[#82557] Saltnes i Saltdal, Nordland

[Gjest Michael Moum]

Ved skiftet den 17/5 1698 etter Ellen Hansdatter Blix, blir 2 vgr odel i gården Saltnes utlagt til hennes eldste sønn Anders Wangenberg/Wangberg. Dette hadde hun arvet av sin mor enken Ingeborg Svendsdatter sal Hans Blixis. Dette var Ingeborg Svendsdatter sin egen odel. Hvem arvet ingeborg denne odelen fra? [url="http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/31408/78>http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/31408/78I 1747 så eies denne gården av Bodø og Skjerstad kirker. Brukere var da Niels Olsen og Hans Pedersen

[Gjest Gry Onarheim Dahlmo]

Hei igjen Michael!Det står mye om dette i 'Saltdal Gård og slekt',bind 4, under Saltnes ,side 141-142: 'Gårdens landsskyld og eiere'. Jeg skanner og sender deg disse sidene samt om 'Folket på Saltnes', på privat epost til deg. Så kan du gå gjennom materialet og evt komme tilbake her med svaret ;)

[Gjest Leif Johannessen]

I ”Slekten Blix” (Thomas Norum 1967) sies det at Hans Lauritsen Blix arvet en del gårder etter Peder Smids enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes. Kilde er ikke oppgitt.Peder Smid - også kalt Peder Folkortsen – skal ha holdt til på Myklebostad i Bodø. Men hvem var han? Og hvem var hans enke?

[Gjest Harry Aronsen]

Hei Gry(2)Jeg lurer på om du kunne være så snill å sende dette materialet til meg også, på mailadresse harryaro@online.no ?Mvh Harry A.

[Gjest Gry Onarheim Dahlmo]

Hei Harry (4)Filene er underveis nå ...Mvh Gry

[Gjest Michael Moum]

Enken etter Peder Smidt/Smed het Karen, noe slektsnavn nevnes ikke.1610 eies 1 1/2 vog av Hans Hansen Jute fra Rønvik i Bodø.Fra 1625 skal enken i Løding ha eid 1 vog og antagelig Hans 1/2 vog.Fra 1630 eide Peder Smed, også skrevet Smidt på Myklebostad i Bodø 1 1/2 vog.I 1652 får en vite at 1 1/2 vog var odelseie. Eier var da enken Karen.1667 neves enken etter Hans Blix, Ingeborg Svendsdatter som den største eieren (2 vog). I 1661 ble landskylden økt med en 1/2 vog, dette gjorde at Ingeborg's eierandel økte med en 1/2 vog.Hele tiden var 1/2 vog av Bodø prestebord

[Gjest Gry Onarheim Dahlmo]

(3) Hei Leif!Jeg kan tilføye litt mer ref det Michael nevner under (6):Kilde: Gudbrandson, Terje. 'Bodin bygdebok II-2 Nordstranda'. Side 454-455 under Myklebostad.Per Falkvordsson Smed kom som oppsitter 1619. Vi vet ingen ting hvor han opprinnelig kom fra. Navnet forekommer som Peter Volker (jfr seglet hans), Peder Folckertsen og Peder Folmersen. Per Smed kan ha kommet fra et sted sør i landet, men han kan også vært 'innfødt' nordlending. Kildene har ingen klare henvisninger.I slutten av 1640-åra var Per blitt eier av totalt 9,5 våg. Enkelte av disse jordegodspartene hadde før tilhørt Hans Hansson Jute i Rønvika, og det er ikke umulig at Karen, kona til Per, var datter til Hans.Vi vet ikke noe sikkert om om slektskapsforholda til Karen på Myklebostad heller selv om det har blitt gjettet på at Ingeborg Svendsdatter, kona til Bodø-presten Hans Lauritzsøn Blix, var en slektning av Myklebostad-folket. For svært mye av jordegodset etter Per Smed havnet nemlig hos herr Hans.

[Gjest Michael Moum]

Hei Gry!Står det noe i bygdebøkene om hvilke eiendommer Per Smed og Hans Hansen Jute eide.Maren Hansdatter (fogd Svend Andersen sin kone) og Karen kan evt. være søstre.

[Gjest Michael Moum]

I 1647 står Hans L. Blix med følgende eiendommer: Fenæs i Landegode 2 w (odel), Selnes 1 w (odel), Nøsta i Salten fierding 2 w (odel), Effuensetter 1 w (odel) og Medbye i Saldal med 1/2 w (odel). [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattnordland1647&sideid=59&storleik=>LenkePeder Smid eier i 1647: Helgeuehr 1 w (odel), Liungvehr 1 w (odel), Ramsuigen 1 w (odel), Nedre Rønuigenn 2 w (odel), Øffuer Rønuigh 2 w (odel) og Hernes 1 w (odel). Lenke Ser man på gården Myklebostad som Peder F. Smed bor på i 1647 får en vite at denne er lagt ut som (soren)skrivergård 4 w

[Gjest Gry Onarheim Dahlmo]

Hei Michael!Da må jeg gå gjennom alle bindene, og det har jeg ikke tid til... Men ser du har funnet svar selv vedr Per Smed.Hans Hansson Jute står oppført med eiendom i Ner-Rønvika (Bodin bygdebok, Kirkegrenda) og Per Smed nevnes 1610 med 1 våg i Inner-Hernæs i Kirkegrenda (samme bind som nevnt under (7).

[Gjest Leif Johannessen]

Jeg mener bestemt at Peder Smed/Smid etc. ikke er nevnt som sorenskriver hos Svein Tore Dahl (Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700). Nærmeste slekt til Hans Lauritsen Blix er kjent. Den alminnelige oppfatning synes å være at hans hustru Ingeborg var datter av fogd i Værdal og borgermester i Trondhjem, Svend Andersen. Det er da gåtefullt hvordan Hans Lauritsen Blix eller hans enke i tilfelle (eksklusivt) kunne arve Peder Smeds enke. Her står vi vel fast?

[Gjest Michael Moum]

ifølge Arent Olafsen sitt særtrykk over sorenskrivere 1591-1814 står det for Salten:l. Peder Bundtzen, nevnt som forordnet sorenskriver over Saltenslen i Nordlands lensregnskap 1613 og i diplom 1624.2. Nils Erichssen, nevnt i samme regnskap for 1645. Han var borger i Bergen.Vet ikke om Peder Bundtzen er samme mann som Peder Smed. Ingen andre gårder var lagt ut som skrivergård i Salten fogderi.

[Gjest Michael Moum]

Hans Hansen Jude, var kanske en av kongens menn i Salten. Tro om han var en danske fra Jylland.Hva vites om denne mann?Dahl sier vel oxo at det er ikke sikkert at Svend Andersen var Ingeborgs far. Ser man på eiendommer så kom ingen av fogd og borgermester Svend Andersen sine eiendommer til Blixfamilen.

[Gjest Gry Onarheim Dahlmo]

Til (13):Far til Hans Hansson Jute (ung'-Hans Jute) var; Hans Jute (Gammel-Hans Jute)som et stykke ned på 1500-tallet kom til bygda, kanskje i følget til lagmann Peder Hanssøn Schønnebøl.Det var også en Ola Persson Jute i Øver-Rønvika samtidig med Gammel-Hans Jute, men det trenger ikke være noen form for forbindelse mellom de to.Tilnavnet Jute-jyde-betyr danske i datidens språkbruk.Kilde: Gudbrandson, Terje. 'Bodin bygdebok II-3, Kirkegrenda'. Side 205 under Ner-Rønvika.Til (11) og (12):'Karen på Myklebostad står første gang nevnt som enke i odelsskattemanntallet 1652, men Per Smed ka ha dødd alt 1649. Det året blir det nemlig ikke oppkrevd landskyld av Myklebostad fordi jorda her er 'uttatt til skrivergård'. Om Per alt var død, eller om han hadde inngått avtale med 'øvrigheta' om avståelse av gården, går altså ikke klart frem. Men nå begynte i alle fall en helt ny epoke i Myklebostads historie. Mads Pederssøn blir nevnt som sorenskriver i Salten 1653, og det er mulig at Mads var den første av embetsmennene som bodde på Myklebostad. I så fall er det mulig at han hadde tatt over 2,5 våg i gården alt 1646, for da hadde det hett at Per Smed bare brukte 1,5 våg. Dette kan være en feil, siden vi ikke hører noe mer som tyder på at Per hadde gitt fra seg noe av jorda før hele Myklebostad er skrivergård 1649. Men på den andre side er skattemanntalla ofte unøyaktig først, slik at vi ikke kan utelukke at sorenskriveren først var kommet inn som bygselmann på en del av Myklebostad, og så hadde fått ta over hele jorda som embetsgård.'Kilde: Gudbrandson, Terje. 'Bodin bygdebok II-2, Nordstranda'. Side 455-56 under Myklebostad

[Gjest Gry Onarheim Dahlmo]

Til (12):Det er nok snakk om 2 ulike personer:'Rundt annen halvpart av 1590-åra blir Peder Bondessøn -som den første vi vet av- utnevnt til sorenskriver over Salten. Peder bodde på Elstad på Tverrlandet og døde rundt 1628.Sorenskriverembetet var blitt opprettet så seint som 1591, så det er mulig at Peder er den første skrivarn i Saltens historie. I tilfelle har det gått noen år før en fikk besatt stillingen, for det ligger nær å gjette på at han er identisk med den Peder Bundssøn Jyde som tar borgerskap i Bergen 1596'.Kilde: Gudbrandson, Terje. 'Bodin bygdebok II-5'. Side 341 under Elstad.

[Gjest Gry Onarheim Dahlmo]

Til (12):Du er inne på noe ref din siste setning:'Videre nevnes at da Per Falkvordsson dør omkring 1651, har trolig skriveren Niels Thomessøn tatt over bygselen på Myklebostad.1661 heter det: 'Møchelboesta Er Skriffuergaardenn-frj'. Dette at skriveren ikke skulle betale leidang, er noe nytt, og alt tyder derfor på at Elstad først på 1600-tallet ikke var regulær skrivergård, men rett og slett en jordbrukseiendom skriveren Per Bondesson bygslet som privatmann. Ved midten av århundret er det altså blitt enda en embedsgård i bygda.'Kilde: Gudbrandson, Terje. 'Fra Bodø i dansketida'. Side 51. Utgitt 1974.Jeg vet ikke hvorfor denne Niels Thomessøn kommer inn i bildet istf Mads Pederssøn, men nå er jo denne utgaven fra 1974 og bygdeboka fra samme forfatter fra 1989.Håper disse opplysninger kan være til noe nytte for dere.

[Gjest Michael Moum]

takk skal du ha Gry :)

[Gjest Michael Moum]

(3) Jeg finner i Skattematrikkelen 1647 - Bind XVI en Folcher Brørsen i Bergen som eier gården Bolle i Lofoten Lenke Han kan være beslekta til Peder Smed.

[Gjest May Teistevoll]

Folcher Broersen i Bergen må være Volkvard Broderssøn Riisbrich, fogd i Nordhordland. Han var gift med Karen Nielsdatter Lem, datter av Niels Pedersen Lem, som vel er den som er nevnt under andre gårder i dette distriktet: Niels Persen arffuinger i Bergen.

[Gjest Michael Moum]

Takk May. Da kan han utelukkes siden det brukes Smed/Smit som slektsnavn. http://siec.winnem.com/nsiec14_2.htm

[Gjest Olav Helge Angell]

Så vidt eg minnest, heitte kona til Peder Smed Karen eller Kari Andersdotter. Namnet hennar går fram av kyrkerekneskapane for Skjerstad (eg har sjekka dei, men har ikkje kopiane for handa). Ho var nokre år kyrkjeverge der - etter mannen. Terje Gudbrandson hevdar på den andre sida at kyrkjerekneskapen viser at ho heitte Kari Hansdotter, men det trur eg altså er feil. Korleis det kan brukast til å forklare at kona til Hans Lauritsen Blix arva Karen, er ikkje klart for meg. Patronymet kunne jo tenkjast vise til at Karen var syster til far til Ingeborg Svendsdtr, Svend Andersen, men dei ser ut til å ha høyrt til forskjellige generasjonar (Svend Andersen døydde meir enn 30 år før Karen Andersdtr).