Gå til innhold
Arkivverket

[#82543] Nils Forset i Vestre Gausdal


Gjest Thor Bøhmer
 Del

Recommended Posts

Gjest Thor Bøhmer

Jeg har sakset fra ei slektstavle på Internet:Notater : Fra Vardal i Gjøvik. Leide husrom på Gårder i Vest-Torpa og hentet kone og barn dit. Flyttet senere til Kinnlien i Forsetbaklia i Gausdal. I 1807 kjøpte han Forseth i Vestre Gausdal i odelsgutten der sitt navn, han hadde måttet gå fra gården. Kalte seg fra da av Nils Olsen Forset I 'Skibskaptein Hans Kraabøls Optegnelser om SLÆGTER OG GAARDER I GAUSDAL 1820-1824' - nedskrevet i nevnte tidsrom og utgitt på Lillehammer som Gudbrandsdalens Historielags Skrifter I i 1922 (her sitert fra 3.opplag, Dølaringen Kontoroffset, Lillehammer)står følgende: ' Hans Pedersen Forset og Thore brugte da Forset, men dem havde ingen af dem Navn for at være driftige og det gik tilatters med dem, og hvorpaa dem 1803 resolverte til at sælge Forset. Det var først opraabt paa Offentlig Auction, men intet antageligt Bud skede, men noget senere solgte Hans Forset til John Torgersen Opsal for 3500 Rd.D.C. og Hans tog igjen Forsetvolden paa Levetid og 4 Tønder Byg og 1/2 Tønde Rug af Brugeren paa Forset aarlig. John brugte da Forset til 1807, da Niels Olsen. som var fød paa Aas i Wardal, men fik sin Kone Ragnil fød paa Stokkebryn i Walders, men kom nu fra Gaarder i Torpen og her til Forset, som han kjøbte. Og John maatte for Odelsmanden Peder fravige og kjøbte siden Blegen i Faaberg. - Niels Olsen og Ragnil Olsdtr. blev 1807 Brugere paa Forset og dem har avlet 4 Sønner og 6 Døttre. Ole, Ole, Hans. Niels, Mari, Anne, Ragnil, Berte, Christine og Randine, men Ragnil, en halvvoxen Pige døde 1815. Konen Ragnil døde i Barselseng den 4 Februari 1816 med Randine. Mari Nielsdtr. døde 2 Dage efter Barne- fødselen med Hans Pedersen den 10 October 1819. - 1816 blev Niels Forset Enkemand, men noget senere eller 1819 begyndte Niels at blive bekjendt med Ingeborg Olsdtr., Datter til Føderaadsfolkene Peder og Ingeborg, og Opvarter til dem. Og Mandagen den 19 Februari 1821 blev Petter Nielsen Forset fød formedels Niels ikke vil skifte. kan han ikke blive gift - - ' Skipskaptein Hans Kraabøl døde på av kreft på Kråbøl i Gausdal 26.11.1833. Edvard Garli skrev i 1981 følgende om Nils og Ragnhild: ' Enken Ragnhild på Stokkebryn var svært or von og harm, fordi hennes datter Ragnhild slo opp att med sin forlovede, Helge Olsen Onstad Han var odelsgutt til gården Onstad i Aurdal, som på den tid var hel og udelt, og Helge og Ragnhild var tremenninger. Enken på Stokkebryn hadde bestemt hvem datteren skulle gifte seg med. Men datteren var sta. Handelskaren Nils Olsen Ås fra Vardal, som hun traff på tinget i Aurdal, kom til Stokkebryn, han hilste og ble anvist sete. Moren så på ham, gikk bort til ham og spurte: Har du noko du då ? Nils svarte: Har je fire skjelling, så er det bra, har je dom itte, så får je se tel å tjene dom. Det er fortalt at moren fikk to karer til å jage Nils. Men det klarte de ikke, han var sprek. Og så gikk det nå som det gikk da moren ble gift, det ble bryllup på Stokkebryn. Men det var ikke plass åt de nygifte der på gården. Ole Stokkebryn, Ragnhilds bror, eigde også Breisethaugen, der stod det en liten raustestogo, men det fantes ikke noe slags inventar der. I desse stogun fikk de nygifte bo, og der nøt de sine hvetebrødsdager. Det er blitt fortalt at de la stenger oppå vaggelåsene i stogun, og reide seg seng oppå den hjellen. På Breisethaugen kom deres førstefødte til verden, en gutt som fikk navnet Ole. I voksen alder giftet han seg og kjøpte Frøysli i Torpa. I 1837 var det tvangsauksjon over gården Seielstad i Øystre Gausdal, og da kjøpte Ole den gården. Hans etterkommere i rett nedstigende linje sitter på Seielstad den dag i dag. Det er nå en fint oppbygd gård, og den har 350 mål dyrket jord. Føderådsmann på Seielstad i dag, 1980, Ole Hansen Seielstad, f.1906, er mitt søskenbarn i 4. ledd. Han har besøkt meg tre ganger i 1976 og 1978. Nils Olsen Ås drog straks ut på handel igjen. Han leide husrom på Gårder i Torpa og henta kone og barn dit. Seinere flyttet de til en liten plass, Kinnlien, i Forsethbaklien i Vestre Gausdal. Mens de var der, kom eieren av Nedre Forseth i Vestre Gausdal i så store økonomiske vanskeligheter, at han måtte selge sin gård til Joh. Oppsal fra Ø. Gausdal for en viss sum og føderåd. Nils Olsen Ås gjorde da en avtale med odelsgutten på Forseth, og tok att gården i hans navn på odel. Det var i 1807. Siden tok Nils Ås og hans familie etternavnet Forseth. Nils Forseth, som han nå kaltes, var i stadig virksomhet med heste-handel, i Gudbrandsdalen, Biri, Vardal, Torpa, Land og andre steder, og så reiste han regelmessig til Kristiania-marken og solgte, byttet og kjøpte. Han ble en øvet handelskar, sleip og pågående, og han tjente penger. Gårdsdriften overlot han til Ragnhild, som styrte med arbeids-folket, innestell, fjøsstell, seterdriften, og så den stadig voksende barneflokken. De fikk 10 barn: 1. Ole Seielstad, .2. Marie, som hadde et løsbarn, en gutt, som var flink og kom seg godt opp. Marie døde ung, 3. Ole d.y. var garver i Kristiania, og han ble millionær, 4. Hans var landhandler på Veisten i Land, 5. Nils Bjørke på Sørfron - ble en rik mann, 6. Anne Forseth, 7. Kristine Ulshus i N. Land, 8. Ragnhild, som døde i konfirmasjons alderen, 9. Berte Forseth, 10. Randine Li i Fåberg - den yngste. Ragnhild Olsdatter Forseth, født på Stokkebryn 1773, døde i barnseng på Forseth i Vestre Gausdal den 5. februar 1816, 43 år gammel. Hennes Mann, Nils Olsen Forseth, født på Ås i Vardal 1771, død på Bru-dal i Østre Gausdal i 1849, 78 år gammel, var da ikke hjemme. Straks Ragnhild ble bånklen, sendte hun bud til mannen, som var i Kristiania, og han kom hjem så fort han kunne, men da var hun død. Barnet levde opp, og det fikk navnet Randine etter sin mor. 'Denne Nils Forset, var det han som fikk barn med Gunhild Østensdatter Forset-eie i 1817?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Ole Nilsen oppgis å være født i Gausdal. Ved konfirmasjonen i Furnes i 1830 står det født 7 mar 1816 og døpt 4 apr 1816. Det står ikke noe om hvor. Man skulle da tro at når det ikke er oppgitt hvor, så måtte det være i Furnes. Imidlertid er det en familietradisjon at faren var Nils Forset, uten at en presiserer hvilken Nils. Ovenstående Nils skal ha blitt enkemann i 1816. Dermed ville jo faren ha vært gift mann da Ole ble 'gjort'.Mor til Ole var Gunhild Østensdatter Forset-eie. Hun giftet seg i Furnes i 1822. Hun har en stor herskare av etterkommere både etter Ole og i ekteskap med Engebret GudbrandsenMitt problem er at jeg ikke finner Ole som døpt, hverken i Furnes eller Gausdal og det skulle jo være ENKELT når dåpsdato er oppgitt, men altså ikke for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Det er i klokkerboka ikke oppført hvor han er født da han ble konfirmert. I presteboka står det Gausdal, men stefaren står nevnt, ikke faren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Da har bekreftelsen tikket inn på SMS, altså far Nils Olsen Forset. Uten at jeg har rukket å slått opp i kjørkjeboka, aå tyder det på at jeg skulle ha tittet på 1817 i Gausdal. Jeg synes å huske at presten skrev 1816 ved konfirmasjonen, men det er utrolig hva man får seg til å huske som ikke er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solbrå

En liten kommentar til Kraabøl sin bemerkning om at Nils ikke kunne bli gift fordi han ikke ville skifte: ved et skifte ville han vel måtte gi avkall på store deler av formuen, og det ville kanskje vært uheldig for forretningsdriften hans. Kraabøl nevner Petter Nielsen, men 8 oktober 1826 har de Hans til dåpen, løpenr 66, begges 3. leiermål (jeg har ikke funnet nr. 2) [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9289&idx_id=9289&uid=ny&idx_side=-149>Lenke Det er innført en kommentar ved denne dåpen,det er et par ord jeg problemer med å lese, men jeg fornemmer likevel at presten har benyttet anledningen til å gi uttrykk for en smule irritasjon. Uten at Nils og Ingeborg later til å ha tatt det irettesettelsen altfor tungt, siden de har Ingeborg til dåpen 13 april 1828, løpenr 36, begges 4 leiermål Permanent sidelenke: Lenke og Christian 1 august 1830, løpenr 119 begges 5 leiermål med hverandre LenkeSå har vel Nils skiftet til slutt likevel, for 10 februar 1835 gifter han seg endelig med Ingeborg, løpenr 16 Lenke Og deretter, 12 juli 1835 har de Andreas til dåpen, løpenr 117

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Kraabøl må jo ha gjort en feil når Ingeborg Olsdtr g m Nils Olsen var datter av føderådsfolka Peder og Ingeborg Hansdatter.Da hadde hun vel vært en Pedersdtr. Ved vielsen står det at faren er Ole jeg tror det står Bratland. Ole Hansen av Peder Hansen Forset og Ingeborg Hansdatter Kråbøl og det var vel føderådsfolkene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solbrå

Hvis jeg har greid å pusle dette riktig sammen, er Ingeborg Olsdatter datterdatter til Peder Hansen og Ingeborg Hansdatter, gjennom deres datter Kjersti født 1777 gift 22 oktober 1794 med Ole Hansen Bratland. I 1801-tellinga befinner denne familien seg på Finsrud, løpenr 1710 og utover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(5:) Nils Forseth's 1. leiermål (i alle fall blant de som er nevnt her) var jo i 1816/1817, ifm. sønnen Ole m. Gunhild Østensdatter Forseteie. Hans (og Ingeborg's) 2. leiermål skulle da bli i 1821, ifm. sønnen Petter. Ingeborg's 1. leiermål, hvem var det med, tro ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

I denne sammenhengen er det sønnen Ole f 1817 som interesserer meg, men det er ingen grunn til å ikke diskutere alle ting rundt Nils Forset.Det er Ole som kom til Furnes da mora giftet seg. hun og den nye ektemannen kjøpte en mindre gard hvor slekta fortsatt bor. Muligens leste jeg feil eller det var oppgitt feil årstall da Ole ble konfirmert i Furnes. Jeg mente det sto 1816. Derfor fant jeg ikke faren.Jeg har fått svar og takker for bidrag. Også de som kom på sms!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Per Nermo: Du går inn på kirkeboka 1817. Gå til nevnte dato for dåp. Der finner ihvertfall jeg det!Ellers: Har du fått orden på Skruen din? Nå har Ringsaker bb kommet og den bekrefter at Bertel Monsen Stav først kom til Skruen, senere til Tveter. Men han er ikke neppe sønn av Mons Svendsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.