Skatteåret 1904-05

[Heljar Westlie]

Ligningsåret følger ikke kalenderåret tidlig på 1900-tallet. Noen som vet når det startet?

 

Mener å ha lest at det var fra 1. juli til 30. juli

[Espen Tjernshaugen]

Det står litt om det her

[Dag Aage Løkke]

Ligningsåret følger ikke kalenderåret tidlig på 1900-tallet. Noen som vet når det startet?

 

Mener å ha lest at det var fra 1. juli til 30. juli

 

Det var fra 1. juli til 30. juni helt fram til like før krigen, tror jeg, kanskje senere også.

[Heljar Westlie]

Hjertelig takk for hjelpa.

[Reidar Oddløkken]

Hvorfor hadde likningsåret dette intervallet?

[Dag Aage Løkke]

I innlegg 3 ovenfor tenkte jeg egentlig på budsjettåret og regnskapsåret. Det var vel naturlig at likningsåret fulgte dette. Kanskje det kan ha vært rytmen i jordbruket som skapte denne ordningen opprinnelig, og så fant man senere ut at det kunne være mest praktisk å la regnskapsåret m.m. følge kalenderåret?

[Reidar Oddløkken]

I innlegg 3 ovenfor tenkte jeg egentlig på budsjettåret og regnskapsåret. Det var vel naturlig at likningsåret fulgte dette. Kanskje det kan ha vært rytmen i jordbruket som skapte denne ordningen opprinnelig, og så fant man senere ut at det kunne være mest praktisk å la regnskapsåret m.m. følge kalenderåret?

 

Ja kan hende det kunne ha med rytmen i jordbruket å gjøre? Kanskje også rytme i skogbruket kunne ha en betydning, at f.eks tømmerdrifter og evt. tømmer-oppgjør kunne ha en betydning? Mulig dette er helt feil teorier? Det var kanskje vanskelig å ta seg fram til skattefuten på vinterstid mange steder også?

[Erlend E. Mæhlum]

Kanskje loven om pengevæsenet av 14 juni 1816 påbudne formue og næringsskatt kan gi noen ytterligere beskrivelse?

Denne settningen står på en skatteliste for Vågan i Lofoten for året 1 Juli 1816- 1 Juli 1817.

[Kjetil Øien]

Ja kan hende det kunne ha med rytmen i jordbruket å gjøre?

 

Når det gjelder jordbrukets rytme skulle man tro at dette var bedre tilpasset kalenderåret. Dette er iallefall oppfatningen i dag i forbindelse med overdragelse fra foreldre til barn som gjerne skjer fra 1. januar. Bare for å nevne et eksempel: Midt på sommeren har man hatt utgiftene til såkorn, men ennå ikke høstet inntekten av det man sådde. Hvis man f.eks setter ekstra mye poteter en vår, vil dette gi ekstra store utgifter denne våren. Samtidig vil inntekten påfølgende høst bli ekstra stor. Derfor etter min mening mest logisk å følge kalenderåret.

[Dag Aage Løkke]

Jeg er enig i Kjetils resonnement. Men regnskapsåret fulgte ikke kalenderåret i gamle dager, og de hadde sikkert noen kompensasjonsordninger hvis eiendomsoverdragelser skjedde om sommeren. F. eks. at den nye eier "kjøpte" den gamle eiers avlinger det året. At eiendomsoverdragelser ofte skjer ved nytt kalenderår nå, skyldes vel mest at dette forenkler de skattemessige sidene ved det. Men dette blir mest "synsing" fra min side. Jeg pleier å kalle det "kvalifisert gjetting" hvis jeg synes at jeg har tenkt ut noe klokt, men ikke vet så mye om det - he he.

[Reidar Oddløkken]

Når det gjelder jordbrukets rytme skulle man tro at dette var bedre tilpasset kalenderåret. Dette er iallefall oppfatningen i dag i forbindelse med overdragelse fra foreldre til barn som gjerne skjer fra 1. januar. Bare for å nevne et eksempel: Midt på sommeren har man hatt utgiftene til såkorn, men ennå ikke høstet inntekten av det man sådde. Hvis man f.eks setter ekstra mye poteter en vår, vil dette gi ekstra store utgifter denne våren. Samtidig vil inntekten påfølgende høst bli ekstra stor. Derfor etter min mening mest logisk å følge kalenderåret.

 

Det er sikkert mye mulig Kjetil, har ikke peiling på hvorfor det var slik, men dette var litt spennende og resulterte i litt roting, og finner dette vedlagte dokumentet hvis jeg får til å legge det inn, og jeg finner indikasjoner på at praksisen varte utover krigsårene også, men nå får vi se da om jeg får til vedlegget :)

[Reidar Oddløkken]

Jammen fikk jeg til vedlegget i forrige innlegg :)