Fødsel, introduksjon, renselse

[Eirik Knudsen]

I kirkebok for Flosta 1718(inntatt i kirkebok for Holt/Dypvåg 1715 - 1738) har presten innført f.eks. "Kystel Svendsens kone i renselse" (?). Noen som vet om dette tilsvarer introduksjon eller innleielse, eller er det datoen for starten av renselsestiden, dvs. fødselen?

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

I stedet for benevnelsen introdusert er også flere steder betegnelsen inngangskone brukt i kirkebøkene . I oversatt betydning betyr dette kort og godt at i følge datidens kirke skikker var det slik at kvinner ikke hadde tilgang til å motta nattverd rett etter at hun hadde født et barn . Dette var lenge en sterk tradisjon i den gamle norske kirke .

 

De ble regnet som urene i de første ukene etter fødselen , kort og godt betydde dette at kvinnene måtte være ferdig med å blø . Derfor står det hvilken dato hun var introdusert i kirken etter en fødsel.

 

Dette vil jo også si at hun da ikke fikk være med i kirken når barnet ble døpt, men de lå jo som regel lenge til sengs etter en fødsel, og barnet måtte jo døpes så raskt som mulig.

 

mvh. Bjørn

[Eirik Knudsen]

I stedet for benevnelsen introdusert er også flere steder betegnelsen inngangskone brukt i kirkebøkene . I oversatt betydning betyr dette kort og godt at i følge datidens kirke skikker var det slik at kvinner ikke hadde tilgang til å motta nattverd rett etter at hun hadde født et barn . Dette var lenge en sterk tradisjon i den gamle norske kirke .

 

De ble regnet som urene i de første ukene etter fødselen , kort og godt betydde dette at kvinnene måtte være ferdig med å blø . Derfor står det hvilken dato hun var introdusert i kirken etter en fødsel.

 

Dette vil jo også si at hun da ikke fikk være med i kirken når barnet ble døpt, men de lå jo som regel lenge til sengs etter en fødsel, og barnet måtte jo døpes så raskt som mulig.

 

mvh. Bjørn

[Eirik Knudsen]

Takker for svar, men opplysningene ligger for såvidt i spørsmålet. Spørsmålet er om noen har vært borte i begrepet "renselse" skrevet av presten istdf. introdusert, innleid osv. og om dette kan bety starten på renselsestiden, dvs. fødselen.

[Astrid Ryen]

Takker for svar, men opplysningene ligger for såvidt i spørsmålet. Spørsmålet er om noen har vært borte i begrepet "renselse" skrevet av presten istdf. introdusert, innleid osv. og om dette kan bety starten på renselsestiden, dvs. fødselen.

 

Hvorfor ikke legge ut lenke til kirkeboken hvor dette står, slik at vi får se?

[Arild Kompelien]

Takker for svar, men opplysningene ligger for såvidt i spørsmålet. Spørsmålet er om noen har vært borte i begrepet "renselse" skrevet av presten istdf. introdusert, innleid osv. og om dette kan bety starten på renselsestiden, dvs. fødselen.

 

Hvis du meiner renselse er det samme som fødsel, er det forsåvidt lett å sjekke dette. Da må isåfall rekkefølgen på hendelsedatoene bli 1. Renselse 2. Dåp 3. Introduksjon. Kommer renselse etter dåp burde det ikke være tvil om hva det gjelder.

[Anett Ytre-Eide]

Jeg kan sjekke i noen av bøkene mine om ritualer. Mener jeg har hørt uttrykket, men det kan være innbilning...

[Richard Johan Natvig]

3. mosebok kapittel 12: 1 "Herren talte til Moses og sa: 2 Si til israelittene: Når en kvinne skal ha barn og føder en sønn, er hun uren i sju dager. Hun er uren like lenge som når hun har menstruasjon. 3 Den åttende dagen skal guttens forhud skjæres av. 4 Deretter skal hun holde seg hjemme i trettitre dager, mens blødningen pågår og hun blir renset. Hun må ikke røre ved noe hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselsestid er til ende. 5 Føder hun en pike, er hun uren i to uker, som når hun har menstruasjon. Deretter skal hun holde seg hjemme i sekstiseks dager, mens blødningen pågår og hun blir renset." I eldre oversettelser (jeg har en her fra 1877) heter det i vers 4: "under hendes Blods Renselse; hun skal ikke røre ved noget Helligt og ikke komme til Helligdommen, førend hennes Renselses Dage er fuldendte". Når presten skriver "Kystel Svendsens kone i renselse" betyr det kanskje at hun ikke kan komme til kirken fordi hun er i renselsesperioden?

[Knut Skorpen]

Omgrepet er i så fall brukt i strid med kyrkjeritualet, som seier: «… hvilket skeer ikke for den skyld, at mand skulle agte dem mer syndige og ureene for Gud, end andre Mennisker, etersom de i det Ny Testamente ere af Gud selv befriede fra den Jødiske Renselse …»

 

Om inngangskoner.

[Torbjørn Igelkjøn]

Så når mødrene fødde eit jentebarn var dei altså omtrent dobbelt så "ureine" som når dei fødde eit gutebarn? Vart denne skilnaden praktisert slik i forhold til introdusering?

 

Det er forresten pussig å merke seg at kristendommen ikkje alltid har vore så mykje betre på likestilling enn f.eks. islam.

[Anett Ytre-Eide]

Hvis dette ikke er oppført i forbindelse med et barns dåp vil jeg tro at det er en forklaring til hvorfor hun ikke er i kirken. Man skulle jo møte opp. Bortsett fra de "urene" barselkvinnene. I ritualbøkene mine fant jeg ikke noe om norske forhold. I Sverige, som nok har mange likheter med Norge, var det mange steder slik at kvinnen ikke engang skulle bevege seg utendørs før hun hadde vært inngangskone. Det kunne være farlig både for henne selv og for andre, da hun som tidligere nevnt her var å betrakte som hedning.

[Knut Skorpen]

Så når mødrene fødde eit jentebarn var dei altså omtrent dobbelt så "ureine" som når dei fødde eit gutebarn?

Nei. Fem-seks veker barseltid, står det i lova. Og dei var altså ikkje rekna som ureine.

[Richard Johan Natvig]

Mulig denne boken (som jeg ikke har lest) kan svare på en del av spørsmålene som dukker opp her:

Uren og hedning. Barselkvinnen i norsk folketradisjon / Ann Helene Bolstad Skjelbred. Bergen, Universitetsforlaget, 1972.

[Knut Skorpen]

Ja, men kanskje boka like gjerne byggjer opp under fordommar. Tittelen tyder på det. Det er vanskeleg for oss som lever i dag å vurdere korleis samtida såg på skikken. Men eg kom til å minnest ein hermelse etter ei barselkone: "Det er jo ferien min, dette her." Ho hadde ikkje noko imot at skikken påla dei å halde seg i ro og innomhus.

 

EIn letttilgjengeleg artikkel om emnet har du på s 14 og 15 (dvs s. 25-26) på PDF-fila her

[Arild Kompelien]

Første bud - om mulig, sjekk kilda. Når trådstarter virker noe uvillig får man prøve å finne fram selv. Tar sjansen på at utgangspunktet er her: Holt 1718

 

Dette leser jeg slik: Samme Dito Kystel Suendsøns Konne i Kierche.

 

En helt vanlig introduksjon.

[Knut Holt Sandblost]

Vi må også huske på at å føde barn var forbundet med livsfare. Inngangskonene hadde med seg en god venninne (følgekone) ved introduksjonen. De ventet i våpenhuset og presten kom ned til dem og "talte noen oppbyggende ord," før de ble ført inn i kirken til sin vanlige plass mens menigheten sang en spesiell salme. Jeg er ikke sikker på at man så på denne tradisjonen som diskriminerende.

[Anett Ytre-Eide]

Nei. Fem-seks veker barseltid, står det i lova. Og dei var altså ikkje rekna som ureine.

 

Det er jeg uenig i. Det er mange kilder som sier at de ble regnet som urene, at de var utsatt for fare og at de var farlige selv.

 

Ellers ble skikken med å være inngangskone også oppfattet litt ulikt av kvinnene noen synes det var en fin markering, mens andre synes det var ydmykende. (kan finne kilde på dette, men orker ikke akkurat nå; en av de ti bøkene som ligger på skrivebordet ;))

[Knut Skorpen]

Godt, Arild. Eg reknar med at du - som eg - har sett etter dåpen, men ikkje funne han? Det skulle vore artig, for samanhengens skyld. Eg har jo sett at i nyare tid var dåp og inngang same søndagen, men neppe slik på tidleg 1700-tal.

 

Anett: Folketrua i samtida var ein ting. Men den offisielle kyrkjelæra noko anna. Den seier i klartekst at kvinnene ikkje var rekna som ureine. Og lovteksten seier altså at det å stå inngangskone var ein rett forbeholdt gifte kvinner. NL 2-8-9

[Anett Ytre-Eide]

Anett: Folketrua i samtida var ein ting. Men den offisielle kyrkjelæra noko anna. Den seier i klartekst at kvinnene ikkje var rekna som ureine. Og lovteksten seier altså at det å stå inngangskone var ein rett forbeholdt gifte kvinner. NL 2-8-9

 

Kirkelære vet jeg ingen ting om, men oppfattet #14 som om du mente at folk flest heller ikke anså dem som urene, og det er det faktisk en del kilder på at de gjorde. I Sverige f.eks. måtte de holde seg langt unna vann, fordi de ikke var beskyttet mot nøkken. En kvinne reddet seg ble det sagt da hun tok en liten døpt jente i handa da han nærmet seg... Og dette er heller ikke fra så langt tilbake i tid. I det hele tatt var det mange uskrevne regler som bestemte kvinnenes bevegelsefrihet på ulike måter.

[Dag Aage Løkke]

 

Det er forresten pussig å merke seg at kristendommen ikkje alltid har vore så mykje betre på likestilling enn f.eks. islam.

 

Bestemmelsene fra 3. Mosebok i Det Gamle testamente (innlegg 8) gjelder jødedommen, ikke kristendommen. Disse reglene er skrevet mange hundre år før kristendommen (som forenklet sagt bygger på Det nye testamente). Når det gjelder mangel på likestilling, så er vel det noe som har gjennomsyret de aller fleste samfunn og kulturer gjennom tidene. Krefter innenfor kirken har faktisk fremmet likestilling (mens andre - både utenfor og innenfor kirken - har motarbeidet den). Kristendommen i seg selv - riktig forstått - har etter min mening fremmet den.

[Eirik Knudsen]

Takker for alle svar ang. mitt spørsmål. Er litt flau over at det ordet jeg oppfattet som "renselse" i kirkeboken egentlig er "kiercken", dvs. i betydningen introduksjon ( som Skorpen påpeker). Mitt problem er dermed løst. Men samtidig har jeg jo fått masse informasjon rundt temaet og det er tydelig at temaet fenger. Tusen takk.

[Marianne Solli]

Takker for alle svar ang. mitt spørsmål. Er litt flau over at det ordet jeg oppfattet som "renselse" i kirkeboken egentlig er "kiercken", dvs. i betydningen introduksjon ( som Skorpen påpeker). Mitt problem er dermed løst. Men samtidig har jeg jo fått masse informasjon rundt temaet og det er tydelig at temaet fenger. Tusen takk.

Det er absolutt ingen grunn til at du skal føle deg flau Eirik. Ingen spørsmål anses som dumme her, og debatten etterpå viser jo at det er et interessant tema. :)

[Dag Aage Løkke]

Jeg er enig med Marianne. Det er ingen som vet alt. Derfor kan vi hjelpe hverandre.

En som vet mye om ett emne, kan vite lite om et annet. Sånn er livet.

Derfor er det flott med et slikt forum som dette.

[Hans Myhre]

Bare for en liten oppsummering fra Ringsaker 1734.

Barn døpt 1/1, 3/1, 6/1 10/1 ble mødrene introdusert 14/1.

Barn døpt 13/1 introduksjon 21/2

Barn døpt 24/1 introd. 28/2

Barn døpt 31/1 introd. 14/3

Barn døpt 14/2 introd. 28/3.

Barn døpt 24/1.1739 introduksjon 15/2.-1739

Det gikk altså ca. 5-6 uker mellom dåp og morens introduksjon men med noe variasjon, se den i 1739. Har ikke sett over alt om det er endringer framover i ttd. Fødselsdatoer har vi ikke så tidlig i Ringsaker så jeg må bruke dåpsdatoen..

 

Hans Myhre, Nes Hedmak

[Dag Aage Løkke]

Når opphørte denne praksisen? Jeg har ikke sett noe slikt i kirkebøkene på 1800-tallet eller senere.