Herborg Pedersdtr. Eide - fra Rokset, Averøy?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Herborg Pedersdtr. f. ca. 1676, d. 1753 på Eide, Eide. "Hennes opphav er foreløpig ukjent", skriver Jonny Lyngstad i Eide-boka bd. III s. 117. Men kan hun ha vært fra Rokset, Averøy og datter av Peder Størkersen Rokset og Anne Svendsdtr., som det var skifte etter 20/10 1681?

 

7/11 1696 fol. 358b var det skifte på Lien på Kanestrøms gods i Halsa etter Halvor Svendsen Lie, hans enke Anne Arnesdatter. De hadde ikke barn, så Halvors søsken eller deres barn arvet. Det var:

 

1) Peder Svendsen Nedal

2) Lars Svendsen Lervåg

3) Ole Svendsen Årsund

4) Anders Svendsen i København (11 år i 1666, f. ca. 1655)

5) Sal. Halstein Svendsen Sjømælings barn: Herborg Halsteinsdtr. Sjømæling, hjemmeværende der og Eli Halsteinsdtr. 16 år, hjemmeværende

6) Fullsøster Beret Svendsdtr., Christen Halsets enke

7) Anne Svendsdtr., g.m. Peder Nilsen Krekvik

8) Sal. Anne Svendsdtr. Roksets barn: Anders Pedersen, sies å bo i Amsterdam, Anne Pedersdtr. g.m. Endre Jonsen Kornstad, og Herborg Pedersdtr. 20 år, er på Lien.

9) Halvsøster Herborg Svendsdtr. 21 år, bor hos sin bror i København

10) Lisbeth Svendsdtr., 24 år, hos sin mor på Hjelkrem

 

Som det sees levde Herborg Pedersdatter da fortsatt, og hun var f. ca. 1676. Riktignok bodde hun da på Lien i Halsa, men kan kanskje ha flyttet vestover igjen etter at onkelen Halvor døde?

 

Interessant nok finner vi i 1701 Åge Gundersen Silnes på nettopp Rokset som tjenestekarl og marin (soldat).

 

Åge og Herborg hadde 4 barn, hvorav 3 døtre som het Marit, Marit og Ane. Åges mor het Marit. Var Ane oppkalt etter Herborgs mor?

 

Vites det ellers noe om Herborg Pedersdtr. fra Rokset og hennes skjebne?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har undersøkt rundt forekomsten av navnet Herborg (også skrevet Herbor, Herber og Horber) på Nordmøre på 1600-tallet. Den gang som nå har Herborg vært mest i bruk i Hordaland, og forholdsvis sjelden andre steder. Jeg har ikke sett på Sunnmøre og Romsdal, men tatt for meg bygdene på Nordmøre i koppskatten 1645. Der nevnes ingen med dette navnet da, men minst 2 må være skjult blant "Quinden"e, begge i Gjemnes. Den ene er trolig Enken Storvik: En Herborg Storvig ble nemlig begravet i Tingvoll 23 p. Trin. 1645. Den andre er nok Svend Hjelkrems første kone. Svend Hjelkrem var far til søskenflokken nevnt i skiftet på Lien i 1696 (ovenfor), og mange, (kanskje alle, men jeg har ikke full oversikt over etterkommerne) barna der har en datter kalt Herborg. I tillegg hadde Svend Hjelkrem en datter Herborg av 2. ekteskap, som tyder på en oppkalling etter avdøde første kone.

 

I kirkebok for Tingvoll finner vi også en Herborg Eriksdatter Storvik som var gift med en Ingebrigt Olsen. De ble trolovet i 1645 og gift i 1646, så denne Herborg Storvik kan ikke være identisk med hun som ble begravet i 1645, men kanskje et barnebarn?

 

En 3. forekomst av navnet Herborg finner vi på Høgset i Gjemnes, nemlig datteren til Peder Arnesen Høgset (ca. 1619-omkr. 1692). Herborg Pedersdatter var f. omkr. 1660 og levde ennå i 1710 på Høgset. To barnebarn herfra har navnet Herborg.

 

Om det er noen sammenheng mellom disse 3 utgangspunktene for navnet Herborg i Gjemnes, vet jeg ikke, men det er interessant at både Hjelkrem og Storvik ligger på Bergsøya, og Høgset ligger på neset tvers overfor Bergsøya, ikke så langt fra der veien går over fra fastlandet i dag.

 

Tatt i betrakning Herborg-navnets tilsynelatende sjeldenhet på Nordmøre på 1600-tallet, finner jeg det etter dette trolig at den Herborg Pedersdatter som nevnes i skiftet i 1696, er den samme som senere giftet seg med Åge Gundersen Eide, som forresten var i mange år på Krakalia/Krakeli fra 1702 av, før han og familien kom til Eide. Det endelige beviset mangler, men kanskje kan det skjule seg mer blant senere skifter og i tingbøkene.