Bibelhistorie for folkeskolen

[Marianne Solli]

Aase, 43 og 46. Nei, de som er unge nå, kan neppe så mange salmevers utenat som vi (og enda eldre mennesker) kan/kunne. Det er helt fantastisk hvor mye som kan lagres. Jeg jobbet en tid på sykehjem. Der var det en dame som nesten bare sa ja og nei og vet ikke. Plutselig en dag lå hun og deklamerte Terje Vigen ... alle vers (tror jeg, for jeg kan dem ikke). Det var en helt fantastisk opplevelse.

 

Og når det gjelder 'kryn ham', så har jeg ikke hørt noe annet enn 'kron ham'. Det er faktisk første gang jeg hører ordet 'kryn'. :)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Det er faktisk første gang jeg hører ordet 'kryn'. :)

Du har nok berre brukt bokmåls-salmebøker (Landstad) tenkjer eg. Kryn er berre brukt på nynorsk. Apropos Terje Vigen, den trur eg sit sterk i mange. Mi no avdøde mor hadde eit tilfelle for nokre år sidan då vi var sikre på at ho skulle døy, ca 95 år gammal - nesten ingen pust og eit svakt hjerteslag, ein heil kveld og ei natt; og neste morgon sat ho også på sengekanten og deklamerte Terje Vigen..

[Tore S. Falch]

Ja, nå er vi langt vekk fra trådens opprinnelige tema allerede, så da kan vel jeg like gjerne fortsette ferden ut på viddene...

 

Her er nevnt "Konge uden mage" og andre litt vanskelig tilgjengelige tekster. Selv husker jeg at vi på folkeskolen skulle lage tegninger til utvalgte salmer, og jeg kan ikke huske hva jeg slet mest med da jeg skulle lage illustrasjon til "Milde Jesus, du som sagde" - men jeg vil tro sagekrakken falt meg lettere å tegne enn Jesus selv. Tegningen har jeg fremdeles.

 

Jeg husker også at vi i matsalen på skolen måtte synge bordbønn før vi kunne begynne å spise. Jeg var langt oppe i ungdomsårene før jeg skjønte at det jeg egentlig skulle ha sunget, var "O, du som metter liten fugl". Selv hadde jeg alltid sunget "O, du som heter liten fugl" - og jeg husker at jeg ofte tenkte på hvem det kunne være som bar det søte indianernavnet Liten Fugl og som skulle velsigne vår "mat og gud".

 

"Her kommer dine arme små" er også en klassiker blant pussighetene, men her har man tatt konsekvensen av tvetydigheten, så nå står det vel "Her kommer, Jesus, dine små" i salmeboken. Dermed er det ikke fullt så fristende lenger fra bakerste benkerad å mumle sin egen versjon av annen linje: "- og bena kommer etterpå".

 

I samme gate er Øysteins Sunde versjon av en av julesangene: "Ti gleder seg - én rusla hjem".

 

Joda, vi kan nok trekke på smilebåndet over barns manglende forståelse for enkeltord og -uttrykk i bibeltekster og salmevers, men jeg tør banne på (- unnskyld uttrykket i en sådan tråd!) at de aller, aller fleste når de synger "Kimer I Klokker" tror at de dermed fastslår at det kimer i noen (kirke-)klokker, altså at "kimer" er et verb i presens og "i" er en preposisjon. Faktum er imidlertid at "Kimer" her er imperativ flertall av verbet kime, og "I" er det personlige pronomen i 2.person flertall. "Kimer, I Klokker" er altså en oppfordring til klokkene om at de må kime eller ringe - "Ring, dere klokker!" ville vel oppfordringen ha vært i dagens språkdrakt. (Imperativen/bydeformen "Kimer" har forøvrig enstavelses tonelag (som i "bønder"), mens presensformen "Kimer" har tostavelses tonelag (som i "bønner".)

 

Mange fine nyanser blir borte når bibelske tekster og salmevers skal "moderniseres" for at ingen skal behøve å anstrenge seg for å forstå teksten. Men det er vel annen diskusjon...

[Aase R Sæther - Gloppen]

de aller, aller fleste når de synger "Kimer I Klokker" tror at de dermed fastslår at det kimer i noen (kirke-)klokker,

Møter du i kyrkja i dag vil du måtte synge Kim, alle klokker - for det er faktisk dagens gjeldande versjon.

 

"Salige visshet, Jesus er min" - sto ikkje i salmeboka, derimot i Sangboken på Bedehuset, og ga veslesyster til ei veninne av meg følgjande forståelse: "Salige WC.... "

[Leif Biberg Kristensen]

Selv husker jeg at vi på folkeskolen skulle lage tegninger til utvalgte salmer, og jeg kan ikke huske hva jeg slet mest med da jeg skulle lage illustrasjon til "Milde Jesus, du som sagde" - men jeg vil tro sagekrakken falt meg lettere å tegne enn Jesus selv. Tegningen har jeg fremdeles.

 

Han var jo snekker da :P

 

Han brukte sikkert ei sånn grindsag med tau og spenneflis som vi hadde på sløyden rundt 1960.

[Tore S. Falch]

Møter du i kyrkja i dag vil du måtte synge Kim, alle klokker - for det er faktisk dagens gjeldande versjon.

 

- og dermed røpet jeg for allverden (- eller i det minste for dette forumets lesere) at jeg ikke er noen stor kirkegjenger! (Men det er da litt mere schwung over "Kimer, I Klokker", da!?)

[Tore S. Falch]

Apropos "Kimer, I Klokker": Forfatteren Jo Nesbø brukte pseudonym da han sendte manuskriptet til boken Flaggermusmannen inn til forlaget - han ønsket ikke å fremstå med eget navn ettersom han ville ha en uhildet vurdering av manuskriptet. Pseudonymet var - ja nettopp, Kim Erik Lokker.

[Marianne Solli]

Apropos "Kimer, I Klokker": Forfatteren Jo Nesbø brukte pseudonym da han sendte manuskriptet til boken Flaggermusmannen inn til forlaget - han ønsket ikke å fremstå med eget navn ettersom han ville ha en uhildet vurdering av manuskriptet. Pseudonymet var - ja nettopp, Kim Erik Lokker.

Så interessant da! Og jeg lærte virkelig noe nytt(ig?) her, for jeg har alltid trodd at det het 'kimer i klokker ...', he he.

 

Her var jammen mye morsomt å lese ellers også. :)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Song og grammatikk er ikkje alltid enkelt - tru kor mange som syng Alle fugler, små de er, kommer nå tilbake - ?

 

Fasiten er som kjent Alle fugler små, de er kommet nå tilbake.

[Marianne Solli]

He he Aase; tilstår ... igjen ...'og vankunna ljoset gøymde ...' :)

[Aase R Sæther - Gloppen]

He he Aase; tilstår ... igjen ...'og vankunna ljoset gøymde ...' :)

Då må eg ile til med vår variant av denne setninga: Og LANDKUNNA (jfr lenger oppe) ljoset gøymde..

[Ruth Gaustad]

Kan ikkje dy meg lenger, må ha eitt ord med i laget i ordvekslinga. Eg har boka Bibelsoga som de skriv om og kjenner att både biletet frå permen og kartet. Og så lyt eg eg nemne ei bok til som vi brukte på skulen saman med Katekisma: FORKLÅRING. Nokon annan som hugsar den? Og til sist geografiboka heitte Landkunne.

 

Lenge siden jeg gikk på skolen og brukte nynorsk som språk, håper det er noenlunde rett det jeg har skrevet. Har liksom ikke falt for meg å bruke nynorsken etter at jeg ble voksen,men har veldig sans for å lese det andre skriver på målføret, spesielt Oddgeir Bruaseth.

 

Mvh Ruth.

[Marianne Solli]

Då må eg ile til med vår variant av denne setninga: Og LANDKUNNA (jfr lenger oppe) ljoset gøymde..

Har vi vært skikkelige rampunger, eller ...? :unsure:

[Marianne Solli]

Til Ruth. Jeg har ikke selv vært borti denne forklaringen, men min mamma nevnte forskjellige ting derfra, som hun hadde måttet pugge, og det virket ganske uforståelig for meg den gang.

 

Til 47. Ja, jeg synes nok at du skal ta vare på disse klenodiene og ikke skusle dem bort.

 

Til 49. Det hørtes skikkelig trist ut med brenningen av disse bøkene. Man kunne vel ha funnet en anvendelse av dem. :angry:

[Tore S. Falch]

For å komme litt tilbake til trådens opprinnelige tema:

 

Jeg har min tippoldemors "Lærebog i Bibelhistorien" av Svend Borchmann Hersleb (Christiania, 1854) og en annen lærebok som har tilhørt min tippoldefar og som tar for seg "Den gamle Pagts Historie" og "Den ny Pagts Historie". (- titelbladet mangler, men min tippoldefar har skrevet årstallet 1860 i den). Om vi har slitt litt med salmevers om "Konger uden Mage" og "Milde Jesus du som sagde", kan vi bare forestille oss hvor vanskelig tilgjengelig og fremmedartet den tidens skrivestil, ord og formuleringer må ha fortonet seg for landsens skoleungdom, i dette tilfellet i Østerdalen. Når vi også vet at de måtte pugge store deler av innholdet, må mye av teksten for mange ha vært en ren oppramsing av nesten uforståelige ord og setninger så totalt forskjellig fra deres eget talte språk.

 

I min oldemors "Jordbeskrivelse for Almueskolen" av oberst Lars Broch (Kristiania, 1883) er det også mye artig lesning, og særlig interessant er det å lese om opplysnings- og dannelsesnivået blant verdens folk. I kapitelet om Europa kan vi lese at "I oplysning og dannelse staa de europæiske folk i det hele taget øverst blandt jordens beboere. Almuens undervisning staar højest i de protestantiske lande. I de sydlige katolske lande samt i Rusland og Tyrkiet er den meget forsømt" mens det om Afrika står at der "hersker det raaeste hedenskab med menneskeofringer" og at "Negerne leve i den største raahed og gaa nesten nøgne". I Asia-kapitelet kan vi lese at "Asiens Indbyggere staa i det hele taget paa et lavt dannelsestrin", mens "Chineseren er i visse maader i besiddelse af en høj grad af kultur, om end af et andet slags end den europeiske" og "Deres hele hu staar til at opspare en kapital og saa vende tilbage til hjemmet".

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg er beklageligvis blitt fristet litt ut på viddene igjen - de språklige, altså. Det kunne absolutt være utfordrende å pugge tekster vi ikke forsto noe av, som f.eks når det i siste strofe av Elias Blix' fedrelandssalme står følgende:

 

No er det i Norig atter Dag

Med Vaarsol og Song i Skogen.

Um Sædet enn gror paa ymist Lag,

Det brydder daa etter Plogen.

So signe daa Gud det gode Saad,

Til Groren ein Gong er mogen!

 

De første to linjene var greie, men så dro det seg til...

[Dag Aage Løkke]

 

I kapitelet om Europa kan vi lese ...

 

Jeg husker alt som sto i læreboka om ett bestemt land, nemlig Albania, og der sto det:

 

"Albania er et vilt fjell-land. Hovedstaden heter Tirana."

 

Det var alt vi "lærte" om det.

[Reidar Oddløkken]

Jeg husker alt som sto i læreboka om ett bestemt land, nemlig Albania, og der sto det:

 

"Albania er et vilt fjell-land. Hovedstaden heter Tirana."

 

Det var alt vi "lærte" om det.

 

Ja, ja, du lærte da litt om dette lenge "lukkede landet" Dag Aage, vet ikke om det engang var nevnt i min skoletid?

Men hadde det vært en tanke å lage et litt "skolehistorisk" tema? Vet ikke om dette inneværende drar seg litt ut på siden fra sitt opprinnelige emne? Men det går nå an å redigere overskriften hvis en vil, evt. med tilføyelser.

 

Registrerer at det er mange artige fortellinger fra "den alvorlige tiden" :)

[Aase R Sæther - Gloppen]

i]"Albania er et vilt fjell-land. Hovedstaden heter Tirana."[/i]

Du er omtrent på min alder høyrer eg.. Dette er då om ikkje anna sant endå, det er meir enn kva ein kan seie om dette, som også sit spikra: "Langs Drammenselva frå Tyrifjorden til Drammen ligg ei mengd med papirfabrikkar"...

[Marianne Solli]

Til Dag 67. Denne greie kunnskapen var jo lett å tilegne seg siden den sitter fortsatt. Dette minner om en stiloppgave vi hadde på skolen om Danmark. En av guttene hadde skrevet følgende: "Danmark er et lite land. Hilsen Ole Helmer."

 

Til Oddbjørn. La deg gjerne friste ut på viddene. Det er bare koselig. Det var mye uforståelig for oss barn, som vi måtte gjennom.

[Reidar Oddløkken]

Kan ikkje dy meg lenger, må ha eitt ord med i laget i ordvekslinga. Eg har boka Bibelsoga som de skriv om og kjenner att både biletet frå permen og kartet. Og så lyt eg eg nemne ei bok til som vi brukte på skulen saman med Katekisma: FORKLÅRING. Nokon annan som hugsar den? Og til sist geografiboka heitte Landkunne.

 

Lenge siden jeg gikk på skolen og brukte nynorsk som språk, håper det er noenlunde rett det jeg har skrevet. Har liksom ikke falt for meg å bruke nynorsken etter at jeg ble voksen,men har veldig sans for å lese det andre skriver på målføret, spesielt Oddgeir Bruaseth.

 

Mvh Ruth.

 

Det var kanskje denne "Katekismusen" du hadde også Ruth?

[Kjell Lauritzen]

Når vi først snakker on hva norske skolebarn har lært om verden utenfor Norge, har vi et skrekkens eksempel i Oden N. Fagerjords "På ferd til fremmed land", utgitt på Fabritius forlag i 1948. (Godkjent av Kirke- og Undervisningsdepartementet til bruk i folkeskolen i skriv av 1. april 1947).

Jeg tar med litt av det som står om Afrika:

 

"Noen hus likner rett og slett høystakker av grovt gras, blad og tynne greiner. Der bor negeren for det meste utafor veggen, og steller maten over varmen på veikanten. Mora bærer ungen i en pose på ryggen heile dagen, og mannen danser vill krigsdans og banker på blikkspann og tomflasker,dersom farende europeere gir ham noen ører, litt tingeltangel eller et lommespeil...tammm..ta...ram...tat...tat...

 

---

 

Europeerne har delt Afrika mellom seg. Men den kvite mannen duger ikke stort til arbeid sjøl her nede i brennheit solsteik og febermett luft. Derfor lærer han de innfødte til å arbeide for seg. Han lærer dem å bruke børse, brennevin, klær, kinobillett og masse flitterstas. Til alt dette må negeren ha penger, og så tar han arbeid hos den kvite innflytteren. Sjølsagt er det bra for oss alle at vi på denne måten får nyttige varer fra Afrika også.

 

---

 

Ennå går nok de fleste innfødte med bare ei lita skinnfille på baken eller med et magebelte av korte grasdusker. Men vi møter også mange barbeinte svartinger med blank flosshatt, stiv snipp og moderne vinterfrakk. De likner helst tilspjåkede apekatter på et sirkus. Men når negeren kjøper varer, får handelsmannen selle, og fabrikken heime i Europa kan da lage mer."

 

Dette var altså greit for ca. 60 år siden !

 

:) Kjell.

[Reidar Oddløkken]

Når vi først snakker on hva norske skolebarn har lært om verden utenfor Norge, har vi et skrekkens eksempel i Oden N. Fagerjords "På ferd til fremmed land", utgitt på Fabritius forlag i 1948. (Godkjent av Kirke- og Undervisningsdepartementet til bruk i folkeskolen i skriv av 1. april 1947).

Jeg tar med litt av det som står om Afrika:

 

"Noen hus likner rett og slett høystakker av grovt gras, blad og tynne greiner. Der bor negeren for det meste utafor veggen, og steller maten over varmen på veikanten. Mora bærer ungen i en pose på ryggen heile dagen, og mannen danser vill krigsdans og banker på blikkspann og tomflasker,dersom farende europeere gir ham noen ører, litt tingeltangel eller et lommespeil...tammm..ta...ram...tat...tat...

 

---

 

Europeerne har delt Afrika mellom seg. Men den kvite mannen duger ikke stort til arbeid sjøl her nede i brennheit solsteik og febermett luft. Derfor lærer han de innfødte til å arbeide for seg. Han lærer dem å bruke børse, brennevin, klær, kinobillett og masse flitterstas. Til alt dette må negeren ha penger, og så tar han arbeid hos den kvite innflytteren. Sjølsagt er det bra for oss alle at vi på denne måten får nyttige varer fra Afrika også.

 

---

 

Ennå går nok de fleste innfødte med bare ei lita skinnfille på baken eller med et magebelte av korte grasdusker. Men vi møter også mange barbeinte svartinger med blank flosshatt, stiv snipp og moderne vinterfrakk. De likner helst tilspjåkede apekatter på et sirkus. Men når negeren kjøper varer, får handelsmannen selle, og fabrikken heime i Europa kan da lage mer."

 

Dette var altså greit for ca. 60 år siden !

 

:) Kjell.

 

Ja vi har nok fått mye hjernevask i oppveksten!

[Aase R Sæther - Gloppen]

Ja vi har nok fått mye hjernevask i oppveksten!

Skal eg få lov å hjernevaske deg litt, Reidar, du tek det nok ikkje ille opp, tenkjer eg.

 

Denne gongen hadde innlegget ditt tent mykje på at du barberte sitatet litt, slik at det ikkje blei så langt. Eit par setningar er nok til å forstå kva innlegg du svarer på.

 

Det var dagens velmeinte råd! Og eit salmevers til slutt:

 

I Jesu namn all gjerd me gjera må om me skal lukka få og framgang jamn, ikkje skam oss føra på.

 

Trur aldri eg har sunge det så tonen kjenner eg ikkje, og resten av verset/versa er blitt tært bort av "tidas tann". Men kanskje får eg bruk for det ein dag? Kanskje treng eg det til siste spørsmålet i "Vil du bli millionær" den dagen eg stiller opp?

[Oddbjørn Johannessen]

Dette var altså greit for ca. 60 år siden !

 

:) Kjell.

 

Ja, det var i sannhet et skrekkens eksempel!

 

Også et godt stykke fra bibelhistorien - men like fullt et eksempel på hva som kunne være gangbar kunnskap for vel 60 år siden, fra læreboka Helserøkt av Carl Schiøtz og Elsa Platou (4. rev. oppl., Fabritius 1949):

 

"TOBAKK. Giften i tobakk heter nikotin. Den virker bl.a. på de nervene som går til hjertet og tarmene. Nesten alle blir svimle og kvalme første gangen de røyker. Det var rimelig om de da holdt seg unna tobakken. Men de fleste vil helst gjøre som de eldre og driver på likevel.

Voksne som bare røyker noen sigaretter eller et par snadder om dagen, kan som regel ikke merke noen skade. Men de som røyker mye, kan bli nikotinforgiftet. De viktigste tegnene er dårlig humør, slapphet, liten matlyst, søvnløshet og vansker med matmeltingen. Røyking kan også lett føre til halskatarr.

Det er like skadelig å bruke skråtobakk eller snus. Da følger det også spytting med, og spytting er en slem uvane".

 

Her er det vel kanskje ikke så mye som kan kalles direkte feilinformasjon, men informasjonen lider i hvert fall av noen mangler...

 

Ellers formaner forfatterne oss til et godt inntak av fett:

 

"Fett fins særlig i smør, fløte og melk, videre i flesk, fett kjøtt og feit fisk (bl.a. sild, makrell og laks). Fett inneholder særlig mye næring".