Gå til innhold
Arkivverket

[#82541] Tydehjelp Innvik SF; Mads Larsen/Gertrud Olsd. 1818


Gjest Eva Wathne
 Del

Recommended Posts

Gjest Aase R Sæther

Den nemnde Jakob Olsson Frøyset har eg vore borti i arbeidet mitt, fordi han hadde ei dotter Oline i 1803 med Rakel Larsdtr Råd frå Breim.Han er å finne hos undersøkelseskommisjonen 2451 Jacob Olsen Frøsæt Stryen 24 Bergen Lonnedreng hos Johanes Nordgren efter foregivende være Reserv Soldat Forpagter paa Strømsnes hos Madme Hagelsteen.Etter alderen her skal han vere fødd rundt 1780, men eg slit med å knyte han til Frøyset. Eg finn ein Ola Torbjørnson på denne tida, men skiftet etter han viser berre sonen Arne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Østhus.

Hei !Har prøvd med søk etter Gjertrud Olsdt. født 1793 i det som Familysearch har.Tar da bare med noe kort av det som jeg har funnet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Gjertrud Olsdt.født 1873.24 feb. Lindaas. 30 juni Askøy. 1 mars Førde. 7 juli Innvik. 8 sept. Gulen. Bare 1793 Silje Voss.Noe av dette vet vi i fra før, skal tro om noe av det andre er verdt å sjekke ut ?Mvh. Magne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Østhus.

Hei !Ja Aase det skal jeg prøve med.Om vi tenker slik som at fornavnet til Gjertrud Olsdt. sin mor var brukt som fornavn til en datter av Gjertrud Olsdt. og Mads Larsen, hvilket fornavn hadde da Gjertrud Olsdt. sin mor ?Mvh. Magne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eva Wathne

Hei alle!Jeg har sittet i dag og snudd stein, men det eneste jeg med sikkerhet har funnet er at Frøyset er gnr 162 i Stryn. At Jacob og Gjertrud er søsken tar jeg for meget sannsynlig.Jeg har bare navn på en datter av Mads og Gjertrud: Anne Margrethe f 1819 i Innvik. En av hennes faddere, Kari Olsdtr. Tisthammer, kan også ha noe med dette å gjøre. Men jeg har ikke funnet ut noe vettugt om henne heller.Det blir en laang kveld i dag og......Hilsen Eva

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Bergesen

Ole Erichsen husmand på Tisthamer i 1801, har sønnen Jacob døbt 27/1-1778 på Fieldkaarstad og datteren Giertrud døbt 15/10-1780 på Dochsetter, morens navn er Margrete Jacobsdtr ved ene dåpen og Margrethe Jensdtr. ved den andre, men det må være samme person, hun heter Jensdatter i 1801. Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Østhus.

Hei !Da prøver jeg å ta det med på denne måten så vi alle kan få se det.F.T. Indvig 1801. Ole Erichsen og Margrethe Jensdtr. [url="http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18011447&gardpostnr=45&personpostnr=885&merk=885#ovre>LenkeInnvik 1750-1816. Ministerialbok. Døpte 15 octob. 1780. Giertrud. Permanent sidelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Denne siste er nok den same som i (34). Er det nokon som har funne Gjertrud Olsdtr død så ein kan sjå kva alder ho har då? Den vi har i 1815 er plassert i gruppa 16-31, som skulle gje henne eit fødselsår tidlegast 1784, seinast 1799.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solås

Hans Wiingaard var sogneprest i Indre Holmedal i 57 år så dette fører tilbake til Gaular og får meg til å lure på om det kan være feil i bygdeboken. Det var også født en Mads Larsen Lundekvam i 1784: LenkeKan det så ha vært denne Mads Larsen som giftet seg med Inger Olsdatter Åmot og altså ikke Mads Larsen Skilbrei slik det står i bygdeboken? Om førstnevnte skriver forfatteren følgende: 'Kva som skjedde med han i ettertid, fortel kyrkjeboka ingen ting om. Han er i alle fall ikkje registrert som gravlagd i Gaular.'Men kan det allikevel være han som døde i 1849 på Lundekvam, selv om alderen passer best for M. L. Skilbrei? Et avvik på noen år i alder ved dødsregistreringen på den tiden er vel ikke så uvanlig. Jeg har flere ganger lest om vitner på tinget som står frem og sier de ikke kjenner sin alder - bare sånn omtrentlig.Nå kjenner jo ikke jeg til hvilke kilder forfatteren Jan Anders Timberlid har brukt for å hevde det han gjør, så det beste, Eva, ville kanskje være å kontakte ham for å få en endelig avklaring. Han er en trivelig kar:)Og så får jeg bare beklage om dette har ført til merarbeid for dere - det var såvisst ikke min mening.Mvh. Arne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eva Wathne

I all hast - mellom slagene..... Se på denne. Ungkar, musqeter Mads Larsen Lundeqvam viet 1811 i KK (Korskirken) til Karen Jacobsdtr. Aase. Lenke Men hvor kom han fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Eg vil vedde ein firholing (gammalt uttrykk her i bygda) på at denne Lundekvam-karen er ein bygdebokfeil. Han kan ha gifta seg både i 1811 og i 1819, og er truleg ikkje identisk med han frå Skilbrei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solås

Ja Aase - her er det tydelig at Timberlid må ha gjort feil.Jeg finner nå også følgende under bruk 6 på Lundekvam 1791-1820:Lovise Larsdotter f. kring 1759 på Lundekvam, d. 1832 på Lundekvam. Gift 1783 med Lars Andersson f. kr. 1753 på Lunde, d. 1825 på Lundekvam.Born: Mads f. 1783, d. 1833 på Åmot. Gift 1819 med Inger Olsdatter Åmot.Dette må jo være samme dame som han også hevder giftet seg med M. L. Skilbrei? Ikke godt å bli klok på dette her:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eva Wathne

Jeg kaster meg ut i det og prøver å overføre litt info fra Sons of Norway Sandnes hjemmeside ang. personen vi jobber for. Her skal være et bilde også MEN....Torsdag 9. desember 2010Medlemsmøte Leiv Eiriksson Lodge på Fredheim.Julemøte.Tradisjonen tro blir det med grøt kokt på 'tankmelk' og lefse til kaffen Arthur Langerud (1918- ) forteller om sin tid som tømmermann og sjåfør på Long Island og som rormann på Stavangerfjord i 6 år. Tarald Oma intervjuer ham. Fregattveien 21, 4085 Hundvåg. Fasttelefon – Privat 51 54 94 56Referat fra felles medlemsmøte for Cleng Peerson Lodge og Leif Eiriksson Lodge 16.oktober 2007Omtrent tretti personer var møtt frem til fellesmøtet mellom Cleng Peerson og Leif Eiriksson lodger på Alstor tirsdag 16. oktober. Hovedinteressen var selvsagt samlet om den nesten 90 år gamle Arthur Langerud som hadde lovet å fortelle om sin tid på Long Island og i New York. Før Langerud slapp til, ble det enstemmig vedtatt å opprette samband med en ny søsterlodge i USA. Den nye søsterlodgen heter Bemidji og ligger i Minnesota.Langerud som hadde med seg prosjektør og fine bilder, kunne fortelle at han hadde vært i New York- området fra 1959 og frem til 1972. Han hadde arbeidet som en slags kombinert tømmermann og sjåfør. I sitt arbeid møtte han en mengde interessante personer - fra rike milliardærer til kjendiser som hertugen av Windsor og Mrs Simpson. Han fortalte om sistnevnte at hvis hun hadde tatt en ansiktsløftning til, så hadde en sett navlen hennes. Hele kåseriet var krydret med små humoristiske anekdoter og fortellinger som forsamlingen satte umåtelig stor pris på.Arbeidet som tømmermann på Long Island bestod bl. a. i å sette opp hus. Husene var på forhånd laget i seksjoner og derfor gikk det ganske fort å sette opp en bolig. Teknikken med den automatiserte boligbyggingen var hentet fra bilindustrien der Henry Ford hadde lansert nye revolusjonerende fabrikasjons-metoder på et tidlig tidspunkt. Da prinsippene ble overført til byggingsindustrien, var Langerud med på å sette opp en by på hele 7000 trehus i løpet av et år.Fagforeningene (unions) hadde stor makt, men de sørget godt for sine medlemmer. Det ble f. eks. vedtatt at alle medlemmene skulle ha sin egen kleskode, slik at alle kunne vite hva slags type arbeider en hadde med å gjøre. Fagforeningssjefene tjente ikke mer enn hva den vanlige arbeideren tjente, men de hadde fritt bilhold som en ekstra påskjønnelse.Mange av bygningskunstens finesser er gjerne oppfunnet i USA. Når Langerud ville introdusere noe av dette i gamlelandet, møtte han motstand. Først etter en tid ble de amerikanske ideene adoptert også her. Da hette det gjerne at dette var noe en hadde gjort lenge også her. Nordmennene var etter kåsørens mening, lite villige til å innrømme at noen kanskje hadde en mer funksjonell måte å arbeide på enn det de selv hadde.Tiden med Arthur Langerud gikk bare så altfor fort. Han kunne, etter eget utsagn, gjerne holdt på til ute i de små timer. Denne oppfatningen ble delt av svært mange av de fremmøtte.John A. Aasland –sekretær Cleng Peerson Lodge.

bilete10540.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.