[#82993] Juletorsken er sikret

[Gjest Tore Andreassen]

Jeg får vel komme et lite innlegg om julemat også. Hos oss ble delingen slik: Ribbe med surkål og multekrem, akevit/øl, julebrus julaften, torsk og sviskekompt, akevit/øl, julebrus 1. juledag. Nå har vi innført pinnekjøtt med vossakorv og tilbør som stor familimiddag 2. juledag. 1.juledag er den stille dagen hvor ingen går ut, men holder seg hjemme. For å avklare litt, så var min mor fra Namdalen og min far fra Nordland med aner til Sørfold og Lofoten. Ka du trur, skrei og lever, uuuhm.Tore

[Gjest John Tore Kvernmo]

Jeg har riktignok vært glemsk så lenge jeg kan huske, men kan ikke minnes å ha spist annet enn lutefisk juleaften. Dette er en tradisjon som er videreført i familien minst fra oldefars dager. Min oldefar (John R Kvernmo) var født i 1859. Han forlangte at det skulle være lutefisk både juleaften, nyttårsaften og 13-dag jul. Jeg er blitt fortalt at han regnet utgangen av jula (trettenåinnda'n)som like viktig som inngangen!Jeg har opplevd og sett at lutefisk kan serveres med ulikt tilbehør. Heime var det med poteter, flatbrød, gardssmør,fleskfeit og ertestuing. -Men stuingen må være av GULE erter! Før lutefisken fikk vi i mine unge dager mjølkesuppe med risengryn og svisker. Sukker og kanel bruker vi ennå til, men sviskeren er borte.Dette er furkuinnmat!Mvh John Tore

[Gjest Tor Kvien]

I min del av Nordfjord på Vestlandet hadde vi urøkt pinnekjøtt av gimmer av egen avl (ca. 1 år gammelt lam) på julaften. Vi kalte det saueribbe. Pinnekjøtt som begrep var ukjent for meg i min barndom. På 1. juledag var det tradisjon med lutefisk, luta på bjørkeaske fra vedkomfyren som i desember ble renset og kun fyrt med bjørkeved til det var nok aske til å lage lut. Tradisjonene varierte nok en del i ulike deler av Nordfjord. Juletorsk var noe vi forbant med tradisjoner på Sørlandet og i Nord-Norge.

[Gjest Alf Christophersen]

Vi brukte også bjørkelut da jeg var barn. Og nåde den som forsøkte å fyre med annen ved. Da var det månelyst. Så det lærte vi fort :-)Men etterhvert gikk vi over til lutenakker fra Berg i Tvedestrand som leverte denne spesialiteten visstnok over det meste av landet til han nedla butikken fordi ingen i familien visstnok ville overta. Den savnes !!

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Da jeg vokste opp på 1960-tallet og 1970-tallet var det svinesteik og lutefisk på julaften, og det har vært riskrem til dessert. Vi feiret alltid sammen med mormor og morfar, og hvis vi var hos dem julaften var de hos oss 1. juledag. Neste år var det motsatt.Jeg har noen ganger feiret jul uten familien, og har da innført min egen tradisjon med koteletter til middag, og fruktsalat med krem på julaften. I løpet av jula har jeg da spist Fjordlands lutefisk 1-2 ganger, og Fjordlands pinnekjøtt. Fjordlands lutefisk har jeg også spist før jul. I år får jeg nok ikke fulgt opp noe særlig av 'mine tradisjoner', og feirer jul sammen med familien i år. Jeg pleier også å bake julekake(med rosiner, sukat og kardemomme), og lage sjokoladekuler som triller ut i kokosmasse, perlesukker eller kakepynt. Det får jeg heller ikke fulgt opp i år, siden jeg er i full flyttesjau og skal flytte inn i nykjøpt leilighet ca 19.12.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Glemte å si at jeg vokste opp i Åsen i Levanger kommune i Trøndelag, og nå blir jeg trønder igjen(Stjørdal).

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ansjosen har vel også en plass som 'julefisk', ikke minst rensken:-)?

[Gjest Tore S. Falch]

Til (32):Ja, juleansjosen fra Engelsviken i Onsøy er velkjent og en klassiker på frokostbordene i julen - se her [url="http://www.engelsviken.no/norsk/products-anchovies.html>Lenke - selv om den vel er blitt polsk siden sist jul? Se her Lenke ( - og det er det mange som ikke setter pris på - se her

[Gjest Reidar Oddløkken]

Da lever du godt i jula Tore S:-)! Det er sikkert rart, men jeg har enda til gode å ete lutefisk med ertestuing, ribbefett etc, jeg kjenner bare måten med smør, lefse med risengrynsgrøt/suppe som tilbehør. Og god er lutefisken på det viset også:-) Ang. ansjosen, er det samme type fisk som brukes i ansjosboksen i dag, mener å ha lest at det er lite av den opprinnelige råvaren i dag?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Typisk julemat her i huset er fortsatt ribbe, medisterkaker og pølser med riskrem til dessert, men jeg husker godt når jeg var ung og feiret julen sammen med mine besteforeldre.Jeg er oppvokst på en gård og julematen var derfor kortreist. Min bestefar var en sta og fettglad gammel mann, og han nektet å spise ribbe med mindre en en tomme fett, helst to. (det samme gjaldt svinesteken) Det ble en utfordring for min far når det gjaldt å fore opp julegrisen slik at alle munner ble tilfredsstilt, så det endte med at han slaktet 2 julegriser. En 'bestefar-gris' som hadde fått spesialfor og en vanlig gris.Når det gjelder lutefisk så har jeg nok kanskje spist dette et 50-talls ganger uten å direkte glede meg til neste gang. Men den beste jeg har fått fikk jeg servert kl 14.00 på Bjørns Kro på Lillehammer en tirsdag før jul for mange år siden.

[Gjest Tore S. Falch]

Til (34) ang. juleansjos:Jeg vet ikke for mye om juleansjosen (- jeg spiser den ikke engang...), men jeg fant dette på Stabburets hjemmeside:''Det er dessverre riktig at årets juleansjos uteblir, men vi kan forsikre om at juleansjosen på ingen måte er tatt ut av markedet. Den eneste årsaken til at produktet nå ikke finnes i butikkene er fjorårets ekstremt dårlige brislingfiske.''Og videre: ''Neste år blir den igjen å finne i butikkene, ettersom årets brislingfiske er vel i havn. Det er alltid fjorårets fangst som benyttes til neste års juleansjos.''(Jeg er litt usikker på om denne opplysningen på Stabburets hjemmeside er fra iår eller fra et tidligere år, men den gir i det minste svar på hva som er råvaren i ansjosboksen.)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Juleansjosen er et 'must' - og jeg har forstått det slik at den er 'reddet' i siste liten, slik at den blir å få i år også.

[Gjest Per Nermo]

Lars Ove: En ikke helt uvesentlig detalj ifm. dette siste du forteller er at innehaveren av Bjørns Kro på Lillehammer såvidt jeg vet kommer fra Nordmøre (Surnadal ?), ikke langt fra 'klæppfiskens hjem', Kristiansund (skjønt klæppfisken kanskje brukes mer til bacalao enn til lutefisk ?). Hilsen Per (fra Lillehammer)

[Gjest Tore S. Falch]

Til (37) om hva som er et ''must'':Svenskene har også sin ''must'' i julen, nemlig julmust. Ifølge det svenske wikipedia drikker hver svenske fem liter julmust i desember i gjennomsnitt, og femti prosent av all brus som selges i Sverige i desember er nettopp julmust. (Og før påske lager de den etter nøyaktig samme oppskrift, og da heter den - ja, nettopp, påskmust.)Så da er det jo ikke rart at mange av svenskene her i landet føler et sterkt savn etter ''denna ljuva dryck'' i norske butikkhyller i denne førjulstid - Lenke .

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og her kan dere lese om prosessen rundt lutefisken, og hvordan det gjøres i Norges beste fiskforretning på Hamar: http://www.wangensteen.net/diverse/lutefisk.pdf

[Gjest bjørn løkken]

Som ' gammel ' kokk / kjøkkensjef / krovert må jeg vel snart ta meg en tur i kjøleskapet , blir faktisk sulten av å lese disse innleggene .Det som slår meg er at julematen smakte bedre når en var gutunge enn i dag , bortsett fra aquavitten som tilbehør da , har vel med barndomsminner å gjøre . Glemmer aldri ' bessmor ' maten før jul fra min barndom på Lillehammer . Min lille tradisjon var at når hun hadde begynt å steike medisterkakene sine så snirklet jeg rundt henne som nissen rundt grauten . Og i tradisjonens tro så vanket det alltid to nystekte medisterkaker på gaffel til ' bessmorungen ' som da gjorde seg så blid og snill som han bare kunne . For jeg var klar over at noen overflod av hverken mat eller matrielle goder var det ikke dengang .Og når det nå er snakk om pinnekjøtt så glemmer jeg heller ikke Jon Eikemo i filmen Hustruer , hvor han sitter og langer innpå pinnekjøtt mens fettet renner utav begge munnvikene på'n og hvor han lykkelig uttaler på sin Vestlandsk dialekt at F.... e'godt .Hellstrøm lager forøvrig julemat på TV 3 i kveld , verdt å få med seg .Da legger jeg turen innom kjøleskapet jeg og ser hva som finnes der .

[Gjest Ola Ljødal]

Man er jo nødt til å misunne folk som bor ved sjøen og kan dra opp det man trenger av torsk - som er favorittfisken her i huset. Den du får hos SPAR o.l. holder bare sjelden mål. I min barndom sto fisk på menyen 1. juledag, for da skulle det være magert i forhold til ribbe, pølse, medisterkaker med surkål (pluss riskrem) fra dagen før. Vi hadde heldigvis en utmerket fisk som erstatning for torsken, nemlig MJØS-SIK, fanget i Minnestryken av karene på Dorr gård på julaften! Den ble fast juledagsrett hos oss.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Da har vi vært delvis gjennom ribbe, pølse, lutefisk, rakefisk, torsk osv, men så var det de andre sju slaga da, her er det sikkert også mye snadder:-)

[Gjest Alf Christophersen]

I min barndoms jul startet dagen som julenisse og etter den 'jobben' var det julefrokost med hjemmelaget svinehodesylte (som jeg var med på å lage fra jeg var 6-7 år), røkt hjemmelaget pølse, hjemmerøkt svinekam skåret i tynne skiver som pålegg, oster og syltetøy og avsluttet med juleribbe, stekte hjemmelagde medisterkaker og hjemmelagde medisterpølser (det gjaldt å stoppe i tiden i fase 1!). Dette skjedde i regelen ved 12-tiden. Så var det å vente på at juletreet ble pyntet kl 17 (og som minstemann i huset fikk jeg faktisk lov til å være med på den jobben, kanskje fordi jeg het det samme som min far ???) Deretter var det kaffe og masse kaker med likør (cointreau) for de som ønsket det eller cognac :-) Men vi barna fikk nøye oss med annen drikke.Og etter å ha gått rundt juletreet ørten ganger og pakket ut en pakke etter hver runde, så var det lutefiskavspising. Da var det nesten midnatt :-)(En av årets faste presenter var gave fra en fabrikk i Skottland med diverse syltetøy (Baxter's) som visstnok ble eid av de samme som eide kartongfabrikken vi leverte råstoffeet til (kartongmasse, en spesialvariant av tremasse)

[Gjest Finn Oldervik]

Eg synest det er moro at skikkene er ulike, ikkje berre mellom landsdelene, men også mellom naboer kan det synast som.Syster mi som var like lite van med lutefisk som meg i ungdommen vart som kanskje tidlegare nemnd gift til Sunnmøre, nemleg langt oppe i Strandadalen. Svigerfaren var av 'gammalsorten' som held skikkane i hevd, m.a. både ved å bryggja 'kønnøl' og laga lutefisk til jul. Ølet kunne nok drikkast ved ymse høve, medan lutefisken slett ikkje skulle vera middagsmat om juleaftdagen, nei då var det sjølvsagt pinneribbe med tilbehør som kom på bordet. Nei, lutefisken vart servert som frukost tidleg juledags morgon med lefse som tilbehør. Syster mi, som var berre 18 år då ho feira jul hos svigerforeldra fyrste gongen, vart visst lettare sjokkskadd over dei barbariske skikkane dei hadde der oppe og ho har fortald mange gonger om den hendinga. Ho klarte å få ned litt av denne uvante julematen, men det stoppa visst fort opp. No derimot kan også ho nyta eit godt måltid lutefisk med meir vanleg tilbehør som ertestuing, øl og akevitt osv.Men som fortald, så var nok skikken i Strandadalen slik ho lærde den å kjenna første jula då ho nærast vart servert lutefisk på senga.

[Gjest Jon Sværen]

Til (29) bjørkelut.Når ein laga lut av oska etter å ha fyrt med bjørkeved, kun det væra farligt å bruka oska dersom ein hadde fyrt med f.eks avispapir. Trykksverta i luta !!Til (40) beste fiskeforetning.Ja, Lars Ove, du har rett ! Eg var imponert over utvalget i disken då eg var innom for nokre år sidan. Bergen har også eit godt utvalg av fisk, fiska i sjøen. Men forretning på Hamar hadde BÅDE eit godt utvalg av fisk frå sjø OG frå innlandet._________________Barndomen i Arnafjorden var maten på Juleafta røykt Pinnakjøt, poteter m/ Nepa (ikkje nepa-stoppe) og trulig også gulrøter. Fyrste Juledag: Ein trist dag for oss ongane. 364 dg til neste Jul ! Dessutan måte vi væra innandørs ! Svine- eller oksesteik var middagsmaten.Gleden var stor når vi våkna 2. Juledag ! Då kunne vi visa fram gåvene vi var mest stolte over pluss sjå kva dei andre hadde fått. Denne dagen var det fisk. Fyrste tida eg hugsa (50-talet): Lutefisk. Seinare vart det Kveita som stod på menyen.Litt koseligt å teinkja på 45 år etter: Etter å ha flytta til Ø.Årdal, fekk vi TV hausten 1965. Då gløymde vi å pakka opp julegåvene, før eit prgram om Erik Bye var slutt !!

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Bestemora mi fra Aure hadde med seg skikken med rømmegraut julkvelden. Vet ennå ikke om jeg er kommet over det:-) Er dette noe dere fortsatt driver med inni Aure, Finn?

[Gjest Finn Oldervik]

Om du les innlegg (10) og særleg siste avsnittet, så får du kanskje svar på spursmålet ditt Torgeir. Munnhellet; 'Nye tider, nye skikker' høver kanskje her, om enn ikkje for alle ;-))

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Veldig bra fortalt, Finn. Lett å kjenne igjen kvinnfolka som kokte og kokte, lenge over vedovn med en varmeutstråling som ga begrepet kjøkkenroser en ny dimensjon. I dag går det vel i Fjordland, tipper jeg.

[Gjest Eva Tomter]

Jeg er vel kanskje en av dem da, kokte og kokte - ikke Fjordland. Vel her er det ikke vanskelig å få kjøpt en sau eller et lam i september. En saltet side til tørk på en luftig plass - vips så blir det pinnekjøtt. Grundig utvanning ca 24 t. så er det klart til koking. Etter 2-3 timer er en delikatesse ferdig. Stappen er av kålrabi, gulrot og potet. Så vanner vi ut et grisehode i 24 t. kokes et par-tre timer før lyst og mørkt kjøtt sorteres. Legges i lag med gode krydder før det kokes og presses til den beste sylten som finns. Ikke noe ferdigmat her, nei. Tar ikke lang tid heller.. Gravlaks og sursild blir ferdig i lagring. Et par kvelder, så er det jul! Lykke til.