[#82716] Hvem var Ole (Pedersen?) Saltbufeden, f. ca. 1618 (Holt, A-A)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette er en tråd som er 'spunnet ut av' denne: [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=54079&sok=&nr=2&antinnlegg=58&startnr=&antall=&spraak=n#anker>Lenke (se særlig innleggene 18, 22, 23 og 58).'Saltbufeden'/'Saltboefeden' er et gårds-/plassnavn som i dag er ukjent i Holt, men i 1666 bor ovenfor nevnte Ole (Oluff) der. Den er da klassifisert som ødegård med en skyld på 1 gsk, som Ole eier og bruker. Samtidig eier og bruker han 1 ksk i Joranstad. Jeg er relativt overbevist om at Saltbufeden må være et gammelt navn på Ødegården/Øygarden u/Joranstad, der Oles sønn Rommund (og generasjonene etter ham) bodde.I 1666 står Ole Saltbufeden (48 år) oppført med to sønner: Romund Olufsen (10 år) og Effuen Olufsen (1 år). Romund ble senere gift med Torborg Bjørnsdatter (datter til Bjørn Thorsen Vatnebu), og det var skifte etter han og kona på 'Øde Gaarden under Gaarden Jorranstad i Holdz Sogn' 16. september 1718. Arvinger var sønnen Bjørn Rommundsen og dattera Ingeborg Rommundsdatter:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo føye til at, så langt jeg kan se, er verken odelsmanntallet 1624 eller skattematrikkelen 1647 til særlig hjelp i forsøket på en nærmere identifikasjon av Ole Saltbufeden. En mulig tilnærming kan være å prøve å finne ut om det relativt sjeldne navnet på sønnen (Rommund/Raamund/Romon) kan være et spor å følge.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Rommund-navnet fantes på den nærliggende gården Eikeland i første del av 1600-tallet, men jeg har foreløpig ikke kunnet finne noen direkte link derfra til Joranstad.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ole Saltbufeden sitter altså med 1 ksk i Joranstad og 1 gsk i Saltbufeden i 1666. I 1664 er han ikke blant eierne av de tilsammen 2 1/2 hudene i Joranstad - og heller ikke i landkommisjonen 1661 er han nevnt. Det er vel derfor rimelig å anta at han må ha flyttet til Joranstad/Saltbufeden ca. 1665.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et lite 'mysterium' dersom Salbufeden var et gammelt navn på Øygarden: Hele Joranstad var på 2 1/2 h, og summerer man sammen alle kalvskinnene som er fordelt på 7 ulike personer i 1666, blir summen 30 ksk - altså nettopp 2 1/2 h. Da er imidlertid ikke geiteskinnet i Saltbufeden regnet med, og Øygarden er alltid senere regnet som en del av Joranstad. Dermed er det fortsatt slik at en nærmere bestemmelse av hvilken ødegård som i 1666 er kalt Saltbufeden, må karakteriseres som usikker...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og Saltbufeden er ikke med blant ødegårdene i Holt verken i 1647 (skattematrikkelen) eller i 1664-tellingen - kun i tellingen fra 1666. Alle de andre ødegårdene som er nevnt, kjenner jeg. Pussig!

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Jeg har jo min lille nøtt med Torstein Halvorsen Songesaga, gm Ingeborg Pedersdatter Øygarden - noen hundreår etter ditt fokus her, og følger med siden der er noe sammenfall med gårder og farsnavn. Men kan ikke tilføre noe. Har du noen forklaring på navnet Saltbufeden?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Med litt hjelp av Rygh (Norske Gaardnavne), der han forklarer et liknende gårdsnavn:43,29. Saltbutangen. Udt. sa2lpetangen.Saltbúð (Saltbu, Salbu) er et oftere forekommende Navn, sigtende til, at her er drevet Saltkogning af Sjøvand (se Indl. S. 73 og Bd. VI S. 127). Bruget ligger paa et Nes ved Fjorden. Udtaleformen er opstaaet derved, at t har gjort b'et haardt, hvorefter det er bortfaldt mellem de to Konsonanter.Fede/feden skal ifølge samme Rygh komme av fit som betyr engslette.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Åja, akkurat som 'fidje'. Det brukte farmor på gården i Høvåg. Heimefidja....

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nettopp.Saltkoking kan i og for seg ha vært drevet hvor som helst i dette området - under den selvsagte forutsetning at gården/bruket har ligget ved sjøen. Så må det altså i tillegg ha vært ei 'engslette' der.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg forsetter å tenke høyt:Inn til Joranstad går den smale Joranstadkilen, der også Øygarden ligger (på ei lita slette). Ved utløpet av Joranstadkilen finner vi det smale Vrangesund, som munner ut i den vestre enden av Flosterfjorden. I Flosterfjordens østre ende, der den flyter inn i Oksefjorden/Tvedestrandsfjorden, finner vi på Dypvåg-siden stedsnavnet Saltnestangen (i nærheten av gårdene Nes og Skattebones), som må formodes å ha noe av det samme opphav. Jeg tenkte en stund at Saltbofeden også lå der, siden det ser ut til å ha vært en forbindelse på 1600-tallet mellom enkelte beboere på Joranstad og et par gårder i denne delen av Dypvåg. 1666-manntallet viser imidlertid helt tydelig at Saltbufeden lå i Holt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt mer høyttenkning:Joranstads nabogård i øst, Løvøya, er ikke særskilt matrikulert før etter 1666 (jf. Dypvågboka) - og fikk senere en skyld på 6 ksk. Opprinnelig tilhørte den Joranstads nabogård i nord, Bjelland. Det var for øvrig mye 'samrøre' mellom Bjelland, Joranstad og Løvøya. Det er jo da også en mulighet at Saltbufeden kan ha ligget i Løvøya-området (som er plassert ved sjøen mellom Joranstad og Strengereid).

[Gjest Helge Berntsen]

Interessant gåte, Oddbjørn (5-11). Nå inngikk jo f.eks. Østerå i Holt på denne tiden, og da er vi ikke så veldig langt unna Saltnestangen og Skattebones, og vi ser etter 'feden', ikke selve Saltneset eller Saltbua. Når vi så vet at Løvøya ble matrikulet omkring 1666, kan det selvfølgelig ha skjedd 'noe' med denne eiendommen på samme tid. Tilknytningen til Råmund-navnet på Eikeland (og Skattebones), går tilbake til Christoffer Råmundsen som arvet eiendom både i Skattebones og Eikeland etter sin mor i 1615, og han var gift med Mari Christensdatter, som jo kom fra Østerå !

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for innspill, Helge. Det er lett å gå i ring her, så alle nye vinklinger er velkommen. Det er jo ikke akkurat flust med Råmund'er i området. Forekomsten av navnet på Eikeland/Skattebones er dermed nødvendigvis interessant. Hvor Jenssen/Danielsen har patronymet Pedersen fra mht. Ole Salbufeden, går ikke tydelig fram av Dypvåg-boka - så det er vel en hypotese.Oles to kjente sønner het altså Råmund (f. ca. 1656) og Even (f. ca. 1665). Og Ole (f. ca. 1618) må vel tidsplasseres 1 (eller kanskje 2) generasjoner etter Christoffer Råmundsen Eikeland/Skattebones.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser av 1664-/1666-manntallene at Råmund-navnet da også fantes på Staubø (Flosta). I rubrikken for sønner finner vi den 12 år gamle Rommon i 1664, som er kalt Rummund Johannissøn (og er da 15 år) i 1666. Han må dermed være sønn til den Johannes som er 68 år i 1664 og 60(!) år i 1666.Samtidig er det også en Araldt/Aril på Staubø (50 år i 1664, 60 år i 1666). Og i 1666 er sønnen Hans Arilssøn, 8 år, nevnt. Det er grunn til å tro at denne Araldt/Aril er identisk med Rommund Eikelands sønn av 2. akteskap, Arildt Rommundssøn, som ifølge Dypvåg-boka havnet på Staubø. Rommund-navnet på sønn til Johannes indikerer sannsynligvis et slektskap - men om det her også har vært slektsforbindelser til Ole Saltbufeden/Rommund Olsen Øygarden, er jo fremdeles et vidåpent spørsmål.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tja, jeg var nok litt for kjapp i forrige innlegg. Arild Rommundsen skal riktignok være nevnt i skiftet etter mora på Staubø i 1644, men den Arild/Araldt som bodde der i 1660-årene var antageligvis en annen. Navnet Arild/Arald ser ut til å være hyppig forekommende på Staubø/Holmesund - faktisk helt opp til vår tid, og det er vel tenkelig at det kan ha vært et felles opphav her i kildetørkens (eller kanskje vi skulle si 'Arilds') tid...Jeg vil likevel holde fast på at forekomsten av navnet Rommund på Staubø i 1660-årene er interessant.