Hva er korrekt?

[keberg]

Da jeg sjekket opp min bestefar, oldeforeldre og tipp-oldeforeldre fikk jeg forskjellige datoer på fødselsår. F. eks min oldemor står med 3. juni i Klokkerboka og Ministerialboka 1887-1910, men med 3. mai i Huslista fra folketellinga i 1910.

Samme med min bestefar, der er tallene 20.2 og 21.2.

 

På gravstøttene samsvarer datoene med Klokkerboka, men ikke med Huslista fra tellinga i 1910.

Når det da gjelder min oldemor, feiret vi bestandig hennes bursdag 3. juni, men det stemmer altså ikke med Huslista...

 

Er ikke huslista den mest riktige? Den ble vel fylt ut av husstanden sjøl?

[Roar Aarø Syvertsen]

Vil tro at Klokkerboka og din hukommelse er riktig, har selv funnet mange feil rundt datoer i 1910 tellingen. Vet ikke om det er slurv fra de som har digitalisert dette eller om det er feil i originalen

[Berit Knudsen]

Jeg er ikke så sikker på at det var de selv som fylte ut skjemaene. Det kan f.eks. ha vært huseier/gårdeier eller også andre. Men man må ikke glemme at det er snakk om håndskrift, og vi vet vel alle hvordan den kan variere i lesbarhet. Min erfaring med 1910 så langt er at det er helt utrolig mange feil i datoene.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Målet med tellinga 1910 var å telje folk, ikkje dokumentere fødselsdatoen deira. Dette kan høyrast heilt utruleg for oss moderne menneske som er vane med å legitimere oss med fødselsdato, men vi må nok berre innsjå at det var slik det var. Og prøv dessutan å ta ein middels husfar i dag - be han i løpet av 5 minutt om å skrive ned fullt namn, fødselsdato og -år på etterkomarane sine - og sjå kor det går..?

 

Nei, no ertar eg vel på meg nokon, men poenget er at mykje av det som er nedskrive i 1910 er opplyst på denne måten, og teljaren tykte det var godt nok til hans bruk.

[Håvard Moe]

Eg har same erfaring som fleire ander nemner her - dei digitaliserte 1910-tellingane har mange feil på fødselsdatoar. Om dette er feil i digitaliseringa ("tastefeil", tolkingsfeil) eller om det er faktisk feil i listene er eg usikker på. Eg ser ofte at det kan vere eit siffer avvik - dag, månad eller år - noko som vel kan tyde på feil i digitaliseringa...?

[Hans Myhre]

Det er mange datoer som er feil i 1910-tellingen. Jeg skal ikke si hvorfor men en av forklaringene kan vel være slik. Originalt står datoen slik 2/3 1888/ 02.03.1888, dag måned år. Men de som har digitalisert 1910 har skrevet datoen på amerikansk vis. år måned dag. Folk er vanligvis ikke vant med dette så det er helt sikkert en mulighet til feilene at de har snudd datoen. Kirkebøkene/klokkerbøkene har de rette datoene. Feil forekommer også på gravstøtter.

Hans Myhre, Nes Hedmark

[Eline Johansen]

Det er mange datoer som er feil i 1910-tellingen. Jeg skal ikke si hvorfor men en av forklaringene kan vel være slik. Originalt står datoen slik 2/3 1888/ 02.03.1888, dag måned år. Men de som har digitalisert 1910 har skrevet datoen på amerikansk vis. år måned dag. Folk er vanligvis ikke vant med dette så det er helt sikkert en mulighet til feilene at de har snudd datoen. Kirkebøkene/klokkerbøkene har de rette datoene. Feil forekommer også på gravstøtter.

Hans Myhre, Nes Hedmark

 

 

Nå skriver vel amerikanerne måned/dag år? YYYY-MM-DD er den internasjonale standarden fra ISO 8601.

[Hans Myhre]

Uffda, burde vite bedre, Det gikk litt fort. Men uansett er jo snuingen av datoen en mulig feilkilde. Det ver det jeg ville ha frem.

Hans Myhre , Nes Hedmark

[Marianne Solli]

Huff ja; her er masse feil. Hos mine slektninger finner jeg 7 personer med 7 feil ... både feil i navn, dato og år. To barn er født med halvt års mellomrom. :angry:

[Anfinn Bernaas]

Det er mange datoer som er feil i 1910-tellingen. Jeg skal ikke si hvorfor men en av forklaringene kan vel være slik. Originalt står datoen slik 2/3 1888/ 02.03.1888, dag måned år. Men de som har digitalisert 1910 har skrevet datoen på amerikansk vis. år måned dag. Folk er vanligvis ikke vant med dette så det er helt sikkert en mulighet til feilene at de har snudd datoen. Kirkebøkene/klokkerbøkene har de rette datoene. Feil forekommer også på gravstøtter.

Hans Myhre, Nes Hedmark

 

Men snuing av dato kan da umogeleg ha skjedd under transkripsjonen? Det ville i så fall verkeleg ha vore å be om høg feilprosent. Snuinga må vel ha skjedd under den datatekniske tilrettelegginga av materialet, tenkjer eg. Men eg kan jo ta feil.

[Bernt Jenssen]

Egentlig er det vel så enkelt, at en ikke skal stole på andre datoer (og navn) enn de som står i de primære kildene.

Så vidt jeg har forstått er en folketelling en sekundærkilde og må derfor sjekkes mot primærkilden.

Har også selv oppdaget svært mange gale datoer i FT. 1910, men jeg sjekker alltid mot primærkildene, før jeg skriver det av!

[Hans Myhre]

Men snuing av dato kan da umogeleg ha skjedd under transkripsjonen? Det ville i så fall verkeleg ha vore å be om høg feilprosent. Snuinga må vel ha skjedd under den datatekniske tilrettelegginga av materialet, tenkjer eg. Men eg kan jo ta feil.

 

Vel, etter min mening finnes det ingen datateknisk grunnn til å snu datoene ETTER at de var innskrevet på data.Noen fra arkivet burde forklare hvorfor datoene ble slik og ikke ble beholdt originale. Jeg kan ikke se noen god grunn til snuoperasjonen.

[Arild Kompelien]

Egentlig er det vel så enkelt, at en ikke skal stole på andre datoer (og navn) enn de som står i de primære kildene.

Så vidt jeg har forstått er en folketelling en sekundærkilde og må derfor sjekkes mot primærkilden.

Har også selv oppdaget svært mange gale datoer i FT. 1910, men jeg sjekker alltid mot primærkildene, før jeg skriver det av!

 

Her har det kommet inn en misforståelse. Ei folketelling er primærkilde på lik linje med ei kirkebok. Men det er selvfølgelig forskjell i kvalitet på primærkilder.

[Bernt Jenssen]

Arild:

Jeg anser ikke ei folketelling som noen primærkilde så lenge alle personopplysningene i hovedsak framkommer med en eller annen bakgrunn fra f.eks. kirkebøker.

I utgangspunktet mener jeg at Ministrialboka er primæekilden og selv klokkerboka kan være en sekundærkilde, så lenge Ministrialboka finnes!

 

Det er på denne måten jeg praktiserer det, til beste for både meg selv og de som benytter seg av det stoffet jeg har.

Jeg legger også ved kildehenvisningen for de som eventuellt vil sjekke selv etterpå.

Hvis jeg mottar info fra noen og der ikke er tilfredsstillende kildehenvisning sjekker jeg alltid opp det.

[Marianne Solli]

Det blir fortsatt mange feil i primærkilder fordi mange fødselsdatoer er skrevet inn feil. Ett eksempel er min egen datter, som ble skrevet inn i kirkeboka med fødselsdag 17. mars, mens hun er født 16. mars. Hun har to dåpsattester ... både 16. og 17. mars fordi noe som var innskrevet og oversendt folkeregisteret ikke kunne forandres, men presten skrev også: "... en mor vet når ens egen datter er født, særlig når barnet også er født på samme dag som moren ..."

[Hans Myhre]

Arild:

Jeg anser ikke ei folketelling som noen primærkilde så lenge alle personopplysningene i hovedsak framkommer med en eller annen bakgrunn fra f.eks. kirkebøker.

I utgangspunktet mener jeg at Ministrialboka er primæekilden og selv klokkerboka kan være en sekundærkilde, så lenge Ministrialboka finnes!

 

Det er på denne måten jeg praktiserer det, til beste for både meg selv og de som benytter seg av det stoffet jeg har.

Jeg legger også ved kildehenvisningen for de som eventuellt vil sjekke selv etterpå.

Hvis jeg mottar info fra noen og der ikke er tilfredsstillende kildehenvisning sjekker jeg alltid opp det.

Beklager Bernt men Arild har rett her. Primærkilder er kirkebøker, klokkerbøker, folketellinger, skifter, rettsprotokoller osv. Trykt litteratur f.eks. bygdebøker, slektshistorier o.l. bygger på opplysninger fra primærkildene og er da sekundærkilder.

Hans Myhre Nes Hedmark

[Aase R Sæther - Gloppen]

Folketellinga er sjølvsagt ei primærkjelde m.o.t. det ho har meint å registrere - kven bur kvar når? Men ho kan ikkje reknast som ei primærkjelde til fødselsdata eller skrivemåtar av namn.

[Aѕbjørn Værnеѕ]

Primær/sekundær er ikke et kvalitetssystem, men en kategorisering. At du (Aase) ikke vil bruke folketellinga som kilde til fødselsdata sier bare at det er en dårlig kilde, ikke at den er sekundær.