Meldal, S-Tr.l. Størker Stokkes kone - fra Grut?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Størker (Arntsen) Stokke ble trolovet på GRUT 20/11 1682 med Ingeborg Andersdatter. Forloverne var Sjur Stokke og Anders Åmot.

 

Anders Åmot var nok identisk med Anders Andersen, som døde i 1689, og som det var skifte etter 20/10 1689. Han var gift med ingeborg Jonsdatter, og de hadde barna Anders (f. ca. 1675), Siver, Gjertrud, Guru (f. ca. 1682), Ane og Brit (f. ca. 1688).

 

Formynder for barna ble Størker Stokke. Som svoger til avdøde?

 

Var Anders Andersen Åmot fra Grut? I 1666 hadde Anders Andersen Grut (f. ca. 1620)en sønn Anders Andersen 12 1/2 år (f. ca. 1653). I 1664 hadde han ellers sønnen Iver Andersen f. ca. 1650.

 

Aldersmessig kunne Anders Andersen Grut f. ca. 1653 passe med han som kom til Åmot. Det var ingen Anders på Åmot-gårdene 1664-66, etter det jeg kan se.

 

Jeg har oppdaget at det også ved andre anledninger er foretatt en trolovelse på brudens hjemsted. For eksempel ble Erik Arntsen Storsten og Valborg Olsdtr. trolovet på Hillstad. Erik var forresten bror av Størker Arntsen Stokke, og det vites fra annen sammenheng at Valborg var fra Hillstad.

 

Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte hypotesen min?

[Inger Bjørnaas]

Jeg synes teorien din virker sannsynlig, men bekrefte den kan jeg ikke.

I Meldal bygdebok, gard og ætt, bind 2, s. 215, Grut, Utisørgard, står Anders Andersen nevnt:

 

Anders Andersson, f. 1620, kona han, far hans og tri born: Ole Gunhild og Iver, budde på romet i 1645 og 1657. Han betalte 5 1/2 ort og 3 skilling i kvegskatt.

 

Dette er det eneste som står om ham og jeg antar at det er denne personen du tenker på. Bygdeboka må her ha glemt å nevne Anders Andersen 12 1/2 år som du nevner.

 

Er enig med deg i at ettersom forlovelsen skjedde på Grut, så har gjerne Ingeborg tilknytning der.

 

Anders Andersen Grut, f. 1620 og familien må tydeligvis ha forlatt Grut. Hvis vi hadde klart å finne ut hvor de dro ville det kanskje vært mulig å finne ut mere om dem også.

 

Beste hilsen Inger

[Svein Arnolf Bjørndal]

Anders Andersen Grut, f. 1620 og familien må tydeligvis ha forlatt Grut. Hvis vi hadde klart å finne ut hvor de dro ville det kanskje vært mulig å finne ut mere om dem også.

 

Det er jo mulig at Anders Andersen f. ca. 1620 også kom til Åmot? I hvert fall går min hypotese ut på at sønnen Anders Andersen f. ca. 1653 kom til Åmot, og at det var han som det var skifte etter 20/10 1689. Men siden Ingeborg Andersdatter giftet seg fra Grut så sent som i 1682, bør jo familien ha bodd de så sent, i hvert fall, i hvert fall Anders f. ca. 1620 (jfr. Anders (Andersen) Åmot som en av kausjonistene ved trolovelsen i 1682).

 

Når skriver gårdshistorien for Meldal at neste familie kom til Grut, og hva skrives om Åmot?

[Håvard Moe]

Når skriver gårdshistorien for Meldal at neste familie kom til Grut, og hva skrives om Åmot?

Ander Andersson budde på Grut i 1645 og 1657, som Inger siterer. Torger Rasmusson var leiglending i 1670.

 

Den Anders du nemner som det vart skifta etter på Åmot i 1689 er i Meldalsboka kalla Andreas Andersson. Han har kome dit etter 1657, for da betaler Sivert Åmot kvegskatten.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for svar.

 

Nå er Anders en dansk form av Andreas, så for så vidt er det samme navn, og mannen på Åmot kalles i hvert fall Anders på skiftet, da han ble begravet og da han var kausjonist i 1682 for Størker Stokke og Ingeborg Andersdatter.

 

Ellers kan det jo virke som om gårdshistorien ikke har brukt manntallet 1666?

 

Dersom ikke familien til Anders Andersen f. 1620 over hodet bodde på Grut så tidlig som i 1670, faller jo en del av hypotesen min bort mht. til at Ingeborg Andersdatter skulle ha kommet derfra i 1682, selv om hun fortsatt kan ha vært søster til Anders Andersen Åmot, siden Størker Stokke ble formynder for hans barn.

 

På den annen side kan det kanskje tenkes at Torger Rasmussen, som nevnes på Grut i 1670, var giftet inn på Grut med en datter til Anders? Den Gunhild som skal ha vært en av barna i 1645, for eksempel?

 

Nå må det likevel være noe merkelig mht. hvem som er barn av hvem i 1645. De TO (ikke 3) barna som nevnes som barn av Anders Grut i 1645, nemlig Ole og Gunhild, kan vel ikke godt ha vært barn av Anders f. 1620, i hvert fall, ettersom barn måtte være 16 år eller eldre for å komme med i koppskatten. Men de kan ha vært yngre søsken av Anders f. 1620, selv om det ikke eksplisitt står at Anders med barna var far til den første Anders Grut. Oppsettet er slik, høyre side (språklig modernisert) http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/18548/11/

 

Anders Grut og

hans hustru

Anders ibid. og

hans hustru

Ole ibid. - sønn

Gunhild ibid. - datter

Ingeborg ibid. - tjenestepike

 

Det betyr at Anders f. 1620 i hvert fall hadde ett barn, nemlig Anders Andersen f. ca. 1653, som kanskje kom til Åmot; dessuten kanskje en datter Ingeborg g.m. Størker Stokke, som kanskje var i tjeneste hos slekt på Åmot da hun giftet seg i 1682. Torger Rasmussen kunne være gift med Anders den eldres datter (Gunhild), evt. en ukjent søster av Anders f. ca. 1653. Ingeborg Andersdatter skal ellers ha vært f. ca. 1656, iflg. aldersangivelsen da hun døde i 1731.

[Svein Arnolf Bjørndal]

En Anders Grut ble begravet Trinitatis 1688: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16201&idx_id=16201&uid=ny&idx_side=-42

 

Kanskje Anders Andersen f. ca. 1620? Han kan jo ha bodd på gården som kårmann. Han hadde forresten også sønnen Iver f. ca. 1650, nevnt i manntallet 1664.

 

Anders Åmot ble ellers begravet januar 1689, 41 år (f. ca. 1648), som avviker noe fra Anders Andersen Gruts alder i 1666 (f. ca. 1653), men avviket er ikke større enn man må regne med på denne tiden.

 

Det fantes en lagrettemann Anders Grut 21/9 1696. Det er mulig dette er Anders Rasmussen Grut som nevnes som kausjonist 23 p. Trin. 1688. Hvem var dette? Gjelder det samme Grut-gården som Anders Andersen var på, eller er dette et annet bruk?

[Håvard Moe]

Takk for svar.

 

Nå er Anders en dansk form av Andreas, så for så vidt er det samme navn, og mannen på Åmot kalles i hvert fall Anders på skiftet, da han ble begravet og da han var kausjonist i 1682 for Størker Stokke og Ingeborg Andersdatter.

 

Ellers kan det jo virke som om gårdshistorien ikke har brukt manntallet 1666?

 

Dersom ikke familien til Anders Andersen f. 1620 over hodet bodde på Grut så tidlig som i 1670, faller jo en del av hypotesen min bort mht. til at Ingeborg Andersdatter skulle ha kommet derfra i 1682, selv om hun fortsatt kan ha vært søster til Anders Andersen Åmot, siden Størker Stokke ble formynder for hans barn.

 

På den annen side kan det kanskje tenkes at Torger Rasmussen, som nevnes på Grut i 1670, var giftet inn på Grut med en datter til Anders? Den Gunhild som skal ha vært en av barna i 1645, for eksempel?

I følgje Meldalsboka var Torger Rasmusson frå Nordstuggu Grut og gift med ei Mali, f. 1638. Etter at Torger døyde vart Mali gift med svogeren Anders Rasmusson f. 1641 ein gong før 1687. Det er ikkje nemnt at dei hadde born. Her har vi ein ny Anders, i det minste. I yngste laget til å vere far til Ingeborg, men dette er han du nemner i neste post...

 

 

Nå må det likevel være noe merkelig mht. hvem som er barn av hvem i 1645. De TO (ikke 3) barna som nevnes som barn av Anders Grut i 1645, nemlig Ole og Gunhild, kan vel ikke godt ha vært barn av Anders f. 1620, i hvert fall, ettersom barn måtte være 16 år eller eldre for å komme med i koppskatten. Men de kan ha vært yngre søsken av Anders f. 1620, selv om det ikke eksplisitt står at Anders med barna var far til den første Anders Grut.

 

Oppsettet er slik, høyre side (språklig modernisert) http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/18548/11/

 

Anders Grut og

hans hustru

Anders ibid. og

hans hustru

Ole ibid. - sønn

Gunhild ibid. - datter

Ingeborg ibid. - tjenestepike

Hm... Dersom koppskatten berre lista born over 16 kan Ole og Gunhild vanskeleg vere born av Anders f. 1620. Faren - Anders - er nemnt i Meldalsboka, og er lista for Koppskatten. Det kan verke som om Ole og Gunhild er sysken av Anders f. 1620, ja.

 

Det betyr at Anders f. 1620 i hvert fall hadde ett barn, nemlig Anders Andersen f. ca. 1653, som kanskje kom til Åmot;

Han hadde vel i alle fall to: I 1664 finn vi Anders Andersson, 44 år, med sonen Iver Andersson, 13 år. I 1666 har vi Anders Andersson utan alder og sonen Anders Andersson 12 1/2 år.

 

Korfor ikkje begge er nemnt i begge listene kan ei lure på...

 

dessuten kanskje en datter Ingeborg g.m. Størker Stokke, som kanskje var i tjeneste hos slekt på Åmot da hun giftet seg i 1682. Torger Rasmussen kunne være gift med Anders den eldres datter (Gunhild), evt. en ukjent søster av Anders f. ca. 1653. Ingeborg Andersdatter skal ellers ha vært f. ca. 1656, iflg. aldersangivelsen da hun døde i 1731.

Ut frå alder kan ei Ingeborg f.c.1656 passe inn som syster av Iver f.c.1652. og Anders f.c.1653. Denne biten verkar plausibel. Det ser vel litt værre ut å knytte henne til Grut i 1682 dersom familien har forlatt rommet før 1670? Ei moglegheit er vel at ho har vore i teneste på Grut?

 

Eg finn ingen andre Anders-ar nemnt på Grut i denne perioda.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Han hadde vel i alle fall to: I 1664 finn vi Anders Andersson, 44 år, med sonen Iver Andersson, 13 år. I 1666 har vi Anders Andersson utan alder og sonen Anders Andersson 12 1/2 år.

 

Korfor ikkje begge er nemnt i begge listene kan ei lure på...

 

 

Ut frå alder kan ei Ingeborg f.c.1656 passe inn som syster av Iver f.c.1652. og Anders f.c.1653. Denne biten verkar plausibel. Det ser vel litt værre ut å knytte henne til Grut i 1682 dersom familien har forlatt rommet før 1670? Ei moglegheit er vel at ho har vore i teneste på Grut?

 

Eg finn ingen andre Anders-ar nemnt på Grut i denne perioda.

 

Grunnen til at ikke Anders Andersen er nevnt i 1664, var at små barn (13 år var kanskje grensen) ble nevnt da. Små barn nevnes først i 1666, til gjengjeld ser det ofte ut til at de som var nevnt i 1664, er utelatt da.

 

Som jeg skriver i neste innlegg, nevnes en Anders Grut som død i 1688. Dette kan være Anders Andersen f. ca. 1620. I hvert fall kan det ikke være Anders Rasmussen, siden han nevnes senere 23 p. Trin. 1688. Og det fantes også en lagrettemann Anders Grut i 1696, som vel er den samme.

Anders Andersen Grut kan ha blitt kårmann da Torger Rasmussen overtok bygselen innen 1670. Gamlefolket kunne få kår selv om fremmede tok over. Ingeborg kan i så fall ha gått faren til hånde hjemme, og således derfor kommet fra Grut da hun giftet seg, som datter på gården. Selvfølgelig blir dette ikke annet enn en hypotese, som evt. kanskje kan støttes av info fra tingbøker eller på annen måte.

[Inger Bjørnaas]

Håvard skrev:

I følgje Meldalsboka var Torger Rasmusson frå Nordstuggu Grut og gift med ei Mali, f. 1638. Etter at Torger døyde vart Mali gift med svogeren Anders Rasmusson f. 1641 ein gong før 1687. Det er ikkje nemnt at dei hadde born. Her har vi ein ny Anders, i det minste. I yngste laget til å vere far til Ingeborg, men dette er han du nemner i neste post...

 

Torger og Anders var ikke svogre, men brødre:

Lenke

 

Beste hilsen Inger

[Svein Arnolf Bjørndal]

Håvard skrev:

I følgje Meldalsboka var Torger Rasmusson frå Nordstuggu Grut og gift med ei Mali, f. 1638. Etter at Torger døyde vart Mali gift med svogeren Anders Rasmusson f. 1641 ein gong før 1687. Det er ikkje nemnt at dei hadde born. Her har vi ein ny Anders, i det minste. I yngste laget til å vere far til Ingeborg, men dette er han du nemner i neste post...

 

Torger og Anders var ikke svogre, men brødre:

Lenke

 

Den ene står som sønn, den neste som knekt. VET vi fra andre kilder at disse faktisk var brødre, f.eks. fra et skifte, eller er det bare basert på patronym, og den ting at de var på samme gård i manntallet? Meg bekjent var det faktisk forbudt å gifte seg med sin svoger på dette tidspunkt! (Men to eller flere søstre kunne gifte seg med to eller flere brødre). Anders Rasmussen blir Malis svoger, dersom hun var gift med broren Torger først.

[Håvard Moe]

Kanskje litt upresist - eg meinte at iflg. Meldalsboka vart Mali gift med sin svoger, dvs. bror til fyrste mannen. Eg kjenner diverre ikkje dette folket ut over det som står i Meldalsboka.

 

Kor vanskeleg var det evt. å få dispensasjon?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Kor vanskeleg var det evt. å få dispensasjon?

 

Jeg har i hvert fall aldri sett at noen har fått dispensasjon for å inngå ekteskap med en svoger. Det ble nok regnet for blodskam, og var belagt med dødsstraff langt inn på 1700-tallet (vet om konkrete saker).

[Inger Bjørnaas]

Beklager så mye. Nå har jeg rotet med hodet mitt.

Når det gjelder å gifte seg med sin svoger på den tiden mener jeg å ha sett det har skjedd, men skal ikke garantere det. Hvis jeg skulle komme over noe slikt skal jeg prøve å huske å gi beskjed. Lite sannsynlig kanskje, men kunne det være praktisert forskjellig i forskjellige områder ?

 

Beste hilsen Inger

[Svein Arnolf Bjørndal]

Når det gjelder å gifte seg med sin svoger på den tiden mener jeg å ha sett det har skjedd, men skal ikke garantere det. Hvis jeg skulle komme over noe slikt skal jeg prøve å huske å gi beskjed. Lite sannsynlig kanskje, men kunne det være praktisert forskjellig i forskjellige områder ?

 

Loven var nok lik over hele landet, men kan du finne et eksempel der slik dispensasjon er gitt, er jeg veldig interessert i å se det. Det er derimot ikke første gang at jeg ser en påstand i en bygdebok om svogerekteskap. I det andre tilfellet jeg kommer på i farten, viste påstanden seg ikke å stemme ved nærmere undersøkelser.