[#83196] Kjende og ukjende Romsdalingar mest frå første halvdel av 1600-talet

[Gjest Erling O. Hagerup]

Med bakgrunn i tittelen for dette tema kan eg kanskje stille nedanståande spørmål?I innlegg 24 har eg vist til lensrekneskapet 1608-1609. På same sida, og litt ovanfor, er det nemnt ein person som slo Erick i Frekøen (innført mellom Knud Tallagsenn og Biøren i ?). Namnet til den personen som slo Erik Frekøy er eg svært usikker på. For meg ser det ut til å kunne vere Jann/Jonn Brat i Boe. Nokon som kan hjelpe her?

[Gjest Finn Oldervik]

Erling (26)Om Brat sjå denne debatten Lenke innlegg (52)

[Gjest Erling O. Hagerup]

I same lista over 'dennom som Bor till Værs' (i Bud og Bjørnsund – 1612-1613) er det ein Mads: ”Matz Skreder”.http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/16543/18Kan denne tenkjast å vere Mads Paulson?

[Gjest Per Nermo]

Kan noen av dere være så inderlig snille å hjelpe meg til å forstå hvordan prestene Niels Lauritzen Arctander (1561-1616) og Zacharias Christophersen Holck (c1580-1658) på Veøy var søskenbarn ? (ref. innlegg #2)

[Gjest Fredrik Buch]

Hei Per, jeg har at Zacharias Christophersen Holck (c1580-1658) hadde farfar Christopher Sigurdsson Holck (født rundt 1540 i Trondheim, død rundt 1588) og han hadde moren Margrethe Arctander.Niels Lauritzen Arctander (1561 - 1616) hadde faren Lauritz Nielsson Arctander (født 1527 i Trondheim - 1596), så kanskje Lauritz og Margrethe var søsken??? Jeg har ikke sett andre indikere det...

[Gjest Fredrik Buch]

Christopher Sigurdsson Holck var far (og ikke farfar) til Zacharias... Sorry!

[Gjest Anita Holck]

Her (30 og 31) er det en sammenblanding av to forskjellige prester ved navn Sigurd:Sognepresten Sigurd PEDERSEN i Skogn 1535-1570 (g. NN) var far til Christopher Sigurdsen Holck gift Synnøve Anfindsdatter Soop, som igjen var foreldre til Zacharias Christophersen Holck, sogneprest Veøy 1609-1658, gift Lucia Henriksdatter.Sognepresten Sigurd/Sigvard AMUNDSEN i Verdal 1537-1573 (g. NN) var far til Magdalena Sigvardsdatter gift Lauritz Nielsen Arctander, som igjen var foreldre til Niels Lauritzen Arctander, sogneprest Veøy 1597-1609.

[Gjest Finn Oldervik]

Same saka er vel omtala i innlegg (11) og (12) i debatt nr. 83405 LenkeDer gjev eg ein kortversjon av det svaret som Anita her gjev meir utfyllande.Nils Lauritsson Arctander på Veøy hadde elles ein bror (f. 1561) ved same namn som seg sjølv. Denne Nils Lauritsen Arctander vart biskop i Ålborg i 1595. (Dahl 2000).

[Gjest Finn Oldervik]

Til (28)Vi har altså både ein Mads Paulsson (handelsborgar), ein Mads Skreddar og ein Mads Skrivar i Bud først på 1600-talet. Det er kanskje truleg at dei to førstnemnde er identiske personar og heilt utenkeleg er det vel ikkje at også den siste er identisk med Mads Paulsson. Ein grundigare gjennomgang av lensrekneskapa kan kanskje gje svaret?

[Gjest Harry Aronsen]

Bare en liten korreksjon: Nils Lauritsen ble biskop i Viborg, ikke Ålborg.Mvh Harry A.

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, Harry har sjølvsagt rett. Beklagar slurvet der.

[Gjest Anita Holck]

Finn, har du noen gang i skattelistene kommet over en Jacob i Aukra?Anfind Jacobsen gifter seg i Trondheim 1682 og er vel da født ca. 1652-57. I 1690 opplyses i Trondheims pantebok at han var født i 'Akerø gield i Romsdalen'. Han hadde søsteren Kirsten Jacobsdatter hvis sønn kalte seg Holck.Et eller annet sted har jeg sett nevnt en 'Jacob Juellset i Vogøe otting' som underskriver hyllningsbrevet for Frederik II 31/7-1649. Kjennes denne Jacob Juellset nærmere?

[Gjest Osvald Rydjord]

Den første kjente brukeren på Indre Sandnes i Veøy er Olaf Bole i 1520. Han betalte da 3 lodd sølv i personlig skatt og 3 lodd for jordegods. Han betalte også 2 lodd sølv for 'barnepenge'. 8 lodd sølv skal tilsvare ca 4 Rd. Etter bygdebok for Holm sogn s 98 skulle han tilhøre en lavadelslekt på østlandet. Jeg har ikke sett navnet hans nevnt i andre sammenhenger. Er det noen som har kjennskap til ham?

[Gjest Erling O. Hagerup]

Kona til Mads Paulson heitte Anne Michelsdotter. Etter det eg forstår av lensrekneskapet 1608-1609 (folio 6a-6b), hadde også Mads Skrivar ei kone som heitte Anne. Både skrivaren og kona hadde gjort seg skuldige i valdshandlingar. I tillegg vart Mads Skrivar bøtelagt for ulovleg skjenking. Dette siste kan gje grunnlag for mistanke om at han var vertshushaldar. Desse omstenda kan til ein viss grad tale for at Mads Skrivar var identisk med Mads ”Borgar”. http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/16436/6

[Gjest Finn Oldervik]

Anita (37)Jakob var ikkje noko uvanleg namn i Romsdal på 1600-talet, så det finst sikkert ein del av dei kring 1660. Kanskje det kan vera lurt å sjå gjennom manntala for 1664 - 1666. Har ikkje studert desse så grundig sjølv, men det er kanskje ein eller annan lokalkjend som kan hjelpa?Osvald (38)Denne Olav Bole frå 1520 har eg aldri høyrd om, og kvifor han er plassert i ei austlandsk adelsætt skjønar eg heller ikkje. For eigen del har eg aldri høyrd om noko adelsslekt som kalla seg Bole, men eg har heller ikkje så god kunnskap at eg heilt kan avvisa påstanden.Erling (39)Eg er heilt samd med vurderinga di her. Eg går ut frå at Mads måtte ha løyst borgarbrev for å få lov å skjenka øl, så det er svært truleg at skrivaren og vertshushaldaren er identiske personar. Når namnet på kona også stemmer, så er det vel ikkje så mykje tvil att. Når Mads også kunne leggja ein av gjestane sine i 'kongens jern', så måtte han vel og ha ein viss mynde. Å skjenka øl og mjød på ein måndag var nok ikkje heilt etter loven den gongen?

[Gjest Trond Arild Hansen]

Simon Ellefsen skriver om Jacob Hansen Buch (kapellan i Åfjord, bosatt på Mørre der):'I 1661 er han oppført med odel i gården Høstvig i Erisfjord i Romsdal på 4 pd, i samme gård eide Jon Grimstad 1 pd og Lasse og Joen Nerland 1 pd. Han kalles da for Hr Jacob Hansen i Åfjord. Trolig var han ennå kapellan her i 1661. Han er identisk med den Hr Jacob Hansen Buch som bodde på Hoem og var kapellan i Tingvoll, dette blir bekreftet av lensregnskapets odelsliste for 1658 der Hr Jacob Hansen i Åfjord er ført opp med en rekke odel på Møre bl.a. Hoem. Muligens ble han kapellan i Tingvold på Møre i løpet av 1660 årene.'Jon Grimstad var nok fra Åfjord (nevnt i kvegskatten 1657, merkelig nok ikke i gårdshistoria.) Noen som vet mer om Lasse og Joen Nerland?

[Gjest Finn Oldervik]

Jakob Hansson Buck var gift med Riborg, dotter til Erik Oudensson på Kvalvåg (eller Veien tidleg på 1600-talet). Erik var ein grunnrik mann med mykje jordegods, mest på Nordmøre, men også litt i Romsdal. I 1647 ser han ut til å eiga heile Høsting i Eresfjorden. Ei anna dotter til Erik var gift med Johan Mechelborg og det kan vera han som er kalla Johan Grimstad i jordeboka for Romsdal 1661. Det er i alle fall ein Johan på Grimstad i Straumsnes (no Tingvoll) i 1661, så det er nok rette karen. Lasse og Jon Nerland var gardbrukarar og jordeigarar på Nerland i Eresfjorden. Erik Oudensson eigde også i Nerland i 1647, men korleis Nerlandskarane har fått tak i noko av Høsting veit eg ikkje. Johan Mechelborg eigde forresten også ein liten part i Nerland i 1661. Eg er ganske viss på at Åfjordingane ikkje hadde noko med desse gardane å gjera, utenom at Jakob Buck gifta seg til litt jordegods i Romsdal.

[Gjest Trond Arild Hansen]

Jeg må si jeg blir litt oppgitt av mine egne geografikunnskaper, samt av all navnelikhet i gamle kilder! :-) Fra gammelt av (først på 1600-tallet) var det en Anders som var oppsitter på Grimstad i Åfjord. I Åfjord er det en bekk relativt nær Mørre (hvor Jacob Buch bodde). Denne bekken ligger i Laugadalen, hvor det kunne vært enm flomsag. Det skal ikke forbause meg om det også i Romsdal fins en dal som heter Laugadal?

[Gjest Trond Arild Hansen]

Den sistnevnte Anders Grimstad er forøvrig Åfjording og nevnt i lensregnskapene her.

[Gjest Olav Bonesmo]

Anita Holck!Jeg har et oppsett (ikke korrekturlest) over eiere/skattytere/drenger som betaler skatt på brukene i Romsdal otting for perioden 1610-1730 hvor et antall Jacob er med.Det er såpass mange at det er for plasskrevende å ta det på debattsiden, men dersom stoffet er interessant så ta kontakt med meg på min e-postadresse: Olav.Bonesmo@skurdal.net så skal du få det jeg har funnet.

[Gjest Per Nermo]

(32:) Det ligger såvidt jeg kan se IKKE i innlegg #30 noen sammenblanding av de to Sigvard/Sigurd. Sigvard (Niels Arctanders bestefar på morssiden) er ikke nevnt i innlegg #30.Jeg kjenner heller ikke til om det er en ev. sammenblanding av Sigvard og Sigurd (Zacharias' bestefar på farssiden) som er bakgrunnen for at Mads Langnes i innlegg #2 sier at Niels og Zacharias var FETTERE. (Sigvard og Sigurd er imidlertid riktig plassert i innlegg #25).I innlegg #30 antydes det derimot at et ev. slektskap kan ligge på ARCTANDER-sidenOm det skulle være riktig, som de sies i innlegg #30, at Christopher Sigurdsson Holck (f. ca.1540) sin mor var MARGRETHE ARCTANDER(kalt 'NN1' i innlegg #25), og dersom hun er søster av Lauritz Nielsson Arctander (f.1527), så blir NIELS Lauritzen Arctander FETTER av CHRISTOPHER, far til Zazharias Holck.Kronologisk passer egentlig Margarethe Arctander bedre inn som ev. søster av FAR til Lauritz Nielsen Arctander. I dette tilfellet blir Niels og Zacharias TREMENNINGER. Men altså fremdeles ikke FETTERE !Noen som kan kaste ytterligere lys over dette ?

[Gjest Osvald Rydjord]

Til 42 Nerland og Høsteng, så godt som nabogårder i Vistdal. Litt fra bygdebok for Nesset X. I 1647 var landskylda 4 våger. Vistdal kirke, Erik Audenson, og de som hadde åseterett eide tilsammen 2 1/2 pd. Største eieren av disse var nok kirken. De resterende 9 1/2 pund var delt på de selveiende bøndene Lasse, Gunder og Peder. Fra 1649 åtte Erik Audensen 4 pd i Nerland. Fra 1661 åtte Johan Kvalvåg 1/2 våg, økt til 1 våg 1 pd 12 mrk i 1678. På slutten av 1600 tallet åtte Christopher Müllenfort 5 pund 5 mrk, men i mellomtiden var landskylda økt.17/6 1494 stadfester Birgit Hallkjellsdatter salget av 5 øresbol i Hausengen til Amund Gunderson. Birgit er datter av Hallkjell Gunnarson som sammen med søstrene var eiere av Mjelve på Fannestranda på denne tiden. På tinget på Rød 24/12 1638 la Amund Gundersen fram et gammelt pergamentbrev fra 1498 og fikk attest på denne handelen som trolig en av forfedrene hans hadde inngått. Statsskriver Erik Audensen var bygselrådig omkring 1650. I 1662 var hr. Jakob i Åfjord eier av 1 vår 1 pd i Hausteng. I 1669 eier Rasmus Koksvik 2 pd. 16 mrk, Peder Rasmussen sine arvinger 16 mrk, Iver Andersen 8 mrk og Jon Nerland sine barn 8 mrk, Johan Grimstad 1 pd og Lasse og Jon Nerland åtte 1 pd sammen.

[Gjest Per Nermo]

(Fredrik 30/Anita 32/Finn 33:)Hr. Lauritz Nielsen Arctander (1527-1696), sogneprest til Kvernes 1554-1570, senere til Stjørdal 1570-1596 (kannik og erkedegn i Trondhjem) , hadde altså to sønner med samme navn som begge ble prester :a) Niels Lauritzen Arctander (død 1609), sogneprest i Veøy, Romsdal (1597-1609), døde der 12 Mar 1609, g.m. 'Hustru Elin', oppf. i sagskatten for Romsdal (som enke) 1610.b) Niels Lauritzen Arctander (1561-1616), biskop i Viborg (1595-), død (der ?) 1 Nov 1616.a) Når regner man at Veøy-presten var født ? Var han prest i veøæy allerede fra ca.1580, slik Mads Langnes skriver i innlegg #2 ? (I Norsk Presteregister er presteperioden ført som 1697-1609).b) Hvem var Viborg-bispen ev. gift med ?

[Gjest Per Nermo]

Det skal skal selvsagt i nest siste sekvens stå : 'Var han prest i Veøy allerede fra ca.1580 ... ?' og 'I Norsk Prestehistorie ...'.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

I boka Vestnæs Prestegjeld av Ivar Brovold 1901 ('Brovoldboka') sies det at Nils Lauritsen Arktander f. 1554 var sogneprest i Veøy ca 1580-1600. Død 1609 12. Marts. Han ble etterfulgt i 1609 av Zacharias Ch. Holck.