samband med DNA-testar er ”å påstå at DNA-testing er et spørsmål om etikk” eller om det er ”å diskutere potensielle konsekvensar som er etisk tvilsame” – det er vel eit spørsmål om ordval meir enn innhald. Resten av det du skriv tyder vel på at du korkje har sett deg inn i konsekvensar av DNA-testar eller kva etikk er for noko. Vi må nesten kunne forstå deg slik at det held på to reglar: ”1. det er ingen problem med DNA-testar, og 2. dersom det er problem, gjeld regel 1.” Det er klargjerande på fleire vis, men det å prinsippielt fornekte noko er også ein form for etikk.I det andre temaet framstiller du ”gode” sider ved DNA-testing. At du seier noko om mogelege negative sider er fråverande er ein påstand eg ikkje finn dekning for. Du stadfestar vel eigentleg her at du ikkje ser nokon negative sider – så korleis skulle du kunne sagt noko om det der?Om du trur fleire finn fram til det andre temaet ditt, kan du vel legge ei lenkje derifrå til dette. Eg kan godt gjere det for deg, om det er for mykje bry. Svein (51): Eg stolar på at kommersielle testfirma er akkurat det. Kommersielle. Det er ingenting som hindrar dei i å utnytte oppsamla genmateriale kommersielt. Det einaste t.d. FTDNA lovar, er å halde seg til lovverket i USA. Det er eit lovverk som er meir ”romsleg” enn lovverket i EU, og som lett vert endra dersom det kjem under press. Ein treng ikkje gå ut av landet for å finne døme på at biotek-lovverk vert endra når det kjem under press. At firmaet ærklærer ein ”policy” er ikkje stort verd. Neste eigar har kanskje ei anna forståing av det.At du deler berre 50 eller 25% av DNA-et med andre, er eit underleg argument. Ein kan gjere mykje ut av det ein så stor prosentdel. I tillegg kan ein naturlegvis tilby fleire testar for å finne ut kven av dei som deler det arvelege sjukdomsanlegget med deg.Alf (54) peikar på eit, for mange utenkjeleg, bilete av genetisk eugenikk – men det er vel ikkje meir enn ei forlenging av situasjonen i mange land (t.d. Danmark) som nærast har ”utrydda” Downs syndrom. Tanken er iallfall tenkt. Eit meir ekstremt tilfelle ein kan tenkje seg er at når ein har kartlagt DNA-et til ei folkegruppe, kan eit biologisk våpen tilpassast nøyaktig for å ta ut akkurat denne folkegruppa.Men ein treng ikkje ekstremist-tankar og fantasi for å tenkje seg negative konsekvensar av DNA-testar. Det er nok å sjå rundt seg. Du får kjøpe gentestar på postordre i dag. Utan rettleiing. Samanlikna med det som vert tilgjegeleg om 5-10-20 år er det få og enkle testar, men likevel.Her i landet har vi nokså klare og strenge reglar for oppfølging og rettleiing av folk som tek gen-testar. Det er gode grunnar til at det er slik. Det finst ikkje så mykje forsking på korleis folk reagerer på opplysningar om at dei er berar av ein arveleg sjukdom. Men det finst litt (m.a. om Huntingdons sjukdom og Føllings sjukdom) – og det som finst tyder på at langt frå alle taklar informasjonen like godt. Dette regelverket gjeld for helsevesenet og firma i Noreg. Det gjeld ikkje for biotek-firma i utlandet som leverer testar til privatpersonar i Noreg. Då kan få resultat utan klar informasjon. Ein treng ikkje gå utanfor Brukarforum for å finne folk som slit med å forstå resultata dei har fått tilsendt.Om nokre år kan vi tenkje oss at dette firmaet har samla opp eit stort tal prøver – mange av dei med vedlagt slektstre. Det er DNA prøver av god kvalitet, som kan lagrast over lang tid, og som kan testast vhja av robotar som testar nokre hundre prøver i gongen. For firmaet vil det koste småpengar (per prøve) å teste alle prøvene for eit stort tal sjukdomar. Der dei får treff, kan dei ta kontakt med den som sende inn prøva og fortelje at der var ”noko”. Med tilbod om ei meir nøyaktig prøve og konkrete resultat – mot betaling. Det treng ikkje vere frykteleg dyrt – nokre hundre kroner er det mange som betalar. (Og reklamen er nok meir forseggjord enn mi framstilling her.)Så har du fått vite at der var ”noko”. Du kan betale for å få detaljar, og betale meir for endå meir nøyaktige prøver. Så skal du tolke detaljane (det kan du sikkert få hjelp til – mot betaling). Så skal du leve med resultatet. Kva inneber det i praksis at det er t.d. 4,7% sannsynleg at du (eller slektningar) utviklar symptom før fyllte 60 år og 0,92% sannsynleg at du får alvorlege symptom? Eller du skal leve med at du valde å ikkje få vite kva dei hadde funne. Skal du fortelje det til resten av familien? Kven har fått same arv som du? Fleire som må teste seg? Har dei slektstreet ditt, vil dei heilt sikkert peike på kven som også bør teste seg.Og om du sende inn DNA-et til naboen eller svigerinna: Skal du fortelje noko til henne og slekta hennar om det biotek-firmaet tilbyr?Arnstein (29): Om du sender inn anonymt, slik at dei ikkje har nokon avsendarinformasjon kan dei ikkje nå deg direkte. Men gjer dei først testar i stor skala, kan dei legge informasjonen om at dei fann ”noko” på den internettsida der du ser etter. Då får du tilbodet likevel. Det vil ikkje nå fram til alle anonyme – men likevel mange nok til at det kan vere ein forretningsidé.

[Gjest Alf Christophersen]

57- Det som nok for mange er verre er å vite at det som var 'noe' har du med 25% sannsynlighet brakt videre til de senere generasjoner.Hvis det får som følge at man velger å leve ugift og ikke få barn og dette er en genskade med høy forekomst i befolkningen (f.eks. gen for autisme) så kan det medføre befolkningskollaps fordi det ikke produseres nok etterslekt til å 'betale' regningen som pensjonistene lager.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

57 og 58. Det er mulige problemer knyttet til det å få et positivt DNA-resultat på en alvorlig sykdom, bla noceboeffekten, som kan være dødelig i seg selv. Det er likevel et fritt valg hvorvidt en ønsker å finne ut hva en er genetisk disponert for. Hvis en helst ikke vil vite det, og heller la naturen gå sin gang, er det bare å gjøre det. Jeg valgte derrimot å ta en slik test fordi jeg syns det er greit at en eventuell bombe eksploderer først som sist, så har jeg kanskje muligheten til å forbygge det å forberede meg også.til 57. Når det kommer til lovverket i USA og DNA-tester blir det strammet inn på (se bla Genetic Information Nondiscrimination Act 2008). Du har rett i at lovverket i USA javnt over er mer liberalt enn i EU. Når det er sagt er det positivt at lovverket er åpent for endring ettersom det i større grad vil kunne tilpasse seg nye utfordringer og områder - som det vi diskuterer her.Eugenetikk som resultat av massetestene av folks DNA? Tviler, tror tvert imot massetestingen vil plante seg i folks bevissthet på en positiv måte. I virkeligheten er den genetiske variasjonen mellom folk veldig liten og flytende. Selskaper som 23andme og FTdna planter bevisene i hendene på folk.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Kenneth (59): Du valde altså å ta ein medisinsk gentest. Men det vert ein litt annan situasjon for dei som trur dei har teke ein slekts-gentest, og får ein medisinsk test i fanget nokre år seinare.Lova du viser til ligg her Lenke . Ho gjeld bruk av resultat frå gentestar i helseforsikring og arbeidstilhøve (for amerikanske borgarar). T.d. FTDNA lovar at dei skal følgje denne lova - for det må dei pent gjere uansett. Men det er også det einaste dei eigentleg lovar av personvern.Om du les André sitt innlegg (33) ovanfor, er han open for å differensiere t.d. helseforsikring etter kva arvelege sjukdomsanlegg folk har. Han er neppe den einaste som meiner det.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er ingen som snakker om at blodtyper skal hemmeligholdes. Det foreligger f.eks statistikk på at én blodtype gir større sjanse for magekreft enn de andre osv. Det er sikkert flere slike sammenhenger, uten at jeg har gidda å sette meg inn i det. Vi vet hvilke befolkningsgrupper som ofte har de forskjellige blodtypene, uten at et eneste menneske spør etter blodtypen din - bortsett fra når du skal gi eller få blod.Men når det er sagt, så er jeg også litt enig med Ivar, men spennende og interessant, det er det!

[Gjest Anne M Berge]

Ivar (60): En liten presisjon når det gjelder lovverket og avtaler om personvern som FTDNA forholder seg til. Som du ser på hovedsiden deres er de et godkjent 'Safe Harbor'-selskap. Dette betyr at de forholder seg til EU-regler for personvern, som er strengere enn de amerikanske. Informasjon fra amerikanske eksportmyndigheter: [url="http://www.export.gov/safeharbor/>http://www.export.gov/safeharbor/og mer beskrivende fra Wikipedia:

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

60: Jeg har tatt flere av de genealogiske testene også, og gleder meg over havet av informasjonen jeg har fått som resultat.Det er potensielle problemer assosiert med slike tester og en bør gå noen runder med seg selv før en bestemmer seg.Likevel, som jeg poengterte i innlegg 12, må en sette ting litt i perspektiv. Det er mange ting vi støter på i det dagelige som vi ikke tenker over engang, som også kan avsløre mye om oss. Ta f. eks alle spørreundersøkelsene, IQ, EM-testene på internett. Noen som stiller spørsmål med hvor de resultatene tar veien?Slektsgranskning vil også kunne avdekke sykdommer en er disponert for. Noen som tenkte på det før de startet? Dessuten, er ikke det å publisere sin egen anetavle på internett minst like betenkelig, i forhold til egen og familiens anonymitet, som å ta en genealogisk DNA-test?Genealogiske DNA-tester servert av kommersielle aktører er et relativt nytt fenomen og det er bra at det stilles kritiske spørsmål, men med all respekt, befolkningskollaps og eugenetikk er kanskje å ta litt hardt i?

[Gjest André Martinsen]

Ad (60):Du bør være meget forsiktig med å fremsette uriktige eller direkte løgnaktige påstander. Jeg har ingen steder og på intet vis sagt at jeg er, sitat, «open for å differensiere t.d. helseforsikring etter kva arvelege sjukdomsanlegg folk har». Jeg skrev derimot at samfunnet kan komme til å utvikle seg dithen i fremtiden, det være seg om hundre år.Jeg oppfordrer deg til å lese innleggene edruelig og ikke minst å innrette deg etter de sosiale normer som normale personer følger, hva angår bl.a. høflighet. Det er det fullstendige lavmål å tillegge folk meninger som de ikke har. Du burde også oppgradere din akademiske standard, slik at du begynner å opptre på et mere korrekt og objektivt vis, noe som ikke er tilfellet i innlegg (60), avsnitt tre.For min del tar det meg kort tid å stevne deg for retten. I dette tilfellet er din påstand riktignok mindre alvorlig og mest å anse som et uttrykk for dårskap, men var det en langt alvorligere påstand, det være seg ytterliggående beskyldninger som f.eks. «han støtter folkemord», så ville det ha lagt grunnlaget for rettslig forfølgelse og avstraffelse. Dette til underretning.Jeg gjør det forøvrig klart at jeg på grunnlag av denne uredeligheten avstår fra å diskutere med deg, både nu og i fremtiden.

[Gjest André Martinsen]

Ad (45):1.) 'Migrasjon' og 'mobilitet' uttrykker fra min side to forskjellige begreper. Migrasjon, bedre sagt med ordet folkevandring, brukes vanligvis i historisk kontekst om når hele eller store deler av et folk brøt opp og bosatte seg på et annet sted, f.eks. folkevandringstiden i Europa. http://no.wikipedia.org/wiki/Folkevandringstiden Personlig anser jeg også den norske masseutflytting til Nord-Amerika som en minimigrasjon. Mobilitet er på et mere individuelt nivå, f.eks. en familie som flytter fra De britiske øyer og til Norge.Ordet 'populasjonsimmobilitet' blir dermed å forstå som at folkeslag i seg selv ikke har (hatt) noen nevneverdig mobilitet i løpet av de seneste 2.000 år. Hvert folkeslag har levet på det samme sted, nasjonalt, regionalt og kanskje også lokalt, frem til idag, og det gir enestående muligheter til å identifisere hvert folkeslag og dets regionale/lokale undergrupper ut fra eksplisitte genetiske markører.

[Gjest Johan I. Borgos]

Takk for svaret, André (65), men slik du definerer det, blir mobilitet et moderne begrep ('flytting') og migrasjon et eldre fenomen ('folkevandringer'). Minimigrasjonen til Amerika var jo i praksis en sum av mobilitet.Til begrepet 'populasjonsimmobilitet' igjen. Her er et meget sannsynlig scenario: Ei folkegruppe, for eks. i Lilleasia for fem tusen år siden, deler seg i tre. Ei gruppe migrerer nord, og etterkommere ender opp i det landområdet vi i dag kaller Norge. Ei annen gruppe migrerer vestover og havner for eks. på den Iberiske halvøya, mens den tredje gruppa forblir i Lilleasia. De to første gruppene har etterkommere langs reine manns- og kvinnelinjer, etterkommerne til 'heimegruppa' stammer fra den originale bare via blanda manns- og kvinnelinjer.Så tester jeg mitt DNA og finner ut at jeg har felles aner med noen fra Spania. To konklusjoner er i hvert fall mulige: a) Folk fra Norge har utvandra til Spania. b) Noen fra Spania har utvandra til Norge. Men gir DNA-analysen grunnlag for den riktige konklusjonen - felles aner i Lilleasia - når markørene mangler der?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

André (64) vil ikkje delta, så dette er til alle andre: Eg vil avvise at eg er ”uredelig”. Eg les det André skriv, og oppfattar det slik eg sa. Dersom han meinte det annleis, kunne han omformulert og presisert. Det er ingen som er ”nøytral observatør” i etiske spørsmål når dei sjølve står midt oppe i problemstillinga. Skisserer du ei utvikling utan motførestillingar, må du rekne med at du vert oppfatta som open for ei slik utvikling. I dette tilfellet har André skissert ei mogeleg utvikling i etikken som ville legitimert det han har agitert for.Det er naturlegvis framleis rom for ei presisering og klargjering frå André si side.Anne (62): Eg las om ”Safe Harbour” før eg skreiv innlegga mine her (trur det var lenkje frå FTDNA-sida), og det endrar ikkje på noko av det eg har skrive. Det er eit rammeverk der firma i USA kan ærklære at dei følgjer visse prinsipp om utveksling av persondata. Kor mykje slike eigenærklæringar er verde for framtida, gjenstår å sjå. Men firmaet treng ikkje utveksle data med andre firma for å tilby dei ”tenestene” eg skisserte.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Min tolkning: Ertesvåg feiltolket innlegg 33 i innlegg 60 og Martinsen overreagerte voldsomt (64).67: Ønsker en utgreiing av '...I dette tilfellet har André skissert ei mogeleg utvikling i etikken som ville legitimert det han har agitert for.' Hva har han agitert for?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Kenneth (68): trengst det ei utgreiing om kva André har agitert for?Han startar (1) her med 'Norge ligger som vanlig i bakevja,...' og avrundar med 'Løp og kjøp en DNA-test.' Etter nokre dagar startar han nytt tema (80460) med tittel 'Ta en DNA-test!' der han med få og små reservasjonar driv PR for ymse biotek-firma.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

69: Ok. Ser likevel ikke helt poenget her. Om forfatter av 33 ønsket å promotere biotek-firmaene er han neppe tjent med å skissere nettopp den utviklingen mange frykter.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(70): Er litt usikker på kva 'poeng' du ser etter. Det finst sikkert fleire mogelege forklaringar, men ei av dei er at han kort og godt ikkje tenkte over dette. Ei anna er at han korkje kunne/ville sjå noko problem, og at han heller ikkje kunne/ville tenkje seg at andre såg noko problem ved det. Om ikkje det stadfestar mi oppfatning av det han skreiv, så passar det iallfall godt inn.

[Gjest Johan I. Borgos]

I innlegg (66) stilte jeg opp et flyttescenario og hadde et spørsmål til André (eller andre spesialister av DNA-genealogi) om tolkinga av eksemplet. Jeg går ut fra at mange som vurderer å ta en DNA-test, vil være interessert i svaret. Er det mulig å få respons på spørsmålet mitt?

[Gjest Odd K. Stuvstad]

(66) & (72) Hvilken type DNA-test er det snakk om? Hva var (det hypotetiske resultatet) av DNA testen du tok?Basert på de dataene du oppgir i (66) kan jeg dessverre bare gi ett noe ullent svar på ditt spørsmål.Hvis det er en Y-DNA eller mtDNA test vil det ved analysen av DNA-testen trolig ikke være mulig å komme til den riktige konklusjonen (felles aner i Lilleasia).Hvis det er en autosomnal-DNA test så er muligheten derimot god for å komme til den riktige konklusjonen (felles aner i Lilleasia).

[Gjest Johan I. Borgos]

Til Odd (73): Jeg har ikke tatt noen DNA-test, det har jeg heller aldri påstått, men jeg prøver å få vite mer om metoden som brukes til å koble DNA-resultater til geografi. Forøvrig brukte jeg i (66) et scenario som kan være reelt, og i så fall finnes det ingen av denne folkegruppa igjen i Lilleasia.

[Gjest Svein Davidsen]

Johan (66). Dette vil bli litt langt, men jeg skal forsøke å svare på ditt spørsmål.Den hypotetiske folkegruppen du har i Lilleasia vil selvsagt være en blanding av mange haplogrupper og haplotyper og da også det samme for de to gruppene som migrerer. Over de fem tusen år siden de var sammen i Lilleasia har både menn og kvinner i alle tre gruppene hatt mutasjoner, både SNP og STR typer, og som du sikkert vet hender SNP mutasjonene, som bestemmer haplogruppen, veldig sjelden, mens STR mutasjonene er mye mer varierende og kan gå 'bakover' like ofte som 'framover'. I og med at migrasjonen fra Lilleasia sikkert nok tok flere tusen år i alt finnes det etterkommere av de to migrerende gruppene på veiene de tok til Norge og Spania. Over de siste årene har 'population scientists' undersøkt befolkningen over hele Europa og kan, med mer og mindre nøyaktighet, vise hvordan haplogruppene, både Y- og mtDNA, og delvis haplotypene, er spredd over de forskjellige land.Nå har du tatt de nådvendige DNA testene og fått tilbake resultater som viser din Y-DNA og mtDNA haplogrupper plus dine Y-DNA STR allele verdier.La oss se på mtDNA resultatene først. Da det kan være opp til 20 000 år mellom hver mtDNA mutasjon er det helt mulig at du vil finne folk over hele Europa som har akkurat den samme mtDNA haplogruppen som du har, dvs de samme mutasjonene, og som da er i 'slekt' med deg. Omtrent det eneste du er sikker på å finne er din mtDNA haplogruppe og fra det hvor vitenskapsmennene har estimert at denne mtDNA haplogruppen, og haploundergruppe, først ble 'fødd'. At du har et treff i Spania vil ikke si deg noe spesielt.Med Y-DNA er det mye mer du kan finne ut. Først haplogruppen - du sier at at du har treff med noen i Spania, men ikke i Lilleasia. Dette er selvsagt teoretisk mulig hvis hele din y-DNA haplogruppe har dødd ut der, teoretisk mulig, men ganske urimelig. Hva du ikke sier er om din match i Spania er for selve hovedhaplogruppen eller også for din undergruppe.I tillegg til dine treff i Spania vil du også ha treff med etterkommerne av de som bosatte seg på veien til Norge og Spania. Spesielt, hvis ditt treff i Spania ikke er er for din underhaplogruppe, vil du finne nærmere 'slektninger' med de som bosatte seg på veien til Norge.Hvis dine treff i Spania er for din hele underhaplogruppe betyr det, som med mtDNAen, at den siste SNP mutasjonen hendte mens folka bodde i Lilleasia. Men hvis de har dødd ut er det bare spor etter dem på veiene til Spania og Norge. Hva du må sammenligne da er STR allele verdiene, og hvis du har 67 markører å sammenligne med vil du finne at du har den minste genetiske distanse, GD, med andre norske etterkommere av den samme migrasjonen og en økende GD med de som er lengre og lengre borte fra deg, dvs de på veien til Norge vil ha en mindre GD enn de på veien til Spania.Dine mulige løsninger med Spaniere som slår seg ned i Norge etc er jo også mulig, men for både mtDNA og Y-DNA å bli rett må ganske mange ha migrert, og hvis STR allelene er de samme kom ikke dine aner fra Lilleasia. Hva som ikke er diskutert her er ting som Black Death, Bottlenecks, etc, som også vil påvirke distribusjonen av migranter, men det vil du sikkert nok påminne meg om Johan!!(74) Når du sier at det 'finnes ingen igjen av denne folkegruppa i Lilleasia' mener du vel at det ikke er noen igjen med din Y-DNA og mtDNA haplogruppe i Lilleasia. Alle de andre haplogrupper i folkegruppen vil sikkert være igjen