[#80460] Ta en DNA-test!

[Gjest André Martinsen]

Hei. Jeg ønsker her å fortelle litt om DNA-testing til bruk i slektsgranskning. Jeg forklarer først hvordan du kan bruke DNA som verktøy når du gransker på slekt. Jeg skriver deretter noen ord om forskjellige DNA-typer og tilhørende DNA-tester, samt selskaper som du kan velge mellom og problematikk rundt det å gi fra seg genetisk informasjon...DNA TIL SLEKTSGRANSKNINGDNA gir oss større kunnskap om og forståelse av vår egen slekt, altså hvem vi selv er, utover det som folketellingene, kirkebøkene og andre kilder forteller. Det sies ofte at DNA-et fortsetter der hvor kirkebøkene opphører, og det er stor sannhet i dette ordet.Her skal jeg skissere tre eksempler hvor DNA kommer tilnytte:.Eksempel A:La oss si at du finner en fjern slektning gjennom en DNA-database. Dere sammenlikner hverandres slektstrær og ser at hver deres forfar, henholdsvis Erik Audunsen og Lars Olsen, bodde bare ti mil unna hverandre. Deretter ser dere at begge familiene hadde f.eks. fornavnet Audun, den ene forfaren (Erik Audunsen) som farsnavn og den andre forfaren (Lars Olsen) på en av sine sønner, Audun Larsen. Begge faktorene taler for et forholdsvis nært slektskap mellom disse to forfedrene, men ingen skriftlige kilder bekrefter det, så vi kan likevel ikke være helt sikre. Men så kommer vi til det avgjørende: Deres DNA viser nemlig at disse to forfedrene var slektninger i rundt femte-sjette kanskje sjuende generasjon. Dette er ikke et grunnlag å konkludere på, men indikasjonene er sterke nok: disse to forfedrene tilhørte sannsynligvis den samme slekten. Ditt DNA kan altså kaste nytt lys over det historiske mørket som den eldste delen av din slektslinje ligger i..Eksempel B:Din tipptippoldefar var «uekte», og du er usikker på om den angitte barnefaren i kirkeboken virkelig var hans far. Var i tillegg moren en riktig løstøs, så kunne det strengt tatt ha vært en annen mann som var faren. Det kan også hende at barnefaren het Ole Olsen og var født «rundt 1830», slik at du sliter med å identifisere hvem han var. Da kan du ganske enkelt sammenlikne din tipptippoldefars DNA med DNA-et til en eller flere etterkommere av f.eks. den antatte broren eller den antatte farfaren til Ole Olsen. Dermed kan du få svar på om Ole Olsen virkelig var faren, samt hvem Ole Olsens foreldre var og hvilken slekt han tilhørte..Eksempel C:Du vet at forfaren din på 1600-tallet var norsk, og det er også alt. Men hvor kom slekten fra og hvilke veier hadde den tatt før slekten kom til Norge? DNA bidrar til å gi deg et bilde av dette. Ved å DNA-teste deg havner du nemlig i en egen «DNA-gruppe», som på fagspråket kalles haplogruppe. Det kan være gruppe R1b, som er mest utbredt i vesteuropeiske land, eller gruppe I, som nesten 40 % av alle nordmenn tilhører og som betegnes som «nordisk». Det finnes et stort antall grupper fra A og til T, bl.a. afrikanske, europeiske og amerikaindianske. Vi vet at Adolf Hitler tilhørte gruppe E, og herunder en undergruppe som er et typisk kjennetegn for visse jødiske folkegrupper..For å dempe forhåpningene litt: Det er riktignok sjeldent at du kan legge til noen ekstra generasjoner på slektstreet på grunnlag av DNA, selv om den muligheten faktisk er tilstede, men du kan blandt annet finne fjerne slektninger, som du kan utveksle opplysninger med, eller få en viss antydning på hvor dine urforfedre levde..I tillegg til at du selv får ny viten om slekten din, gavner det også arbeidet med DNA i Norge. Ditt bidrag hjelper fellesskapet å få et enda bedre bilde av hvem vi nordmenn er genetisk sett...GRUNNLEGGENDE OM DNA-TYPERLæren om DNA inneholder mye avansert og komplisert terminologi, og er også vanskelig å sette seg inn i. Her er en lettfattelig fremstilling av hvilke typer DNA som finnes..1.) Y-DNA (Y-kromosomalt DNA)Y-kromosomalt DNA inneholder noe som vi kan kalle markører (eller STR = Short Tandem Repeat). Du mottar normalt 67 markører som hver viser hvor mange mutasjoner hver markør har. For eksempel kan markør A vise 13 mutasjoner og markør B vise 29 mutasjoner. Det er disse tallene du bruker når du skal sammenlikne ditt DNA og en annens DNA for å påvise slektskap. En tommelfingerregel er at jo større antallet felles identiske mutasjoner er (f.eks. 13-13 og 29-29, og ikke f.eks. 13-16 og 29-30), desto nærmere er dere beslektet. Du og din bror har 67 og 67 tilfelles, mens du og din femtenmenning kanskje har 64 av 67 tilfelles. Er antallet derimot så lite som f.eks. 12, så snakker man om en avstand på tusenvis av år.Y-kromosomalt DNA nedarves fra far og til sønn og kan derfor kalles «manns-DNA». Er du kvinne, så må du gå gjennom din bror eller din far, eller for den saks skyld din farbror, for å få tak i «ditt» Y-DNA.Menn tar en test som kalles Y-DNA37 (eller liknende navn)..2.) mtDNA (Mitokondrielt DNA)Grunnregelen er den samme her som for Y-DNA: Du får en rekke bokstavverdier som du bruker til å sammenlikne genetisk avstand til en annen person. Det dumme med mtDNA er at det muteres svært sakte/sjeldent, i motsetning til Y-DNA, som muteres rundt hver tredje-fjerde generasjon og dermed skaper mere detaljerte variasjoner i løpet av et forholdsvis kort tidsrom, så mtDNA er ikke like godt egnet til å påvise slektskap i nyere tid.mtDNA gis fra mor og til datter og sønn, men det er kun datteren som viderefører det. mtDNA kan derfor kalles «kvinne-DNA». Både menn og kvinner har mtDNA.Både kvinner og menn tar en test som kalles mtDNAPlus (eller liknende navn). Menn kan ta denne i kombinasjon med Y-DNA, og den testen kalles Y-DNA37-mtDNAPlus (eller liknende navn)..3.) X-DNA (X-kromosomalt DNA)Jeg er ikke så inne på akkurat dette, men X-DNA arves iallfall både fra far (hans X-kromosom) og fra mor (ett av hennes X-kromosom), avhengig av om deres felles barn er jente. Gutter får sitt X-kromosom kun fra mor.Dette er ikke noe som den jevne slektsgranskeren trenger, men det er selvsagt interessant, siden det viser fra hvem du har fått hva. Ofte kan man følge hele DNA-bolker i flere generasjoner bakover..4.) AutosomerOvenfor har jeg omtalt kjønnskromosomene, Y og X. I tillegg finnes det 22 autosomer, som er de øvrige kromosomene i DNA-et. Med autosomene forlater vi det genealogiske og går over til det biologiske. Autosomene er det som bestemmer vårt utseende, våre egenskaper og også våre mulige sykdommer. Autosomene bestemmer øyenfarge, hårslag, kroppsbygning o.s.v. Ja, kort sagt det aller meste.Autosomene kan brukes også til slektsgranskning, men det er på et avansert stadium.Her må det likevel nevnes at Family Tree DNA tilbyr noe som heter Family Finder eller slektsfinneren. Her brukes bl.a. autosomer til å søke etter slektninger gjennom alle slektslinjene, og ikke kun farslinjen (Y-DNA) og morslinjen (mtDNA)...SELSKAPER SOM TILBYR DNA-TESTINGDet finnes en rekke selskaper som tilbyr DNA-testing. Jeg nevner kun dem som jeg har noenlunde god kjennskap til, og det er:1.) Family Tree DNA [url="http://www.ftdna.com>http://www.ftdna.com Dette er det største selskapet innen genealogisk genetikk. Selskapet har mange kunder og oppleves som profesjonelt og seriøst. FTDNA er ypperlig for slektsgranskere.2.) 23andMe http://www.23andme.com Dette selskapet har en mer helserelatert profil, men tilbyr DNA-testing til både slektsgranskning og helse. Ulempen er at du blir «utestengt» fra det gode selskap av slektsgranskere fordi du, meg bekjent, ikke får tilgang på de nyttige verktøyene som FTDNA tilbyr.3.) National Geographic: The Genographic Project http://www.nationalgeographic.com/genographic Dette er en spennende vei inn i DNA-ets verden, og prisene er visstnok lavere der. TGP fokuserer mest på det antropologiske, og gir deg (i likhet med FTDNA) grafiske illustrasjoner som viser din slekts «reiserute» gjennom verden, helt fra da forfaren din forlot Afrika for titusener av år siden. Testresultatet kan kostnadsfritt overføres til FTDNA etterpå.Kom gjerne med flere forslag, samt ris og ros om de forskjellige tilbyderne av DNA-tester...PERSONVERNJeg ønsker også å skrive noen berettigede ord om personvern og sikkerhet rundt genetisk informasjon. Et spørsmål som mange stiller seg, er: «Er det klokt å avgi genetisk informasjon til et privat firma i utlandet?»Man må være klar over at DNA inneholder informasjon som man kanskje anser som privat.Hvert selskap som tilbyr DNA-tester har sitt eget regelverk, en såkalt privacy policy (privatlivserklæring), samtidig som at de er underlagt nasjonale lover i De forente stater såvel som internasjonale overenskomster, bl.a. mellom De forente stater og Den europeiske union. Du som kunde bør derfor sette deg inn i hva selskapet som du velger sier om dette.Det er vanskelig å redegjøre for betingelsene hos alle selskapene, men her er en kort gjennomgåelse av reglene til den største tilbyderen, Family Tree DNA:.http://www.familytreedna.com/privacy-policy.aspxUtdrag oversatt til norsk:«Family Tree DNA følger strenge regelverk for å beskytte ditt privatliv i samsvar med nasjonal lovgivning og retningslinjene som den fastsetter. [...] Både Universitetet i Arizonas testlaboratorium og vårt eget Genomics Research Center følger strenge retningslinjer for å sikre at ditt privatliv ivaretas. Kun begrenset informasjon [f.eks. nasjonalitet, dette for å gi forskerne en viss pekepinn om hva de skal se etter, min anm.] deles med forskerne som utfører analysen.»«I tillegg til ERKLÆRING OM PRIVATLIV OG KONFIDENSIALITET [...], følger Family Tree DNA også ERKLÆRING OM TRYGG HAVN-PERSONVERN i forbindelse med overførsel og beskyttelse av personlig informasjon sendt fra EU eller Sveits.».

[Gjest André Martinsen]

Her er noen henvisninger til videre lesning:.Dagbladets DNA-guide[url="http://www.dagbladet.no/pds/2000/06/28/209431.html>http://www.dagbladet.no/pds/2000/06/28/209431.htmlSitat: Du kommer garantert til å høre mer om «DNA», «genom» og andre begreper. Forvirret? Dagbladet gir deg oversikten..Ta en titt på ditt eget DNALenkeSitat: «DNA og bioteknologi er ikke skummelt - prøv selv!» Det er budskapet når Forskningsrådet inviterer barn og voksne til å bli bedre kjent med sine egne gener i et ekte laboratorium på Forskningstorget i Oslo fredag og lørdag.- Vi tror dette blir morsomt og lærerikt for de besøkende. DNA er stoffet som bestemmer at du er et menneske - og ikke en ugle eller blomst. Mer spennende blir det nesten ikke, sier spesialrådgiver Steinar Bergseth i Forskningsrådets store program for funksjonell genomforskning (FUGE)..DNA-analyse tar livet av Ibsen-rykterLenke.Jakter på Rollos opphavhttp://www.aftenposten.no/viten/article3777094.ece.Undersøker viking-DNAhttp://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183351.Vikinger hadde keltisk blod i årenehttp://www.forskning.no/artikler/2010/mars/246501.De første menneskene på Grønland kom fra SibirLenke.Neandertalerens DNA analysert

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg har nettop mottat svar på min Family Finder Test ifra FTDNA og den første jeg fikk svar ifra var en person i USA som fant meg som sin største scor i cM og longest block.Jeg har fått 55 treff hvorav 2 som 4th distant cousins og resten som 5th distant cousins.Jeg skrev til en som kun har slekt i Portugal og en til Albania/Greece og begge hadde en teori om at det var Vikinger som kom på besøk et sted imellom år 500-1000.Jeg har vel forstått det slik at treffene må ligge nærmere nåtiden da treff som 5th cousin kan være fra 7 til 12 generasjoner tilbake og det vil vel si tilbake til slutten av 1600 tallet for mitt vedkommende?Kan tiden beregnes utifra tallet som oppgis som cM og longest block?Min hensikt med å ta denne autosomale testen er å forsøke å få treff mot nålevende personer i Sverige på bakrunn av en gammel historie som min anmoder fortalte i sin tid. Hun ble født uekte i 1788. Jeg har allerede fæt i kontakt med to til tre personer hvor jeg har meddelt at jeg også er villig til å betale for testen, men har ikke fått en bekreftelse enda. En person vegrer seg litt på grunn av kostnaden og han må dekke denne selv da vårt utgangspunkt er likt.Det morsomme er også at jeg har fått treff med to kjente debatanter i debattforum og dene ene inne 4th distant cousins.

[Gjest Marianne Solli]

Dersom en person allerede har testet seg gjennon f.eks. Oxford Ancestors og har fått vite sin mtdna-profil, hvordan sammenfaller dette resultatet med det du driver med? Kan resultat derfra brukes til noe nyttig her?

[Gjest Astrid Ryen]

Til innlegg 3: Hva menes med fourth distant cousin og fifth distant cousin?

[Gjest Marianne Solli]

Ettersom 'a distant cousin' betyr 'en fjern slektning' i følge ordbok, og 'cousin' betyr 'søskenbarn', skulle jeg tro at det du nevner blir 4-menninger og 5-menninger, som jo er fjernt slektsskap. Men jeg er ikke sikker ... Andre forslag?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(4) Det er dessverre ikke mye fornuftig å bruke en OA-test til, i hvert fall var det ikke det da jeg testet meg der for noen år siden: Ikke tok de vare på prøven for ytterligere testing, og resultatet var så grovmasket at man bare fikk vite haplogruppen, feks. R eller H, ikke om det var R1a eller R1b eller undergrupper av H. Så dersom det er fortsatt slik OA opererer, er min anbefaling: Styr unna. Det er penger ut av vinduet.

[Gjest Svein Davidsen]

André (1 og 2) Godt sammendrag av DNA testing. For de som vil ha litt dypere innblikk i de forskjellige DNAtestene og testfirmaene finner de det i DIS-Norges siste medlemsblad Slekt og Data nr. 2 2010. Det er også et diskusjonsforum for DNAtesting på DIS-Norgesiden hvor alle er velkommen. Hvis du ikke er DIS-Norge medlem kan du registrere deg som gjest. LenkeAstrid (3) Cousin = søskenbarn second cousin = tremmening third cousin = firmenning etc, etc

[Gjest Hans Petter Engh]

Svein (8)I mitt tilfelle jar jeg i Family Finder fått treff hos distant 4th cousin og 5th cousin. Det betyr at fourth cousin=femmenning og fifth cousin=seksmenning.Betyr det også at personene jeg har fått treff på ett eller annet sted i min slekt er femmenning og seksmenninger med meg?Starter jeg på min generasjon å regne tremenninger når jeg teller generasjoner bakover? Tremenninger er jo barn av fettere og kusiner av mine foreldre?Blir det slik? Tremenninger faller på mitt ledd(min generasjon), firmenninger på mine foreldre, femmenninger på mine besteforeldre og femmenninger på mine oldeforeldre eller må alle skyves ett ledd tilbake i tid?

[Gjest Berit Gullbekk]

Hvis treffene ligger på 'Speculativ' lista kan det være mye lenger tilbake en 4- 5-menninger. Hvis de ligger på 'Close' lista er sjansen større for at du kan finne noe. Jeg har 2 på closelista som jeg sjekker nå. Deres aner er utenfor det område min slekt er fra så jeg må nå følge alle personer i alle linjer for å finne treffpunktet og det må nok du også regne med å gjøre. Slektsskapet er beregnet så jeg tar høyde for at det er noen generasjoner feil.

[Gjest Aase R Sæther]

Du tek vel også høgde for at enkelte gaukar legg egg i andre sine reir - ? Korleis blir problemstillinga då?

[Gjest Hans Petter Engh]

Aase R Sæther(11) Det er jo for også å forsøke å finne disse gaukene at vi tar den autosomale testen. Det blir jo å forsøke å lete i høystakken ved å konferere og samarbeide med de man får treff med.Berit(10) Treffene mine i Family Finder kommer frem kun på Speculative relatives og de samme på not common with Er det slik å forstå at de da ikke i virkeligheten er fem og seksmenninger, men lenger tilbake?Jeg driver å nøster med en norsk forsker og foreløpig har vi funnet noe felles interessant ifra slutten av 1200 tallet ifra Eid(e) i Møre og Romsdal.Ifra våre slektsregistre kan vi begge ganske raskt finne felles geografiske steder og forsøker å sirkle utifra det

[Gjest Aase R Sæther]

Takk for svar - for så vidt greit, men mitt tankekors ligg nokså nær notida, kva gjer du viss du og heilbroren din ikkje er nok i slekt? Merk at eg ikkje avviser DNA som eit nyttig og interessant verktøy i slektsgranskinga, eg berre stiller spørsmålet.

[Gjest Berit Gullbekk]

Det er nettopp for å finne slekta til en forfader jeg vet veldig lite om jeg tok testen. Ved å følge slekta til de jeg har treff med håper jeg før eller siden å finne et felles geografisk treffpunkt. Siden dette gjelder Sverige/Finland kan man følge folk ganske tett år etter år. Skulle det vise seg at jeg ikke er den jeg trodde jeg var så betyr det bare at jeg må leite etter ny slekt. Verre er det ikke.

[Gjest Arnstein Rønning]

Aase 11: Husk at det er ikke gauken, men gauka som legg egg i andres reir :-)

[Gjest Anne M Berge]

Han Petter (12): treff som kommer opp som 'speculative' eller fjern slekt er omtrent helt sikkert mye lenger tilbake enn femmenninger.Siden den norske befolkningen er preget av ganske høy grad av inngifte, vil trolig estimatene for slektsskap være for høye, dvs at anslått slektskap ikke er så nært som antydes i listene.Andre eksempler er at treff som anslås til å være fire-femmenning viser seg å være åtte-timenninger, men gjennom flere linjer, siden man har aner i det samme geografiske område.

[Gjest Trond Myrstad]

Anne M (16): Stemmmer med min egen erfaring. Har tre nære treff med Family Finder; en 'firmenning' som viste seg å være seksmenningen til mora mi, og en 'tremenning' og en 'firmenning' som vi enda ikke har greid å knytte sammen slektsmessig.

[Gjest André Martinsen]

Jeg slenger på en sidehenvisning til DIS Norges 10 tips om DNA og slektsforskning:Lenke

[Gjest Johan I. Borgos]

Jeg lurer på følgende: Dersom jeg prøver å kartlegge hvor de av anene mine som levde rundt Svartedauen. befant seg, hvor mange av dem kan spores? For meg vil det si omlag 20 generasjoner bakover, og teoretisk vil det si inntil 1.048.576 ener. Sjølsagt vil inngifte redusere antallet reelt forskjellige aner, dessuten fantes det ikke så mange mennesker i landet. Vi kan godt trekke fra mellom 50 og 90 prosent av maksimumstallet.La oss si at midt på 1300-tallet var tallet på mine aner mellom 100 tusen og 500 tusen, noen innenlands, andre utenlands. Av disse har jeg bein mannslinje til én person og rein kvinnelinje også til én person. De øvrige fordeler seg 50/50 på menn og kvinner som er mine aner via både manns- og kvinnelinje.Altså: Hvor stor del av disse anene fra 1300-tallet kan jeg spore ved hjelp av en DNA-test?

[Gjest Svein Davidsen]

Johan (19)Jeg tror du satte inn dette spørsmålet litt med 'tongue in cheek' for du vet vel like godt som meg at svaret er 'ingen'!Grunnen er, som du vet, at en autosomal test, som er den eneste testen idag som kan brukes for å finne aner utenom den rene fars- og morslinje, kan bare brukes til å finne felles aner, si 5-8 generasjoner tilbake. Ved 8 generasjoner bakover har man 256 aner og teoretisk da ca 0,4% av hver av deres autosomale DNA. Det er denne DNAen man sammenligner med andres autosomale testresultater. Hvis man da finner treff vet man at man kan ha felles aner med de man har treff, men det er alt, en vet ikke hvor, når eller kjønn, det må finnes på den tradisjonelle måten.Når du går 20 generasjoner tilbake er DNA delen du har fra hver ane så veldig liten, ca 0,00001% at den kan ikke brukes for sammenligning, derfor er svaret INGEN!Med din direkte morslinje er svaret det samme for de mutasjonene som brukes for å kartlegge mtDNAhaplogruppene hender veldig sjelden så det er for få mt-haplogrupper og undergrupper til å spore ens morslinje over så kort tid som 7 - 800 år.Med din farslinje er svaret litt bedre i og med at man kan bruke både SNP og STR mutasjonene til å spore aner. Jeg vet ikke hvilken haplogruppe du tilhører Johan, men det kan være mulig å finne treff for din haplogruppe og haplotype fra flere menn og fra det dra en konklusjon om hvor din fars patrilineale aner var på 1300-tallet, men det er jo alt en DNAtest kan vise deg.

[Gjest Johan I. Borgos]

Takk, Svein (20), men hvordan kan man da ved hjelp av DNA-tester spore aner bakover, opptil 60 tusen år, med flytterute, ifølge en annen tråd?Egentlig sier du forøvrig at det er bare reine fars- og morslinjer som kan følges, det vil si at man kan finne slektskap via enten den ene eller den andre. Men kan man finne slektskap via linjer som veksler mellom menn og kvinner?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(21) Skal du finne slektskap via linjer som veksler mellom menn og kvinner, må du ta en autosomal test, med de begrensningene den har.Om du ellers ønsker å finne rene fars- og morslinjer bakover i tid, utover de du selv personlig har, må du alliere deg med nære slektninger. Da vil du kunne få linjen f.eks. til din farmor, morfar osv. men i noen tilfeller må vi avfinne oss med at det kan være vanskelig å finne det genetiske opphavet til enkelte linjer, hvis etterslekten har vært veldig liten i flere generasjoner. Da vil det kunne være vanskelig å finne etterkommere i nåtiden av sidegrener å teste.

[Gjest Johan I. Borgos]

Takk, Svein B. (22), men jeg savner ennå svar på det spørsmålet jeg stilte i (19). Svaret som Svein E. ga i (20) vil jo i praksis si at man IKKE kan spore slektslinjer bakover til Svartedauen ('derfor er svaret INGEN!').Heilt konkret: Dersom felles aner for eks. rundt år 1000 skal spores, kan det gjøres via a) den reine farslinja, b) den reine morslinja, eller c) linjer som veksler mellom kvinner og menn?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(23) Du må ta en Y-DNA test. Men du kan ikke dermed uten videre vite om du og en annen person har felles aner akkurat rundt år 1000, eller om forbindelsen ligger enda lenger tilbake, eller for den del senere, la oss si 15-1600-t. Ut fra forskjeller og likheter i mutasjoner på de enkelte markørene (noen muterer hurtig og andre langsommere, statistisk sett, men det er personlige variasjoner som kompliserer bildet)kan man saktens sannsynliggjøre at en forbindelse har ligget på det eller det tidspunktet, men her er det mye dersom-hvis. Deler man felles etternavn, ligger forbindelsen f.eks. trolig nærmere enn hvis man ikke gjør det. Og da har vi jo et problem i Skandinavia, i og med at de fleste av oss stammer fra folk som har brukt patronymer.Farslinjen din vil uansett gå forbi år 1000 og tilbake til 'tidenes morgen', så langt det er mulig å følge Y-DNA tilbake i tid, dvs. rundt 60 000 år.La oss si at du har en haplotype (din personlige gensekvens) av halogruppen R1b. Denne haplotypen har mutert med ulik frekvens på de enkelte markørene, helt frem til deg. I tillegg har haplogruppen mutert, slik at R1b springer ut fra R1 osv. bakover.mtDNA kan selvfølgelig også følges tilbake til år 1000 og enda lenger tilbake, men det er noe av problemet, siden mtDNA muterer så mye langsommere enn Y-DNA. Det er derfor trolig at de du matcher på mtDNA (HVR1 HVR2) vil være dine svært fjerne slektninger flere tusen år tilbake i tid. Det hevdes riktignok at det skal være mulig å finne matcher innenfor historisk tid ved å ta en test av hele genomet (som jeg har gjort for 1-2 års siden), men jeg har så langt ikke fått noen match på det, så jeg kan ikke uttale meg om hvor nyttig denne testen er.

[Gjest Johan I. Borgos]

Takk, Svein (24). Med andre ord: De som tar en DNA-test i håp om å spore sitt genetiske opphav, vil bare kunne gjøre det via en eller to personer i hver generasjon. De øvrige ti tusen, hundre tusen pluss pluss i denne generasjonen kan ikke spores. Men de to sporbare personene kan jo ha sitt geografiske opphav på heilt andre steder enn svært mange av de øvrige, stemmer ikke det?