Hvem var madam Myre?

[Grete Singstad]

Fra debatten: 7883: Sorenskriver Dessen i Gauldal:

 

"Nicoline Maria Smith er datter av kjøpmann og stadsmusikus i Fredrikstad?, Cornelius Smith, født 1729, begr. 5/12 1782, og Johanne Marie Romedal, født 1738"

 

"Gm. Nikoline Marie Smith, som 1.gm. Nielsen. Hun + i Klæbu 17/5 1845 68 år gl."

 

Se også: 33467: Slekten Rommedal / Romedahl i Østfold

[Reidar Oddløkken]

Fadderen landhandler Tangen har jeg ikke funnet helt ut av, bare at Landhandleren Tangen var den første landhandler i området og ble åpnet i 1811.

 

 

 

Frampå att litt i dag å, hadde jo vært veldig morsomt å fått "høl" på denne madammen etterhvert!

 

Landhandler Tangen var nok en person i det øvre sosiale sjiktet på Neby i Tynset på denne tiden.

 

Han hadde 10 barn og har kikket litt for moro skyld på barnedåpene til de øvrige utenom han som ble døpt i 1824. ( finner forøvrig ikke dåpen til nr. 10 Catrine, som er født etter 1927).

 

Forøvrig hadde landhandler Tangen vin og brennevin i varesortimentet sitt i tiden rundt disse barnedåpene, så det kan hende de hadde det morsomt under feiringene :)

 

Er jo litt underlig at Stengel dro til Tynset for å døpe Geo, så det må da være en link til det øvre sosiale lag på Tynset også, enten Stengel selv eller madammen eller omvendt?

Tangen`s og Stengel`s, inkl. Myre, hadde jo vært faddere for hverandre.

[Iver Mosvold]

Det ser ut som om anene til Gregers Smidt er grundig utredet http://www.infonorwa...ndex.php?c=1578, og jeg finner ingen forbindelser til Cornelius Smith.

 

DET VIRKER JO RIMELIG KLART!

____

Men selv om vi ikke kan se noen familiære forbindelser, så er det jo pussig at begge Smidt-familiene er plassert i samme geografiske område, og benytter seg av til dels samme fadderkorps ved barnedåper i Rakkestad i 1770/80-åra.

-Klart de må ha kjent hverandre.

Men om dette får konsekvenser for handlinger i retning Røros omkring 1820 er vel litt mer tvilsomt.

 

(Nå har vi jo ennå ikke kikket på sorenskriver Dessem og om han eventuelt kan ha forbindelser mot Gregers Smidts familie)

IM

[Iver Mosvold]

Nå ble det stille.

- Kanskje fordi jeg tok vel hardt i, vedr. kobling mellom de to Smidt-familiene i forrige innlegg.

(Her kunne for så vidt noen ha reagert). Men jeg står ved at det ser ut til å være forbindelser, - men altså ikke familiære forbindelser.

 

NICOLINE MARIA Smidt (som kom til Røros som sorenskriver-ektefelle) og PETRINE ANTONETTE Smidt (kandidat til å være den ukjenet Mad.Myhre) har minst en ting felles fra fortiden.

 

En av PETRINE ANTONETTE SMITD (Myhre) sine faddere ved dåpen i RAKKESTAD 19.mars 1787 er canseliråd Hieronymus Bassøe

(Nr. 19 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7&idx_id=7&uid=ny&idx_side=-19 )

 

Samme Hieronymus Bassøe er cautionist (”forlover”) ved ekteskapsinngåelsen 27.sept.1795 i RAKKESTAD til Ludvig Carl Nielsen og NICOLINE MARIA SMIDT. (Nr.12 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7&idx_id=7&uid=ny&idx_side=-142

 

Petrine Antonettes far, Gregers Smidt var knyttet til Rakkestad kompani, og bodde i Rakkestad til leie på gården Haugsten som tilhørte kanselliråd og sorenskriver Hieronymus Bassøe. Det er vel grunn til å tro at Petrine Antonette holdt til her til 1798, da de flyttet til Fredrikshald p.g.a. farens død.

 

Jeg mener ellers at det er meget god grunn til å merke seg at CARL LUDVIG WERNER (som ble ektefelle til (Petrine Antonettes søster), ikke kan ha unngått å ha kjent OTTO CHRISTIAN STENGEL i årene før Stengel ankom Røros. – Og at Otto Christian Stengel med meget stor grad av rimelighet bør ha møtt C.L Werner sin svigerinne (Petrine), nettopp i tiden før og omkring 1818, da kaptein Myhre døde.

---

 

Således mener jeg det foreligger minst to indikasjoner som styrker Petrine Antonettes kandiatur til å være Madame Myhre i Røros/Nord-Østerdal i årene (+/-3 år) omkring 1821:

A: Kjennskap til sorenskriver-fruen i Røros/Gauldalen (fra 1813) gjennom felles fadder/forlover (H.Bassøe) i Rakkestad, samt bakgrunn i Smaalenene.

B: Kjennskap til Otto Christian Stengel(som havnet på Røros i 1821) gjennom sin søsters ektefelle.

 

- Ikke som et selvstendig punkt C, men som en tillegsanførsel:

Otto Chr. Stengel og Madam Myres eneste felles barnebarn fikk navnet Antonette.

Verken i barnets mors-familie eller i barnets fars-familie forekommer dette navnet, så langt man kan se. Også dette styrker Petrine Antonettes kandidatur til å være Madam Myre.

-Om ikke på en spesielt sterk og fellende måte, så er det jo et faktum å ta hensyn til.

 

 

Men vi kan gjerne legge henne bort (foreløpig) til fordel andre Madame Myhre-kandidater.

 

IM

[Reidar Oddløkken]

Nå ble det stille.

- Kanskje fordi jeg tok vel hardt i, vedr. kobling mellom de to Smidt-familiene i forrige innlegg.

(Her kunne for så vidt noen ha reagert). Men jeg står ved at det ser ut til å være forbindelser, - men altså ikke familiære forbindelser.

 

 

Jeg tror ikke det har med deg å gjøre at det ble stille, men det er vel rett og slett ei pause for å trekke pusten :mellow:

Men fint at du tok opp att emnet nå!

 

Tror dine teorier har mye for seg og det er flere av debattantene som er inne på den samme tankegangen, og kan ikke skjønne annet enn at dere har gode argumenter!

 

Kan ikke skjønne hvem som er bedre Myre-kandidater nå?

 

Hvor lang tid tok en tur med hest fra Østfold til Røros på denne tiden f. eks.? Og på en slik tur ble det vel overnattet på skyss-stasjoner og pensjonater underveis ?

Ble de ført inn i noen form for gjestebok på denne tiden?

 

Hun kunne sikkert utmerket godt besøke/hjelpe Stengel på Røros etter at hun ble enke og besøket fikk litt andre følger enn det som var helt planlagt ;)

[Iver Mosvold]

Jeg synes fortsatt at Petrine Antonette Smidt gift med kaptein Peter Myhre er det heteste tipset. Jeg har sett litt nærmere på hennes familie. Hun var datter av major Gregers Smidt som er omtalt her http://www.infonorwa...le.php?id=1395. Søsteren, Johanne Cathrine Marie Smidt var gift med Carl Ludvig Werner som var bataljonschirurg i det Søndenfjeldske regimente. Der har vi kanskje linken til bergkirurg Stengel som kan ha ført til at Petrine Antonette Smidt fikk huspost hos ham på Røros da hun ble enke. Det er jo ikke mye å bygge på, men er i alle fall fortsatt et forslag som ikke er avkreftet.

 

-Limer inn fra Carsten Schanches oppslag i "Norske Læger 1800.1951":

 

Carl Ludewig Werner er født i byen Braunschweig 29 septbr 1788, begyndte 14 aar gammel at studere medicin ved et medic. - chirurg. - anatomiske collegium sammesteds og begav sig efter 2 aars studium til Holland, hvor han i et aar gjorde tjeneste som militærlæge.

 

Efter at have gjennemreist Frankrige og Belgien studerede han et aar ved Universitetet i Göttingen og blev efter bestaaet prøve i Berlin ansat som ambulanselæge i den preussiske arme. Som saadan bivaanede han slagene ved Jena (1806) og Prentzlan samt beleiringen af Stralsund og blev under felttoget saaret i venstre laar.

 

Efter retræten til svensk Pommern tog han tjeneste som læge i den svenske armee og kom efter et aars forløb tilbage til Braunschweig. I 1808 blev han engageret af sundhedscollegiet i Kiel som læge ved den norske armee, kom som saadan over Aalborg op til Christiania juni s.a. og fungerede under krigen 1808-1809 som midlertidig battalionschirurg ved det Norske Jægercorps, samt udmærkede sig under affæren ved Berby i Enningdalen 12 septbr. 1808, ved hvilken leilighed hans hest blev streifet af en musketkugle.

 

1 janr. 1811 blev han ansat som Battalionschirurg ved Søndenfjeldske Inf. Regiment med Bopæl i Fredrikshald og blev staaende ved Regimentet til begyndelsen av 1815. Samme aar forlod han Norge og erholdt ansættelse som overlæge ved 8de Felt-Reservelazareth i den preussiske armee og deltog som saadan i felttoget mod Napoleon i Belgien og Frankrige, hvorfra han efter 5 maaneders tjeneste vendte tilbage.

 

I slutningen av 1816 kom han atter til Norge (Christiania), tog janr. 1817 preliminærexamen og 12 octbr. 1819 norsk medicins examen med anden character.

 

Han nedsatte sig derpaa som privatlæge paa Fredrikshald. Ved ildebranden i denne by juni 1826 mistede han næsten alt, hvad han eide. Ca. marts 1829 blev han constitueret som garnisonslæge sammesteds. Døde i Fredrikshald 18 juni 1829 af betændelse i underlivet.

 

Gift i Id 8 juni 1813 med Johanne Catharine Marie Smith, død i Viborg i Finland 18 novbr. 1879 i sit 91de aar, datter af sorenskriver, justitsraad Hans S. - 2 børn (døtre) i 1829.

 

Mvh

Carsten

[Iver Mosvold]

- Fortsetter med Otto Christian Stengel:

 

Christian Stengel, søn af kjøbmand Johann Christian S. og Catharina Holling, er født i Wewelsfleth ved Glückstadt i Holstein 3 marts 1795 (ifølge egen opgave; efter døbeattesten i Enkekassen og andre opgaver er han født 3 marts 1794), blev 1810 chirurgisk elev paa sygehuset i Glückstadt og reiste i 1812 til Kjøbenhavn for at studere chirurgi.

 

Da Danmark som Frankriges allierede blev indviklet i krig med de mod Frankrige forbundne magter og den danske arme manglede underlæger, blev han 1812 ansat som compagnichirurg og kom høsten 1813 til Holstein, hvor han gjorde tjeneste ved Militærlazarethet i Kiel.

 

Ved Holsteins besættelse af Kronprinds Carl Johan blev han krigsfange, men forrettede fremdeles som læge ved lazarethet indtil vaaren 1814, da sygehuset blev rømmet. Han blev derpaa beordret til Kjøbenhavn og snart derefter sendt op til Norge som compagnichirurg i den norske arme.

 

Efter fredsslutningen mellem Sverige og Norge blev han ansat som compagnichirurg ved artilleriet i Christiania og stod som saadan til 1 octbr. 1821, tog 1816 præliminærexamen og 22 mai 1821 norsk medicinsk examen. Fra høsten 1821 til april 1882 var han ansat som berglæge paa Røros (jfr. kgl. res. 16 april 1830).

 

10 octbr. 1871 feirede han 50-aarsdagen efter sin ankomst til Røros, i hvilken anledning Røros indvaanere oprettede et legat til hans minde. I 1862 erholdt han en større hædersgave i sølv af sine medborgere. Han blev 15 septbr. 1881 R. St. O. O. "for lang og fortjenstfuld lægevirksomhed" og modtog Ordenen paa sin 60 aars jubilæumsdag. Han døde paa Røros 27 febr. 1890.

 

* 1) paa Røros juli 1827 med Henningea Lovise Aschenberg, f. paa Røros 28 decbr. 1806, død 12 juli 1839 af nervefeber, datter av provst, sogneprest til Røros Svend A. (f. i Molde 27 septbr. 1769, død 31 marts 1845) og Gjertrud Pauline Junghans (f. 11 juli 1771, død 25 aug. 1828). - 2 børn, af hvilke 1 søn er ilive.

 

* 2) paa Røros 20 octbr. 1844 med Gunhild Kjelsberg, f. paa Røros 17 juli 1820, datter av handelsmand Peder K. og Malene Aasen eller Aas (hun * 2) 1835 med ovennævnte provst Svend Aschenberg og døde paa Røros 19 septbr. 1872). - 3 børn, af hvilke en søn og en datter er ilive. (1873).

 

____

 

Disse to "utlendingene", med en delvis ekvivalerende CV, må ha befunnet seg samtidig i Christiania innenfor tidsspennet 1817-1819.

 

Werner: ....1817 preliminærexamen og 12 octbr. 1819 norsk medicins examen med anden character.

Stengel: .... 1821, tog 1816 præliminærexamen og 22 mai 1821 norsk medicinsk examen.

 

IM

[Leif Salicath]

Jeg har lest de siste innleggene med stor interesse og begynner å bli overbevist om at Petrine Antonette er riktig spor. Jeg har vært "bekymret" for teorien som uten videre regnet det som greit at Petrine dro fra sin 8-9 år gamle datter (hvis hun da ikke ble med), men med nærmere ettertanke så bodde de jo (godt) hos Petrines svigerfamilie som trolig ville ta godt hånd om datteren hvis Petrine Antonette tok posten som husbestyrerinne i Røros.

 

Hva vet en om Myhre-familien i den aktuelle periode 1822-1824 ?

 

At dåpen skjer i Trysil fortjener også litt nærmere granskning. Er det så enkelt at Stengel faktisk bodde der et par år ?

 

Rettelse: Tynset, ikke Trysil. Beklager skrivefeil.

[Reidar Oddløkken]

At dåpen skjer i Trysil fortjener også litt nærmere granskning. Er det så enkelt at Stengel faktisk bodde der et par år ?

 

Dåpen skjedde på Tynset, itte i Trysil ;)

 

Tangen på Tynset og Stengel måtte nesten kjenne hverandre ( muligens ganske godt også) ettersom de var faddere for hverandre?

[Leif Salicath]

Beklager skrivefeil, det er notert.

 

Vi vet vel hvilket hus Stengel har bodd i på Røros, men stod det klart til ham / var det ledig da han kom ? Jeg regner med at han måtte ha et representativt hus og da stillingen som berglege visstnok var nyopprettet, var det vel ikke på forhånd stilt bolig til disposisjon. En midlertidig bolig var kanskje å finne i Tynset ?

[Anne Minken]

Hva vet en om Myhre-familien i den aktuelle periode 1822-1824 ?

 

 

Peter Myhre kom fra en familie som i utgangspunktet var svært velstående, men faren procurator Ditlev Myhre gikk dundrende konkurs i 1788. Han døde samme dag som boet ble oppgjort http://www.skaare.nl...nyslekt/207.htm. Peter Myhres mor døde ifølge samme kilde i 1812. I 1801 bodde hun på Guldbergsiden i Fredrikstad og levde av et enkelegat på 20 RD årlig

http://digitalarkive...f01058191002725

 

Det ser altså ikke ut som om Petrine Antonette Myhre satt i spesielt gode kår. Hun bodde ikke på Nygaard, men "paa Nyegaards Grund". Ved folketellinga i 1801 var dette navnet på et område hvor det stort sett bodde småkårsfolk; plassbrukere, dagarbeidere, en fattigfogd og en graver.

[Reidar Oddløkken]

Beklager skrivefeil, det er notert.

 

Vi vet vel hvilket hus Stengel har bodd i på Røros, men stod det klart til ham / var det ledig da han kom ? Jeg regner med at han måtte ha et representativt hus og da stillingen som berglege visstnok var nyopprettet, var det vel ikke på forhånd stilt bolig til disposisjon. En midlertidig bolig var kanskje å finne i Tynset ?

 

Stengelgården er vel nevnt her, og den var vel brukt av bl.a. Christen Romsdal før Stengel kom der.

Men debatten ellers har ingenting med Stengel å gjøre da.

 

http://forum.arkivve...et/page__st__20

[Grete Singstad]

Jeg har også fortsatt god tro på at Petrine Antonette er den ettersøkte Madam Myre. Det har kommet fram flere gode indisier på at dette er rett person, men det gjenstår å få det verifisert. Har vridd hodet i søken etter flere kilder, har gått litt tom, men har fortsatt tro på at svaret finnes et eller annet sted.

 

Har også tenkt en del på hvorfor Petrine Antonette skulle ta jobben som husholderske for Stengel. Hun satt tydeligvis ikke veldig godt i det og trengte kanskje pengene, men kan hovedårsaken vært at hun øynet et godt gifte?

Et ekteskap med berglege Stengel ville ivareta hennes sosiale status og skape et bedre liv for henne og datteren. I stedet for ekteskap ble det et uønsket svangerskap og den skammen som fulgte med det. Madam Myre satte igjen sønnen hos barnefaren på Røros og forduftet, nettopp slik en rasende og sveket kvinne ville opptre.

 

Jeg tror at sønnen, Geo Emil Stengel visste hvem moren var, så store var vel ikke forholdene på Røros den gangen - noen må ha visst. Han vokste også opp i farens nabolag og i samme omgangskrets. Hvorfor det i familiehistorien er framstilt at han ikke visste hvem hun var, finner jeg merkelig.

[Reidar Oddløkken]

Lenken i mitt forrige innlegg var tenkt bare som et ledd i kartlegge Stengelgården, men er visst litt for tidlig ute i forhold til Stengel.

[Iver Mosvold]

Det har kommet fram flere gode indisier på at dette er rett person, men det gjenstår å få det verifisert. Har vridd hodet i søken etter flere kilder, har gått litt tom, men har fortsatt tro på at svaret finnes et eller annet sted.

Det er vel meget mulig at vi ikke kommer nærmere, og at man kanskje må slå seg til ro med et-par indisier.

 

Men det er et par ting vi kanskje kan hjelpe hverandre med.

 

Det ene er dåpen til Werner-barna (skal være 2) i Idd (event.Halden, ja kanskje til og med i Christiania?). Skulle STENGEL dukke opp som fadder ved en av disse anledningene, har vi skaffet oss nok et indisium med større vekt enn de foregående. FamilySearch oppgir en dåp i Idd i 1815, men jeg er dessverre ikke istand til å finne den, - Og hvor (og når) er den andre?? Et annet poeng med dette er at dersom Petrine Antonette skulle dukke opp som fadder, så får vi plassert henne geografisk på den eksakte tiden.

 

Det andre er forbindelsen mellom de to adskilte Smidt-familiene, - om det også her foreligger en eller annen form for gjensidig faddervirksomhet (ikke bare i Smaalenene med presten, men kanskje også i Gauldalen/Røros- med sorenskriveren.)

 

Jeg tviler nemlig på at Petrine Antonette fant veien til Røros kun p.g.a. STENGEL. For en respektabel enkemadam med mindre-årig barn, kan det neppe ha tatt seg særlig pent ut å hive seg ut på en eventyr-reise til Røros/(Nord-Østerdal) "bare" på grunn av et tilbud om å være husholderske hos en nyutdannet beglege.

Det er derfor meget mer fristende å tro at det var andre ting som skulle bidra til å gjøre denne reisen mer "lovlig". - At Petrine Antonette hadde et annet ærend i Nord-Østerdal/Røros.

(Det er blant annet derfor jeg stresser dette med forbindelsen til sorenskriverfruen (Smidt). Men skulle det finnes tilsvarende andre forbindelser mellom Smaalenene og Røros blant de kondisjonerte - som kunne kobles opp mor Petrine Antonette, - ville jo dette vært interessant.)

 

En tanke jeg har lekt med er at enkemadam Petrine Antonette og berglegen kan ha hatt et slags forlovelses-forhold (kanskje allerede fra ca.1819, - før Stengel dro til Røros) - som av en eller annen grunn ble brutt (som også andre har vært inne på). Å finne kilder for slikt er jo bortimot umulig, men det hadde jo vært sabla gøy om det et eller annet sted finnes en familie-krønike for denne Smidt-(event. Myhre-) familien som kunne bidra med en slik pikant historie. (Men det er vel som å tro på julenissen).

Men uansett må det ha vært ille for Madam Myre å reise fra sønnen sin på ett år. Og det er vel meget trolig at hun må ha vært grovt sviktet, enten hun kom fra Smaalenene, Trondheim eller Gudbrandsdalen.

 

IM

[Iver Mosvold]

Det ene er dåpen til Werner-barna (skal være 2) i Idd (event.Halden, ja kanskje til og med i Christiania?). Skulle STENGEL dukke opp som fadder ved en av disse anledningene, har vi skaffet oss nok et indisium med større vekt enn de foregående.

Men det får vi neppe!

 

Petrine Antonette Smidt (Myre) står som fadder ved niesens dåp i Fredrikstad 24.juni 1817. (Ikke 100% sikker da det like gjerne kan være captein Myre)

 

Petrina Antonethe (oppkalt etter tante) døpes med Lars (feil! -skal være Carl) Ludvig Werner som far: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7451&idx_id=7451&uid=ny&idx_side=-19

 

Ingen Stengel blant fadderne.

 

Denne datteren er antakelig den yngste (blant 2?). Iflg FS skal den eldste være døpt i IDD 1.des.1815, men jeg er ikke i stand til å finne henne.

-Uansett er neppe Otto Chr. Stengel fadder her heller, da Stengel ikke har hatt særlig lang tid til å ha blitt kjent med Werner.

 

IM

[Iver Mosvold]

At dåpen skjer i Tynset fortjener også litt nærmere granskning.

Den mest nærliggende årsaken er at unnfangelse og svangerskap har vært forbundet med SKAM, og et dårlig utgangspunkt for berglegens Røros-tilværelse. Noen mils avstand til "problemet" kunne lette litt på trykket.

 

Oppholdet på prestegården i Tynset (ca 1 år + deler av svangerskapet) kunne ikke vare særlig lenger, og Madame Myres eventuelle forhåpninger om eventuelt ekteskap med berglegen fikk nok et skudd for baugen da prestedatteren (Aschenberg) ble foretrukket. Hun "måtte" reise.

 

Men det er jo et spørsmål om noen av "toppene" i Tynset (ref. fadder-rekka) kan ha hatt forbindelse til Smaalenene.

Reidar har jo luftet denne muligheten, da handels-virksomheten til TANGEN (på Tynset) ble overtatt av Fredrikstadfolk.

 

IM

[Ann-Mary Engum]

Elise Cathrine Ludovica Werner

Norway, Baptisms, 1634-1927 birth: 04 Oct 1815 christening: 01 Dec 1815 Østfold, Norway residence: 1815 Østfold, Norway

• parents:Carl Ludewig Werner, Johanne Cathrine Maria Smidt Werner
  

 

Elise Catherine Ludovica Werner

Norway, Marriages, 1660-1926 birth: 1815 marriage: 05 Nov 1839 , Halden, Ostfold, Norway

• parents:Carl Ludvig Werner
  
• spouse:Adolf Ingemann
  

https://familysearch...M9.1.1/N71L-SBC

 

Kildeinformasjon: Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), Ekteviede 1839, side 286.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-289

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...61011050026.jpg

 

 

• Tellingsår: 1865
  
• Kommune: Kristiania
  
• Kommunenummer: 0301
  
• Gatenavn: Bolteløkken
  
• Gatenr: 86
  
• Bydel: Gamle Akers Menighed
  
• Gårdeier:
  
• Antall leiligheter: 4
  

Adolph Ingemann g Dispacheur 1809 Danmark

 

Elisa Ingemann hans Kone g 1815 Fredrikshald

 

Cathrine Werner dennes Moder e 1789 Rakkestad

 

Klara Ingemann hans Datter ug 1846 Christiania

 

Vilhelmine Lehmann midlertidigt Pleiebarn ug 1859 Christiania

 

Anne Marie Torstensen ug Tjenestepige 1829 Christiania

 

Johanne Jensen ug Tjenestepige 1847 Christiania

 

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0301&kenr=2350&bnr=2282&lnr=000

[Leif Salicath]

Oppholdet på prestegården i Tynset (ca 1 år + deler av svangerskapet) kunne ikke vare særlig lenger, og Madame Myres eventuelle forhåpninger om eventuelt ekteskap med berglegen fikk nok et skudd for baugen da prestedatteren (Aschenberg) ble foretrukket. Hun "måtte" reise.

IM

Hvor finnes opplysning om at madam Myre bodde på prestegården i Tynset ? Har det vært nevnt tidligere uten at jeg har fått det med meg ?

 

Opplysningen er imidlertid interessant og bekrefter vel at madam Myre neppe har noe med Os-Myre å gjøre. En forbindelse med prestefruen ville vært gull.

[Reidar Oddløkken]

Hvor finnes opplysning om at madam Myre bodde på prestegården i Tynset ? Har det vært nevnt tidligere uten at jeg har fått det med meg ?

 

Opplysningen er imidlertid interessant og bekrefter vel at madam Myre neppe har noe med Os-Myre å gjøre. En forbindelse med prestefruen ville vært gull.

 

 

Har heller ikke enset at Madammen har bodd på prestegården, men kan ha oversett det?

 

Og tror også med høy % sikkerhet at Os-Myre kan legges til side?

[Arne Solås]

Å fremskaffe info om hva som står i dødsmeldingen og et event. skifte etter Petrine Antonette har liten interesse forstår jeg? Jfr. innlegg 156 og 172.

[Reidar Oddløkken]

Å fremskaffe info om hva som står i dødsmeldingen og et event. skifte etter Petrine Antonette har liten interesse forstår jeg? Jfr. innlegg 156 og 172.

 

Dette er nok noe som absolutt burde vært sjekket Arne, men hvor ligger denne dødsmeldingen og evt. skifte?

Er det arkiver i Bergen som må sjekkes?

 

Tror ikke det er liten interesse som bremser for at det ikke har blitt fulgt opp?

 

Hvis dette ligger i Bergen, kan ikke du Arne ta en løpetur bortpå arkivet og undersøke for oss? :)

[Arne Solås]

Som jeg skrev i #172 så må det rettes en forespørsel til Statsarkivet i Bergen. Nå er det jo ikke sikkert at det fremkommer noe av interesse - men det vet man jo ikke før det er sjekket:)

[Arne Solås]

Fikk ikke med siste setningen din, Reidar. Det hadde blitt en lang løpetur for en skrøpelig gubbe det, - Statsarkivet ligger i søndre bydel og som du vet bor jeg i Åsane - altså i Nord.

 

Det enkleste er jo å spørre her, som så mange andre:

 

http://forum.arkivverket.no/forum/11-spoer-statsarkivet-i-bergen/

[Reidar Oddløkken]

Fikk ikke med siste setningen din, Reidar. Det hadde blitt en lang løpetur for en skrøpelig gubbe det, - Statsarkivet ligger i søndre bydel og som du vet bor jeg i Åsane - altså i Nord.

 

Det enkleste er jo å spørre her, som så mange andre:

 

http://forum.arkivve...kivet-i-bergen/

 

 

Da er oppfordringen din fulgt Arne, og spørsmål innlagt der du foreslo, men trenger hjelp av andre for å sjekke om spørsmålet ble riktig formulert?

 

Hvis det er noe som må endres/formuleres bedre håper jeg noen sier fra?

 

Lenker inn spørsmålet her:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/184625-doedsmeldingskifte-etter-petrine-antonette-myhre-f-smidt/