Gå til innhold
Arkivverket

[#82140] Å gjøre sitt fornødne


Gjest Ida Olsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Reidar Oddløkken

Det er sikkert riktig dette med einer, husker det ble plukket frisk einer og strødd og hengt opp på utedoene og brukes faktisk i dag også på setre, hytter etc. Tror eineren tjener både som godlukt og til å begrense insekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Morsom tråd ... dette her ... (17) Jeg kan bekrefte at dette med å tvinge venstrehendte til å skrive med høyre handa også gjelder meg selv. Jeg er/var venstrehendt og fikk høre at jeg måtte bruke penhanda når jeg hilste på folk, uten at jeg tror det hadde noe med doskikken å gjøre. Jeg husker at jeg sto og betraktet hendene mine og bemerket at jeg syntes at begge var like pene. Så nå skriver jeg med høyre hand, men alt annet plukk- og småarbeid, f.eks. røre i gryter, ta ut glass fra skap, plukke bær m.m. gjør jeg med venstre. Til og med når jeg står ved et skap på høyre siden av meg ... så vrir jeg overkroppen og henter ut ting med venstre.Og som dopapir husker jeg at vi også brukte fôrmelsekker, som måtte mykes opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erling t. endresen

Et uttrykk jeg kommer på, som har relevans til denne tråden. Tror det gjelder 'beskrivelse' av et større utedo ved en arbeidsplass eller en militærforlegning: 'atten håle, plass te tjue mann' (18 hull, plass til 20 mann)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ida Olsen

Jeg kom hjem nå, og du store verden så overrasket jeg ble: Over alle disse innleggene, informasjonen, personlige beretninger, bilder med mer... Lærerikt, spennende, artig og interessant. Tusen takk alle sammen! Håper på enda flere bidrag her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Arnstein (23)Jeg lurer på hvilken innretning dette (bildet) egentlig er?1. Er det en utedo?2. Er det et vannklosett?3. Eller er det et vann(klosett)utedo? (Eller noe sånt?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald L. Bakke

Eg kjem på ei historie eg høyrde for mange år sidan. Det var to gode grannar som tidt og ofte besøkte kvar andre og ein dag eine naboen kom på vitjing til den andre var han i gang med å tømme doen, eller 'køyre ut brura' som mange kalla det gjeremålet på desse kantar. Den som kom på besøk spurde den andre:- Ka e det du helde på med idag?- Ååå..,svara hin, -det e no helst nåke skite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

(33) Bildet gjengir nok en utedo med panoramautsikt ... uten risiko for å bli blåst på sjøen (se bardunene). Ellers var der vel mest utedoer, men innedoer fantes også. Jeg minnes at vi hadde innedo i fjøsgangen, der all kakken gikk sammen med kuskiten ned i fraukjelleren. Jeg husker da fjøset var under bygging ... da var det åpent fra sidene før veggene kom på. Doen var ikke ferdig, så pappa hadde lagt en planke over to krakker. En gang kom jeg løpende i full fart og kom uheldigvis bakfra på en av onklene mine, som satt der. Jeg ble jo jetteflau, men han sa helt rolig: 'E de' du .. æ sitt nu her og kakker på dåkkers do...'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ida Olsen

*ler og ler*TAKK også til dere som har lagt inn lenker til tilsvarende tråder (som jeg ikke verken fant eller visste om, før jeg startet denne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

I min oppvekst og i en tid da det var rom for litt bygde-originalitet hadde vi i blant besøk av en bygdekar som var litt glad i det sterke og kunne ved disse besøkene være i godt humør. Han hadde en egen vri på visa 'Du skall få min gamla cykel når jag dör', og brukte å synge 'Du skal få mitt gamla skithus når jag dör':-) En lenke til en versjon legges ved.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Den doen som er avbildet ovenfor er nesten prikklik en fraflyttet do på Nes, Hedmark, der vi som barn brukte å leke butikk. Et bord i baksiden av doen var brukket og lå innover midt imellom hullene, og dette bordet ble brukt til disk. Gjennom hullet hadde vi utsikt nedover mot Mjøsa. På selve dobenken hadde vi alle 'varene' utstilt. En sprekk i det ene lokket tjente som 'utstillingssprekk' og der satte vi inn små, tynne ting, slik at de sto oppreist. Det var så 'vakkert'.Et dositat fra krigens dager: 'Nu i disse trange tider, bruk papirets begge sider, tenk da også på din venn, heng papiret opp igjen.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Doktor Kraft som var læge i Flekkefjord mente at kilden til nærvefeber var i Liknes Kvinesdal. Derfor fikk han en til å bygge utedo, slik at det kunne være et forbilde. Men do eieren ble så mobbet at han ikke turde bruke doen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Ja, gjenbruk av alt man kunne bruke på nytt, var en dyd av nødvendighet under krigen (også). En historie om gjenbruk av matpapir: En skolejente hadde kastet matpapiret, og hun ble kjeftet huden full av moren sin. 'Randi har kastet matpapiret ...', og hun kunne vente seg mer kjeft av faren, når han kom hjem. Randi prøvde å forsvare seg med at papiret var begynt å lukte vondt, men det prellet bare av ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anette Skogseth Clausen

Til Ida Olsen,Vi har prøvd å kontakte deg uten å få svar, så nå prøver vi her.Du bruker en annen persons e-postadresse. Vedkommende ønsker ikke at den brukes i debattforaene hos Digitalarkivet. Vær så vennlig å ta kontakt med oss slik at vi får ryddet opp i dette: digitalarkivet@arkivverket.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Tislevoll

Til Arnstein Rønning (23)Det var lurt funnet på av din svigerfar. Der min mor kom fra i Hyllestad i Sogn hadde de også utedo over en liten bekk. Det huset er kansje borte nå.V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

I min pure ungdom (1970?) var eg på ein dagstur (?) i lag med mange andre på same alder. Vi tok ei ferje, muligens i Hjørundfjorden på Sunnmøre - veit vi var innom Øye på turen - og der, ytterst på ferjekaia, trona det offentlege toalettet, med eit avlukke for menn og eit for kvinner. Konstruksjonen var enkel, og hadde der vore høveleg utstyr tilgjengeleg hadde det ikkje vore noko problem å prøve fiskelykka gjennom holet. Vindforholda den dagen var dessutan slik at papir som blei sleppt nedi kom opp att nærmast som små, kvite måsar, så ventetida til ferja vart ikkje så lang, hugsar eg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Rundt 1970 bodde vi i en gammel gråbeinsgård sentralt i Oslo (Waldemar Thranesgate). Der var det fremdeles felles 'klaskedoer' mellom etasjene; de som bodde i tredje eller fjerde etasje måtte gå opp, hhv. ned 1/2 etasje til delt do, de som bodde i femte og sjette måtte gå henholdsvis en halv etasje opp og en halv etasje ned. Det hele forsvant så ned i kjelleren i en dunk som ble tømt ganske ofte av et septik-firma. (Ingen tenkte på å ta et bilde, men det burde man jo selvsagt ha gjort!) Det var fremdeles mange slike gårder for 40 år siden, i dag er det bare et fåtall, men de finnes. Aftenposten hadde en oversikt for noen uker siden som jeg desverre ikke tok vare på, men jeg mener å huske at det var 2-3 utedoer i Frogner pr 2010. På utedoen på gamlehytta, bygd i 1929, hang det portretter av Winston Churchill og Lord (Horatio) Kitchener, den britiske forsvarsministeren fra 1. verdenskrig, i gallauniform. De må ha hengt der siden doen ble bygd og sikkert gjennom 2. verdenskrig. De hang der i allefall fremdeles rundt 1990.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Må legge til at for å komme seg til hytta trenge foreldrene mine under krigen en Passierschein, en tysk passerseddel, underskrevet av lensmannen og tyske myndigheter. Hva som var av strategisk interesse ved den lille tømmerkoia vet jeg ikke, men kanskje de ellers kunne bli tatt for å være en del av 'Gutta på skauen' (Milorg)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.