[#82140] Å gjøre sitt fornødne

[Gjest Ida Olsen]

Dopapir er en nødvendighet for oss alle. Jeg lurer på hva de tørket seg med, både 'foran og bak', før i tiden? Slett ikke alle hadde råd til aviser, og hva gjorde de før aviser og annet papir ble vanlig?Ofte var det vel vanlig å ha på jord, etter at man hadde gjort sitt nødvendige ærend? Ble det senere spadd ut, og brukt som gjødsel? Hva tørket man seg med om vinteren, når blader fra løvtrær var visnet? Og i områder uten løvtrær? Brukte de kanskje kluter noen steder, kluter som kunne kokes?På landet er nå èn ting, med lillehuset, veslehuset, dassen og... hva mer ble det kalt? Hva gjorde man i tettbygde områder - bygårder og sånt? Man GJORDE, ja... men hva gjorde man med og hvor gjorde man av... skiten? Hvor vanlig var det med nattpotte? Jeg tror at de fleste brukte det, spesielt på vinterstid. Hva med stakkarene som fikk omgangssyke, og de 'måtte i begge ender', og det i ett sett, og ofte flere var smittet?Hva med større (hoved/herre-)gårder; sto veslehusene på rad og rekke der? Når kom de første vannklosettene (WC)?'Måtte lykken gro, som gresset bak do', som det står i en hilsen i mormors dagbok. På forhånd takk for innspill, nyttig informasjon og 'skitprat!'

[Gjest Aase R Sæther]

Det er ikkje så fælt lenge sidan dette var diskutert her - men kva var namnet på tråden?

[Gjest Anita Holck]

Den mest fantastiske 'utedassen' jeg har sett, var på herregården Rotneros i Värmland, som et kjempestort 6 eller 8 kantet 'lysthus' - og på rad og rekke 5 store og 2 små seter, malte blomsterranker og malerier på veggene - og blondegardiner i vinduet...Svigermors 3-seter var ganske puslete i fohold.

[Gjest Karin Moen]

Masse info. om doen her, det står at i Oslo 1900 kom de første vannklossettene rundt 1860

[Gjest Karin Moen]

lenken forsvant visst i det blå?? Lenke

[Gjest Svein Tislevoll]

Her på øya tok mange bønder imot dogjødsel i kasser som kom fra Bergen (fraktet i båter). Dette hadde man utover jordene og var bra for plantene. Ellers kjørte man jord/mold og blandet inn i gjødsel fra motting i løe/driftsbygning og utedo, dette for å få lettere håndtering av gjødselen og for å drøye den litt.

[Gjest Arnstein Rønning]

Da jeg var liten og ute i naturen uten 'Am'sti'na' (dagens Levangeravisa), fikk jeg beskjed om å bruke grankongler. De passer perfekt bak i 'skorro'. Om natta brukte vi stor felles sinkbøtte. Om vinteren var den ofte 'bottenspekt' om morgenen.Da jeg bodde på hybel i Trondheim for snart 50 år siden, var det fortsatt utedo i Kirkegata like over Bakke bro, og jeg måtte ut gjennom vinduet til den andre hybelboeren for å komme lettvint ut i bakgården til utedoen.Grevene i Larvik hadde dostol som ble tatt inn om morgenen, der de kunne gjøre fra seg mens de leste gjennom diverse saker og skrev under på dokumenter. Det står fortsatt en slik i Herregården i Larvik.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Som 'fjellmann' så er jo ikke løvblader det beste 'dopapiret'. mose er mye bedre. Men hva de brukte i lavlandet er jeg usikker på.I min barndom med utedo så var 'Eidsvold Blad' løsningen.På hytta har jeg det også litt luksus. Inne har jeg en elektrisk do som jeg sjelden bruker. Utedoen (to-seter) er min favoritt. Gulvet og doen er bygget opp av materialer fra velodromen i sykkel-VM på Hamar i 1993, den gang verdens raskeste velodrom. Besøket blir aldri verdens raskeste, men det er for meg mer 'luksus' å gå på utedoen.Men tilbake til spørsmålet. Har vi noen gang praktisert den Indiske 'måten' her i Norge?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Tema 50211 Lenke tørket&nr=1&antinnlegg=59&startnr=&antall=&spraak=n#anker

[Gjest Tore Svenning]

Mange er i villrede med hensyn til forkortelsen WTO. Mange tor dette er 'World Trade Organisation'', og gaar i angrepsstilling med en gang; andre tenker seg at WTO er 'World Tourist Organisation' - en utmerket forening i FN-familien som har funnet at turisme er en menneskerett (jeg spöker ikke).I traad med debatten jeg deltar i, er det mer naturlig aa nevne 'World Toilet Organisation', som kan besökes paa http://www.worldtoilet.org/.Spök til side: dette er alvorlige ting, og var det i hele historien: slaa opp hjemmesiden deres (nei, jeg jobber ikke for dem..) og gjennom den siden kan dere sikkert finne noen som kan svare paa de historiske sidene ogsaa!Med vennlig hilsenTore Svenning

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Romerike historielags årbok XIX for 1998 heter 'Middelalderen på Romerike', og har et kapittel av Arne Lie Christensen kalt 'Det middelalderske boligmønsteret' (s. 262ff.) Her finnes et underkapittel som omhandler 'veslehuset'. Det er artig lesning, også for langt nyere tid enn middelalderen, og gjelder forhold langt utover Romerike.Christensen tar utgangspunkt i Eilert Sundts bok om renslighetsstellet. Sundt hadde besøkt fjellbygda Lom i 1852, der han fant at bare embetsmannsgårder og skysstasjoner hadde do. Og dersom det var do på skysstasjonen, ble den ikke nødvendigvis brukt av gårdens egne folk.De første doene på landsbygda kom sannsynligvis i andreetasjen i enkelte av middelalderens gjesteloft på begynnelsen av 11-1200-tallet. Loftene var middelalderens representasjonshus, og de var de første husene som ble bgd i to etasjer. Slike loft var nok vanlig på større gårder i Sør-Norge i middelalderen, og i byene. Doen lå da i svalgangen på baksiden av huset, utenfor gjesterommet, og derfra var det fritt fall ned til bakken. Men det var sikkert ikke alle loftene som hadde do, og skikken ble altså ikke alminnelig på den tid.Folk betraktet avføring som urent langt inn i ny tid, men det hadde ikke med hygiene eller bluferdighet å gjøre. Det hendte ofte at 'den ene møder og ser den anden hist bag væggen', men det gjorde ingen ting, for man hadde den regelen at man ikke hilste eller snakket sammen, og da var det man hadde sett å betrakte som usett. Sundt skrev at mange foretrakk selv vind og snø ute i det fri, fremfor 'aflukkets tyngende lukt'.Skikken med å gå på do varierte på Sundts tid fra bygd til bygd. På Sørlandet, på flatbygdene og i områdene rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden var den 'nye' skikken trengt inn. Det samme gjaldt Sunnfjord, men ikke Sogn, særlig ikke Indre Sogn. I de ytterste kystområdene utenfor Bergen het det at folk gikk ned til stranden og lot bølgene ta alt bort. Gammeldags stell var det også i de indre fjell- og dalbygdene på Østlandet og i Nord-Norge.Men nettopp på denne tiden ble det også satt inn offentlig propaganda for å bedre hygienen, med påtrykk om at det skulle bgges 'aflukker' ved hvert hus.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg husker fra min barndom i 1950-årene at vi fikk besøk av en bror av min bestefar, eller gammelonkel vi sa. Som de veloppdragne barn vi var (eller burde være) fikk vi beskjed om å håndhilse på vedkommende. Men vi fikk streng ordre om å bruke 'finha(i)nna'.Dette var sikkert godt kjent også andre steder og det var trolig på grunn av at den venstre måtte utføre 'tørkejobben' og dermed vart styggha(i)nna'. Ellers hadde jo avispapiret gjort sitt inntog som hjelpemiddel på den tiden, så det var vel knapt noen som brukte den metoden lenger som kanskje hadde vært vanlig tidligere og som hadde skapt et skille mellom 'finha(i)nna' og 'styggha(i)nna'.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Dette var sannelig kulturelle innslag, om ikke finkultur.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ang. avispapir så var ikke alle aviser like behagelig for å si det sånn, noen hadde hardere papir enn andre:-)

[Gjest Harald Flaten]

Det var viktig at avisene ikke var helt ferske. Trykksverten måtte få tørke slik at sverten ikke smittet når man tørket seg.Egentlig ganske greit med en bunke gamle aviser på do. Man kunne kanskje få lest gamle nyheter man ikke hadde fått med seg da de var nye.

[Gjest Finn Sollien]

Noen steder på landsbygda var det ei mosekasse i dette huset som man ikke snakket om, men var helt avhengig av. Mosen skulle være sanket inn fra myra, for den var mere langfibret enn mose fra tørrabben i skogen. Ellers var aviser et probat middel. Bilder fra ukeblader, helst kongelige sådanne prydet veggeene. Mvh. Finn Sollien.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(12) Jeg tror kanskje begrepet 'finhanda' og 'stygghanda' også stakk dypere enn at man kanskje tidligere brukte venstre hånd 'der'. Det har vel vært en forestilling (religiøst begrunnet?) om at venstre hånd var mindreverdig, jfr. 'venstrehåndsarbeid', og den (u)skikk man hadde i skolen til langt opp mot vår tid om å 'vende av' venstrehendte til å bruke venstre hånd til å skrive med. Jeg vet om flere (i dag mennesker i 70-årene) som ble tvangshøyrehendte på den måten.

[Gjest Marie Skålnes]

Det var ikkje berre heime me hadde utedo på 50- og 60-talet. Me hadde og utedo på skulen. Ikkje var der vatn, så me fekk vaska oss heller. Eg har gløymt om me hadde toilettpapir på skulen, heime hadde me iallfall Haugesunds Avis og andre blad. Foreldra mine hadde faktisk ikkje vannklosett før dei bygde nytt hus i 1971.Besteforeldra mine budde ved sjøen. Dei hadde felles utedo med naboen, og og dei gjorde frå seg rett i sjøen.

[Gjest Finn Oldervik]

Slik som hos Marie var det hos oss også, - utedo på skulen utan vatn og mulegheit for å vaska seg. Jentedoet og gutedoet var var sjølvsagt skilde, men det var berre over dobenken. Å kikka under benken og over på jenterompa var ein populær sport hugsar eg ;-))

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Apropos (12, 17) Lenke (se første del).

[Gjest Heljar Westlie]

Mine oldeforeldre i Hegra bygget nytt hus på gården omkring 1870, står den dag i dag og det virker ikke som det er gjort noen særlige bygningsmessige forandringer. Bygningen er i 2 etasjer og antar grunnflata er ca 120 kvm.Midt i 1. etasje, med dør fra gården, ligger toalettet. Antar rommet er ca 15 kvm og langs nordvegen er toaletthullene. 5-6 stykker i varierende diameter, uten skillevegger el lign.Angrer meg for at jeg ikke tok bildet av det sist jeg var der. Ellers så har jeg blitt fortalt at mose var tørkemiddelet der inntil avisene overtok.

[Gjest Mads Langnes]

Ei gamal regle frå Romsdal går som følgjande:I mangel på papir og mangel på lau, tok eg ein finger og tørka mi rau!For den spesielt interesserte, kan det også gjerast merksam på at det har blitt laga ei miniutstilling om den 'romsdalske utedassens historie'. Utstillinga kjem opp på kystgardmuseet Løvikremma (avdeling under Romsdalsmuseet), i samband med at det blir bygd nytt 'utedass' der i løpet av vinteren.

[Gjest Arnstein Rønning]

Dette bildet tok jeg i Gullgammen på Magerøya i Nordkapp kommune (eiendommen var for ca 50-70 år siden eid av min svigerfar). Her ser vi utviklingen fra en god gammel utedass til et vannklosett...

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det lures i innl. 1 på hvordan det gikk for seg ved ' magesjau', og da ble det nok tydd til bøtter, vaskefat og ellers det de hadde for hånden. Og det var sikkert dårlig med vaskevann også, og er ikke sikker på hva som ble brukt til desinfeksjons-middel?

[Gjest Harald L. Bakke]

Eg veit det ikkje, men eg kan tenkje meg at einelòg (avkok av einer) som har ein viss desinfiserande effekt vart brukt ved reingjering. Det var jo sand og enerlòg dei brukte ved reingjering av matkjøreld i tidlegare tider,Vi veit òg at kvitmosen (Sphagnum) har desinfiserande effekt så det var nok eit godt alternativ å bruke før avisene og dopapiret si tid.