[#83705] Malmfrid brukt som guttenavn

[Gjest Kjell Lauritzen]

Navnet Malmfrid betyr noe spesielt for meg, idet jeg er gift med en med det navnet. Et sterkt navn ! Fra Norgeshistorien kjenner vi dronning Malmfrid, gift med Sigurd Jorsalfare. (Senere også dronning i Danmark.)At navn som Helge, Tore og Jøran har vært bruktsom navn på begge kjønn, er vel kjent. Men Malmfrid brukt som guttenavn ?I Klokkerboka for Skien 1914 kom jeg over en Malmfrid Clausen, som altså er plasser på 'mandkjøn'. Barnet døde forøvrig kort tid etter. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5644&idx_id=5644&uid=ny&idx_side=-76>Lenke Permanent bildelenke: Lenke Jeg sjekket 'døde mandkjøn' i Klokkerboka (nr. 40) Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: Lenke og Ministerialboka: Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Tore S. Falch]

Hvis du i folketellingen 1900 søker på fornavn som begynner på ''malmfr'', finner du 56 stk Malmfrid, så da kan du jo se om det er noen gutter/menn blant dem.Du vil også finne 6 stk Malmfred - fem av disse er mannkjønn, og én er kvinnekjønn.

[Gjest Tore S. Falch]

I 1910 finner jeg to menn/gutter som heter Malmfrid: Malmfrid Tornøhjelm(??) Nielsen, født 1875 i Bergen - ([url="http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392030692/>Lenke), og Jacob Malmfrid Olsen, født 1894 i Kristiania (

[Gjest Kjell Lauritzen]

Du verden ! En kan bli kjønnsforvirret av mindre. Takk skal du ha, Tore.

[Gjest Tore S. Falch]

For fullstendighetens skyld:Her er dåpen til den ene Malmfrid'en - Nils Malmfrid Adolf Fredrik Tornerhjelm Nilsen, født 17.mai 1875 i Bergen - se nr.184 her [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8328&idx_id=8328&uid=ny&idx_side=-75>Lenke (Bergen, Domkirken, Ministerialbok nr. B 5 (1872-1878), Fødte og døpte menn 1875, side 76). Og her er den andre - Jakob Malmfrid Thorvaldsen/Olsen, født 5.januar 1894 i Kristiania - se nr.91 øverst på denne siden

[Gjest Kjell Lauritzen]

Også er det Maria, da. F. eks. forfatteren Erich Maria Remarque....

[Gjest Aase R Sæther]

I svensk har ein vel fleire slike -frid-mannsnamn; Holmfrid for eksempel, så eg oppfattar det som ein alternativ skrivemåte til -fred.

[Gjest Torodd Kinn]

Einig med Aase, -frid er ein variant av -fred. Det er 340 menn/gutar i FT1910 med namn på -frid (el. berre Frid), mange fødde i Sverige, men òg mange norskfødde.Og 55 kvinner/jenter med namn på -fred.Ja, det er ein smule forvirrande.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(6) tyske Erich Paul Remark tok i bruk 'Maria' som andre førenamn (og den franske namneforma Remarque) i voksen alder - så det vert eit spesielt tilfelle.Eg har lært at i (ein del?) katolske land, er det tradisjon å gje barna namna til gudmor og gudfar som 2., 3. eller 4. førenamn. Difor heiter gutar t.d. Maria og jenter heiter t.d. Josef - men ikkje som første førenamn.

[Gjest Inger Eik]

En annen mannlig tysk dikter: Rainer Maria Rilke.

[Gjest Tore S. Falch]

Les om navnet Maria her - et stykke ned i artikkelen står det også om Maria som mannsnavn, og det nevnes mange kjente menn med dette navnet - http://no.wikipedia.org/wiki/Maria . Det står bl.a. at navnet velges som mellomnavn av mange katolikker ved konfirmasjonen.

[Gjest Aase R Sæther]

Du har også ein parallell i Herlaug - opphavleg eit mannsnamn, men på grunn av endinga har tyngda forskyve seg over mot kvinnesida med tida. I 1865 var 1 av 14 Herlaug ei kvinne. I 1910 finn du 41 menn og 18 kvinner, og pr i dag har SSB 11 menn og 145 kvinner.

[Gjest Tore S. Falch]

Navnet Brynild/Brynil har også vært brukt om begge kjønn, men her er det vel det germanske kvinnenavnet Brynhilde og det norrøne mannsnavnet Brynjulv som begge har hatt en utvikling av uttalen for tilslutt å smelte sammen i én felles uttale. Jeg ser f.eks. i folketellingen 1900 at det i Idd i Østfold er 12 personer ved navn Brynild og alle er menn, mens det i Selbu i Sør-Trøndelag er 20 personer ved navn Brynil/Brynild - og alle er kvinner.I vår familie har vi en mann ved navn Sigfrid (- riktignok født i Sverige). Det er 306 kvinner i Norge som har dette som eneste fornavn, så man kan jo tenke seg at det blir noen forvekslinger, både morsomme og mindre morsomme...

[Gjest Aase R Sæther]

Alle menn som er kalla Brynild/Brynnil/Brønnel herii fjorden har nok 'heitt' Brynjel/Brynjele, med trykk på fyrste staving, og så har skrivarane brukt det skriftbildet dei tykte dei høyrde. Ei kvinne ville 'heitt' Brynilde med trykket på andre staving, så i uttale har det ikkje vore fare for samanblanding av namna her hos oss - det har altså ikkje vore ein felles uttale, derimot eit felles skriftbilde med bakgrunn i to ulike uttalar (eit enkelt skriftbilde viser som kjent ikkje trykkplassering).