Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#83399] Jødisk vigsel ca 1875 Christiania


Recommended Posts

Gjest erling t. endresen

Et lite sidesprang: fant dette på et nettstedKIRKEGÅRDEN SOM LEKEPLASS Da jeg vokste opp på Rodeløkka, var hele kirkegården full av graver. Store og små gravsteiner med små, hvite marmorduer som så ned på dem som lå under jord. Det var obelisker og store jernkors. Mange av gravene var innrammet med gjerder av støpejern. Her var spennende å leke gjemsel. På høsten kastet vi gutter kastanjer på folk som gikk på gaten, og vi gjemte oss bak steinene. Verst var det når vi sparket fotball på Sofienberg skole og ballen fløy over til kirkegården. Da var det å lete mellom hekker, blomster og gravsteiner. Vi ble jaget av en sint vaktmester som ofte klaget til skolens strenge overlærer Berg.Men det var ett område på kirkegården som vi aldri våget oss inn på. Ved nordsiden av kirken på hjørnet av Helgesensgate er et lite inngjerdet område. Det er jødenes gravplass. Grav- steinene har en merkelig skrift som ingen av oss gutter kunne lese. Plassen virket fremmed. Ved inngangen er en jernport med en stjerne med seks pigger. Porten var låst. En gang våget jeg å klatre over for å se de merkelige gravsteinene med navn som Werchechowsky, Zender- owitsch og Meirovitch og noe kludd som var umulig å forstå.I 1852 kom den første jøden, Abraham Vollman til Norge. Han bosatte seg i Christiania. Etter hvert fant flere jøder et fristed i Norge. De fleste bosatte seg i Christiania. I de første årene hadde ikke jødene egen gravplass. Først i 1869 fikk jødene i Christiania etter mange vanske- ligheter kjøpe den 671 kvadratmeter lille gravplassen på Sofienberg av kommunen for 600 kroner. Det var mange penger den gangen. - Det var mye som var uklart med kjøpet. Jord- stykket ble ikke oppmålt, og det ble heller ikke utstedt skjøte. Gravplassen ble liggende tom i 16 år. Men jødene fikk gjennomført at gravlunden skulle være «til evig eie for israelistiske trosbekjennere».Første begravelsen på Sofienbergs jødiske gravlund fant sted så sent som 1885. De første som ble begravd, var den ett år gamle piken Elsa Sarah Prager og den like gamle gutten David de Lemon. Begge barna døde 13. januar.Lenke

Jeg har også kikket i kirkebøkene for Jacobs menighet og Trefoldighetskirken og funnet ekteskap inngått mellom folk som kommer fra Ungarn, Tyskland, Oberschlesien etc, men jeg kan ikke nok om jødiske navn til å vite om dette dreier seg om jøder eller ikke. Har ikke funnet noen kommentar fra protokollskriveren om noe bestemt kirkesamfunn.

Gjest Toril Osther

Har du kontaktet det Mosaiske Trosssamfunn? http://www.dmt.oslo.no/I boken Jødenes historie i Norge av Oskar Mendelsohn bind 1, står det at hans hustru og barn var født i Christiania, men det oppgis ikke dato for noen vielse (s. 296). Boken har noen flere opplysninger om familien, men det har du kanskje fra før? Hvis ikke kunne jeg scanne siden og sende det til degHilsen Toril

Gjest Karl Johnny Sommer

Hei Toril - Takk for interesse.Fant familien i 1885 og 1900 tellingen for Christiania.Men vet ikke stort mer en det som står der.Er veldig takknemlig om du vil sende denne siden til meg ! På forhånd takk.johnnsom@online.no

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.