Arbeiderne på Bergensbana Vest 1898-1908

[Solfrid Vestaberg]

Min oldefar Frans Jonassen jobbet på bergensbanen vest i perioden juni til oktober 1903. Hvor ville de normalt sett ha oppholdt seg, altså bodde de i brakker i området de jobbet i?

[Anne-Lise Hansen]

Jeg vil tro de satte opp brakker underveis som byggingen skred frem.

 

Det står om byggingen av Bergensbanen under historikk her på Wikipedia og at arbeidet startet med strekningen Voss-Taugevatn: http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen For å skaffe kraft til byggingen, ble det også bygget kraftverk. Siden du har funnet at oldefaren din arbeidet med sementstøping ved kraftverk, kan det kanskje også vært det han gjorde her. Lenke til annen tråd: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/170956-saaheim-hvor/

[Solfrid Vestaberg]

Jeg vil tro de satte opp brakker underveis som byggingen skred frem.

 

Det står om byggingen av Bergensbanen under historikk her på Wikipedia og at arbeidet startet med strekningen Voss-Taugevatn: http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen For å skaffe kraft til byggingen, ble det også bygget kraftverk. Siden du har funnet at oldefaren din arbeidet med sementstøping ved kraftverk, kan det kanskje også vært det han gjorde her. Lenke til annen tråd: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/170956-saaheim-hvor/

 

Jeg har også lest dette og det er vel som du sier at de satte opp brakker underveis. Men, alltid fint med innspill og bekreftelser på hva man selv tenker :)

[Truls Songstad]

Om du vil vite hvordan livet på Bergensbanen var, skal du ta deg tid til å lese forfatteren Bjørn Rongen. Rongens hovedverk er romantrilogien Toget over vidda, I jøkulens skygge og Klart for tog, der han i uppdalsk ånd skildrer miljøet blant rallarne som bygde Bergensbanen og konfliktene mellom dem og folk fra bygdesamfunnet. I den første skildres miljøet før banen ble bygd og den første anleggstiden. Den andre er konsentrert om arbeidet med å bygge banen. I den tredje er arbeidet sluttført, og Rongen gir et dystert bilde av arbeidsledigheten som følger. Verket er stoffrikt og elementært engasjerende, samtidig som det målbærer en sterk kritikk av et samfunn som skalter og valter med arbeidsfolk. (Sitert fra store norske leksikon)

[Solfrid Vestaberg]

Om du vil vite hvordan livet på Bergensbanen var, skal du ta deg tid til å lese forfatteren Bjørn Rongen. Rongens hovedverk er romantrilogien Toget over vidda, I jøkulens skygge og Klart for tog, der han i uppdalsk ånd skildrer miljøet blant rallarne som bygde Bergensbanen og konfliktene mellom dem og folk fra bygdesamfunnet. I den første skildres miljøet før banen ble bygd og den første anleggstiden. Den andre er konsentrert om arbeidet med å bygge banen. I den tredje er arbeidet sluttført, og Rongen gir et dystert bilde av arbeidsledigheten som følger. Verket er stoffrikt og elementært engasjerende, samtidig som det målbærer en sterk kritikk av et samfunn som skalter og valter med arbeidsfolk. (Sitert fra store norske leksikon)

 

Den triologien kunne jeg gjerne ha tenkt meg å kjøpe, noen aning hvor jeg kan få tak på de eller samleboken?

[Torleiv Kløve]

Folketeljinga frå 1900 gir informasjon om kvar anleggsarbeidarane budde.

 

På t.d garden Skiple midt i Raundalen (Voss herad) er det innlosjert jernbanearbeidarar på i alt fem ulike bruk.

 

På dei tre øvste gardane i Raundalen (Almenningen, Hellene, Kleivane, alle i Voss) er det innlosjert jernbanearbeidarar. T.d husmannen Anders Andersen Almenningen som hadde ei lita stove hadde to losjerane. I tillegg var det barakker både i Almenningen (med 20 personar) og Kleivane (Kleivebarakken=Ørneberget)

 

Lengre til fjells er det både hus bygde for seinare bruk som stasjonar, vaktarbustader, etc. og barakker. T.d. på Opsete (i Aurland), som var vestenden av Gravhalstunnelen, var det 13 hus av ulike slag (”Hotellet”, ”Stasjonen”, ”Barakke no.1”, etc.). Spesielt interessant er ”Jødens hus” der polske Samuel Kratznipolsk og kona dreiv butikk.

 

På same måten finn vi 8 hus på Myrdal (i Aurland), austenden av Gravhalsen, 3 hus i Kleven (Aurland) og 3 hus på Hallingsskeid (i Ulvik), etc.

[Truls Songstad]

Den triologien kunne jeg gjerne ha tenkt meg å kjøpe, noen aning hvor jeg kan få tak på de eller samleboken?

 

Det ble utgitt en spesialutgave i anledning 100-årsjubileet for Bergensbanen i 2009, som inneholder alle de tre bøkene: Toget over vidda ; I Jøkulens skygge ; Klart fortog. Jeg kan ikke se hvor du kan få kjøpe den, men du kan låne den her.

 

Selv har jeg arvet bøkene som kom ut i henholdsvis 1956, 1957 og 1958 etter min bestefar, som arbeidet på jernbanen og som bodde i brakkene på fjellet. Han var mellom annet på Gravhalsen. Da banen hadde 50-årsjubileum i 1959, fikk jeg være med bestefar på feiring i Bergen, da veteranene fra 1909 ble invitert. Stor stas!

Jeg gir nok ikke fra meg de bøkene, men kanskje du kan finne dem på et antikvariat? Bokbyen i Fjærland kanskje?

[Solfrid Vestaberg]

Det ble utgitt en spesialutgave i anledning 100-årsjubileet for Bergensbanen i 2009, som inneholder alle de tre bøkene: Toget over vidda ; I Jøkulens skygge ; Klart fortog. Jeg kan ikke se hvor du kan få kjøpe den, men du kan låne den her.

 

Selv har jeg arvet bøkene som kom ut i henholdsvis 1956, 1957 og 1958 etter min bestefar, som arbeidet på jernbanen og som bodde i brakkene på fjellet. Han var mellom annet på Gravhalsen. Da banen hadde 50-årsjubileum i 1959, fikk jeg være med bestefar på feiring i Bergen, da veteranene fra 1909 ble invitert. Stor stas!

Jeg gir nok ikke fra meg de bøkene, men kanskje du kan finne dem på et antikvariat? Bokbyen i Fjærland kanskje?

 

Takker for info. Jeg har heller ikke funnet dem tilsalgs noen steder, men mitt lokale bibliotek har dem inne så jeg skal låne dem etter påske. Så får jeg være på utkikk i håp om at noen en gang selger dem :)