[#82744] Breievne i Strandebarm m.m.

[Gjest Oddvar Søreide]

I følge bygdeboka for Strandebarm, så er eiere av garden Breievne i 1624: Guttorm Gundersen Skeie i Kvam (f. Århus i Kvam) med 1 1/3 laup smør, resten er eid av Helge Torgeirsen Ljones, Åmund Olufsen Nesthus i Kvam og Pål Aslaksen Sæleset i Kvam.Guttorm Gundersen f. Århus g. Martha Ingebrigtsdatter Skei. Far til Guttorm er Gunder Torgeirson Århus. Hvis far skal være Torgeir Århus, kanskje sønn eller svigersønn til Erik Århus. Kan det være faren Torgeir som nevnes på Valland 1521?Helge Torgeirsen Ljones g. NN, eier 1 ½ laup smør i Valland. Er han sønn til Torgeir på Valland, der Torgeir kanskje er samme mann nevnt 1563 på Århus? Guttorm vil da være brorsønn til Nils Torgeirsen Ljones.Åmund Olufsen Nesthus 1g. Frida Knudsdatter Lid 2g. enke Siri Ingebrigtsdatter Skeie. Åmund på Valland nevnt 1624, satt på den samme eigarpart som Åmund Nesthus eigde. Åmund Valland er sannsynligvis i slekt med Åmund Nesthus. Mor til Åmund Olfsen Nesthus er Martha Åmundsdatter Steine, hennes far er Åmund Eriksen Steine, som skal være sønn til Erik Århus. Dvs. at muligens er Torgeir Valland/Århus bror eller svoger til Åmund Eriksen Steine/Århus. Martha Åmundsdatter Nesthus/Steine vil derved være søskenbarn til Gunder Torgeirsen Århus og Nils Torgeirsen Ljones?Pål Aslaksen Sæleset, kan han være sønn til Aslak Øvre Byrkjeland nemnt 1601-1629. Aslak er nevnt med sønnen Gunder Aslaksen, som igjen har sønnen Svein Gundersen Ø. Byrkjeland. Svein Gundersen Byrkjeland er tilstede sammen med Knut Lid d.y og Knut Åmundsen Nesthus i odelsskifte på Nesthus i 1624. Kan Aslak Ø. Byrkjeland være far til Pål Aslaksen Sæleset, sønnen Aslak Pålsen Sæleset overtar bruk på Valland, da oppført der Åmund Valland er nevnt i bygdeboka. Mye tyder da på at Aslak Øvre Byrkjeland kunne være gift med ei Gundersdatter Århus og at Pål Sæleseth er søstersønn til Guttorm Gundersen Skei.Dette er jo å regne som en hypotese, der fellesnevner for alle de nevnte i 1624, kan være garden Århus i Kvam. Setter pris på tilbakemeldinger om dette.I 1624 får vi altså en oversikt på eiere av garden Breievne, 3 år senere dukker det opp ett salgsdokument som omhandler samme gard.Jeg har fått noen til å oversette deler av salgsdokumentet fra 1627, der det opplyses at: - Jon på For (Strandvik skipreide) eier 1/2 pund smør 1 fåreskinn 1 kalveskinn (til samen 18,75 mark), - Gunder Breum (Strandebarm skipreide) eier 16 merker smør 1 geiteskinn 'huor udi Olle Threlleuigs (Sartor skipreide) part er ... ' (til samen 25 mark). Det må være noe slektsforhold mellom Gunnar og Ole siden de er ført i lag - Nils Hummelsund (Sartor skipreide) 8 merker smør og 1 fåreskinn. (til samen 12,5 mark).Betaling: - Jon på For 12 rd 1 rd i skjøtningsøre (sum som kjøparen av jordegods måtte betala i tillegg til den eigentlege kjøpesummen) - Gunnar Sveum og Ole Trellevik 16 rd 1/2 rd i skjøtningsøre - Nils Hummelsund 'halff tholfft Rigs' med skjøtningsøre inkludertLagrettemennene er navngitt til slutt i dokumentet: 1) Siffuer Øffrehaffuen = Øyarhamn på Varaldsøy i Strandebarm) 2) Navnet er skjult eller borte i dokument 3) Albert Toffe??? (Toften i Strandebarm?) 4) Thorben Omme = Oma i StrandebarmDe som selger i 1627 må på en eller annen måte være i slekt med de som er oppført som eiere 3 år tidligere. De overnevnte parter kan i tillegg med hverandre, tenker da på at 6,25 mark er halvparten av 12,5 mark. Legger vi disse to parter sammen, så får vi 18,75 mark, i tillegg til at 12,5 mark er halvparten av 25 mark. Disse parter utgjør til samen 56,25 mark eller over 1/3 part av garden Breievne.Har noen tilgang til odelskatt 1624 og står det noe der om hvor mye de enkelte personer eier i Breievne?I 1647 er Sjur Bue i Hardanger oppført som eier av 2 pund og 2 parter i en hud. Tolker dette som 48 mark 24 mark, til samen 72 mark. Aslak Frøkedal eier resten dvs. 90 mark smør, av de 90 mark så utsteder Nils Guttormsen Skei (sønn til Guttorm Gundersen Skei) ett skjøte på ½ laup eller 36 mark, dvs. at Aslak sin eierpart før skjøte skulle utgjøre 54 mark.I salgsdokument fra 1627 finner vi bumerke til Nils Hummelsund, kjenner noen til dette bumerke som ser ut som en bakvendt N med en strek over?

[Gjest Arne Gjerstad]

Hei.Gjeldande den lagrettemann som du har kalla Albert Toffe??? (Toften i Strandebarm?), så er dette truleg Albrigt (Mattisson) Fosse, Strandebarm.Han var gift med Gurid .... . Seglet hans har initialane A.M, og han er ofte nytta som lagrettemann.(jfr. Slektsbok for Strandebarm, bd. II. 2009.)Arne

[Gjest Karin Romstad]

Hei OddvarIht. skattematrikkelen på odelsgods i Hardanger 1615 eier Guttorm på Skeie,Kvam i følgende gårder: Skeie (Guttorm selv): 1/2 pd. 3ort sm.1 fsk og 1/2 ksk Århus (Nils:): 1/2 pd.sm 1/2 sp.sm. Breievne i Strandebarm (Tollach): 1/2 pd.sm 1/3 bsk.Nils Århus er på sin side kun ført med odelsgods i Norheim i Oluf sitt bruk.Hvis vi da går tilbake til Peder på Steine, jf. tema om Ola Gjermundson Myklebustad og Peder og hans stebarns odelsgods så gjelder det bl.a 1/2 sp.sm. i Århus i Nils sitt bruk. I.h.t skattematrikkelen for Hordaland 1647 er Peder på Steine ført med 1 sp.sm. 1 gsk i Meland på s. Niels Birchelands barns vegne i Øystese.Steingrim Ingebriktson Skeie er ført med jord i Skeie, Hovland i Ullensvang (Philippus) Eide i Jondal (Endre)Han er gift med Ingrid Jonsdatter, mulig en søster av Gunnar Jonson kalt Dall, siden de begge eier og selger jord i Hovland. Ingrid har vært gift før,og det er vel sannsynlig at hun har en sønn fra 1.ekteskap ved navn Kristoffer Sveinson (Ingebrikt sin fostersønn) Vedk. Eide i Jondal, ja hvis det er Eide i Tørvikbyg, da er vi kommet tilbake til Pust ætten, og etterkommere av Sevat, bror til Bengt.Dette er en forbindelse tilbake til Bengt Pust;UBB-1626-03-12 Tittel: 1626, 12. mars Hordaland, Kvam, Nesthus kunngjøring ; (salg) Institusjon: UBB Depot: UBBHF Spesialsamlingene, Diplomsamlingen Sammendrag: Aslak Hallsteinssøn på Birkeland i Steinsdalen i Hardanger og Siver Aslakssøn på Bjørndal i Hålandsdalen i Sunnhordaland kunngjør, at de på sine hustruers vegne har solgt deres rette odelsgods i Viknes i Ulvik til Osmund Osmundssøn på Lofthus, lensmann i Ullensvang skipreide, som også er odelsmann til samme gods, for 16 riksdaler. Seks lagrettemenn i Hardanger besegler brevet.Det er Amund Amundson Lofthus,og søstrene Begga og Marta som sitter på arven etter Bengt Amundson Pust.De er barn av Amund Larson,sønn av Lars Havtorson.Pål på Selleseter i Øystese, har en sønn Asgaut, som i 1647 eier 4 mk sm i Brattespe. 'Svein (Sigurdson) på Lote på enken på Breievnes vegne, og Lars Mo (Kvam) hvert 9.år 1 pd.sm. Sigurd Bu, = Sigurd Kjetilson Bu, og det finnes en forbindelse til Breievne, men kan ikke i farten komme på hvor jeg har ref.Ellers er stikkord for Meland og Brattespe etterkommere av Samson Ormson Tokheim og Ivar Ormson Ebna. Orm ætten fra Måge eier forresten på dette tidspunktet fortsatt i Lofthus.Mvh Karin

[Gjest Oddvar Søreide]

Takk til Arne for oppklaringa om Albrigt.Takk til deg også Karin for utfyllende svar. Noen kommentarer til det du skriver.Eg må starte med Ingebrigt Norheim g. Sigrid Sjursdatter. Her vil eg tru at Johannes Ingvarson Norheim må være hans sønn Johannes Ingebrigtsen Norheim g. Kristina Thorbjørnsdatter Sandven. Ingebrigt Skei vil eg tru er samme mann 2g. med Bothilde Olufsdatter (f. Skote i Strandvik?), de får dattera Sigrid oppkalla etter første kona til Ingebrigt. Det er nok denne Sigrid Ingebrigtsdatter som nevnes som etterkommer etter Besse-søstrene på Skogseid. Ingebrigt blir trulig 3g. med ei NN Steingrimsdatter 4g. med enkja Domhild. Så er spørsmålet om det er Ingebrigt Skei, som siden flytter til Skogseid i Strandvik.1612: Ingebrett Olsen på Skogseid samt Oluf Torbeinsen og Oluf Torsteinsen på Gjøen i Hålandsdalen sogn inngår følgende makeskifte. Ingebrett Olsen overdrar til Oluf Torbeinsen en jordpart i gården Eide i Hålandsdalen og til Oluf Torsteinsen en jordpart i gården Arra. Til vederlag mottar han av dem jordparter i gården Teigland.Bothilde Olufsdatter må være søster til Torstein Olufsen (f. Skote?), som har sønnen Oluf Thorsteinsen Gjøn, ei datter gift med Oluf Thorbjørnsen Gjøn og sønnen Aslak Thorsteinsen Bjørndal. Aslak har sønnen Sjur Aslaksen 1g. Marta Arnesdatter Viksnes 2g. NN Ommundsdatter Lofthus.Steingrim Ingebrigtsen Skei er oppført som halvbror til Kristoffer Sveinson, grunnlaget ligger trulig i at enke Domhild blir gift med enkemann Ingebrigt Skei. Domhild var 1g. Svein på Øystese 2g. Peder. Domhild og Peder er seinare oppført på Norheim. Om Ingebrigt ikkje var gift med ei NN Steingrimsdatter, så må Domhild være mor til Steingrim. Når det gjelder kona til Steingrim, så er det oppført at Ingrid Jonsdatter er datter til Jon Bjørnsen Børve i Kvam (lensmann). Når ein ser på eigarskap i garden Hovland i Ullensvang, så kunne kanskje ei kobling være til Jon Ivarsen Ø. Børve/Hovland, kanskje Børve-gardene er blitt blanda sammen.Eigarskapet til Steingrim i 1615 og Domhild i 1624 i Eide i Tørvik, taler mykje for kjem etter Ingebrigt Skei. Endre Eide sin mor Sigrid eigde part i Berge – (Øystese?). Skulle det være Berge i Øystese, så kan denne garden kobles til Besse-søtrene på Skogseid. Det at Endre eier så stor part i Eide, kunne derved tyde på at dette var ein eigarpart etter desse Besse-søstre og at Endre er etterkommer av Endre Olufsen Bjørndal, også ein bror til Bothilde Olufsdatter. Han vil derved også være i slekt med Sjur Aslaksen.Til slutt så har vi dette dokument fra 1596: Oluff Oluffsøn på Vinnes, Oluff på Hovland og Korie i Vik, gårder som ligger i Våge, Kvinnherrad og Strandvik skipreider, kunngjør, at de har solgt til sin frende Styrker Olluffssøn på Bjørndal, gårdene Bjørndal, Eide og Tegland i Hålandsdalen. Til vitterlighet undertegner seks lagrettemenn fra de 3 nevnte skipreider. Oluf Einarsen Haugland står det i bygdeboka for Kvinnherad, eg vil heller tru at dette skal være Oluf Endresen g. Brithe Pålsdatter.Eg kjem tilbake til det som har med Breievne å gjøre seinare.

[Gjest Oddvar Søreide]

Eg har gjort ei henvending til Riksarkivet om hvem som eide Breievne i 1624. Det er kun Guttorm Skei som er oppført som eier av en part på 1 ½ laup (108 mark) i Breievne. Dette betyr at den parten som mangler skulle tilsvare det som Guttorm Skei kjøpte i 1627, slik at han vart eier av heile garden.Siden dokument 1627 er svært vankelig å lese, så trur eg at følgene vart solgt til Guttorm Skei. - Jon på For selger 1/2 spann smør 1 fåreskinn 1 kalveskinn (her er trulig regnet 12 kalvskinn pr. hud), dvs. 9 – 4,5 – 3 = 16,5 mark - Gunnar Breum eier 16 merker smør 1 geiteskinn 'huor udi Olle Threlleuigs part er ... ' 16 – 9 = 25 mark - Nils Hummelsund 8 merker smør og 1 fåreskinn dvs. 8 – 4,5 = 12,5 mark Da skulle dette bli 16,5 – 25 – 12,5 = 54 markDette er jo odelsgods, når en ser på alder til selgere og kjøper, så er de født alle rundt ca 1580, dette må bety at den parten Guttorm Skei eide, kan ha vært kjøpt, men eg trur dette må være arv fra hans foreldre Gunder Torgeirsen Århus g. Ingeborg Olufsdatter (Norheim?) eller fra hans kone Marite Ingebrigtsdatter Skei. Parten til Guttorm i 1624 tilsvarer en brorpart, noe som kunne tyde på at søsterparten kom fra ei søster til Gunder Torgeirsen. Mye taler for at det er slekta til Gunder, da nettopp dette navnet går igjen.Ser vi på eiere av garden Århus i 1647, så eide Guttorm Skei sammen med barna til broren Isak Gundersen til samen 90 mark. Enke Agate Tveit V. i Kvam eier også 90 mark, ho eier i tillegg de samme parter som Oluf Torbjørnsen Sandven eide, så eg vil tru at dette må være enke etter Oluf Th. Sandven. Den siste parten i Århus er eid av Erik Kåda og drengen Oluf med 36 mark.Bumerket til Nils Hummelsund burde kanskje gi en indikasjon på hvilken slekt dette kom fra.Når det gjelder de som er oppført som eiere i bygdeboka, så er Åmund Nesthus oppført som eier sammen med Pål Sæleset og Helge Ljones på deler av Sæleset. Helge Ljones eier i Tveit sammen med ”en stor Hob”.