[#83405] Hustru og frue - titulering av kvinner frå dei øvre samf.klas. ca 1500 - 1660.

[Gjest Finn Oldervik]

I fleire debattar her på forumet er titulering av kvinner frå dei øvre samfunnsklassane debattert, utan at ein kan gje noko sikkert svar på korleis dette vart praktisert i dei ulike tidsepokane. Ein har rekna med at kvinner frå høgadelen, dvs. koner til riddarar og menn med liknande status har vore titulert som Frue, medan resten av kvinnene med tilknytting til adelen har vore titulert som Hustru.For å prøva å finna eit sikrare svar på desse spørsmåla er det meininga at denne tråden skal fungera som ein samlesekk for spursmål som omhandlar denne problemstillinga, samt prøva å samla opplysningar om dei kvinnene som er titulert i originalkjeldene i ein eller annan samanheng som Frue eller Hustru.Noko av intensjonen med tråden er også å prøva finna ut om tituleringa endra seg vesentleg etter reformasjonen, ev i seinare tidsepokar. Også spursmål som vedkjem lovgjevinga om emnet kan drøftast under denne tråden.

[Gjest Arnstein Rønning]

Fra vigerust.net:Riddere og fruer og deres gårder (eksempelsamling): [url="http://www.vigerust.net/adel/adel_ridderfrue.html>http://www.vigerust.net/adel/adel_ridderfrue.htmlHustruer og jomfruer og deres gårder (eksempelsamling):

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Arnstein for å ha lagt inn lenker til desse sidene til Tore. No er det vel slik det ofte vert, - at Tore har starta på eit arbeid, men utan å kunne fullføra det.Tore har fått med ein del hustruer, men truleg langt under halvparten av alle dei som med rette kunne titulera seg som hustru i det tidsrommet Tore har teke for seg. Det same kan kanskje seiast om Fruene, men dei var det likevel såpass få av i det aktuelle tidsromet at dei skulle vera lettare å halda greie på?Eg vil oppfordra alle som kjem over nokon som er titulert som Frue eller Hustru i originalkjeldene til å leggja inn opplysningane i denne tråden. Identifisering av dei ymse kvinnene er sjølvsagt også viktig og så langt råd bør ein prøva å gjera dette snarast råd. Men sjølv om ei slik identifisering ikkje er mogleg å gjera straks, så bør likevel opplysningane frå originalkjeldene postast her.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Denne er og Tores:http://www.vigerust.net/adel/adel_titler.html

[Gjest Are S. Gustavsen]

Da det mangler en lenke her til der vi begynte: Den siste av de opprinnelige debattene er denne:LenkeAre

[Gjest Finn Oldervik]

He er også lenke til ein tråd der desse spørsmåla vert drøfta [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=83196&sok=&nr=178&antinnlegg=9&startnr=151&antall=100&spraak=#anker>LenkeViser også til denne debatten

[Gjest Finn Oldervik]

I debatt nr. 83 196 er ei Hustru Elin (Ellen) på Veøya i Romsdal drøfta. He står oppført i lista over sagskatten 1610. LenkeMads Langnes Åfarnes/Rauma greier ut om kunnskapsstatus om denne Elin, og eg gjev att innlegget her;'Nils Lauritsen Arctander var sokneprest i Veøy prestegjeld frå om lag 1580 til han døydde 12. mars 1609. Prestegarden var som kjent ute på sjølve Veøya. Arctander var som så mange andre prestar involvert i den rike sagbruksverksemda i Romsdal på denne tida. Og etter kva me veit, hadde han ei hustru Eline som stod som eigar av ei sag i Herjeelva nokre år etter at soknepresten sjølv døydde. Den Elin du er ute etter, er nok difor truleg presteenka ute på Veøya. Det var forresten fetteren Zakarias Christophersen Holck som vart sokneprest etter Arctander'.Ut frå dette kan vi sjå at Nils Lauritsson Arctander sjølv var av gammal norsk adel, men hustrutittelen kan tyda på at også Elin var det. Det har ikkje lukkast å finna noko sikkert opphav til denne Elin, så spørsmålet lyt stå opent til så lenge. Ei Hustru Karin på Sørrollnes i Troms, nemnd i ei skatteliste frå 1610 har det så langt heller ikkje vore muleg å identifisera.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Får ta med litt fra Nordhordland også:Den svært innholdsrike 'Alenfit I' av Nils Hjelmtveit nevner på s. 566 og 914 at i 1563 skatter 'Høstru Magdelone for Flattøen' (der Nordhordlandsbrua nå kommer i land). Sammenhengen ellers tyder på at hun bor på eller nær den gamle kongsgården Seim (i nåv. Lindås, sannsynligvis er hun identisk med jordeier Magdalene Espeland, som må være ganske ung i 1563), og der er hun antagelig mitt svært så mangedobbelte opphav. (Seimsloftet fra 1656 blir nedarvet i min slekt helt til min tippoldefar, som selger det til Fortidsminneforeningen på 1890-tallet. Men det er hans svigerdatter som har de fleste slektslinjene tilbake loftets byggherre på Seim.)Det finnes et fåtall hustru Magdelone i Bergen på denne tid, men om hun på Seim har noe med disse å gjøre er uvisst. Magdelone har både diverse ledd med jordeiere og et stort antall slektsledd med lensmenn etter seg, noe som styrker sannsynligheten for at hun tilhører lavadelen. Slekten er bl.a. lensmenn for Seim og Sandviken gods og en av dem eier så mye som rundt 40 gårder og gårdparter.Slektsmerket brukes gjennom mange ledd og minner om Losna-merkets ruterekke i vannrett kortversjon med et kors midtstilt over. Dette varieres en del. Se to eksempler i NSF 'Segltegninger' på s. 378 venstre spalte, der Magdelones svigersønn er nr. 9 (Amund L. Seim) og nr. 8 (Arne O. Gjervik) nok er en slektning.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Korrektur siste avsnitt i (8):Amund Larssen Seim er Magdelones sønn, ikke svigersønn.

[Gjest Arnstein Rønning]

Tyri Anfinnsdtr Soop ble i 1617 titulert som 'hustru' (odelskattmanntallet for Sogn). Hun var på dette tidspunkt nettopp blitt enke etter legen Henrik Høyer.

[Gjest Anita Holck]

Til (7) - Hvordan blir Zacharias Christophersøn Holck og Niels Lauridsen Arctander fettere?

[Gjest Finn Oldervik]

No siterer eg Mads Langnes i det innlegget, men det kan sjå ut som om det har vore ei samanblanding av Sigurd Pedersson Holch i Skogn og Sigurd Amundsson i Verdal?

[Gjest Kent Williamsson]

Jag får lägga denna information här som är mer passande:UBB-1606-07-21 Tittel: 1601, 21. juli (Hordaland, Finnås) skifte LenkeHär är nämnt hustru Madlen Thostensdotter i arvet efter Thostenn Olssøn (Berøy nu skrivs det Børøy, i Moster sokn). I samma skifte nämns en annan dotter Adelus Thostensdotter. Hon står inte nämnd som hustru.Adelus T. var gift med Mads Jonsen til Sveen som verkar ha fått behålla sitt adelsskap efter giftermålet med Adelus. Det bör tyda på att hon hade en ställning som ansågs passande. ( Här finns mer information '42200: Jon Gauteson Dall og Elin Eriksdatter Orm til Sveen; etterkommere ' Lenke )En bror till Mads Jonsen til Sveen, Erik Jonsen til Brandvik senare Aadland förlorade sitt adelsskap då ha gifte sig med vad man tror en prästdotter Susanne Pedersdotter.Så varför står inte Adelus som hustru i skiftet när hennes syster Madlene är det ? Kan det bero på att Mats Jonsen redan var död vid skiftet 1606 och Adelus var omgift med herr Rasmus sogneprest i Torvastad ? Skulle det vara ett skäl att inte titulera henne 'hustru' ?

[Gjest Finn Oldervik]

Odd Roar (8)Ei interessant dame denne Hustru Magdalone i Nordhordaland. For eigen del har eg ikkje så mykje greie på adelen i dette området, så fint at nokon prøver å grava litt med tanke på å avdekkja meir.Arnstein (10) Hustru Tyri Anfinnsdotter Soop har eg vel vore i kontakt med tidlegare og så vidt eg hugsar dreiv ho og kjøpte gods av ymse slektningar. Sidan ho var gift med Henrik Høyer før ho vart enke, så kan vi vel venta at det er denne Henrik som skattar for godset hennar før 1617. Greitt å vera obs på når ein går gjennom skattelistene i lensrekneskapen.Kent (13)Denne familien har vi vel drøfta tidlegare også, helst i tråden om kvinnenamnet Adalis o.l.Kvifor Adelus ikkje er titulert som hustru i det nemnde skiftet er ikkje så lett å gje noko sikkert svar på, men eg har inntrykk av bruken byrja å verta lite konsekvent alt kring år 1600. Det finnes jo ei mengd med døme på at same kvinna vert tillagd Hustru som tittel somme stadar, medan tittelen manglar andre stadar.At Adelus skulle tapa hustrutittelen ved å gifta seg med ein prest verkar ikkje særleg truleg, men likevel ikkje utenkeleg. I tilfelle vil det vera tvert i mot det som Tore Vigerust hevda omkring dette.Eg har tru på at Torstein og kona begge var av lågadel, men ingen av dei er vel så langt identifisert til noko bestemt ætt?

[Gjest Finn Oldervik]

Sidan vi nettopp i ein annan debatt her har vore inne på ei Hustru Elin Torsteinsdotter (Kusse) på Stange på Hedemarken, så må vi også nemne henne her. I 1528 sel denne Hustru Elin ein part av Aspa og ein annan part av Kvalvåg på Nordmøre til Torstein Eriksson (Aspa el. Veien). Lenke Sidan Elin eig Aspagods, så må ho sikkert tilhøyra Aspa-ætta, men slik som mange andre som vi veit tilhøyrer ætta, så er heller ikkje Elin medkome på den mykje omtalte Aspa-tavla. Det kan likevel ikkje vera tvil om at ho var dotter til Torstein Kuse og Anngerd Arnesdotter på Torget, der sistnemnde var dotter til Arne Trondsson, bror til erkebiskop Olav Trondsson. Torstein Kuse derimot hadde nok opphavet sitt på Austlandet ein stad. Det kan likevel vera liten tvil om at både Hustru Elin og mannen, opprøraren Herlog Hudfat tilhøyrde væpnaradelen. Om Herlog Hudfat er det skrive mykje gjennom tidene og eit av dei første bidraga var nok Christian Spangens artikkel i NST XIII (1951) s. 18 ff. Også i seinare utgåver av NST er denne ætta drøfta, særleg har Svein-Erik Ødegaard gjeve mange bidrag. Det nyaste som er skrive om ætta er truleg det som Ødegaard skriv i B II av Stangeboka; Under konge og kirke 1000 - 1660 (2006).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (14):Har inntrykk av at Nils Hjelmtveit (statsråd i regjeringen Nygaardsvold) var svært så interessert i Magdelone på Seim og hennes slekt, og jeg husker et radioprogram for flere tiår siden der han omtalte den i tid svært omfattende lensmannsslekten i søndre del av dagens Lindås. Hjelmtveit mente at de kunne ætte fra en svært så bra slekt, men uten å si hvilken han tenkte på. Det kan ut fra slektsmerket ha vært Losna, men en versjon som her aktuell tilhører vel like gjerne en slekt med et klientforhold til en mer kjent adelsslekt.Et annet interessant forhold her er at en god del av lensmannsrekken også ætter fra en dame her på egen slektsgård, som jeg mener kan være en ukjent datterdatter av borgermester Lars Olsen Holck i Tønsberg. Det begrunnes delvis i en ganske så forunderlig historie om en prost her fra gården som holder til i Sandefjord (hr. Peder Vemundsen -- ifølge Anton Espeland skal merket hans vise en fugl), men får kongelig forleningsbrev på gården som han kommer fra her. Nå i julen har jeg også funnet denne prostens lokale aner i Jo Rune Ugulens doktoravhandling fra 2006, men det ser ikke ut til at Ugulen der er klar over hvem de faktisk er: Lenke Han bare siterer et dokument fra 1590 der en ættlegg viser sammenhengen, attpå til via flere kvinneledd tilbake til en lokal jordeiende dame på 1400-tallet (Ingeborg med datter Bodil, begge født på 1400-tallet). Dertil viser den at prosten har en jordeiende bror, som bor i nærheten av slektsgården på Osterøy, som prosten altså mottar alle inntekter av. Disse to har en farbror med det her sjeldne navnet Asgaut, men han ser ikke ut til å holde til på Osterøy. Dette er vel muligens første gang at slike tenkelige lavadelige data er kjent så langt tilbake i Osterfjorden. (Hardanger, Sunnhordland og Voss er langt mer aktive med slikt.)Et annet merkelig fenomen som angår slekten til Magdelone er to flotte loftsbygninger som på 1600-tallet blir bygget i Nordhordland. Det 354 år gamle Fjellskålnesloftet fra Seim er fotsatt bevart i god stand på Osterøy museum (er i min generasjon 'førstelinjearving' til dette, men det ble altså solgt til utstilling og museumsbruk for rundt 115 år siden).Inne i Osterfjorden blir det på samme tid på Kleiveland bygget et bortimot like forseggjort loft i til dels samme stil, som senere blir flyttet flere ganger, så det til slutt havner nær Seim, der det vel neppe finnes mer. (Dette har så vidt jeg husker en buet innvendig trapp -- en helt ukjent form ellers.)Grunnen til at jeg nevner disse loftene er at byggherren for det ene er sønnesønn av den antatte hustru Magdelone, mens familien som bygger det andre ætter fra en Tideke, som på 1500-tallet (på en lørdag) kommer på egen båt til Osterfjorden for å bedrive laksefiske. Ene svigersønnen hans er Simon G. Bernes litt lenger ute i fjorden (patronyminitial fra seglutgaven til NSF der Simon er blant fullmaktsgiverne ved kongehyllingen 1610), som tyder på at han er sønn av forgjengeren på samme gård (i 1563) med det fremmedartede navnet Gebus (av Gilles -- nederlandsk og fransk). Simons datter gifter seg med fetteren på Kleiveland, slik at byggherren for loftet der synes å ha hollandske aner i tillegg til laksefiskeren, som i sagnet påstås å ha med seg kone fra Østerrike. Det høres rimelig utenkelig ut, men Østerrike og Spania kontrollerer jo faktisk Nederland i eldre tid, så det kan vel kanskje bo folk fra litt indre strøk ute på den 'undersjøiske' flatmarken. Men slike ting er over lang tid på folkemunne gjerne fordreid litt fra virkeligheten, så en bør ta dette med en klype salt.Mener å huske at enkelte eiendommer i Nordhordland eies delvis av folket på Seim og delvis av de tidligste leddene av slekten med loftet inne i fjorden. Skulle det stemme, kan en jo lure på om det kan være en eller annen familieforbindelse dem imellom også, f.eks. at utlendinger har giftet seg i en norsk jordeiende slekt. For øvrig er det en del jordeiere å finne i Nordhordland i ganske tidlig tid, så det tyder vel på at enkelte lavadelige slekter i middelalderen kan ha hatt tilhold her også, selv om det hittil for det meste er ukjent. Men noe av jordeien kan være gårdparter innkjøpt for penger tjent i byggmestervirksomhet, som folket her er kjent for. Likevel måtte de som ønsket å drive med slikt alt i utgangspunktet ha litt formue, derfor ser en til dels slike folk som medlemmer av lensmannsslektene.Et tydelig tegn på gammel lavadel bør være jordegodset til lensmann Børge Amundsen Seim på Nepstad (sønnesønn av Magdelone og bror av loftsbyggeren). Han disponerer vel rundt 40 gårdparter, men muligens tilhører noen av disse andre medlemmer av familien. En slik mengde gårder samler seg ikke selv i en flokk som løper etter eieren, så noe fortidig her må jo ha påvirket det litt. (Enkelte skifter i strøket viser bondeformuer på noe over tusen riksdaler og minst en har til og med råd til å låne ut penger til kongen. Alle krigene krever jo sitt, og da er det godt å ha noen til foreløpig å finansiere dem.)Hustru Magdelone skatter i 1563 for Flatøy (ved skipsleden nordover forbi Knarvik i Lindås) etter at en Bjørn nevnes der i 1522 og en Nils Bjørnsen er bosatt der i 1590 og 1597. Sistnevnte er faktisk rådmann i Bergen, så at hustruen har litt tilhørighet dit er ikke så helt utenkelig. På den tid er det vel litt vanlig at byfolk også disponerer mer landlige eiendommer, der de også delvis bor.Tar med at Magdelone i 1563 nok er ganske ung og gift med en Arne på Seim, mens hun senere som enke blir gift på nærliggende Espeland og mor til den neste brukeren på Seim. Og her følger altså jordeie og lensmannsverv naturlig med -- noe som ligner utrolig mye på adelsslektene i Hardanger, som til og med delvis har litt av den samme navneskikken. For å spore noe mer her bør utvilsomt slektsmerket være av en viss betydning -- det må da være en grunn til bruken av dette gjennom mange generasjoner og parallelt hos flere samtidige slektsmedlemmer. (Merket er for øvrig også delvis brukt av Henrik Wergelands og Camilla Colletts lensmannsslekt på Fjellsende i naboskipreden.)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Må legge til litt her:Har sett litt i 'Segltegninger 1591 og 1610'. Det har jeg gjort før også, men faktisk ikke lagt spesielt merke til seglet på omslagsbindet og selve boken. Her gjelder i alle fall ordtaket om at 'det første en blir blind på er øynene'.Dette er faktisk seglet til Amund Larssen Seim, som er sønn av Magdelone, som jeg omtaler i (8) og (16). Da trenger jeg jo ikke forklare dette merket nærmere. Alle som har seglutgaven kan bare se etter. Merket er altså brukt av en rekke medlemmer av denne slekten, også enkelte som nok tilhører den uten at forbindelsenen hittil er fastslått.Segleieren er som nevnt antagelig sønn av en hustru og far til en jordegodseier med 40 gårder, samt byggherren for det som omtales som Nordhordlands mest forseggjorte loftsbygning. Så det er ikke bare Hardanger og Voss som har slike folk.Ætter for øvrig fra seglets innehaver via 10 linjer og minst 15 ekstra til sidelengs slekt av samme, så jeg er en av de nærmeste nålevende slektningene av Amund L. Seim. Han bodde for øvrig like ved gravhaugen der Håkon Adalsteinsfostre skal være jordlagt.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg beklager, Kent, men alt det du skriver (13) om behold eller tap av adelskap i forbindelse med giftermål er tull og tøys fra ene enden til den andre. Det har aldri vært slik i Norge at konens stand har hatt betydning for hvorvidt mannen opprettholdt adelskapet sitt. Erik Jonsson til Brandvik mistet ikke sitt adelskap ved giftermålet med Susanne. Det er helt andre årsaker til at han frasa seg sitt adelskap. Både dette og vilkår for tap av adelskap er veldokumentert både i kilder og i artikler om denne slektskretsen.

[Gjest Kent Williamsson]

Till (18). Det var väl bra att du påpekade att det inte stämmer det som jag skrev i meningen om Erik Jonsen.Så hade jag förstått uppgiften jag läst i VFS sid 68 not 2, 'Susanne var ikke av adel, og Erik mistet derfor sitt adelskap. Dette førte i neste omgang til at Eriks arvinger måtte føre langvarige prosesser mot Bernt Orning som gjorde krav på godset som følge av at Erik hadde frasagt seg adelskapet (og av at Bernt følgelig mente han var nærmeste arving). Bernt tapte imidlertid denne saken mot Eriks etterkommere. Se Erik Bakkevig: «Sunnhordland- slekter», Forlagsservice Voss 1984, 3. opplag, s. 132-133.'Det står att han 'mistet derfor sitt adelskap' men i meningen efter står det att han 'hadde frasagt seg adelskapet'. Med din rättning (18) så vet vi nu då att det inte var äktenskapet som var anledningen och det är viktigt att ha fått det korrigerat.

[Gjest Lars Løberg]

Her er det Bakkevig som roter sammen fakta. Hele den prosessen Bernt Orning fører er basert på at Erik Jonsson aldri ble fradømt sitt adelskap. Han døde altså som adelsmann, men fordi han var gift med ufri kvinne, var deres felles barn ikke adelige. Dermed kunne de heller ikke arve eller overta hans adelige gods. Dette skulle falle til nærmeste adelige arving, ikke til barna.Bernt Orning tapte i første omgang saken, men anket den til høyere rettsinstans, noe som gir oss et særdeles godt innsyn i hva som her har foregått. Det Erik gjorde, var å forsøke å avsi seg adelskapet sitt slik at barna hans faktisk kunne arve ham. Det lyktes han også med, han er en blant flere adelsmenn som i denne perioden går over fra å være skattefrie til å bli alminnelige, skattepliktige bønder. Og drivkraften er lett forståelig.Motsatt var det ingenting i lovverket som forhindret en adelsmann fra å gifte seg ufritt. Det begrenset ikke hans adelige rettigheter, disse gikk bare ikke i arv til hans barn med ufri kvinne. Adelig jomfru mistet derimot adelskapet ved å gifte seg med ufri mann, noe som er logisk nok i det hun ellers ville kunne hevde skattefritak for tidligere skattepliktig bondegård når hun flyttet inn til mannens gård.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Odd Roar for fyldig utgreiing om det som mest truleg er ei lågadelsslekt i Nordhordaland. Vestlendingane vil nok koma atskilleg lenger med å klårleggja denne ætta om nokon grip skikkeleg tak i henne.Takk også til Lars for utgreiing om reglane som galdt for ev tap av adelskap m.m.Sjølv vil eg minna om denne Hustru Inger på Leira på Tustna først på 1600-talet. Sjå elles debatt nr. 82485 LenkeHustru Inger Leren er neppe sikkert identifisert, men ho kan vel vera den inntil no namnlause kona til Peder Bertelsen (Kolding?). Eg gissar at ho er enke kring 1618 og at det er difor ho sjølv skattar for godset sitt. Men nokon sikker konklusjon er dette neppe, då det vel er døme på at også gifte kvinner vert skattlagde for godset sitt i listene i lensrekneskapa?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Eg nyttar høve til å ynskja alle godt nytt år 2011, Viser til Lars sitt aller siste innlegg: 'Det begrenset ikke hans adelige rettigheter, disse gikk bare ikke i arv til hans barn med ufri kvinne.' Både Gard Toresson og sonen var adelege og hadde den kjende halve lilja i seglet. helsing Ole

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det blir litt parallellkjøring av emner her, men jeg har ovenfor funnet det riktig å nevne både forekomsten av en hustru i Nordhordland og mulig samtidig hollenderslekt i Osterfjorden, siden det ikke er utenkelig at sammenhenger i personmiljø her kan forekomme. I forhold til hva som spanderes av 'spalteplass' både her og andre steder ang. f.eks. Hardanger, så er Nordhordland særdeles, for ikke å si ekstremt, beskjedent ivaretatt. Og her dreier det seg faktisk om delvis nærmiljø til innehaveren av seglet som illustrerer seglutgavens forside.Tar derfor med et tillegg til (16) midterste avsnitt:Her nevner jeg Simon G. Bernes, som er 'beseglet' i Hamre ved kongehyllingen i 1610. Også i 1591 nevnes en Simon Bernes, men da er han i boken plassert på Børnes på Sotra. Riktignok ser de fleste nevnte der ut til å være fra de ytre strøkene, men det finnes også en fra hver av Kaland, Nesttun og det senere Damsgård, så det kan vel tenkes at også denne Simon er fra Bernes i Osterfjorden.Uansett ser Simon G. Bernes ut til å være en litt viktig person i lokalmiljøet, og det at svigerfaren er en dokumentert innflyttet laksefisker med egen skute og med det sjeldne navnet Tideke (av Diderik) øker jo muligheten for at han er av hollenderslekt og sønn av Gebus Bernes i 1563. (Navnet Gebus går antagelig videre i oppkalling på gårdene Foksdal og Fitje i Gjerstad i Haus på Osterøy -- også den linjen fører til undertegnede i tillegg til de 12 fra Simon Bernes.Har sett litt overfladisk i Arnt Robert Legangers hoveoppgave fra 2006 (på nettet) om 'Nederlendere i Bergen på 1500-tallet'. Der nevnes flere steder på tidlig 1500-tall glassmester Simon Coepistsøn eller Coepitssøn, som deltar i å organisere den løpende kontakten mellom Amsterdam og Bergen. Det er da en forunderlig likhet mellom dette navnet og Simon Gebussen...

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt mer om familien til eieren av seglutgavens 'frontsegl':I seglutgavens omtale av seglet på forsiden helt fremme i boken nevnes det at det også brukes av Rasmus Nepstad i Osterfjorden. I dette tilfelle låner Rasmus seglet av Amund Seim, men Amunds søster er gift med Ole Rasmussen Nepstad og er dermed svigerdatter av Rasmus. Ut fra vanlig inngiftemønster i slike slekter (ikke minst her), så er da gjerne også Rasmus en ganske nær slektning. I tillegg bruker samtidig også Arne Olsen Gjervik (nabogård til Nepstad) nesten samme seglmerket. Også navnet tyder på at han er i nær slekt med Amund Seim. Amund og hans søster på Nepstad har også broren Johannes Hjelmtveit, som er lensmann og vel også bruker bortimot samme merket. Alle disse tre er mine opphav, til dels i stor grad. Har dertil en mengde linjer også til nær sidelengs slekt av dem, bl.a. via Totland i Hosanger, som forsterker dette. (Data er hentet fra Alenfit I s. 502 og (nyeste) Fanaboka 4 s. 285.)I tillegg til lokalt jordegods eier denne personkretsen også deler av gårdene Midttun og Øvsttun i Fana, dvs. en god del av området som nå utgjør byområdet Nesttun. Disse gårdene deles bl.a. med Arne O. Hop i Fana, som holder tingstue, og sønnen, lensmann Ole Arnesen Hop. En eller annen ikke særlig fjern slektsforbindelse er det antagelig da, og navnestilen tyder absolutt også på det. Arne Hop er antagelig i slekt med Torkild Hop (nevnt rundt 1520), et navn som også finnes hos en arving i Amund Seims slekt. Største boten fra Fanabøndene etter et futedrap i 1522 betales av denne Torkild Hop, som derfor antagelig eier en god del jord. Etterfølgeren Arne O.(lsen) Hop har også sønnen Torkild (bror av lensmann Ole), som eier i Midttun, i Lone og tre gårdparter i Sunnhordland. Kanskje sistnevnte eierskap kan være en ledetråd for å finne litt mer ut av hvem folkene på Lindåshalvøya egentlig er? Navnene Arne og Ole later til å være viktige opphav både i Fana og i Alenfit (Alversund), og begge steder finnes Torkel (han som arver i Osterfjorden heter Torkild Endresen, også kalt Ingebrigtsen -- dette gjelder arv før hustru Magdelone kommer inn i slekten).

[Gjest Finn Oldervik]

Odd RoarEr du ikkje no i ferd med å fjerna deg ganske mykje frå det som skulle vera tema for og intensjonen med denne tråden. Hustru Magdelone høyrer naturlegvis heime her, men mykje av det andre du skriv om verkar svært perifert i høve henne slik eg oppfattar det. Kanskje du skulle opna ein eigen tråd for dette emnet. Det verkar jo å vera interessant nok, ikkje minst for hordalendinger og andre som har røtene sine her.