Gjest Helge Hålåsæter Skrevet Oktober 10, 2010 Del Skrevet Oktober 10, 2010 26. vers: Vanklok mann veit alt, han trur der mellom bergi han bur. Men når framanfolk honom finn, rådlaus røynest han då. 55. vers: Måteleg klok kvar mann vere, ovklok vere han ikkje. For sjeldan er hugnad i hjarta finne hjå honom som ovklok er. Lenke til kommentar https://forum.arkivverket.no/topic/166793-81457-or-h%C3%A5vam%C3%A5l/ Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts