[#83844] Navnet Tjarand, Tarand, Tjerand

[Gjest Johan Marius Setsaas]

I forbindelse med en oversikt over tjenestemenn hos erkebiskopen i Trondheim, samt do hos biskopene i Norge, har jeg kommet over en Torstein Tjarandssønn som i 1533 kalles for biskopen av Stavangers kjøgemester. (D.N.22, nr. 246) Bud.Noen som kan ha noe ide om hans opphav ? Evt om navnet Tjarand/Tarand/Tjerands utbredelse ?Har funnet noen navnebærere i Sunnhordaland, Rogaland, Telemark og Buskerud.Noen som nevnes i NRJ, er følgende:I NRJ, bind 2, forekommer følgende:Side 252 (1519) Tarand på Kluve (Ows skiprede i Sunnhordaland). I NRJ, bind 3, forekommer følgende:Side 313 (1521) og side 370 (1521-22): Tjerand på Barko (Her forekommer også navnet Torsten på nabogarden Berquid)Side 315 (1521) og side 371 (1521-22): Tjerand på FossangenSide 349 (1521) Tjerand på FutlandSide 302 (1521) Tjerand på HetlandSide 267 (1521) Tjerand på HjegelstadSide 320 (1521) Tjerand på StokdalSide 338 (1521): Tjerand på TjeltveitSide 253 (1521): Tjerand på Udsole.

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Jeg har mange Tjerand i mitt slektstre. Det må være over 100 med det navnet og alle bor fra Nord Rogaland til Sunnhordland. Dt er også skrevet som Kjærand. Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Torodd Kinn]

Frå Norsk personnamnleksikon (s. 130):'Hjar®and m, norr. Hjarrandr, av eit eldre norr. Hjarrandi, omlaga form av ghty. Herrant, kanskje over geng. Heorrenda. Namnet er sms. av ledd som svarar til nord. Her- 'hær' og rönd [ö = o med kvist] f 'skjold' (med rand ikring)'. Forma Hjarrandi viser seg på Island sist på 900-t. og i Noreg først på 1000-t. Etter ca. 1300 er Hjarrand(t) vanleg form her i landet. Denne forma utviklar seg seinare til Kjer®and på Sør-Vestl, og blir oftast skriven med Tj-, av di kj og tj fell saman i talemålet. I Ft 1801 er Tjerand særleg utbreidd i Rog og Hord, og er dessutan registrert på Agder. Tjerand finst stort sett i Rog og Hord også i vårt hå., men har vorte sjeldnare etter kvart. I skrift òg Kjeran(d) i Rog og Hord, og Kjærand i Hord. Også Tjærand er nytta i skrift. Elles har namnet hatt forma Jarand, særleg i Midt- og Vest-Tel, men delvis òg på Agder og i Hord. Denne forma viser eit lite oppsving etter ca. 1970, særleg i Tel.'

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Takk til både Johan og Torodd.Må tilstå at navnet var helt ukjent for meg inntill jeg støtte på nevnte Torstein Tjarandssønn fra 1533.Har noen kjennskap til slekter i Rogaland/ Hordaland, der navnekombinasjonen Torstein og Tjarand forekommer ?

[Gjest Arnulf Pedersen]

Fra Fjelberg i Hordaland finner du en far og sønn her med denne navnekombinasjonen (nr. 36), Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11392&idx_id=11392&uid=ny&idx_side=-40>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Tore S. Falch]

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det idag 43 norske menn med Tjerand som eneste fornavn og 49 menn som har det som første fornavn - Lenke .Selv kjenner jeg navnet Tjerand fra Rønneberg-slekten som opprinnelig kom fra Rogaland, så det stemmer jo med opplysningene i Norsk personnamnleksikon (se innlegg 3).

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Takk Arnulf.Fjelberg og området rundt, peker seg helt klart ut som et 'arnested' for Tjarand navnet. Hadde vært spennende å fått noen flere tilbakemeldinger..

[Gjest Arne Gjerstad]

Hei.Om eg ikkje tek mykje feil, så trur eg Anders Stølen har skrive ein artikkel om utbreiinga tå dette namnet i ei tå årbøkene 'Sunnhordland' på 1990-talet.Arne

[Gjest Unni Lauvås]

Har denne Tjerand: Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11392&idx_id=11392&uid=ny&idx_side=-245>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Øystein Ask]

Navn som Tierand, Tiærend og Tierend var ikke uvanlig i Ryfyke i 1519. Noen navn fra skattelisten i 1519: Tierand på Hietland i Hjelmeland betalte 30 mark, side 201/401:LenkeTiærand i Backæ i Idsø betalte 2 lod sølv, side 183/364.Tierand på Hoggne i Helleland i Hauske betalte 6 mark, side 191/381.Tierend på Tioltwedt i Vats betalte 16 mark, side 230/457. Jeg har et søskenbarn med dette navnet.

[Gjest Alf IngmarKolstad]

Navnet Tieran ser jeg kommer av navnet Kieran. Mitt utgangspunkt her er en formor, Mallene Kieransdatter som gifter seg Korskirken i Bergen 14.10.1684, med Anders Nielsen. De får barnene Niels 1696, og Peder i 1698.Mallene Kieransdatter vet jeg ikke hvor kommer fra. Anders Nielsen er barnefødt i Bergen,som det står skrevet. Jeg finner de ikke som døde i Bergen. Har noen en link?

[Gjest Johannes Schrøder Havstad]

Litt om Tjaran/Kjaran-namnet i Landvik, her referert frå Tveite: Landvik II Ætt og odel, 'Grindevoll-ætta':'For 200 år sidan kom det ein tenestgut til Berelid. Han heitte Tjaran, og gifte seg eit par år etter,i 1759, med ei av døtrene på Røyneland, Astrid Svendsdotter heitte ho.[..]Namnet er framandt i bygdene her. Trulig kom han vestanfrå, som så mange både då og seinare. Og det viser seg å vere rett. For me finn han mellom konfirmerte 1758, og der står det at han er frå Åseral. [..]Det er rett at Tjaran Aanonson kom til Stømne. Og det er ein Tjaran Aanonson som fester Øvre plass under Imenes i 1797. Det skulle då ligge nær å tru at det var Tiaran Aanonson på Stømne som flytta dit, og at det er han som gav Kjaransplassen namn, men slik er det ikkje. For i 1801 har me Tjaran Aanonson på Stømne. Han er då enkemann og 65 år. Men me har au Tjaran Aanonson på Imenes (Storenes) 58 år og gm Else Olsdtr, begge i 1. ekteskap. [..] Som konfirmant er han nemnt som Aanen Tjarandsen Øvre Plads. [..]Etter det Martinius Nærebø fortel, var det to åsdøler som kom til Stømne. Då namnet er sjeldan, og dei begge heiter Tjaran Aanonson, kan me gjette på at dei var brør. Tjaran d.e. og Tjaran d.y. Namn elles tyder og på skyldskap. 1 1799 vigjer Torbor Tjarandsdtr Øvre Plads med Halvor Pedersen Slottet. Ho må vere, dotter til Tjaran og Else. Tjaran på Stømne har 2 døtre som heiter Torborg, Torborg d.e. og Torborg d.y. Dei lever begge i 1801 på Stømne. Så det er trulig farmora som er oppkalla. Det dør ei Torborg Tjarandsdtr på Stømne i 1805, men hvem det er av dei, veit me ikkje for alderen er oppgitt til 10 år![..] Då Tjaran dør i 1808 blir alderen oppgitt til 77 år, men 65 i 1801. Det siste er trulig det rettaste. Tjaran Aanonson på Imenesplassen dør i 1825 80 år gamal.'Interesserte kan finne fleire detaljar i Landvik I og II. Opplandsvegen Grimstad-Herefoss går over jordet på Tjarandsplass, med husa til høgre og Søndle på venstre hand.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Takk til alle for interessante innlegg !Takk også Øystein for de med navnet som jeg hadde oversett fra 1519 (Tiærand / Tjerand).Dette, sammen med mine eksempler i (1), viser at skjønt navnet på landsbasis var uvanlig, er det så vanlig i denne regionen, at en ikke uten videre kan forvente å finne opphavet til den Kjøgemester Torstein Tjarandssønn fra 1533 som jeg nevner i (1)Dog håper jeg fortsatt på at noen kan besitte lokalkunnskap om steder der Torstein og Tjarand kombinasjonen forekommer, dog noe 'tidligere' en det Arnulf viser til i (5)... (...takk i alle fall Arnulf for det påviste eksempel..)