Gå til innhold
Arkivverket

[#80492] Peder Sather - den glemte nordmann ?


Gjest Kurt Østbye
 Del

Recommended Posts

Gjest Iver Mosvold

-Da får man si at det arbeides med saken, Finn. – Og dette kan selvsagt ta tid. (Nå aner vi vel ikke hvor dette med Trondhjem har sin opprinnelse, - bortsett fra det eventuelle faktum at han var bankmann)Immigrasjonsdokumentasjonen fra 20.okt. 1832 (innlegg 4) sier noe jeg ikke klarer å lese vedr. ”Ocupation”. – Og Peder P Satter (NB) kan like gjerne være Peder Paulsen som Peder Pedersen.Det var ikke mange som kom over ”dammen” fra Norge i 1830-åra, men på 1860-census har jeg merket meg en Ole T Satter med familie [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=ft21001860&personpostnr=5995&merk=5995>Lenke , som er 10 år yngre enn Peder, men som må ha kommet før 1843. Det er langt fra Illinois til både New York og California. Men i 1880-censusen har de gjort ham til nesten jevngammel med Peder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thore Bakk

Til Reidar (15) Bildet ser ut til å være malt i 1947.I forbindelse med diskusjonen om Peder Sæther sitt opphav vil jeg tilføye at jeg for ca. 20 år siden var på besøk på gården England-Sæter i Sør-Odal. Der ble jeg mottatt av et oldebarn av Christoffer Pedersen f.1802. (Bror av Peder Sæther f. 1810).Nevnte oldebarn var født i 1910 og levende opptatt av slekt og historie. Hun kunne fortelle mye om slekten og jeg ble også fortalt historien om Peder Sæther som nå foreligger i bokform og også ruller frem her på 'Brukarforumet'. Om jeg ikke husker helt feil ble det også nevnt at Ingrid Semmingsen hadde vært der og fått lånt materiale til en tenkt bok om Peder Sæther.Jeg har ikke gjort undesøkelser vedrørende sannhetsgehalten i historien om Peder Sæther, men andre slektsopplysninger jeg fikk har vist seg etterrettelige.På gården fantes det også flere fotoalbum med eldre familiebilder. Deriblandt også bildet av Peder Sæther og døtrene Marie og Josefine. (Gjengitt i bygdebok for Sør-Odal bnd. 6, side 384).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

'Occupation' ved immigrasjonen i 1832 ser ut som som 'Scribe' og på noen websider er det oversatt med 'Skriver', kansje noen vet noe mer om dette, f.eks. i forhold til jobber i bank på den tida.På Ancestry.com er Peder P. Sather eneste passasjer ombord på 'Herald' ved ankomsten 20. okt 1832. Disse skipene var lasteskip som hadde noen lugarer for passasjerer. De gikk når de hadde nok last, så Peder gikk visst noen uker i Gøteborg før han fikk transport. I slike tilfeller var det vanlig at man kunne 'jobbe' seg over, som en del av mannskapet.Tidligere i 1832 ser vi at seilskuta 'Herald' hadde en tur fra Amsterdam med ankomst New York den 4. juni, og da var det ganske mange passasjerer ombord, men ingen skandinaviske.Jeg tror et avgjørende punkt for hans identifikasjon vil kunne være hvis Peder og/eller familie var hjemme i Norge på besøk, f.eks. i 1870.Interessant ville det også være hvis det finnes kjente skifter blant søskenflokken etter 1832.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag T. Hoelseth

Denne debatten er spennende å følge med på. Jeg husker jeg undret meg litt over 'Sather Tower' da jeg besøkte Berkeley i september 2000. Artig at Karin Sveen nå kommer med en bok om Sather - 'Mannen i Montgomery Street - Portrett av en norsk emigrant'. Sveen skal holde et foredrag om Sather under Homecoming-helgen på Berkeley 8-10. oktober, jf. [url="http://homecoming.berkeley.edu/parents/>http://homecoming.berkeley.edu/parents/Ifølge Oktober Forlags side

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Peders første ekteskap:New York City Marriages, 1600s-1800sName: Sarah ThompsonSpouse Name: Peter SatherMarriage Date: 1835Marriage Place: New York City, New York, New YorkMarriage ID: 2220325824Other Comments: On microfilm at Family History Library, Salt Lake City, Utah.Source: The New York Genealogical and Biographical Record (quarterly), 1941, selected extractsPublisher: New York Genealogical and Biographical Society Publication Place: New York, NY Page: 243

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

I og med at vi vet at Peder Sather selv oppgir 17. sept. som sin fødselsdag, må vi regne med at andre amerikanske dokumenter (vielsesatt., dødsatt., etc.) viser den dato han selv brukte.Derfor tror jeg eneste mulighet til å få sikker avklaring om han var fra nedre Sæther, er informasjon om kontakt med hjemstedet.Det kan være besøk i Norge, f.eks. i 1870, eller slekt fra Norge som reiser til ham i USA, eller skriftlig kontakt (brev, julekort, etc.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

(Dag 29)Ja, vi får vel smøre oss med den nødvendige tålmodighet inntil Karin Sveens bok kommer, - eller eventuelt at man får tilgang på foredraget ved Home-coming-helgen 8-10 oktober.Når det gjelder Peder Sathers norske opphav, så virker det som om noen allerede har konkludert. Og hvem vet? - Kanskje det finnes kilder som kan underbygge en slik konklusjon.Dette er jo en meget spesiell emigrasjonsnøtt, og når Finn (i innlegg 16) forteller om reaksjonen på Sør-Odals-sporet i Berkeley, så er jo dette typisk en reaksjon på et meget viktig tema for et stort Norsk-Amerikansk miljø der antakelig mange har arbeidet mye, - men ingen har til nå oppnådd å presentere sikker dokumentasjon.(Knut 34)Det ville jo vært forunderlig om det ikke har vært jaktet intenst på persondata som også innebærer klarhet vedr. Peder Sathers norske opphav. Norsk-Amerikanske genealoger har jo vært kløppere i å finne sine vel-lykkede landsmenns opphav i gamlelandet, både før og etter den digitaliserte tidsalder. (Peder Sather er nok ingen ”glemt” nordmann i California)Men jeg tror du har meget rett i at for eksempel privat korrespondanse, som ikke fant veien til noe arkiv, kan vise seg å eventuelt bli forløsende i denne sammenheng.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål Evensen

Som nevnt i innlegg 27 finnes det på Nedre Sæter fotografier av Peder og døtrene. Dette anser jeg som et sterkt 'bevis' på at vi er på rett spor når det gjelder Peder Sæthers opphav.Det nevnes også en mulighet om noen av søsknene til Peder døde ugifte eller barnløse, og at det ville være mulig å finne sikre beviser på hvor det ble av Peder Pedersen gjennom skifter etter disse. Bare søstrene Berte f 1799 og Marte f 1805 kan være mulige kandidater til dette. Berte er ikke nevnt som gift, mens Marte ble gift i januar 1835 med enkemann Gulbrand Engebretsen fra Buhol i Høland. De sistnevnte hadde 4 barn som jeg har registrert fram til 1845, men vet ikke om det var flere barn her. Minst 3 av barna levde i 1865, men Marte var død da. Også de andre søsknene til Peder Pedersen Sæther etterlot seg barn, og vi står igjen med å finne ut hvor Berte ble av.Pål Evensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Barn av enkemann Gulbrand Engebretsen fra Buhol og Marthe Pedersdatter:Peter Bernhard Emil,døpt 19 juni 1836: [url="http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=100101077546&lds=1&region=12&regionfriendly=Norway&frompage=99>LenkeKirkeboken,nr 78: LenkeCarl Ludvig,døpt 29 juli 1838: LenkeKirkeboken,nr 86: LenkeGotlieb Milian,døpt 20 sept 1840: LenkeKirkeboken,nr 105: LenkeMarianna,døpt 3 okt 1842: LenkeKirkeboken,nr 124: LenkeAnnette Caroline,døpt 14 des 1844: LenkeKonfirmasjonen til Annette Caroline. Konfirmert i 1859,nr 2,piger: LenkeGeorg Martin Valdemar,døpt 17 okt 1847: LenkeKirkeboken,nr 144:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Ja, jeg synes den nevnte forekomsten av familie-fotos er et bevis på kontakt mellom slektninger.For min del er emnet nå utdebatert, mitt anliggende var å se hvor mye informasjon vi kunne stable sammen på kort tid.Jeg ser forøvrig i Aftenposten idag at Magne Lein også reagerer på avisens påstand om at det knapt fantes info om Peder Sather.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

(36 og 37) Burhol, Gårds og Slektshistorie for Høland og Setkog II side 270/271: 'Gulbrand Olaus Engebretsen Heireth f. på Garsvik i 1810, d. 1872 på Burhol. Han giftet seg for 2. gang før 1835 med Marthe Pedersdtr. f. ca. 1806, d. 1863 på Burhol. Marthe kom til Høland i 1835'. 6 barn er nevnt. Sønnen Karl Ludvig tok over, men solgte og flyttet til Haugen av Knoll. Mvh. Finn Sollien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Peder Pedersen Sæther alias Peder Sather?Å skjøte sammen to dokumenterte deler av et livsløp (f.1810 - konf.1827) og (imm.1832 – d.1886) til ett helt, krever at antakelsene om de mellomliggende 5 årene konverteres til dokumentasjon – slik at skjøten blir holdbar.Kravene for denne dokumentasjonen er likt for Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Vi er ganske sikkert mange som sitter med to taustumper som vi gjerne skulle skjøtet sammen for å få nok en person inn på anetavla.Også bevismateriale som fotografier, må underlegges den nødvendige kritikk. Når ble det mottatt, hvem overleverte det etc…?Om man så ikke kommer lenger enn til det punkt an man må bygge på antakelser (hvor vi gjerne kan strides om hvorvidt de er sterke eller svake) for å kunne si noe om personens opphav, - Ja, så er vi der. – Og det er jo artig lell, både for Sør-Odal og for slektninger av Peder Sather.Men å putte for mye følelser inn i kritikken eller mottaket av kritikken i slektsnøtter som dette, er vel ikke nødvendig for noen. Da risikerer man at også det videre puslespillet kan bli overstyrt av at et ønske om ett spesielt resultat. (Som f.ex. Køhler-saken)IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

For de som ikke følger Aftenposten daglig:Det kan nevnes at etter omtalte innlegg i Aftenposten 2. sept. (se ovenfor innl. 38), har forfatteren av boka hatt et motinnlegg, og idag er det et tilsvar fra Magne Lein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Thore Bakk

For de som måtte være interessert, så er boken til Karin Sveen, 'Mannen i Montgomery street, portrett av en norsk emigrant', nå utkommet. Boken er omtalt i en rekke medier i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.