Vanvittig

[Trond Arild Hansen]

Når en person for ca. 300 år siden i dokumenter ble betegnet som vanvittig og måtte ha formynder: Var det mulig/fins det eksempler på at denne betegnelsen kunne bli opphevet, slik at vedkommende kunne gifte seg? Man måtte vel være myndig for å gifte seg?

 

mvh Trond

[Berit Knudsen]

Det høres jo rart ut om man uten videre skulle kunne oppheve en betegnelse/diagnose. Om det skulle skje så må jo diagnosen ha vært feil.

Men vanvittig da og vanvittig nå betyr vel neppe det samme.

[Trond Arild Hansen]

Det var egentlig denne Willem Monsøn, 26 år, fra Bergen som i 1701 var fattig innerst på 'Ud-Olden' (Ytter-Olden) i Åfjord jeg lurte på. Jeg har tidligere av ulike grunner ment å stamme fra ham. Så kom jeg over en med det navnet i Bergen

med foreldre Mons Willemsøn og Martha/Marrete Andersdatter.

 

vielse:

http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=vigd1663_1&gardpostnr=670&merk=670#ovre

borgerbrev:

http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=19&filnamn=borg1600&gardpostnr=4734&merk=4734#ovre

skifte etter Mons:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=915&storleik=

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1682&innhaldid=1&storleik=

skifte etter Martha:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1031&innhaldid=1&storleik=

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1923&innhaldid=1&storleik=

 

Av skiftene går det fram at de hadde to sønner, Ellert og Willum, som begge var betegnet som vanvittige, og i voksen alder

måtte ha formyndere, sistnevnte i hvert fall ennå i 1704, da han fikk oppnevnt en ny. Spørsmålet er jo hvor vanvittige de egentlig var,

eller om noen kunne ha grunn til å tillegge dem den diagnosen (kontroll med arven?). Det er kanskje litt stygt å spekulere i sånt, og jeg har heller ikke noe farsnavn på den Willem som senere nevnes i Åfjord, så det er ikke sikkert at det var Willem Monsøn som ble gift. Det kan jo også ha vært flere i Bergen ved navn Willem Monsøn.

[Yngve Nedrebø]

Jeg tror ikke man skal regne med at en vanvittig person i 1704 kunne få igjen sin myndighet. Det skal i det foreliggende tilfelle kunne kontrolleres i arvebøkene/formynderrullene for Bergen, der de umyndiges midler er registrert fram til det ble kvittert for dem.

[Eline Johansen]

Jeg har også "vanvittige" i familien. Hva ville det si på 1800-tallet?

 

Én av disse familiemedlemmene ble tydelig understøttet av familien gjennom hele livet, så jeg har i utgangspunktet regnet med at han var litt tilbakestående. Men en annen formoder ble "vanvittig" etter ekteskap med 4 barn, etter at mannen var død. Kan begrepet også være en betegnelse på demens?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Ulike former for sinns-sjukdom kan skjule seg bak "diagnosen" vanvittig.

 

Analyserer vi ordet ser vi det er det samansett av førestavinga van- som vi også kjenner frå vanfør, vankunnig og andre ord, og som uttrykkjer noko som manglar; og vittig, av vit (vett) - altså skildrar det ein person som manglar vit.

 

Det kan dermed dekkje svært mange diagnosar.

Endret Mars 21, 2011 av Aase R Sæther - Sandane

[Anett Ytre-Eide]

Jeg har også "vanvittige" i familien. Hva ville det si på 1800-tallet?

 

Én av disse familiemedlemmene ble tydelig understøttet av familien gjennom hele livet, så jeg har i utgangspunktet regnet med at han var litt tilbakestående. Men en annen formoder ble "vanvittig" etter ekteskap med 4 barn, etter at mannen var død. Kan begrepet også være en betegnelse på demens?

 

Jeg mener også en i Bjørkedalsboka mi ble "vanvittig" etter mannens død (finner det ikke igjen, men tror det var ordet som var brukt), da står det også at hun var sengeliggende. Jeg oppfattet det som en tung depresjon. Et annet sted i boka (dette er i 1808) står det: "den 1 Marti blev DH af sindig, saa de Maatte bygge et Kameri i stuen som hand maatte være i." Her er det vel snakk om skikkelig solid galskap høres det ut som...

[Hans Myhre]

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=23&filnamn=f18010412&gardpostnr=320&personpostnr=4955#nedre

Anne Thomesdatter 15 år er Vandvittig. Mer vites ikke om henne. Har sett flere med den betegnelsen.

[Trond Arild Hansen]

Mitt opprinnelige spørsmål i denne tråden ble nok noe klønete formulert. Selvfølgelig kunne umyndige gifte seg; kvinner var jo umyndige til de giftet seg, mens det også fins eksempler på at menn under 20 år kunne gifte seg. Så jeg henter fram denne tråden igjen i håp om at noen har eksempler på at personer betegnet som 'vanvittige' faktisk kunne gifte seg. Jeg mener å ha funnet 4 barn av en Villem/Villum , alle bosatt i Åfjord (i hvert fall 3 av dem var bosatt på gården Øyan, kanskje fra ca. 1740 og framover, i tillegg til at en antatt nevø, Villum Villumsen (f. ca. 1740), åpenbart har tilknytning til familien), så det kan umulig ha vært snakk om bare utenomekteskapelige fødsler. Det kan ellers nevnes at navnet Villum var alt annet enn vanlig i Åfjord på den tiden.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Spørsmålet er vel også når sykdommen satte inn. Hvis vedkommende ble syk i voksen alder, kunne han jo ha giftet seg og fått barn, og så etterpå blitt umyndiggjort.

 

En bror av en ane av meg ble betgnet som "sindsvag" fra sitt 50. år i 1865. Han var da gift og hadde 4 barn.

 

Jeg har også vært borti "rasende" personer i kirkebøkene, som måtte bindes fast eller låses inne. De var også gift, men sykdommen var tydeligvis kommet på dem etter at de giftet seg.

 

På stående fot kan jeg ikke huske å ha hørt om folk som i utgangspunktet var sinnssyke eller tilbakestående på noen måte, som har giftet seg. Men noen av dem, kanskje særlig i den sistnevnte kategori, har nok av og til fått barn utenfor ekteskap. De fikk ikke giftet seg fordi de aldri, eller i så fall ualminnelig sent, klarte å komme igjennom nåløyet konfirmasjonen.

[Jonny Mydland]

Hei! Der er en innførsel i kirkeboken for Jelsa / Sand på 1830-tallet, så vidt jeg husker, som sitter ganske spikret etter at jeg leste den først for over 30 år siden. Det gjaldt en ung mann som "Hengte sig i et Træ udi Marken. Aarsagen synes at være at have læst Hans Nielsen Hauges fordærvelige Bøger" (fritt etter hukommelsen). Presten var nok ikke særlig glad i haugianerne, nei... :-)

[Trond Arild Hansen]

Takker så mye for svar! Nei, grunnen til min teori om at Villem Monsen fra Bergen (1701) kan være min forfar, er at han antas å ha vært innerst på en gård på ytter-Olden (overtatt av en innflytter Per Christensen i 1700). Forrige oppsitter, Halvor Monsen, hadde en datter Inger, som antagelig er identisk med hun som dør på Øyan i 1751 (Halvard Villumsen Øyan hadde også en datter Inger). Dette er selvfølgelig bare en teori, ettersom Villum skal ha dødd ca. 1719, og Inger ved sin begravelse ikke benevnes som enke. (Ble hun gift med Anders Nilsen Rånes (neste oppsitter på Øyan)?) Nei, får vel finlese lokale dokumenter om jeg skal bli noe klokere! ;) Begynner egentlig å få en mistanke om at jeg må lete etter en annen Villum.