[#83837] Kjende og ukjende Nordlendingar om lag første halvdelen av 1600-talet

[Gjest Finn Oldervik]

Lenka vart feil i innlegg (24).Det rette skal vera: Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Er det nokon som veit kven denne enka på Ure i Lofoten er som eig 1 våg landskyld i Skår i Engel fjerding i Salten i 1620? LenkeI 1647 ser det ut som om Christen Ure eig godset som enka åtte i 1620.

[Gjest Michael Moum]

Av et ledingsmanntall fra 1567 ses at her er to oppsittere her på Bunes/Ure. Det er Thorleff, som betaler 1 våg fisk i skatt, og så er det Symenn, som slipper med 1 pund fisk.I 1610 er Per Steffennssønn odelsbonde her http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20071/5 Han er skipper, og betaler i skipperskatt to daler. Per døde omkr 1619Står det på Hanøy etter Per Steffensen sitt navn?Enken etter Per Steffensen nevnes aldri med navn kun enken på Ure.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for tipset til Michael!Nei, det står på Ure eller rettare Urre etter namnet til Per Steffensson.

[Gjest Michael Moum]

Christen Ure har Jensen som patronymikon http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20632/2

[Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen]

Finn Oldervik (11)Til ino finnes det i 1674 en Jens Krúse som er Lielending på Tind i Moskenes Han er også der i 75,76 og 80. Mulig han overtar på Tind etter giftemål med datter av knapeadelen på MoskenesMed i kjente nordlendinger bør også knapeadelslekta på Moskenes være De eide 16 våg i Lofoten og Salten/Gildeskål bla; i Moskenes; Moskenes, Reine, Tind, Tuv, Fauske i Salten, Evjen i Bodin, Finnstad i Vestvågøy, Arnøy i Gildeskål,Værøy. Sleketen var Christopher Tommsen og han sønn Tomas Christophersen med kone Lisbeth Henriksdatter (Mulig datter av Henrik Henriksen Staur).

[Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen]

Til Finn (25) Er det denne eiendommen i Nord Arnøy som går til knapeadelen på Moskenes

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (24), dette er et spennende innlegg.Denne Adelus og hennes antatte far Anders, kjenner jeg lite til. Er antakesen din om hvor godset stammer fra riktig, er det desto mer interessant. Hva er grunnlaget ditt for antakelsen om at godset stammer fra Adelus?Av Nordnorsk diplommateriale av Audun Dybdahl, s. 284 heter det om en handling fra Stadsbygd 5.6. 1623: 'Ove Dal til Sandvigen og Lavina Dal til Lille Rein gjør vitterlig at de har inngåett et søskenskifte etter deres far Laurits Dal og farbrordatter Karen Dal og etter moren Birgitte Hansdatter. Lavina fikk bl. a. Leines i Salten len 6 våger, Bjørnsund ibidem 2 våger, Sandset ibidem 1 våg fisk, Helnes ibidem 1,5 våg fisk og Sund ibidem 2 våger fisk.' Her kjenner vi igjen en del av godset du lenket til i (26).Hvor stammer sitatet i (24) fra?

[Gjest Finn Oldervik]

Michael (30)Takk for opplysninga om patronymikonet til Christen på Ure. Det betyr at han da ikkje kunne vera son til Per Steffensson. Kanskje enkja hadde vore gift tidlegare?Kjetil (31) og (32)Dette som du kallar knapeadelen på Moskenes, når omlag levde denne Christopher Thomasson og sonen Thomas?Spørsmålet ditt i (32) forstår eg ikkje heilt. Kan du forklara nærare kva du meinar?Johs (33)For å svara på det siste først, så er sitatet henta frå herredagsdomboka frå 1619.Anders Benchestokk er indirekte nemnd i Maren Staurs aner (sjå m.a. rapporten om Benckestokkseminaret), men direkte er han nemnd i ei liste over 'kanikkegården og dens besittere'. Han er der kalla oeconomicus og det blir vidare opplyst at han hadde proviantgarden. Denne lista er presentert i Dahl (2000) s. 20.Det er vel ikkje sikkert slått fast, men høgst sannsynleg er denne Anders son til Torleiv Benchestokk og dermed bror til Trond (3) til Meløy. I tillegg til Adelus kan Hr. Peder Andersson på Aukra vera ein son til denne Anders Benchestokk.Ellers så er det også grunn til å minna om at mor til lagmann Henrik Jørgensson Staur var Margrethe Tronds (Rustung). Det kan vel tenkjast at noko av godset kom frå henne også, men i tilfelle var det kanskje litt av det Lofotgodset som Hustru Anne Henriksdotter (Staur?) på Sund seinare sat med.

[Gjest Finn Oldervik]

Om ein prøver på ein transkribsjon av gardsnamna på det som Ove Dahl eigde (Sjå lenke i (26)), så ser det ut til å vera følgjande;1. Sund i Leding fjerding, 2 våger2. Lines i Leding Fjerding, 4 våger3. Helnes i Leding Fjerding 1 1/2 våg4. Brendsund i Leding (Folden?) fjerding 2 våger5. Sandsetter i Folden Fjerding 1 vågTil saman vert dette 10 1/2 våg landskyld.Eg er usikker på gard nr. 4 her, men finn ikkje nokon som høver heilt. I følgje skattematrikkelen for 1647, så har ikkje Brendsund i Folda ei landskyld på meir en 1 våg, men det kan ha vore ei deling ev nedsett landskyld.Alt godset som Ove Dahl og medarvingane arva i Salten ser ut til å vera seld til Bakke kloster i 1647. Eg ser ikkje bort frå at noko av godset kan ha kome frå Axel Fridag. Han budde vistnok på Liland ei stund.

[Gjest Michael Moum]

Hustru Anne Henrichsdatter (Staur?) var mor til Christen Fredrichsen og kone til Fredrik Jacobsen http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20973/5

[Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen]

Finn (34) Christopher Tommsen dør i 1610 og han sønn Thommas er født ca 1560 og dør i 1619. Kona til Christopher er Karin Hansdatter og mulig søster av Peder og Erik Schønnebøl. Thommas er gift med Lisbeth Henrichsdater. Datter av Henrich Henrichsen Staur. Lisbeth betaler i 1620 14 våg og 1 pd og 16. Da odelsboken i 1625 skulle skrives var hun så gammel og skrøpelig at hun ikke kunne møte opp og gjøre rede for hva hun eide. Av Jordgods var det 3, våg i Arnøy i Gildeskål og 4,5 våg i Evjen i Bodin. Sønnen eide dessuten 2,5 våg i Fauske og nærmere 2 våg i Finnstad i Hol, og disse gårdene kan vel også ha vært arvegods. Hun betaler også for Arnøy og Gildeskål i 1628 og 1631.Så med stor sansynlighet er det samme eiendom lisbeth har overtatt fra sin bestefar...

[Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen]

Micael(36) Hustru Anne Henrichsdatter (Staur) på Ramberg er tante til Lisbeth Henrichdatter (Staur) på Moskenes.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (35), Nicolai Stene skriver i Slekten Dal til Frang, NST III, s. 253, idet han siterer Manderup Schønnebøl, som beskriver Elines slektsvåpen: 'Denne Eline Till Lund er erckebisp Oluffs Broderdatter, huis Slechte haffuer werit Axell Fridag, gamle laugmand vdi Bergen'. I Stenes artikkel følger en fotnote, hvor det heter 'Axel Fredriksen til Lenes (Steigen), lagmand i Bergen 1569-1585'. Legger vi dette til grunn, var altså Leines Aksel Fredriksens setegård. Vi kan vel da regne med at han må ha eid det meste av gården.Følgende sitat fra samme artikkel, s. 261, bør ha interesse her: 'Det har vært antat at Trond Benkestok har faat Melø gods paa Helgeland med sin hustru. Men hvorfor skulde da Amund Lauritsen (Dal) i 1569 saksøke Axel Gyntersberg (gift med Kirstine Benkestok) og Adelus Benkestok 'anlangende en gaard ved navn Melløen i Helgeland.'?' (Søndhordlands tingbok 14.10.1651).Klarer du å underbygge din antakelse fra (24)om hvor godset nevnt i (25) kommer fra, kan dette ha stor verdi.

[Gjest Michael Moum]

Residerende kapellan til Hamerøy Hans Lauritsen [url="http://www.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_salten.html>Lenke var gift med Eline Torleffsdatter http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20949/11 Vet man hvem hennes foreldre var?Maren Toleffsdatter førte kirkeregnskapet 1646-1649 for Lenes kirke

[Gjest Finn Oldervik]

Johs (39)Interessante spørsmål du reiser her, og eigentleg hadde ein vel hatt fulldagsjobb om ein skulle prøva å følgja opp alt. Førebels vil eg nøya meg med å sitera frå debatten om Hans Gaas, innlegg (22) i debatt nr. 44996, LenkeI ein herredagsdom frå 1619 er det nemnd ei Kirstine Fridag som var sagt å vera dotterdotter til Mester Hans Gaas i Trondheim. Kirstine er også nemnd med ein bror, Hans som ho hadde arva. Kor vidt det var fleire søsken kjenner eg ikkje nærare til. Denne Kirstine hadde ei dotter, Karen Dall som vart arva av farbrorborna sine, mellom dei, Ove Dall. Kirstine må vel vera dotter til Axel Fredriksson Fridag til Lines i Steigen og Axel må da ha vore gift med dotter til Hans Gaas. Kven denne dotra var seier ikkje domen noko om.Arven det er snakk om var odelsgods i Nordland, truleg i Saltenområdet, sidan rettssaka også omhandlar arvingane etter Peder Hansson Schønnebøl og Trond Benkestok, samt at det var Frantz Kaas som førte saka for kongen. Eg har lite tru på at godset kom frå Axel Fridag, då han visstnok skulle vera av tysk herkomst. Hans Gaas var dansk og i følgje litteraturen gift med to danske damer. Eg har heller ikkje noko tru på at godset kom frå nokon av desse. I ei likpreiken vert det imidlertid oppgjeve at Hans Gaas også hadde vore gift med ei Maren Hansdotter Bagge. Ville det ikkje vera mest naturleg at godset kom frå henne?

[Gjest Arnstein Rønning]

Fridag - foto Hans Cappelen - fra Nicolas Berghs våpenbok. Jeg vet ikke hvem som benyttet dette, men antakelig samme slekt.

[Gjest Johs H Hammer]

Finn, takk skal du ha. Men jeg mente å spørre om grunnlaget for din antakelse om hvor godset nevnt i (25) kom fra. Hvis den antakelsen du framsatte i (24)står seg, så ville det vært ganske interessant.Jeg får ikke all verdens ut fra det som står i tingboka (mye er vrient for meg å lese) for den refererte saken fra 14.10.1651.LenkeHer er jo en god kilde på at Christoffer Trondsens fru het Karen Knutsdatter og var Amund Lauritsens svigermor.Siden Karen Knutsdatter ser ut til å ha vært part i saken i 1569, kan det jo virke som om det kan være Margrete Tronds 'interesser' som han ivaretar. Var det hans egne, virker det umiddelbart noe underlig at svigermoren trekkes inn.Hvis det er noen som får noe interessant ut av innførselen i tingboka, har det interesse.

[Gjest Finn Oldervik]

Rettsaka frå 1651 dreiar seg mest om kor vidt Sandvik var ein adeleg sætesgard med adelege rettar. Rettsdokumenta frå 1569 vert sitert og nytta som prov på at Amund Lauritsson Dahl vert omtala som 'til Sandvik' dette året, noko som skulle prova at Sandvik alt då var ein adeleg frigard.Utanom det fulle namnet på kona til Christoffer Trondsson (Rustung), så er det ikkje så mykje nytt som kjem fram i tingbokinnførselen. Men ein kan jo nemna som interessant at mannen til Adeluz Trondsdotter Benchestokk vert omtala som Christopher Chrickhaus. Til vanleg er vel denne mannen kalla Christopher Erichsson Bernhoft. Så vidt eg har skjønt så vert Chrickhaus tolka som synonymt med Kruckow. Vidare vert namnet på kona til Ove Dahl kalla Margrethe Carlsdotter, men ho er kanskje kjend frå andre kjelder?Eg er samd med Johs i at det er svært interessant at Amund Dahl saksøkjer borna til Trond Benckestokk i 1569. Sjølv om berre Kristine og Adeluz er nemnd i det korte utdraget av rettsaka som er attgjeve i tingboka i 1651, så må vi vel gå ut frå at søksmålet galdt alle arvingane etter Trond Benckestokk. I 1569 hadde Trond vore død ei tid, medan skiftet først var avvikla i 1570. Grunnen til at det vart skifta såpass lenge etter Tronds død kan vera det omtalte søksmålet. Slik som Johs trur eg at Amund Lauritsson Dahl opptrer på vegne av arvingane etter Kristoffer Trondsson. Men kvifor dei meinar å eventuelt ha rett til Meløy gard er ikkje så lett å forstå, men diverre seier ikkje tingbokinnførselen noko om dette.

[Gjest Michael Moum]

I 1612 har vi ei hustru Helle(?) på Fygle i Hol (Lofoten) http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20128/9 Hvem var hun?

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (44), takk for gjengivelse.Har undersøkt noe mer om arve-, slekts- og familieforhold for Amund Lauritsen Dall. De er mildt sagt komplekse og drøftet en hel del i litteraturen, ser jeg, uten at jeg klarer å lese ut noen ledetråder ad Meløy. Karen Knutsdatter er jo heller ikke sikkert identifisert, det jeg vet.Det er mulig jeg overtolker Karen Knutsdatters rolle i saken fra 1569, men den eventuelle berettigelsen til Meløy tror jeg fortsatt måtte gå via henne eller Kristoffer Trondsen.Vi vet at Inger til Austråt var i sak med Trond Torleivsson Benkestok om Meløy, som han vant. At han hadde gods etter Bergiut Torleivsdatter i Nordland, virker trolig. Men i tillegg kan han både ha hatt Smør-gods nordpå(der er det i alle fall felles aner for Inger og Trond langt bak i tid) og kanskje også eldre Benkestok-gods der. Benkestok-gods i alle fall fra tidlig 1400-tall, Smør-gods eldre. I forhold til den siste hypotesa hadde det vært interessant om denne Anders Benkestok faktisk var i besittelse av deler av det godset du nevnte i (25). Men hvis Jørgen Pedersen Staur var gift med en Gudrun Jonsdtr Teiste, kan vel det også danne grunnlag for en hypotese.Nå kan jo Trond også ha fått Meløy via sin fru Anne. Var hun en Dall, og ikke Haar, som mange har holdt fast ved, så vil vel det kunne gi en god forklaring, bortsett fra Karen Knutsdatters involvering.

[Gjest Lars Løberg]

Nei, Johs, jeg tror ikke du overtolker Karen Knudsdotters rolle i 1569. Hun kan nok ha sittet i uskifte, men at berettigelsen til Meløy har gått via henne eller Kristoffer, synes åpenbart. Samtidig vet vi jo fint lite om opphavet til noen av de to.Saken i 1569 kommer opp i en merkelig mellomperiode, mellom Trond Benkestokk, som skriver seg til Meløy fram til og med 1557, og sønnen Jon, som skriver seg til Meløy fra først på 1580-tallet. Her må sammenhengen være slik Finn beskriver den, men vi skulle jo gjerne kjent bakgrunnen for kravet.

[Gjest Johs H Hammer]

Lars (47), takk for ditt innlegg og dine vurderinger.Mht mellomperioden, så døde vel Anne i 1569, og skiftet etter dem ble foretatt i 1570. Da fikk jo Jon hovedgården Meløy. Hvorfor han ikke skrev seg til Meløy før 1580 er litt vanskelig å forstå, det måtte jo være hans hovedgård.

[Gjest Finn Oldervik]

Om det er slik at Trond Benkestokk fikk Meløy med sin kone, Hustru Anne, så er det kanskje grunn til å gå denne dama litt bedre etter i sømmene. For den som er uopplyst (eller har glemt) må det da være grunn til å stille følgende spørsmål;1. Hvor mye er samtids kildebelagt av opplysninger om Anne annet enn det som Absalon har bidratt med. I datteren Brynnils bryllup med Erik Hansson Schønnebøl blir hun rett og slett kalt Hustru Anne etter det jeg kan se.2. Hva er begrunnelsen eller kilden for at hun er kalt Anne Jonsdatter Haard? Er det bare de gamle våpenbøkene som er blir brukt som dokumentasjon her.3. Om det er riktig at hun er datter til Jon Haard, hvem er så moren?4. Er det noe som tilsier at moren ikke kan være Eline Trondsdatter til Lund i et ekteskap med Jon Haard før ekteskapet med Guttorm Dalesson?

[Gjest Leif Johannessen]

Finn, unnskyld, men jeg hadde i emning et innlegg, så det er ingen kjapp respons på ditt:Ingen har hittil klart å plassere Trond Benkestoks hustru sikkert genealogisk. Noen alternativer:- Fru Ane Haar af Giørisvig (Likpreken over fru Maren Jørgensdatter Staur - 1685)- Anne Jonsdatter Haar (Henning Sollied NST III)- Fru Anna Dahl af Reyne (Likpreken over Trond Teiste til Lunde - 1660- Anne Iversdotter (datter av en Ivar og Herborg Torbjørnsdatter til Valen)- Anne Ravn Gurskøy (hvoretter man skal kunne forklare eierskap til Vik, Litlebø og Halle)Jonsdatter er en konstruksjon basert på at en sønn heter Jon. Er ”Reyne” entydig?