[#82874] Datoformat ft 1910

[Gjest Anfinn Bernaas]

Eg velsignar bruk av ny teknologi og gler meg stort over korleis han har gjort liva våre lettare og rikare. Arkiverkets tilbod til publikum via Digitalarkivet er eit strålande døme.Lanseringa av 1910-teljinga og nytt søkjeformat tykkjer eg også er framifrå. Eg er derfor nesten lei meg for å måtte slutte meg til mishagsytringane om det omvendte datoformatet.For meg gjer det funksjonaliteten mykje dårlegare å måtte omsetje alle datoformat til eit anna 'språk'. Det burde ikkje vere Arkivverket si oppgåve å oppdra det norske folk til å kaste vrak på ein så godt som einerådane måte å skrive datoar på. Ei slik oppdragarrolle vil nok dessutan vera fåfengt og berre påkalle irritasjon.No er eg ikkje blind for at datoformatet med årstal har fordelar når det gjeld elektronisk sortering. Men som det har vore peika på av fleire, er det ikkje nokon stor heksekunst å la maskinen jobbe med sitt format, konvertere det og la brukaren sjå eit anna format. Det teknologiske argumentet har altså ikkje så stor tyngd som det har vore hevda (innlegg 19).Ei side av dette spørsmålet som knapt har vore framme i debatten er det kulturelle, for ikkje å seie det kulturpolitiske aspektet. Eg skal ikkje utdjupe det anna enn å referere frå nettsidene til Språkrådet:DatoDen offisielle norske skrivemåten for datoar har den tradisjonelle rekkjefølgja dag-månad-år. Døme: den 5. juni 2006 5. juni 2006 5.6.2006 05.06.2006 5.6.06 05.06.06Norsk Standard NS 4129 'Kontordokumenter og blanketter. Utforming' set opp rekkjefølgja år–månad–dag. I vårt døme blir det 2000-06-09. Denne måten kan brukast i internasjonal korrespondanse. (Ver klar over at engelskspråklege land har ulik dateringspraksis. I Storbritannia set dei dagen først og så månaden, i USA er det omvendt.)Lenkje til nettsida: Lenke

[Gjest Otto Jørgensen]

Lenke gitt i (10) burde vel gi en god oversikt over hvordan det er i verden.Foresten skulle det ikke være store problemet å si 17 mai 1814 på norsk og overlate dette som 1814.05.17 for den engelske versjonen. Da blir jo alle tilfreds? Skal man tenke rent datamessig burdet jo stå 18140517 uten punktum.

[Gjest Asbjørn Værnes]

Den store fordelen med formatet slik jeg ser det, er at det gir enklere søkemaske på datoer:1888.09.01 1888.09.0* 1888.09* 1888.0* 1888* 188*Dette er jo sentralt nå når nøyaktig dato foreligger i databasen.Tilsvarende søkemasker med 'norsk' datoformat blir mer tungvinne: Søk alle født oktober-desember 1890: *.1*.1890 vs 1890.1* Søk alle født på 1800-tallet: *.*.18* vs 18*

[Gjest Otto Jørgensen]

Det er mange inteligente løsninger også på 17 mai 1814.1814 er alle i 1814mai er alle født i maimai 1814 er alle i mai 1814Slik kan det fortsette.Utforingen er den som programmerer og presentrer løsningene. Ingen av disse har prisippielle endringer i de bakenforliggnde tallmaterialet

[Gjest Jörgen Ingman]

Jag måste säga att jag förstår egentligen inte alls problematiken kring detta med datumformat!!?? Jag har i alla fall inga problem att skifta mellan att läsa formaten 01.01.2010 eller 2010.01.01 trots att jag är van det senare. Det borde rimligen inte vara svårare att skifta åt andra hållet heller? Petitessdetalj - spør meg...Mvh, Jörgen

[Gjest Otto Jørgensen]

Utfordringer er vel, tross alt, at mange skriver datoene som ddmmåååmed punktom, skråstreker, mellomrom. klartekst etc. med andre ord det for de fleste (tør jeg påstå) skriver: 'første gruppe' angir dagen i måneden, 'andre gruppe' identifiserer måneden og 'tredje gruppe' angir årstallet.Dette tror jeg uansett hva man i datasammenheng på registrere i dataprogrammer av hensyn til manglende forståelse og enkelhet for programere og ulike ISO-standarder.Uansett dette med dato har jo vær det som flest har regaert på, hvis en ser bort fra at personer ikke finnes igjen i FT1910 av ulike andre årsaker.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jeg ville helst skrive som jeg engang lærte: dd/mm-åååå, slik som 1910-eksempelet ovenfor. For en 12-15 år siden ble det offisielt foreslått åååå.mm.åå,men forslaget forsvant like så fort som det kom. I gamle dager da jeg programmerte datamaskiner, måtte den ved sortering bruke åååå.mm.dd, men det var ingen sak å bytte rekkefølger ved utskrift. I USA er det jo mm.dd.åååå. Kjært objekt har mange utseender. Det som en bruker, er oftest det som en foretrekker. Mennesket er forøvrig konservativt: Motstand mot forandringer.

[Gjest Otto Jørgensen]

Samtidig kan er se hvilket format dette fora har og ellers de aller fleste sidene vi omgåes med

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg forstår at det er fordeler med åååå.mm.dd i dataverden.I slektsforskning er det veldig lett å lage feil når man bruker detaljerte datoer på formen dd.mm.åååå (en av grunnene til at bygdebokforfattere ofte bare bruker hele år for å redusere feilprosenten).Det uheldige nå er at man blir nødt til å forholde seg til to forskjellige systemer, og det vil i praksis gi flere feil.

[Gjest Jan Erik Aas]

(34): Mulig at feilprosenten øker ved å ta med datoer (dd.mm) i bygdebøker, men det er villedende og manipulerende å snakke om feilprosent. Datofeil er minimal i forhold til andre feil som f.eks. feilkoplinger, feilplasseringer, glemmer å ha med folk osv.Ulempene av eventuelle datofeil i bygdebøker, oppveies klart av andre ting.Jeg kan ikke tenke meg at noen bygdebokforfatter vil ta en dato (dd.mm) fra ft-1910, rått. Som kjent var ikke tellerne så veldig nøye med å få eksakt fødselsdato i 1910.Men ft-1910-datoene er et fantastisk hjelpemiddel, selv om det får feilprosenten til å fly i været.Ellers lar jeg meg ikke hisse over det svenske formatet åååå.mm.dd. (kan det komme av at jeg er 3/16 svensk eller er en gammal cobolprogrammerer?). Ordentlige brukertips ved søkebildet synes jeg er viktiger.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Ja, nettopp. I COBOL kunne vi bruke COBOL-instruksjonen REDEFINES og få det som en ville på utskrift og innlesning, selv om sortering på dato skjer etter åååå.mm.dd. Det burde derfor være mulig i dag også. Er helt enig med deg Jan Erik.

[Gjest Otto Jørgensen]

Her er ikke diskusjonen om og hva som skal stå i en bygdebok, men hvilket format som skal presenteres i FT1910.Det skal jo være originaltro så langt som mulig. Og det punktet går nok mer på at det skal skrives tilnærmet rett av det som står på registreringsskjema og det som her er gjort er et skriitt for langt ved at rekkefølgen av dag måned år er endret i forhold til hva som både er registrert i FT og kirkebøker på samme tidsepoke.Hvordan man registrerer dette i selve databasen er en sak hvor man kan gjøre hvordan man vil, men presentasjon av datoenne for forbrukerne er noe annet. Om man da har i programmeringsøyemed brukt; Basic, Fortran, Cobolt eller andre dataspråk er i denne sammenheng uten betydning for forbrukeren. Det er det presenterte resultatet det tales om.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Otto (37) nest siste setning. Du må da tolke min nest siste setning i (36) som at en kan få hvilketsomhelst dataformat. Jeg skrev i (32) for min egen del at jeg foretrekker dd/mm-åååå. Dermed er vi vel enige Otto om at det er ingen sak å få det på et mere brukelig format.

[Gjest Hans Myhre]

Når det opprinnelig står dd/mm/åååå og de som transkriberte skrev det omvendt er det i seg selv en kilde til feil, spesiellt fordi folk ikke er vant med den skrivemåten.

[Gjest Thor Bøhmer]

Nå er det en gang slik at Staten har alltid rett. Staten bestemmer - også formater og trenger ikke å ta hensyn til hva folket mener. Når jeg snakker om Staten, så mener jeg ikke Regjering, konge eller Storting. Jeg mener alle de grå og usynelige tjenestemenn og embedsmenn, spesialister, jurister, professorer, navnekonsulenter, etc etc. De behøver ikke å spørre de folkevalgte for i de aller fleste saker av vanlig forvaltningsmessig art, så er det de grå usynelige som representerer maktens vilje. Hadde man spurt de på maktens tinde - Storting og regjering, så ville de ha sagt at en i slike saker nok må legge forholdene til rette for .......

[Gjest Tore S. Falch]

Nå har Digitalarkivet tatt i bruk dette datoformatet også på ''framsida'' - (''1/12/2011 Vi har et driftproblem på digitalarkivet som startet 18:00 i går''). Litt forvirrende ettersom de bare for to dager siden skrev ''10.01.2011 Buskerud slektshistorielag har registrert vigde i Bragernes 1759-1781''...

[Gjest Otto Jørgensen]

Og så har vi det mest åpenbare, nemlig den dato og klokkeslett som gis på alle våre innlegg her i DA.Det er full kaos i Digitalarkivet og Arkivverket :-)De skriver og sier både det ene og andre.

[Gjest Knut Skorpen]

Slik går det gjerne, når ein ikkje greier å halde seg til ei fast norm. Alle skriv på sin måte og ingen veit kva som er rett.

[Gjest Tore S. Falch]

Det er da også et paradoks at mens man for over femti år siden endret den offisielle tellemåten og plasserte ti-tallene først (femtitre istedenfor treogfemti) fordi det skulle være lettere å skrive ned f.eks. telefonnummer, så gjør man det motsatte med datoformatet. Hadde man vært konsekvente, burde man da holdt på den ''norske'' måten å skrive datoer på, nemlig slik vi sier det: dag-måned-år - i den rekkefølgen.

[Gjest Otto Jørgensen]

Det som er viktig, er at man er konsekvent.På samme måte som arkivverket har regler å forholde seg til angående bokmål/nynorsk kunne det være greit at de også hadde en fast regel angående datoformatene.Kildeavkrifter skal være kildetro. Dette gjelder også folktetellingene og da får man være det helt fullt. Når det gjelder dato i andre sammenheng får man legge seg på en mal, f.eks. 11 jan 2011 som i det minste ikke skaper tvil om hva som angir dag, måned og år

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Otto (42): Datoen «1/12/2011» som vises på framsida akkurat nå vil jeg tro har en sammenheng med driftsproblemene. Det er vanlig amerikansk datoformat som mye programvare viser som standard. I dette tilfellet skyldes det nok feil eller manglende konfigurering.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Her blingsa jeg litt. Siste innlegg skulle være svar til Tore i innlegg 41.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Som et lite apropos til datoformatdebatten - se datoformatet i denne (Lenke) kirkeboka :)Jeg er uenig med Otto (45) i at kildeavskrifter skal være kildetro, vel å merke dersom Otto skal oppfattes kategorisk. Under den forutsetning at man skal kunne gjøre søk på tvers av flere kildeavskrifter (og den forutsetninga gjelder i DA), må man kunne tillate seg standardisering av f.eks. dato. Men hvilket format man så skal velge, er det naturlig at det kan være delte meninger om.

[Gjest Tore S. Falch]

Til (48):- men heller ikke denne presten var konsekvent - se disse datoene for dåpsinnførslene i samme kirkebok - Lenke .Forøvrig er jeg helt enig med deg når det gjelder behov for standardisering av datoformat ( - og som det fremgår av mitt innlegg 44, mener jeg at vi her i landet bør skrive datoer i samme rekkefølge som vi sier dem - dag-måned-år).

[Gjest Tore S. Falch]

Og jeg konstaterer med en viss tilfredshet at datoen på ''framsida'' nå er endret: ''12.01.2011 Vi har et driftproblem på digitalarkivet som startet 18:00 i går''.- Jaja, det er mye dere skal forholde dere til i Digitalarkivet - det sitter mange pirkete småkverulanter her ute og følger med på og kommenterer det meste!