[#82962] Skipslister for FT 1910

[Gjest Mariann Stokken]

Er det mogeleg å få opplysningar frå skipslistene?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Skipslistene er dessverre tapt: Lenke

[Gjest Mariann Stokken]

Tusen takk for svar :-) Eg leste det, men trudde det mangla avdi dei ikkje var digitaliserte enno.Det var utruleg kor vanskeleg det skulle vera å spora han eg leitar etter!Ikkje går det an å få oppslag i sjømannsrullane (avdi dei er for 'fillete'), ikkje går det an å finna han gjennom funn eg har gjort i FT1900 (skipslistene) og no var ikkje FT1910 til hjelp heller!Makalaust!

[Gjest Berit Gullbekk]

Når jeg så hva som manglet av lister i FT1910 slo tanken på krigen meg. Kan disse listene befinne seg i et eller annet arkiv etter tyskerne?

[Gjest Mariann Stokken]

Åja, kanskje det?Er det slik at dei ikkje veit kvar dei er vorten av, altså?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg kan ikke tenke meg at den tyske okkupasjonsmakta, 30 år etter folketellinga, skulle ha noen interesse av skipslistene.Saken er antakelig at skipslistene er systematisk fjernet i forbindelse med at noen skulle forske på dem - og så har de aldri blitt lagt tilbake.En kan trekke en parallell til at dokumentene fra skifteoppgjøret etter Edvard Munch lenge var savnet fra Oslo skifteretts arkiv. Dokumentene kom til rette for et par år siden, da Jens Christian Hauges privatarkiv ble avlevert til Riksarkivet og ordnet. Hauge var Munch-familiens advokat, og hadde på ett eller annet tidspunkt lånt dokumentene fra Oslo skifterett.

[Gjest Berit Gullbekk]

Jeg tenkte ikke spesielt på skipslistene, det er jo annet som også mangler.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hvis du tenker på listene fra mentalsykehusene og asylene, så var det vel i og for seg onde krefter innafor okkupasjonsmakta som var opptatt av pasienter i slike institusjoner. Men det måtte jo være vesentlig mer relevant å beslaglegge pasientprotokoller av ny dato, framfor 30 år gammel og i stor grad utdatert informasjon.Jeg tror også her at årsaken er regulært utlån til en aller annen forsker. Vi skal ikke helt se bort fra at disse listene befinner seg et eller annet sted, og at de kan komme for en dag.

[Gjest Kjell Knudsen]

Et innspill i forhold til manglende skipslister og Kristians tanker om at de kan være utlånt til en forsker. På Norsk maritimt museum (tidl. Norsk sjøfartsmuseum) oppbevares grunnlagsmaterialet til Den norske sjøfarts historie. Det gjelder i alle fall materialet etter hovedredaktør professor Jac. Worm-Müller. Jeg har selv brukt noe av dette materialet i hovedoppgaven min. Hvis jeg var på jakt etter manglende skipslister ville jeg startet der.Mvh Kjell

[Gjest Berit Gullbekk]

(8) Vil det si at Riksarkivet låner ut originalmateriale uten å registrere når, til hvem og hvor lenge?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nei. Disse manglene fantes ved avlevering fra SSB i 1950.

[Gjest Mariann Stokken]

Hmmm, dette vart interessant! :-)Kanskje me skal finna desse manglande listene ;-))

[Gjest Berit Gullbekk]

Lurer på om de førte journaler og hvor de er.......

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Ja, da kan en lure på om hvorfor ikke SSB har levert listene komplett og om de dengang ga en forklaring på hvorfor.... Dette er litt skremmende at offentlige organer får eller rettere sagt fikk lov til å oppbevare lister som er sperret for innsyn i 100 år og behandlet materialene på slik lemplig måte....

[Gjest Solveig Håklev]

Kan de være tatt ut i forbindelse med Nortraship ? Myndighetene skulle vel ha en oversikt over norske sjøfolk under og etter krigen p.g.a.medaler og pensjoner

[Gjest Aase R Sæther]

Det er mykje rart ute i riket enno, det er berre heilt sikkert. Eg trur knapt det er eit hus i dette land (frå før 1960-70 for ikkje å ta for hardt i) etter eldre som ikkje openberrar ei referatbok frå skyttarforeninga, rekneskapsbok for sauealslaget eller andre protokollar som skulle vore ein annan stad, og innimellom finst det heilt sikker også langt meir verdifulle ting og.Eg kjenner til ein familie som rydda gamlehuset sitt midt på 80-talet, og dei hadde eit stort og godt bål liggande i to dagar. I ettertid har dei fortalt at dei mellom anna fann ei rimeleg stor øskje med gamle papir som dei sende på bålet fordi ingen av dei forsto skrifta.Så folkens, sjekk kråskåper på stabburet, syltetøyhyller i kjellaren og kister på låvehjellen når gamle onkel Hans skal gjere opp etter seg, eg er langt frå sikker på at alt som kan finnast er funne enno.

[Gjest Svein Tislevoll]

Hei Aase R. Sæther, huset mitt er svært gammelt. Har funnet endel gamle ting på loft og bak bjelker m.m. Fant mellom annet en branntakst fra 1884 der hele huset er nøye beskrevet, noen vaksineringspapirer, gamle aviser osv. Har selvsagt tatt vare på alt, teke avskrift og oppbevarer orginaler på trygg og brannsikker plass. Det må være svært uvitende folk som brenner opp dokumenter og brev fordi de synes skriften er uleselig (eller har ett svært tankeløst øyeblikk). Da bør det leveres til folk som kan løse det. Er enig i at det må finnes mye rundt omkring. Folk har det vel liggende hos seg, fordi de føler at det er tryggere der, enn hos kommuner og biblioteker og andre som ofte gjemmer det bort på lagerrom osv.

[Gjest Aase R Sæther]

Flott, Svein, alle skulle tenkje som du!

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Godt eksempel fra Ølen området på 60 el. tidlig 70 årene... Et gammelt ektepar kastet i peisen en hel kiste med papirer fra de gamle militære kompaniene i området gjennom en kald vinter. Bror var historiker i Bergen og rev seg i håret da han fant det ut... Han hadde før sagt at den kisten måtte de ikke kaste eller fjerne. De gamle sa at de ikke hadde behov eller nytte av papirene, og syntes at det ikke hadde noe annen verdi ennå å varme opp huset. Og det var siste gang broren kom hjem før begravelsen av de to..... Han orket ikke stedet....Fra Skjold kan en si at mye av papirene fra kommunen som ble opprettet etter kommunereformen i 1837 er blitt oppbevart skjødelsløst og råtnet på rot, delvis pga av de endrede kommunegrensene, og at ingen tok vare på de gamle dokumentene....

[Gjest Arne Solås]

Jeg sitter her med en gammel bok ( en skikkelig 'lefse' som jeg tok vare på (før den havnet i containeren ved oppryddingen) da slektsgården ble solgt. Jeg kjenner ikke til forfatteren siden de første og de siste sidene er revet ut, men han er trolig fra Hardanger siden boken gjengir flere gamle skifter og historier derfra, samt noen gamle slektstrær m.v. (Boken er trykket med gotisk skrift). (Kanskje Karin Romsland kjenner til dene boken?)Men det jeg mente å gjengi fra boken var om gamle dokumenter, hvor forfatteren skriver som følger:Gamle Dokumenter:Gamle Dokumenter som Pergamentsbreve og Kalvskindsbreve er nu overmaade sjeldne at finde, uagtet de i den ældre Tid vistnok maa have være meget almindelige, eftersom man dengang brugte at skrive Skjøder, Kontrakter, Skiftebreve, Domafsigelser o. s. v. paa Pergament og Skind. De fleste saadanne gamle Dokumenter er nu enten opkjøbte og innlemmede i offentlige Samlinger, hvilket selvfølgelig er godt og vel nok, eller ogsaa, hvad der er værre, opkjøbt af udenlandske Oldsamlere, eller, hvad der allerværst, oppbrændte eller paa andre Maader ødelagte af uvidende og Skjødesløse Personer, der inge Anelse havde om, hvilken stor og ubodelig Skade de herved i mange Tilfælde forvoldte. Under sine Reiser omkring i Bygderne her vestpaa har nærgivende Udgiver ofte havt Anledning til at erfare, med hvilken bedrøvelig Ligegyldighed Folk tidt behandler saadanne uvurderlige Skatte fra en fjern Fortid; man bruger dem til Indpakningspapir, til Spolepapir, til at klippe 'Roser' af for Børnene eler endog til at tænde op i Ovnen; stundom kan man finde store Skatter af gamle Dokumenter, hvoriblandt ogsaa Kalvskind og Pergamentsbreve, henslengte paa Stabburet, i Svalgangene eller paa Mørkeloftet hvor de henligger, indtil hele Bunten ved en Husreparation kastes i ovnen eller de ved en Auktion spredes for alle Vinde, forudsat at ikke Rotter og Mus har fortæret dem forinden eller lidt efterlidt er opbrugte til Indpakningspapir og lignende. En stor Mængde Sjældne og værdifulde Brevskaber er paa den Maade ødelagte. En liden Smule saadanne gamle Dokumenter er dog blevne reddede fra den almindelige Ødeleggelse. Nedenfor gjengives endel saadanne i Afskrift og Oversættelse: de har gjennem Aarhundreder været opbevarede paa Gaarde i Vikør, men er nu indlemmede i offentlige Samlinger i Bergen og Kristiania.Det er jo godt å se at noen også på den tiden ( jeg kjenner ikke til årstallet - kanskje ca. 1890?) bekymret seg over hvordan hvordan disse våre gamle 'skatter' ble ivaretatt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(16), (20)Ja, det er nok mye som er forsvunnet på den måten. På slektsgården til en av mine besteforeldre reiv de gamlehuset fra tidlig 1700-tall rundt 1950, og erstattet det med et nytt. Samtidig benyttet de anledningen til å rydde og hive en masse gammelt 'rusk og rask' på bålet. Jeg var ikke født den gangen, og har ingen oversikt over hva som forsvant - men jeg vet i hvert fall at det blant 'rasket' befant seg en håndskrevet 'lærebok' i navigasjon. Den skulle min tippoldefar (eller muligens tipp-tipp) ha skrevet. Han var seilskuteskipper og holdt visstnok en periode navigasjonsundervisning for unge sjømenn. Den skulle jeg gjerne ha sett!

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Fint at du har tatt vare på det du har funnet, Svein, og at du oppbevarer det på sikkert sted (innlegg 17). Så lenge du er i live vil disse dokumentene være trygt bevart. Men hva dine eventuelle tippoldebarn gjør med disse papirene om hundre år, kan ingen si i dag. Kanskje er de av sorten som kaster og brenner opp slikt gammalt? Og om ikke, så kanskje generasjonen etter dem?Oppfordringen blir derfor ikke bare å redde eller ta vare på gamle originaldokumenter som er i privat eie, men rett og slett å deponere dem i nærmeste statsarkiv eller i det statsarkivet der de naturlig hører hjemme. Ikke stol på at barn og barnebarn vil ta like godt vare på papirene, selv om de påstår at de vil. Og hva når barnebarna er døde? Om papirene forblir i privat eie, vil de før eller senere havne i hendene på folk som ikke ser verdien og som kan finne på å brenne dem. Aase nevner et godt eksempel i innlegg 16. Det er tydelig at forgjengerne visste å ta vare på gamle papirer. Bare så synd at esken ikke ble avlevert til et statsarkiv eller en annen velegnet arkivinstitusjon/distriktsmuseum før det var for sent.Selv har jeg noen gamle originaldokumenter som snart vil bli avlevert til Statsarkivet i Hamar og plassert i lokaliasamlingen der. Jeg kjenner innholdet i dokumentene og har avfotografert dem, men trenger ikke å ruge på dem til jeg dør og risikere at arvingene mine kaster dem. Både for dokumentenes egen skyld samt for nålevende og framtidas interesserte, er det best at fagfolk i Arkivverket tar hånd om disse papirene. Kjærlighetsbrevet til oldefar fra 1905 med intime detaljer kan jeg legge klausul på til for eksempel 2070. Men den originale husmannskontrakta fra 1865 og de andre dokumentene er det ikke så farlig med, så de vil være fritt tilgjengelige. Om jeg mot formodning får lyst til å se på originaldokumentene igjen, kan jeg ta en tur til Statsarkivet i Hamar (Tynset?). Poenget er at papirene ligger trygt bevart i denne arkivinstitusjonen så lenge det lever folk i Norge. I min egen brannsikre safe er de bare midlertidig trygge, nemlig til jeg dør – og kanskje en stund etterpå.Mye er forsvunnet og mye kommer til å forsvinne, til og med av det som mange i dag tror ligger trygt bevart i brannsafer rundt om.

[Gjest Svein Tislevoll]

Hei Mariann. Vet ingenting om skipslistene, så uvitende som jeg er har jeg ikke greie på det nei og ingenting annet heller

[Gjest Mariann Stokken]

hm..

[Gjest Svein Tislevoll]

Ja, slik er det.