[#82464] Hva med kirkebøker som er innlevert nå etterpå?

[Gjest Svein Arne Rakstang]

F.eks så ble kirkeboken Edøy, Møre og Romsdal 1880-1908 ikke avlevert før etter at brukere av Digitalarkivet oppdaget at den manglet. Men hvordan håndteres slike etternølere? Når kan vi f.eks forvente at den er på plass i Digitalarkivet? Aktuell bok ble avlevert våren 2008.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nåværende situasjon er beskrevet her: LenkeDet er helt nylig nedsatt et utvalg innenfor Arkivverket som skal legge prioriteringene for digitalisering de kommende åra. Utvalget har ikke hatt noe møte ennå. Digitalisering av kirkebøker avlevert på 2000-tallet vil helt sikkert bli et tema, men jeg kan ikke forskuttere utvalgets drøftinger.

[Gjest Anfinn Bernaas]

Men Rakstang spør om korleis handtere etternølarar, bøker som skulle ha vore avlevert, men ligg forvart på prestekontoret. Det blir vel noko anna enn digitalisering av kyrkjebøker avlevert på 2000-talet?Eg spør også av eiga interesse: Kyrkjeboka for Austbygde i Tinn, påbyrja i 1888-siste innføring i 1940, altså høvesvis 122(!) og 70 år sidan, ligg framleis på prestekontoret, i praksis unnateke offentleg innsyn. Dataene er offentlege etter 60 år, og boka skal inverast etter 80 år. Men boka kan vel også avleverast til statsarkivet etter 60 år?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Så vidt jeg forstår Rakstangs spørsmål, handler det om bøker som 'er avlevert nå etterpå', og eksempelet er ei kirkebok som nå finnes i Statsarkivet i Trondheim, men som ikke er skanna. Så jeg tror jeg svart på det han spør om.Men jeg kan likevel tilføye: Det er sogneprestene (eller deres kontor) som er ansvarlige for å avlevere ministerialbøker 80 år etter at de er avsluttet og klokkerbøker straks de er avsluttet. Dette jf en instruks fra 1950-tallet. Det er selvsagt ikke noe i veien for at kirkebøkene kan avleveres tidligere, men i en slik sammenheng er det ikke noen grense ved 60 år. De kan like gjerne avleveres etter 7 år, for å velge et vilkårlig tall.En må skille mellom avleveringsbestemmelsene (80 år for ministerialbøker og 'straks' for klokkerbøker) og bestemmelsene om sperrefrist. 60 år er den allmenne klausulen, men blant opplysningene i ei kirkebok vil det kunne være opplysninger som kan ha forlenget sperrefrist, for eksempel adopsjonsopplysninger (100 år).Kirkebøkene er statsarkivenes ansvar, og jeg kan ikke svare for de ulike statsarkivenes praksis mht 'inndriving' av kirkebøker.

[Gjest Kjell Halvorsen]

Kristian, kan du oppgi hvilken instruks i lovverket/regelverket de oppgitte avleveringsbestemmelser er nedfelt ? Spørsmålet stilles fordi jeg har erfart ulik oppfatning om dette ved flere kirkekontor hvor jeg har tatt opp temaet - de (og jeg) er usikker på om ministerialbøker skal leveres TIDLIGST eller SENEST 80 år etter siste innføring - i praksis kan dette ugjøre en god mannsalder eller mer !Kjell H.

[Gjest Finn Karlsen]

I følge rundskriv fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 25. juni 1953 heter det følgende: 'For fremtiden bes kirkebøker som er utskrevet, sendt inn til statsarkivene uten nærmere melding eller påkrav når det er gått 80 år siden siste innførsel. Klokkerduplikater som måtte være ført, sendes som hittil inn til vedkommende statsarkiv eller statsarkivkontor så snart de er utskrevet.'Disse reglene ble gjentatt i 1959 og gjelder fortsatt. Reglene sier altså 'når', verken 'tidligst' eller 'senest'.Finn K.

[Gjest Kjell Halvorsen]

Takk til SA Trondheim for oppklaringa som kan bli nyttig å vise til ved evt framtidig problem omkring temaet.

[Gjest Otto Jørgensen]

Dette tema har jeg tatt opp og berører flere deler av landet.Det er greit at det er en vanskelig situasjon, men det at det ikke kan lagers en oversikt over de kirkebøker som ligger i SA og som ikke er skannet, er meg en gåte.Det neste er de kirkebøker som ligger ute i de ulike sogn og ikke er skannet, er enda være De første innføringen kan være over 100 år gamle og med å vente på 80 årsreglene, kan en vel trekke konklusjonen at de fleste av de bøkene ikke blir tilgjengelig på nett så lenge vi (som i dag er i livet) lever.Men det synes at dette er greit for mange? I stedet burde det ha vært demonstrasjonstog for at disse skannes og data som etter reglene kan gjøres tilgjengeliuge, blir lagt ut skanna.

[Gjest Heljar Westlie]

Noe som nevnes i (3) og (8). Vi som bruker primærkilder og ikke finner f.eks ministerialboka, som skal leveres SA senest 80 år etter siste innførsel, for det vi trenger, kan ringe det aktuelle prestekontoret. Opplysninger bør vi ha krav på å få og samtidig må vi presisere at presten har brutt loven og må snarest innlevere boka. Dette har jeg gjort, andre har også gjort det samme, med resultatet at flere bøker er blitt innlevert. Også kan vi jo sladre til SA om hva vi finnerSA-ene sitter jo på klokkerbøkene og dette har de i sine registre. Å publisere disse er muligens ikke veldig mange tastetrykk unna.Et annet problem er de andre kirkesamfunnene. Her vet jeg at det i dag føres i bøker som ble påstartet like etter 1900 og er fremdeles årevis unna på å bli utskrevet. Heller ikke fører alle disse menighetene klokkerbok. 80 års innleveringsfrist, så blir nok hverken Otto (8), jeg og de fleste andre DA-brukere få oppleve å lese i disse