Fødsel eller dåp? Død eller gravfesting?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg synest ofte det er vanskeleg å vite kva presten eigentleg har bokført. Eg held no på med ei kyrkjebok der alle dei døde i perioden er innført på søndagar, og går då ut frå at det er gravfestinga som er innført - presten har brukt søndagen til å utføre seremonien ved dei gravene som er komne til sidan sist han var der.

 

Det ville då kanskje vere naturleg å forvente at han registrerte dåpsborna på same måte, men det ser ikkje ut til å vere tilfelle. Ein del av borna har fått ein søndagsdato, men like mange har det ikkje - t.d . i mars 1785 er datoane 1., 6., 6., 8., 11., 20. og 20 (tysdag, søndag, søndag, tysdag, fredag, søndag, søndag).

 

Blei born døypte på andre dagar enn søndag, eller kan eg gå ut frå at det er fødselsdatoen som står her?

[Kristian Hunskaar (privat)]

Blei born døypte på andre dagar enn søndag, eller kan eg gå ut frå at det er fødselsdatoen som står her?

 

Barn ble nok døpt også andre dager enn søndager. For det første var det mange faste helligdager, som vanligvis ikke falt på søndager, der det ble holdt gudstjeneste. For andre det kan det tenkes - men det er nettopp kun en tanke fra min side - at folk av ymse årsaker oppsøkte presten for å få barnet døpt.

 

Hvis det er fødselsdatoen som er innført, skulle en tro at alle ukedager ville forekomme om lag like mange ganger i et utvalg som er stort nok til at tilfeldigheter utjevnes. Forsøk med alle dåper i en femårsperiode og se hvordan datoene fordeler seg på ukedagene. Er det omkring 14-15 % på hver ukedag, er det overveiende sannsynlig at det er snakk om fødselsdatoen. Forekommer søndag vesentlig hyppigere enn andre ukedager, eller en eller flere ukedager mangler eller er svakt representert, er det tilsvarende overveiende sannsynlig at det er snakk om dåpsdatoen. Så får du håpe at ikke alle ukedager faller mellom 10 og 20 %!

[Yngve Nedrebø]

Presten skriver "Døbte" over sine lister, og viser nok til dåpsdatoen. Folk hadde plikt til å døpe sine barn innen 8 dager etter fødsel, og presten måtte nok døpe om folk kom til ham på en onsdag. Den andre datoen som ofte oppgis i dåpslistene er introduksjonsdatoen.

 

Presten tok normalt ikke del i begravelsen. Hans rolle var å kaste jord på kisten, og det kunne skje lenge etter begravelsen, måneder etter dædsfall og begravelse, og i noen tilfeller år etter. En stokk stod på kistelokket. Den skulle trekkes opp den dagen presten skulle kaste jord på, og så ble jorden senket i hullet.

[Aase R Sæther - Gloppen]

At presten ikkje deltok i gravferda kjenner eg til - der er også ei tydeleg opphoping av dei døde på same dato, oftast søndagar. Men at born blei døypte på andre dagar og stader enn søndag i kyrkja har eg faktisk aldri tenkt på. Så ein lærer så lenge ein lever, som dei seier!

[Anett Ytre-Eide]

Aase, du hadde vel Aalands bok fra Eid-Hornindal? Der var det en historie om en prest som ble tilkalt (av fint folk selvsagt), tror det gjaldt et uekte barn. Presten var full og sa noen helt andre ord enn han egentlig skulle - fra begravelseseremonien tror jeg. ;) (sånn etter hukommelsen min)

[Harald Flaten]

Presten skriver "Døbte" over sine lister, og viser nok til dåpsdatoen. Folk hadde plikt til å døpe sine barn innen 8 dager etter fødsel, og presten måtte nok døpe om folk kom til ham på en onsdag. Den andre datoen som ofte oppgis i dåpslistene er introduksjonsdatoen.

 

Presten tok normalt ikke del i begravelsen. Hans rolle var å kaste jord på kisten, og det kunne skje lenge etter begravelsen, måneder etter dædsfall og begravelse, og i noen tilfeller år etter. En stokk stod på kistelokket. Den skulle trekkes opp den dagen presten skulle kaste jord på, og så ble jorden senket i hullet.

 

Når gjaldt regelen om at barn skulle døpes innen 8 dager? Jeg har da veldig mange personer som er døbt langt senere enn 8 dager etter fødselen, i flere tilfelle mange måneder etter.

[Sigbjørn Sandsmark]

Der kom rundskriv fra Kirke dep om at det ikke var så nøye med å døpe innen 8 dager. Tror kansje det var ca 1840 åra. Spede dåpsbarn kunne også lide kyrkjedøden, og ikke bare voksne og introduserte koner som frøs og lei vondt i de uoppvarmede overfylte kirker-med lange predikener. Ved anexkirker var der ofte prediken to dager på rad,dette grunnet den lange farefulle og besværlige reise for prest/kappelan.