[#83405] Hustru og frue - titulering av kvinner frå dei øvre samf.klas. ca 1500 - 1660.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Du er jo absolutt inne på noe, men jeg har tatt med litt her for å prøve å vekke interessen hos flere. For øvrig er det i ganske stor grad opplysninger om nærmeste personkretsen rundt eieren av merket som pryder 'Segltegninger i 1591 og 1610', samt selvsagt moren Magdelone, så litt generell interesse bør det jo da også ha. Men dette kan være nok i herværende tema -- blir det nødvendig med mer kan jeg jo legge det under en egen overskrift. Dette gjelder for øvrig på langt nær bare hordalendinger -- en rekke nålevende i helt andre landsdeler ætter nok også fra det og gjerne via flere linjer.(En korrektur: Data i (24) er hentet fra s. 275 i Fanaboka 4, ikke 285.)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

I Legangers avhandling nevnes det flere koner med hustrutittel i forbindelse med hollendermiljøet i Bergen, og en av dem heter hustru Magdalene (rundt 1520) og antas å være gift med nederlenderen Dirich Friis. Ut fra dette og enkelte andre indikasjoner antas Friis å være rådmann.I forbindelse med hustru Magdelone, som skatter for Flatøy etter Bjørn, men før rådmann og byfogd Nils Bjørnsen, så kan en jo da tenke seg at også hennes mann har en eller annen slik funksjon i Bergen, og at det kan være grunnen til at hun kalles med hustrutittel. I tillegg kan hun jo evt. være gift i gammel (jordeiende) lavadelslekt, som det her tyder på, og for så vidt også selv ætte fra en slik og arve tittelen via det.Her er vi så nær datidens storby Bergen at forbindelser dit absolutt er aktuelle, og en bør altså ha for øye at flere hollandske fruer i byen faktisk tituleres slik antagelig uten å ætte fra norsk adelsmiljø av noe slag. (Imidlertid har vel Magdelone på Seim neppe så mye med Magdalene i Hollenderbodene å gjøre -- regner ikke med det.)

[Gjest Finn Oldervik]

Her er ei Hustru Guren Nordbiørøenn i Fjeld sogn nemnd i jordebok for Bergen for 1590 - 1591 Lenke

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Bør kanskje ta med at hustru Magdalene (2. gang gift Friis) av Leganger (i henhold til tradisjonen og Asgaut Steinnes) oppgis å være søster av Lille-Jon Thomassen Klerck (ant. g.m. hustru Marine Sjursd., som kan ha en søster Magdalene Sjursd.), som skal være født på Orknøyene som sønn av Lille-Thomas Jenssen og hustru Dorothe Thomasd. (som litt sannsynlig er i slekt med hustru Magdalene).Et annet sted har jeg notert at Thomas Jonsen i Spjelkavik er sønn av Bergens borgermester Lille-Jon Thomassen og hustru Magdalena Tørresd. (datter av Tørres Amundsen på Igerøya). Thomas på Sunnmøre opptrer som motpart i saken hr. Mikkel i Hemne i 1578 som verge for hr. Torkels barn anlegger om retten til gården Ramstad i nåv. Sykkylven.Dette er to litt ulike versjoner ang. en eller flere 'hustru Magdalene', men jeg vet ikke hvilken som er riktigst eller om begge stemmer. Det er vel ikke så veldig mange Lille-Jon Thomassen i Bergen på 1500-tallet. (Eller dreier det seg evt. om ulike generasjoner av samme slekt?)

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Se debatt #34242.Der var to Jon Tomasson, hvorav den ene het Klerk.Den andre, Lille Jon (død før 1561), var fra Orknøyene, og hans sønner Tomas og Karsten kaller seg Randall (trolig av Rendall, et sted og en ætt der). Jon var kjøpmann, rådmann og senere borgermester i Bergen. Han var gift med hustru Magdalene, datter av Tørris Amundsson på Igerøya, sønn av væpner Amund Tørrisson ('hustrw Magdalena lille Jons' i Absalon Pederssons 'Dagbok og Oration om Mester Geble').Magister Absalon forteller også at hustru Magdalene giftet seg annen gang 22. august 1568 i Bergen med Hans Lavrantsson, fogd på Sunnmøre. Hun var i live 1592.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for oppklaringen! Her holder jeg meg vel for øvrig innenfor 'temaverdenen', så Finn ikke trenger å arrestere vidløftige sidesprang.Et eller annet sted har jeg også sett at det i Bergen på en og samme tid forekommer to hustru Magdalene, hhv. 'hin gamle' og 'hin unge'. Likevel regner jeg ikke med at noen av dem er identisk med mitt mangedobbelte opphav på Lindåshalvøya. Det er jo ganske ubegripelig at det skal være så vanskelig å finne ut av hvem den sistnevnte egentlig er. I hennes miljø er navnene stort sett norske, så hun ætter helst fra en av middelalderens lavadelsslekter her i landet. Nok en gang må det nevnes at arvelige lensmannsverv og større jordegods vanligvis ikke knipses rett ut av løse luften -- det må jo faktisk være noen å overta det fra.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt til:At antagelig en og samme slekt sitter med lensmannsverv både på Lindåshalvøya og i Fana, og at noen av eiendommene deres faktisk befinner seg ganske sentralt i den høyverdige bygden sør for syvfjellsbyen bør jo være en god ledetråd for å finne ut mer. Men av en eller annen merkelig grunn er det strengt forbudt å omtale slikt i Hordaland fylke hvis slektene ikke befinner seg i Sunnhordland, Hardanger eller Voss ((unntatt Vassvøra). Forbudet praktiseres ved absolutt ihjeltiing av alle kommentarer om 'edlere' slekter utenfor de nevnte strøkene. Faktisk er befolkningen i Nordhordland større og 'mer tettpakket' enn den lenger sør og øst, men sistnevnte gjør såpå utrolig mye mere av seg.Så får jeg håpe at det innimellom de tusen neste temainnleggene om Hardanger kan finnes plass til ett eller to om Nordhordland. Men det er vel så altfor mye å satse på...

[Gjest Odd Roar Aalborg]

'-- gjør så utrolig mye mere av seg.' skal det selvsagt stå i (32). Hvorfor i h------ kan ikke snart også Brukerforum få en mulighet til ettertid å rette egne innlegg. Det gjør jeg ofte i DIS Slektsforum uten at det blir noen som helst problemer av det!!!

[Gjest Finn Oldervik]

Ein sentral debatt når det gjeld Tjøtta-ætta og inngifte ætter er denne LenkeI denne debatten finn ein også lenker som fører til andre debatter der desse spørsmåla er drøfta. Sentralt i spørsmålet om bruken av titlane 'Fru' og 'Hustru' ved midten av 1500-talet er Absalons dagbøker, i alle fall når det geld 'fiffen' i Bergen og omegn. Også rekneskapsbøkene for Bergenhus er sentrale kjelder for Vestlandet og Nord-Noreg særleg. Desse siste har eg inntrykk av at endå er lite granska trass i at dei er transkribert og utgjevne i bokform.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Nevnte Absalon umaker seg flere ganger innover til Mundal i Osterforden, og han er sammen med 'sin hustru' (fra Trondheim -- hun viser seg senere å være en heks, som blir bålbrent på Nordnes i 1590) bryllupsgjest der 17. juni 1565. Han er god venn med bonden Håvard (eller Halvard), som bruker gården som Absalon disponerer som datidens rektor for Bergen katedralskole. Bonden på Mundal er et sannsynlig opphav til flere senere lensmannsslekter i strøket, men likevel er det vel antagelig lite konkret å finne i Absalons skrifter ut over de nære familieforholdene han beskriver i 1565. (For øvrig er det litt rart at mester Absalon vel heller ikke har noe å fortelle om prost Peder Vemundsen i Sandefjord -- han kommer fra et sted bare 4 km over fjorden fra Mundal. Han 'oppstår vel heller ikke helt av seg selv', og nå vet jeg i alle fall at farmoren hans nok heter Bodil og oldemoren Ingeborg (ingen hustrutittel nevnt i ættleggen), og at disse eier jord i strøket, som pantsettes, men gjeninnløses av prostens far, som tydeligvis i 1564 har fått svært så god råd, siden han da godt overbetaler pantet og samtidig har en sønn som studerer til prest i Rostock. Dette er mildt sagt en litt annen type personmiljø enn det mest vanlige i dagens Osterfjord, men det gjelder vel kanskje på den tid også.)

[Gjest Finn Oldervik]

Nokon som kjenner til denne Hustru Anne på Værøy da (ca 1611)?LenkeEr det ho som seinare oppheld seg på Sund kanskje?

[Gjest Per Nermo]

(11-12:)Hr. Lauritz Nielsen Arctander (1527-1696), sogneprest til Kvernes 1554-1570, senere til Stjørdal 1570-1596 (kannik og erkedegn i Trondhjem) , hadde altså to sønner med samme navn som begge ble prester :a) Niels Lauritzen Arctander (død 1609), sogneprest i Veøy, Romsdal (1580/1597-1609?), døde der 12 Mar 1609, g.m. 'Hustru Elin', oppf. i sagskatten for Romsdal (som enke) 1610.b) Niels Lauritzen Arctander (1561-1616), biskop i Viborg (1595-), død (der ?) 1 Nov 1616. Hvem var han ev. gift med ?

[Gjest Finn Oldervik]

Du vet sikkert at Laurits Nilsson Arctander hadde flere barn enn de to Nilsene. Disse kan lesest om i Dahl (2000) s. 79.Her er det som står i Wikipedia om Nils Lauritsen Arctander, biskop i Viborg. Ingenting om familie. Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

(37 siste avsnitt): I Dansk biografisk lex står følgende når det gjelder biskopens ekteskap:'Han var 2 Gange gift. 1585 ægtede han Marie Stratmann, som døde i Barselseng 1. Juni 1587, og allerede 3. Dec. s. A. indgik han et nyt Ægteskab med sit Søskendebarn, Karine Clausdatter, d. 1615, der var Datter af Prof. Claus Scavenius og Enke efter Præsten ved Nicolai Kirke, M. Anders Mariager. Igjennem dette Ægteskab blev han senere Svoger til Cl. Lyskander. Af hans 4 Børn overlevede kun Sønnen af første Ægteskab, M. Henrik Arctander, Faderen. Han var først Rektor i Viborg og senere Præst i Selde paa Salling, men forfaldt til Drik (d. 1652). Biskop A. døde 1. Nov. 1616 og ligger begraven i det saakaldte Præstekapel i Viborg Domkirke.' http://runeberg.org/dbl/1/0328.html

[Gjest Finn Oldervik]

Lurer på om nokon veit kven denne Hustru Anne på Bøe i Engel fjerding er. Bøe er ein av kongens gardar som Hustru Anne bygslar. Lenke

[Gjest Per Nermo]

(39:) Det sies her om biskop i Viborg, Niels Lauritzen Arctander (1561-1616), at den 3 Des 1587 ''indgik han et nyt Ægteskab med sit Søskendebarn''. Denne hans andre kone Karine Clausdatter [scavenius] (død 1615) var datter av professor i fysikk Claus Lauritssen Skavbo (Scavenius) og Magdalena Lauritsdatter Arctander, Niels' søster. Altså var bruden egentlig hans niese, riktig nok 'hans søskens barn', dog ikke søskensbarn i 'vår' tolkning.

[Gjest Per Nermo]

(#41:) Kronologisk virker det usannsynlig at Claus Scavenius' kone Magdalena Lauritsdatter Arctander kan være mor til biskop Niels (d.y.) Arctanders 2. kone Karine Clausdatter Scavenius (og hennes bror Lauritz Clausen Scavenius f.1562); Magdalane er vel altfor ung ? (Var Claus kanskje gift tidligere, med en søster av biskopens far Lauritz Nielsen Arctander f.1527 ?).Hva sier Dahl (2000) på s.79 om fødselsår, etc. til Laurits Nilsson Arctander sine øvrige barn (bl.a. Inger, Niels (d.e.), Magdalena, Birgitta og Samuel (tvillinger?)) ?

[Gjest Finn Oldervik]

Viser til mitt tidlegare innlegg (40) der eg nemner ei Hustru Anne på Bø. I debatten om nordlendingane kjem det fram at ei grein av Kusseætta held til på denne garden. Anne kan då vera enkje etter f.eks. Håkon Olavsson Kusse eller etter broren Aslak på Oppeid. Kona til Aslak heitte elles Anna Clausdotter og kan vera syster til den Hans Clausson som var inngift i Lund-slekta i Steigen. Sidan Hans Clausson ser ut til å ha døydd ca 1623, så kan jo denne hustru Anne på Bø også vera identisk med den Anne som er oppført som eigar av hus på Skrova i 1624, truleg det same huset som Hans hadde skatta for tidlegare. (Sjå debatten om Lund!)Her er mange spørsmål, men førebels få svar?

[Gjest Michael Moum]

Hans nevnes 1625 [url="http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20400/10>http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20400/10 og i 1627/28

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, Hans Clausson levde nok endå nokre år. Ser at Johs no meinar at han i alle fall levde til 1634. Så hustru Anne på Bø var vel helst enke etter Håkon Olavsson Kusse?

[Gjest Kjell Alsén]

Per (42)Niels: f. 1554 døde i Veø 12/3 1609Samuel: f. 9/1 1555 døde 1607Niels: f. 1561 døde 1/11 1616Birgitta: f. ikke nevnt, gift med Hr Erik Mogensen, sogneprest til Ovigen JemtlandMagdalena: f. ikke nevnt, gift med Mag Claus SchaveniusNN datter (Inger ?) f. ikke nevnt, gift med Hr Johannes Mikkelsen på StatsbyggdTønder og Erlandsen sier at Laurits og Magdalena hadde 16 barn.Dahl (2000) side 71-72

[Gjest Finn Oldervik]

I ein annan debatt har Torbjørn Seiring opplyst om at han også har notert denne Hustru Anne på Bø i Steigen/Hamarøy kring 1620 (innlegg (33) i debatten om møringane. Torbjørn har også omtala denne Hustru Anne på Bø i innlegg (581) i debatten om Lund.Torbjørn opplyser samstundes at Karine Olsdotter på Inndyr som vel er enka etter presten Hr. Gebelus Pedersson, prest i Gildeskål ca 1613 - 1617 også vert titulert som Hustru, - i alle fall ved eit høve. Kjelda som Torbjørn oppgjev er; 'Lensregnskapet 1621-22 for Gildeskål: Indyr: Hustru Karen Olsdatter, 1 vog. Vi finner det under avdelingen Kongl.Maytts Jordebog over alt Saltens len paa Cronens och Stigtens Gods'. I 1614 vert det også nemnd ei Hustru Kristine Olsdotter som har odel for ein del i dei same gardane som den tidlegare nemnde Karine. Ho er rekna som kona til Hr. Torkild Haraldsson, føremannen til Geble i presteombodet. Det kan verka som desse to, Karine og Kristine av og til er rekna å vera same personen, men i følgje Dahl er dei begge nemnd i odelsskattemanntalet for 1614, så om det stemmer må dei vera to ulike personar. Dette bør sjekkast i originalkjelda no når vi har fått tilgang til denne.

[Gjest Finn Oldervik]

I tråd nr. 84001 skriv Johan Borgos om ei Hustru Ingeborg Mickeldotter; 'Salig Hustrue Ingebor Mickelsdtr, fordum boende herudi Bergen'.Sidan desse opplysningane er henta frå eit originaldokument, så må vi gå ut frå at opplysninga er rett. Dette er altså den Ingeborg som oppretta 'Mjøl-legatet' for dei fattige i Øksnes m. m.! Legatet var verdt heile 300 rd. først på 1600-talet, noko som var ein svært stor sum. Hustru Ingeborg må difor ha vore ei rik kvinne. Vi veit ikkje om rikdomen mest var arv frå hennar ætt eller om mykje hadde kome frå mannen. Kva mannen heitte er det heller ikkje semje om, så det skal vi ikkje seia så mykje om førebels.Vi veit sjølvsagt at far til Ingeborg heitte Michel, men kven denne Michel var er også usikkert. Det må likevel vera lov å tru at enten han eller kone, kanskje begge er knytt til lågadelsættene i Nord-Noreg, - dei fleste med bakgrunn i erkebiskopen sine sveinar i landsdelen.

[Gjest Finn Oldervik]

I debatten om Nordlendingane har Michael Moum gjort merksam på ei Hustru Helle på Fugle i Lofoten i 1612. Så langt er ho ikkje nærare identifisert. http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20128/9