[#84004] jernbanehistoriekyndig?

[Gjest erling t. endresen]

Jeg lurer på hvor det ble drevet anlegging av jernbane i Norge i 1880- og 1890-årene, sør i landet og i Midt-Norge.Noen som har litt inngående kjennskap til dette?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hei erling.Ditt spørsmål vil helt sikkert bli besvart av min nabo; Norsk jernbanemuseum på hamar. Send de en epost.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Litt kan du finn ut ved folketellingene og se hvor personer jobbet på jernbanen....

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Hei, jeg har ofte stor glede av bokhylla.no. Se f.eks side 9f i denne boka: Lenke - jarl -

[Gjest erling t. endresen]

Takk for mange gode forslag. Jeg ser hva som står i boka, eventuelt sender en henv. til Norsk Jernbanemuseum.

[Gjest Knut Frode Hansen]

En rask gjennomgang av boken tyder på at den stort sett omhandler eksisterende jernbanestrekninger. Det er en oversikt over de deler av jernbanenettet som ble anlagt frem til 1882 og som i dag inngår i NSB, men jeg finner ikke at den innholder noen oversikt over privatbanene. Fant denne på Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge

[Gjest erling t. endresen]

Flott! Det burde jeg ha tenk på..... Ja her fikk jeg en pekepinn på det jeg var ute etter.

[Gjest Arne Solås]

1875 blir vel kanskje litt for tidlig for deg, men denne boken finnes tilgjengelig her på DA (en av 'julepakkene'):Folketellingen 1875: 'Jernbanefolk og deres familier' Dette er en del av privatarkiv nr. 15, Arvid Østby, i Statsarkivet i Hamar. ”Jernbanefolk og deres familier” skal være en oppgave over alle de som var registrert som arbeidere ved jernbanen den 31. desember 1875, (fast ansatte, ekstrafolk og anleggsarbeidere. Alle med familie). Folketellingen er gjennomgått av Østby for alle de bygder og byer som hadde jernbane eller jernbaneanlegg på denne tida. Det er også foretatt en gjennomgang av omliggende kommuner. I Eidsvoll er også de som arbeidet i båttrafikken tatt med. Utgangspunktet for arbeidet gjort av Arvid Østby, er en utskrift i Jernbanemuseet i Hamar, som omfatter jernbanefolk i Norge med familier i 1875. Jernbanefolk og deres familier omfatter folketellingsmateriale fra statsarkivene i Oslo, Hamar, Trondheim og Stavanger. Alle de skannende enkeltsidene er navngitt med nummer. De er ikke søkbare, man må bla i materialet basert på informasjonen fra registrene. Det er både et stedsregister (kommuner og jernbanestasjoner) og et personregister

[Gjest Tore S. Falch]

Her er en lenke til web-boken som nevnes i innlegg 8 - Lenke .

[Gjest Randi Hagen]

Ta kontakt med Harald Aulie på Facebook, han var med på Kvitt eller dobbelt i fjor i temaet norsk jernbanehistorie.

[Gjest Harald aulie]

Det var en rekke jernbanestrekninger som åpnet på tidlig 1880 tallet. Først åpnet Hamar-Eidsvold i 1880. Så kom Meråkerbanen (Trondheim-riksgrensen) 1881. Og deretter Vestfoldbanen i 1882 og til slutt Vossabanen(Bergen-Voss)1883. Etter det var det ikke mer jernbanearbeid på mange år på grunn av ei finanskrise. Så kom arbeidet igang igjen på 1890 tallet. Da kom en rekke privatbaner og oppstarten på Bergensbanen og fullføringen av Hamar-Sel banen. Og Solørbanen som var det første statlige prosjektet etter finanskrisa. I tillegg åpnet NSB Brevikbanen og Setesdalsbanen samt Hell-Sunnan og Gjøvikbanen med sidelinjer(Røykenvik og Skreia) samt den private Valdresbanen. Ofotbanen har også vært under arbeid i slutten av perioden.Av privatbaner var det. Sulitjelmabanen, Nesstun-Os banen, Lillesand-Flaksvandsbanen, Urskog-Hølandsbanen, Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Hvittingfossbanen.Nå har jeg nevnt alle baner som ble vedtatt 1880 til 1900 og de som ble åpnet i samme periode. Jeg har ikke helt peiling på alt dette men har sett i jernbanens 150 års jubileumsbok.

[Gjest erling t. endresen]

Takk for greie svar. Den fyren jeg har i tankemne, skal ha drevet med jernbanearbeide i slutten av 1880-årene og starten av 1890-årene. Han var et par år i Norge, og dro så til Jämtland i Sverige.