Kristelege og ukristelege namn i eldre tid -

[Aase R Sæther - Gloppen]

I tråden "Genealogen har kommet ut" skriv Leif Biberg Kristensen følgjande:

 

"Det er åpenbart at sognepresten Niels Stabel, som tiltrådte embetet som sogneprest i Holla i 1717, har kjørt sitt eget private korstog og ganske sikkert har nektet å døpe barn med «ukristelige» navn. Her tar jeg likegodt med hele sitatet:

 

«Alle de christne uanstaaelige nafne saasom Ulv, Biørn, Orm etc. og deres composita, saasom Steenulv, Bierulv, etc. item Colbiørn etc. item Gutorm, Torvild, Steenvilde etc. ere nu her gandske afskaffede saa at ingen i Holden præstegield som er yngre end 20 aar nevnes ved andre navne end christelige og andenstæds i landet brugelige.»"

 

Dette gjer meg nysgjerrig på korleis dette har vore andre stader i landet. Forsvinn desse namna jamnt over - eller er der att "namneøyar" rundt omkring?

 

Eg har ikkje lese artikkelen som er nemnt i den andre tråden, men fann dette fenomenet så interessant at eg tykte det var verd ein eigen tråd.

[Reidar Oddløkken]

I tråden "Genealogen har kommet ut" skriv Leif Biberg Kristensen følgjande:

 

"Det er åpenbart at sognepresten Niels Stabel, som tiltrådte embetet som sogneprest i Holla i 1717, har kjørt sitt eget private korstog og ganske sikkert har nektet å døpe barn med «ukristelige» navn. Her tar jeg likegodt med hele sitatet:

 

«Alle de christne uanstaaelige nafne saasom Ulv, Biørn, Orm etc. og deres composita, saasom Steenulv, Bierulv, etc. item Colbiørn etc. item Gutorm, Torvild, Steenvilde etc. ere nu her gandske afskaffede saa at ingen i Holden præstegield som er yngre end 20 aar nevnes ved andre navne end christelige og andenstæds i landet brugelige.»"

 

 

Men hva ville denne presten at folk skulle hete? Var da fine navn dette :)

[Helge Bjerkevoll]

Det var jo interessant dette. Problemet for meg er å vite hva som er ukristelige navn. Bibelnavn er jo forsåvidt grei, men hva med de gamle norrønne guder som Tor og Odin eller Audun som skal være en avledning av Odin i følge Snorre.

 

En rask overblikk fra ekstraskatten 1762 i mitt sogn har Iver, Sjur, Ingeborg, Torfind, Rasmus, Amund, Aret, Fredrik, Jesper bl.anna. Er da disse ukristelig eller akseptabelt utifra den tids rettroende teologer?

Vi skulle ha hatt en liste over alle ukristelige navn :)

 

Ser forøvrig at det er i 1801 er noe over 2300 som har navn inneholdene Bjørn/biørn så alt har jo ikke prestene klart å knekke på et lite århundre.

[Helge Bjerkevoll]

Men hva ville denne presten at folk skulle hete? Var da fine navn dette :)

 

Matteus, Markus, Lukas, Johannes med diverse avledninger slik det er i dag var nok finere?

 

Av Johannes har vi jo fått både Jon, Johan, Johanne, Hans og Hansine og sikkert mange andre "rette" navn.

 

Reidar er vel også norrønt og ikke helt bra kanskje?

[Reidar Oddløkken]

Matteus, Markus, Lukas, Johannes med diverse avledninger slik det er i dag var nok finere?

 

Av Johannes har vi jo fått både Jon, Johan, Johanne, Hans og Hansine og sikkert mange andre "rette" navn.

 

Reidar er vel også norrønt og ikke helt bra kanskje?

 

He, he, Helge, og ikke rart en er som en er! B)

[Anfinn Bernaas]

I tråden "Genealogen har kommet ut" skriv Leif Biberg Kristensen følgjande:

 

"Det er åpenbart at sognepresten Niels Stabel, som tiltrådte embetet som sogneprest i Holla i 1717, har kjørt sitt eget private korstog og ganske sikkert har nektet å døpe barn med «ukristelige» navn.

[...]"

 

Dette gjer meg nysgjerrig på korleis dette har vore andre stader i landet. Forsvinn desse namna jamnt over - eller er der att "namneøyar" rundt omkring?

 

Eg har ikkje lese artikkelen som er nemnt i den andre tråden, men fann dette fenomenet så interessant at eg tykte det var verd ein eigen tråd.

 

Ja, dette ukjente åtaket på norsk kulturarv utført av personar i med stor maktposisjon i lokalsamfunna er verkeleg sjokkerande og tragisk. Det er ukjent for meg om det er gjort vitskaplege undersøkingar på frekvens av ulike førenamn i Noreg over tid, men det er berre slike undersøkingar som kan gje vituge svar. Alt anna vil vere tilfeldig synsing. Men folk kan jo ha sine velgrunna hypotesar. Namneforskarane burde ha noko å fortelje oss her. Men dei er neppe her på dette forumet.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Arnfinn: "Det er ukjent for meg om det er gjort vitskaplege undersøkingar på frekvens av ulike førenamn i Noreg over tid, men det er berre slike undersøkingar som kan gje vituge svar. Alt anna vil vere tilfeldig synsing".

 

Eg vil tru den nemnde artikkelen i Genealogen er eit døme på dette; den bør sjølvsagt lesast ved høve.

[Anfinn Bernaas]

Dessverre nei, Aase. Den nemnde artikkelen er særs nyttig folkeopplysning, men ikkje ei vitskapleg undersøking. Han refererer til bokverket "Norge i 1743", utgjeve på Solum forlag. Bokverket er ei attgjeving av ei spørjeundersøking til embetsmenn om tilhøve i embetsdistrikta deira.

Eg har lese korrektur på artikkelen, så eg kjenner han vel.

[Torodd Kinn]

Min gode kollega Ivar Utne har nettopp komme ut med ei populærvitskapleg bok om personnamn i Noreg: "Hva er et navn? Tradisjon. Navnemoter. Valg av fornavn og etternavn". På s. 47 har han det same sitatet frå Holla-presten. Éin ting var at ein del (neppe mange) prestar arbeidde for å utrydde gamle ikkje-kristne nordiske namn. Ein annan ting var at medlemmer av kristne vekkingsrørsler valde dei vekk, frå 1700-talet og utover. Ifølgje Utne gjekk andelen av nordiske namn ned frå ca. 1/2 av alle nordmenn rundt 1600 til ca. 1/3 rundt 1800, altså ein klar, men ikkje dramatisk nedgang.

 

Det har vore gjort mange undersøkingar av frekvensen til dei ulike typane av namn gjennom dei siste hundreåra. Ein del statistikk kan ein finne i Norsk personnamnleksikon. Elles finst det eit norsk og fleire internasjonale vitskaplege tidsskrift om namn: Det norske Namn og Nemne handlar om alle slags namn, mens Studia Anthroponymica Scandinavica (utgjeve i Sverige) er spesialisert om personnamn. -- Dette for dei mest interesserte, altså. (Eg kjem sjølv med ein artikkel i sistnemnde seinare i år, om førenamngeografi i Bergenhus-amta (Sogn og Fjordane og Hordaland med Bergen) i 1801. Så kom eigenreklamen med òg. B) )

[Yngve Nedrebø]

Ivar Utne, Universitetet i Bergen, har forsket på navnetradisjoner, og skrevet flere bøker om navenebruk både i Norge og i andre land.

 

Han er intervjuet om "grunnfjellet" i norsk personnavntradisjon:

http://www.dagbladet.no/2011/02/20/tema/foreldre/klikk/15506321/

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takk for opplysande informasjon, alle.

 

At dei gamle, norrøne namna kanskje kunne motarbeidast i den fyrste tida etter at kristendommen blei innført kan eg har forståing for. Dersom du var motstandar av den nye trua kunne du gjerne demonstrere det med å bruke stødige "heidenske" namn på borna dine. Men på 1700-talet var vel den nye trua så innarbeidd at "demonstrasjons-aspektet" ikkje var så aktuelt, ville eg tru?

[Torodd Kinn]

For å bruke boka til Utne igjen: Det var ikkje minst gammaltestamentlege namn som fekk ei oppblomstring, etter reformasjonen, eksempelvis Sara, Rakel, Rebekka, Eva, Elias, Samuel, Tobias, Sakarias. Slike namn hadde vore relativt lite brukte før, så dei kunne nok ha ein markørfunksjon for dei vekte.

[Svein O. Tislevoll]

Hei,

 

Her i bygda var det en Jørgen som var født i 1628, hans barns navn var : Jakob, Lisbeth, Abraham og Isak. Isak er det noen som heter enda, Abraham har jeg ikke hørt at noen heter nå for tiden. Jakob og Lisbeth eller Elisabeth er det noen få som heter. Så de mest uvanlige eller mest umoderne navna har det sannsynligvis blitt redusert bruk av her ihvertfall. Men plutselig kommer navna kanskje på mote igjen. Var nå litt synsing dette også, men litt fakta også.

 

V.h. Svein

[Helge Bjerkevoll]

Hei,

 

Her i bygda var det en Jørgen som var født i 1628, hans barns navn var : Jakob, Lisbeth, Abraham og Isak. Isak er det noen som heter enda, Abraham har jeg ikke hørt at noen heter nå for tiden. Jakob og Lisbeth eller Elisabeth er det noen få som heter. Så de mest uvanlige eller mest umoderne navna har det sannsynligvis blitt redusert bruk av her ihvertfall. Men plutselig kommer navna kanskje på mote igjen. Var nå litt synsing dette også, men litt fakta også.

 

V.h. Svein

 

Hva folk heter i dag er det lett å finne ut av her: http://www.ssb.no/navn/ Altså 199 Abraham-er. Men nå er vi kanskje utenfor tema.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har tatt en uhøytidelig opptelling av enkelte "ukristelige" navn i 1801, og sammenlignet tallene med tilstanden pr. i dag på SSBs sider. Enkelte av navnene har i dag flere former.

 

1) Orm 1801: 60 stk., hvorav noen barn. I dag: Ant. ingen (3,2,1 eller 0)

 

2) Guttorm 1801: 689 stk. I dag: 751 som har navnet som første fornavn, 544 som eneste fornavn

 

3) Ulf 1801: 2 stk., begge 57 år og i Lister og Mandal amt. I dag: 43/14 (Ulv), 2471/984 (Ulf)

 

4) Ulve 1801: 12 stk. I dag: Ant. ingen

 

5) Ulvil/Ulvild 1801: 21 stk. I dag: 11/7 (Ulvhild)

 

6) Biørn 1801: 603 stk. I dag: 39822/15150

 

7) Arnolf 1801: 1 stk. (Gol, Buskerud). I dag: 27/14 (Arnolf), 40/31 (Arnulv), 416/323 (Ørnulf), 17/15 (Ørnulv)

 

8) Bersven(d) 1801: 297 stk. I dag: 10/4 (Bersvend), 37/28 (Bergsvein)

 

Det er nok liten tvil om at enkelte prester i 1. halvpart av 1700-tallet aktivt arbeidet for at de gamle norske navnene skulle forsvinne. Og hvis man har brukt noen kilder fra ett og samme område på 1600-tallet og frem mot 1800, er det enkelte steder påfallende hvor uniformert navnegivningen blir på 1700-tallet, mot mangfoldet tidligere, selv om enkelte navn var forholdsvis lite brukt også tidligere, eller knyttet opp mot enkelte lokale områder.

 

Noen av navnene har blitt hentet frem igjen på begynnelsen av 1900-tallet, slik som Ulv/Ulf. Andre navn, som har blitt brukt over et større område av landet også tidligere, har holdt seg godt, særlig navnet Bjørn. Guttorm har også holdt seg forholdsvis godt, men har gått betydelig ned relativt sett i forhold til befolkningsøkningen.

 

Andre navn på listen her lever farlig, og er kanskje borte om 50 år? Men det er faktisk opp til oss, og vår bevissthet om vår egen navnearv, når vi gir barna våre navn i dag og i fremtiden.

[Astrid Ryen]

Jeg er usikker på om det serverer her nå, har noe med dette temaet å gjøre. Min ane Løden Monsen, 18 år i manntallet for Røros, hadde ifølge skiftet etter hans død, en sønn og to døtre. Det er INGEN som er døpt Løden etter ham, men derimot LORENTZ. Løden Monsens halvsøster, Guri Lødensdatter, benevnt Guri Løensdatter eller Lødensdatter, ved sin død Guren LORENTSDATTER, hadde også en sønn Lorentz. Jeg har lurt på hvorfor Løden ble til Lorentz ved oppkalling. Jeg har inntil nå trodd hadde presten hadde en finger med i spillet når det gjaldt å velge navn.

[Astrid Ryen]

En annet eksempel jeg har fra Røros er BONDE Olsen Spell , hans etterkommere, sønner og døtre har ingen sønn Bonde døpt, Men BENT eller bernt. Tredje generasjon etter Bonde Olsen bruker Bonde som etternavn. Men det blir en annen historie.

[Svein Arnolf Bjørndal]

En annet eksempel jeg har fra Røros er BONDE Olsen Spell , hans etterkommere, sønner og døtre har ingen sønn Bonde døpt, Men BENT eller bernt.

 

Det kan nok være at etterkommerne syntes at navnet Løden og Bonde var "rare", og ønsket seg noe som de oppfattet som mer tidsmessig, og heller valgte en form for forbokstavoppkalling, som jeg også har sett eksempler på andre steder i mer bynære strøk i hvert fall.

 

En oldefar av meg het Nils Nerildsen. Etternavnet var en forvanskning av navnet Neri eller Niri, et navn som tradisjonelt har vært en del brukt i Buskerud og Telemark, men vel praktisk talt ingen andre steder. Nils og familien flyttet fra Drammen til Kristiania, og barna var alle født Nerildsen. Dette var blitt et stivnet patronym også før Nils' tid, i det det var Nils' bestefar som het Niri. Men det er tydelig at Nils' sønner syntes at Nerildsen var et "umulig" navn å ha, så alle sammen (bortsett fra én) tok i voksen alder i bruk Nilssen som etternavn, et heller kjedelig bytte, synes jeg. Den siste av sønnene tok etternavnet Nerell, et navn som etterkommerne bruker den dag i dag i den grenen av slekta. Det minner i hvert fall mer om opphavet.

[Astrid Ryen]

Svein Arnolf, jeg har ikke ikke noe grunnlag for å si HVOROR Lødens etterkommere ble døpt Lorentz, heller ikke hvorfor Bonde Olsens etterkommere døpte sine sønner Bent eller Bernt. Men det interssante er at andre og senere etterkommere etter Bonde Olsen brukte Bonde som etternavn.

[Gunnar Sigdestad]

I april 1743 sende Det danske Kanselliet ut eit rundskriv til alle bispar, amtmenn og stiftsamtmenn i Danmark, Island og Noreg med påbod om å sende inn melding "om et hvert Steds og Districts Beskaffenhed, Art og Egenskab udi Hans Kongelige Majests. Riger og Provincier..." Punkt 42 og 43 var spørsmål om rare ord og namn, "Ligeleedes en Fortegnelse paa Nomina Propria, nemlig: Mand og Qvindfolke Navne, som ere og andensteds og overalt almindelige." Frå Nordfjord kom det inn svar frå innvikpresten P. H. Finde, gloppepresten G. Heiberg, eidapresten O. Verdal og davikpresten T. G. Krog.

 

Finde skreiv "Nomina propria ere adskillige ibland Mænds og Qvinders Personer. Mænds Nafne ere: 1. Torbjørn. 2. Guldbrand. 3. Anbiørn. 4. Wald. 5. Helje. 6. Maar. 7. Halstein. 8. Halkield. 9. Gietmund. 10. Guttorm. 11. Gundmund. 12 Elling. 13. Aamand.[!] 14. Tore. 15. Bodver. 16. Halvar. 17. Haldor. 18. Anfin. 19. Dafin.

 

Qvinde-Nafne: 1. Mildri. 2. Guri. 3. Sylvey. 4. Randey. 5. Aase. 6. Aagaate. 7. Borni. 8. Anfri. 9. Gjøde. 10. Gislou. 11. Sigri. 12. Stejnaae. 13. Astri. 14. Magdeli. 15. Ragnilde. 16. Helge. 17. Tore. 18. Solmøy.

 

Heiberg skriv: Fortegnelse paa u-zædvanlige Nomina Propria. Adskillige sælsomme og u-zædvanlige Navne ere her j Brug, som for exempel: Arne, Endre, Torger og Anthons, som ere egentl: Nordfiord-Navne masc: gener:, Thue, Torleiv, Berge, Bersvend, Jetmund, Faste, Borger, Elling, Elleve, Siur, Steen, Reyel, Halstein, Gunner, Gulbrand, Børre, Far, Ananias, Ambrosius, Waldemar, Marcus, Harald, Aamund, Lasse, Larangs, Østen; (Thore, gen: comm:) Qvind-Navne ere: Bod, Ragnilde, Magnilde, Magdeli, Inge, Aagaathe, Ingebor, Eli, Gunilde, Giønnethe, Ildri, Mildri, Giøde, Baarni, Siri, Dordey, Steenaa, Gulbiør. Alle disse førbenevnte findes i mit Siæle-Register; Ellers ere mig bekiendte adskillige andre hist og her j Stiftet brugelige og zælsomme Navne, som Dievle, Augrim, Anbiørn, Anfind, Aanund, Baste, Biørn, Broder, Bottolph, Gudmund, Guttorm, Haldor, Halvar, Rolv, Tostein, hvilke ere gen. masc:

Men Abeline, Aaste, Giøraang, Dommele, Gro, Guro, Ohle, ere gener: fæmin: Item Nielsche, Clarche, Sarche, Barche, Wibiche, Harmiche, Wilmiche, Diviche, Emmiche, Jirche, Harmeine etc: hvilke ere meget brugelige i Bergens Bye, og uden Tvivl indkomne med Hollandske Familler.

 

Werdal skreiv: De besynderlige Nomina propria mig her forekomme, ere blandt Mandfolk Saamund, Aslach, blant Qvindfolk Riborg, Jøde.

 

Krog skreiv: De synderligste nomina propria, mig her paa Stædet ere forekomne, ere Masc: gen: Garbrand, Reiel, Greip, Sæbiorn, Herlov, Bottel. Fæm: gen: Jøde, Sølvei, Sæborg, Hilde.

 

Kjelde: Årbok for Nordfjord 1953.