[#82928] En flyvende ilt

[Gjest Trond Arild Hansen]

Hei!Vil først spørre om noen har sett dette uttrykket før:Jøssund mandag 14de junii var rejst i sognebud paa gaarden Rømmen, hvor Hans Jørgensens kone Ingebor Olsdatter blev betjent med sr. coen. i hendes meget piinagtige svaghed, som lader til en flyvende ilt.Lenke'En flyvende ilt' kan kanskje være en eldre versjon av betegnelsen 'virus'? Har bladd gjennom ganske mange kirkeboksider, men aldri ellers sett dete uttrykket.Vil samtidig påpeke at en generell tråd her med gamle ord og uttrykk kanskje kunne vært en ide? Denne kan jo da flyttes dit.mvh Trond.

[Gjest Anne-Lise Hansen]

Vil bare si at 'ilt' på dansk er det vi kaller surstoff. Er det lidelsen eller behandlingen det er snakk om her? Ellers har jeg heller ikke sett dette uttrykket før.Mvh Anne-Lise

[Gjest Trond Arild Hansen]

'Flyvende surstoff' skulle vel da være livgivende?:-) Nei, dette uttrykket er ukjent for meg også, men selvfølgelig interessant da Ingebor er min 4xtipp. Prestens anmerkning om at hun pintes av dette må vel tyde på at det var en lidelse.

[Gjest Anne-Lise Hansen]

Kanskje en form for pustebesvær?

[Gjest Trond Arild Hansen]

Må nevne at jeg første gang feilleste uttrykket til 'en flyvende ild'! Brann eller kulelyn ble jo da mulige forklaringer (av mer fanastisk art). Men det danske uttrykket du nevner er vel helst den mest naturlige forklaringen. Da takker jeg for hjelpen og antar at Ingebor muligens hadde en form for astma e.l.?mvh Trond.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Kona - fra Nordfjord - snakker om 'å ha ilt' som å ha vondt.

[Gjest Arne Solås]

Synes det står 'Irt' jeg. Kanskje det da har med det det danske ordet Irre å gjøre, noe som iflg. ordboken kan bety 'å fare vild, sindsforvirret, rasende, - om sindets forstyrrelse hos den ophidsede.'

[Gjest Chris Bingefors]

På svenska: Enligt Svenska Akademiens ordlista är flygande eld sjukdomen mjältbrand. Flygande värk var reumatiska smärtor

[Gjest Chris Bingefors]

Citat Svenska Akedemiens ordbok: l) (numera knappast br.) oeg., i folkliga namn på vissa (farsotsartade) sjukdomar, i sht hudsjukdomar, eg. sådana som karakteriseras av ett rödt utslag l. av en brännande hetta i de inflammerade partierna: (Sankt) Antonius l. Antonii (l. Antonies) eld, se ANTONIUSELD 2. – [:jfr t. das laufende feuer] den flygande elden, mjältbrand. JUHLIN-DANNFELT 268 (1886).– [:jfr t. das heilige feuer,] fr. le feu sacré, lat. sacer ,ignis ( CEL SUS)] (den) heliga elden. [ELD 1.l.α] α) ergotism, Antoniuseld (se d. o. 1 o. 2). MÖLLER (1745; under ardent, adj.). (AGARDH o.) LJUNGBERG Stat. III. 3: 91 (1859). SCHULTHESS (1915; under ardent).

[Gjest Trond Arild Hansen]

Takk for mange gode forslag!Skjønner det er rom for flere tolkninger her. Ingeborg levde til 1815, og hun ser ikke ut til å ha hatt flere sykebesøk av presten, så det var kanskje ingen varig plage. Det gikk kanskje an å overleve miltbrann for 200 år siden også?

[Gjest Arne Solås]

'Eld' jfr. (8) ville vel blitt skrevet som 'Ild' - men siste bokstav er vel en grei t, - og som sagt ser jeg heller ingen liten L midt i ordet, men kanskje en r?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(2,3,4): Det danske ordet 'ilt' for surstoff eller oksygen vart innført av kjemikaren H.C. Ørsted nokre år etter 1802 (først dokumentert i 1814), så det er ikkje aktuelt her. http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=iltPå den andre sida laga han ordet 'ilt' ut frå 'ild', og uttalen er [il'd] - så 'ilt' kan godt vere 'eld'. Det er fleire sjukdomar med namn som er danna med 'eld' og det er gjerne snakk om hudsjukdomar. jf. (9). I norsk er Antonseld det same som helveteseld ('bältros' på svensk).

[Gjest Trond Arild Hansen]

(11) Jeg ser flere lignende eksempler på liten 'L' på disse sidene, men vil dermed ikke avskrive din teori. Det siste ordet er utydelig, så det kan godt være en 'r' i midten. Jeg forsøker altså ikke å avskrive sinnslidelser blant mine aner:-).(12) Ordet 'ild' er velkjent i navnet på ulike sykdommer ennå i dag, så du har kanskje rett mtp. hudsykdommer. Om det har med oksygen å gjøre må det ant. ha vært en sen vår dette året, om det f.eks. kan ha med allergi å gjøre (pollen?).

[Gjest Harald Linde-Nielsen]

Høres ut som hun døde av høy feber som komplikasjon til svakhet etter en utmattende sykdom.I dag søker vi navn på sykdommene vi ser ut fra årsaken. Tidligere ble det ofte brukt benevnelser med symptomene som utgangspunkt(de synlige tegn på sykdom i stedet. jmf tæring, hysteri, koldbrann, sindsyke. Noen av uttrykkene lever videre i dag. Mange vil deles inn og grupperes annerledes og under andre sykdommer, forsvunnet, eller fått en annan språklig betydning.mvh Harald

[Gjest Arne Solås]

Innførselen er gjort i 1802 og hun døde først i 1815 jfr. (10).Angående det jeg skriver, så må det jo kun sees på som (kanskje heller vage) forslag til hva denne kvinnen led av. Også når det gjelder tolkningen av ordets midterste bokstav har jeg selvsagt også full forståelse for at andre kan ha en annen mening enn meg - det skulle bare mangle :)Vedr. 'Flyvende' så tenker også jeg først og fremst på en lett smittsom sykdom, men ser at det i Etym. ordbog også bl. a. er skrevet følgende under 'Flyve': - Flyvende sint vil vel egentlig sige 'sprækkefærdig af vrede'; sml. flyve i flint om heftig vrede, n. dial. fljuga i flint 'briste, revne' (i egentlig forstand).Så man kan vel ikke _helt_ utelukke at også 'Flyvende' kan relateres til det jeg før har skrevet.Men igjen, dette er og blir bare en hypotese (og er kanskje bare vås). Noe endelig og og fullgodt svar er det vel ikke sikkert at vi finner.Mvh. Arne.

[Gjest Aase R Sæther]

Eg tek ikkje stilling til om tolkinga av skrifta er rett, men vil berre som nordfjording bekrefte det som står i (6), og ordet kan også brukast i bunda form - når dei gamle kjerringane i Nordfjord skulle seie noko riktig stygt til einkvan dei var sint på, sa dei gjerne 'Ilten ta deg' (karane brukte nok helst kraftigare uttrykk).

[Gjest Karl Johnny Sommer]

Hei Trond - Tror ikke den første bokstaven er en i, derimot en j.Dansk ordbok : jikt -jict jækt.Jikt blir her også nevnt som flygende.Johnny

[Gjest Reidar Oddløkken]

Flygende jikt, hekseskudd med andre ord? For å si det på dialekt: Dæ 'flaug ti` ryggen' noe så j.....! Kan det være noe a`la det?

[Gjest Arne Solås]

Er ikke uenig i at de to første bokstaver kan tolkes som Ji - men ville man tilkalle presten om man hadde 'jikt'?

[Gjest Karl Johnny Sommer]

Hvem presten var vet jeg ikke,men han var tydeligvis begjelpelig med smertestillende medikamenter når noen i kirkelyden hadde det vondt.Om man titter på de nærliggende sidene i kirkeboken ser man flere er behandlet med Coen/ Coeane,som trolig var Codein? Som er et opiat.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(20) 'Sr. Coen' (eller 'Coin'?) følgjer sokneboda og er nok heller 'sacre coinonia' (heilagt samver= nattverd) enn kodein.(17) Denne presten skil ikkje mellom J og I (samanlikn ulike variantar av 'Indledet' og 'Jordfæst'), så her er det nesten 'fritt val'. Men, som Arne (19) er inne på: Det må vere noko ein bryr presten med - altså noko ein oppfattar som potensielt livstrugande. Revmatiske lidingar hadde sannsynlegvis dei aller fleste over 25 år - så dette må vere noko meir enn gikt eller kink i ryggen.

[Gjest Aase R Sæther]

Ikkje nødvendigvis livstrugande, det kan no jammen vere gale nok å ha ilt heile tida - altså kroniske smerter - men eg tek ikkje dermed stilling til om tolkinga er rett.

[Gjest Arne Solås]

På Pag. 25 ser vi vel et eksempel på det. Her ble Peder Johansen på prestegården 'betient med den Hellige Nadveres Sacramente, for Tienesten, og efter Guds Tienesten, ved en stille og sagte Død hensov....

[Gjest Arne Solås]

Innlegget mitt var altså ment å komme etter (21) - men her kom da du Aase i mellom:)