Gå til innhold
Arkivverket

Hvem kan ha vært opphavet til Tosten Knutsønn Mellom Sorknes i Grue ?


Bjørn Andreas Johansønn Løkken
 Del

Recommended Posts

Sitert fra bygdebok for GRUE .

 

Tosten Knutssønn , født ca. 1570 og nevnes som oppsitter på garden Mellom Sorknes i Grue i begynnelsen av 1600 tallet . Da var garden halvgard , men i 1604 ble den fullgard . Lenger ut i 1600 tallet ser en at garden skyldte 4 huder . Den var like stor og jevngod med nabo garden Sø-Sorknes . Det sies at : Tosten arvet Mellom-Sorknes , 1 hud i Gjølstad i Brandval og halve Dal i Grue , etter sin far . Tosten døde omkring 1620 og enka brukte garden i ca. 10 år . Både i denne tiden og før faren døde hadde de to sønnene Knut og Ola Tostensønner , deler av garden som slags husmenn , skiftesvis i noen år hver . I 1631 ble brødrene ble brødrene enige om å dele garden likt imellom seg . De satte opp kontrakten i et skinnbrev datert 16 mars 1631 . Kontrakten ligger den dag i dag på Riksarkivet i Oslo . Knut som var eldst , og som hadde rett til å ta over hele garden gikk med på å overlate til “ min kjære broder og hans arvinger det halve åsete , nemlig den halve del udi hus , ager og eng , skog og mark , fiskevann og fegang for 36 riksdaler “ Slik ble Mellom-Sorknes delt i to : Nystua og Nordgarden . Det er og en inngiftet slektsforbindelse herifra og over til Marte Guttormsdatter Holmen . Marte var datter av Guttorm Amundsen Holmen i Grue , og ble gift med Knut Gunnarsønn som var sønne sønn til Knut Tostensen Mellom-Sorknes .

 

Mine spørsmål er :

 

- var Tosten Knutsønn Mellom Sorknes sønn av Knut Arneberg og Aasni Toresdatter ?

 

- hvis ikke , er det noen som har noen indikasjoner på hvem hans foreldre var ?

 

- finnes det noe skriftelig kildematriell som belyser hans opphav ?

 

- og i så fall , kan noen gi meg referanser til litteraturen ?

 

mvh. bjørn .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tosten Knutssønn , født ca. 1570 og nevnes som oppsitter på garden Mellom Sorknes i Grue i begynnelsen av 1600 tallet . Da var garden halvgard , men i 1604 ble den fullgard . Lenger ut i 1600 tallet ser en at garden skyldte 4 huder . Den var like stor og jevngod med nabo garden Sø-Sorknes . Det sies at : Tosten arvet Mellom-Sorknes , 1 hud i Gjølstad i Brandval og halve Dal i Grue , etter sin far . Tosten døde omkring 1620 og enka brukte garden i ca. 10 år . Både i denne tiden og før faren døde hadde de to sønnene Knut og Ola Tostensønner , deler av garden som slags husmenn , skiftesvis i noen år hver . I 1631 ble brødrene ble brødrene enige om å dele garden likt imellom seg . De satte opp kontrakten i et skinnbrev datert 16 mars 1631 . Kontrakten ligger den dag i dag på Riksarkivet i Oslo . Knut som var eldst , og som hadde rett til å ta over hele garden gikk med på å overlate til “ min kjære broder og hans arvinger det halve åsete , nemlig den halve del udi hus , ager og eng , skog og mark , fiskevann og fegang for 36 riksdaler “ Slik ble Mellom-Sorknes delt i to : Nystua og Nordgarden . Det er og en inngiftet slektsforbindelse herifra og over til Marte Guttormsdatter Holmen . Marte var datter av Guttorm Amundsen Holmen i Grue , og ble gift med Knut Gunnarsønn som var sønne sønn til Knut Tostensen Mellom-Sorknes .

 

Mine spørsmål er :

 

- var Tosten Knutsønn Mellom Sorknes sønn av Knut Arneberg og Aasni Toresdatter ?

 

- hvis ikke , er det noen som har noen indikasjoner på hvem hans foreldre var ?

 

- finnes det noe skriftelig kildematriell som belyser hans opphav ?

 

- og i så fall , kan noen gi meg referanser til litteraturen ?

 

mvh. bjørn .

 

løfter denne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tross for den heftige debatten om " det angivelige dødsfallet til det nye forumet " forsøker jeg enda en gang å få litt hjelp / synspunkter til mine slektsrelaterte spørsmål .

 

Sitert fra bygdebok for GRUE .

 

Tosten Knutssønn , født ca. 1570 og nevnes som oppsitter på garden Mellom Sorknes i Grue i begynnelsen av 1600 tallet . Da var garden halvgard , men i 1604 ble den fullgard . Lenger ut i 1600 tallet ser en at garden skyldte 4 huder . Den var like stor og jevngod med nabo garden Sø-Sorknes . Det sies at : Tosten arvet Mellom-Sorknes , 1 hud i Gjølstad i Brandval og halve Dal i Grue , etter sin far . Tosten døde omkring 1620 og enka brukte garden i ca. 10 år . Både i denne tiden og før faren døde hadde de to sønnene Knut og Ola Tostensønner , deler av garden som slags husmenn , skiftesvis i noen år hver . I 1631 ble brødrene ble brødrene enige om å dele garden likt imellom seg . De satte opp kontrakten i et skinnbrev datert 16 mars 1631 . Kontrakten ligger den dag i dag på Riksarkivet i Oslo . Knut som var eldst , og som hadde rett til å ta over hele garden gikk med på å overlate til “ min kjære broder og hans arvinger det halve åsete , nemlig den halve del udi hus , ager og eng , skog og mark , fiskevann og fegang for 36 riksdaler “ Slik ble Mellom-Sorknes delt i to : Nystua og Nordgarden . Det er og en inngiftet slektsforbindelse herifra og over til Marte Guttormsdatter Holmen . Marte var datter av Guttorm Amundsen Holmen i Grue , og ble gift med Knut Gunnarsønn som var sønne sønn til Knut Tostensen Mellom-Sorknes .

 

I bygdebok for Hoff så nevnes ikke Tosten Knutsønn som en mulig sønn til Knut Arneberg og Aasni Toresdatter , er det noen der ute som har tid , evne og vilje til å hjelpe meg litt på vei ad. Tosten Knutsønn Mellom Sorknes ????

 

Mine spørsmål er :

 

- var Tosten Knutsønn Mellom Sorknes sønn av Knut Arneberg og Aasni Toresdatter ?

 

- hvis ikke , er det noen som har noen indikasjoner på hvem hans foreldre var ?

 

- finnes det noe skriftelig kildematriell som belyser hans opphav ?

 

- og i så fall , kan noen gi meg referanser til litteraturen ?

 

mvh. bjørn .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarene er:

- nei

- nei

- nei

- Foruten bygdebøkene kan du jo prøve Knut Knutssønns: Knutssønnene fra Sorkenes. Meddelelser om ætten. To hefter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarene er:

- nei

- nei

- nei

- Foruten bygdebøkene kan du jo prøve Knut Knutssønns: Knutssønnene fra Sorkenes. Meddelelser om ætten. To hefter.

 

Tusen takk for klare svar Lars . Svaret ditt kom mens jeg skrev mitt innlegg i debatten " er det nye forumet allerede dødt " :-))

 

Disse heftene : Knutssønnene fra Sorkenes. Meddelelser om ætten. To hefter , kan jeg bestille disse hos foreningen ?

 

Og boken om segl tegningene har jeg allerede bestilt så den gleder jeg meg til å få i posten

 

mvh Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om foreningen har disse heftene i biblioteket, de er i hvert fall ikke til salgs derfra. Du kan derimot kjøpe dem hos Cappelens antikvariat. De skal ha 900 kroner for morroa, men det er det strengt tatt ikke verdt.

 

http://www.antikvariat.net/CAP608446.cgi

 

Hvis heftene ikke kan gi noen løsning på Tosten Knutsønn sitt opphav så er vel det i realitetene 900 ut av vinduet .

 

mvh. bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

I følge en oversikt over slekten på Sorknes som jeg fikk for noen år siden, så er Tosten sønn av Knut Arnesen Arneberg. Siden jeg ikke kan kildebelegge dette, så det kan det være feil. Men du er i alle fall ikke den første Bjørn som er inne på tanken om at Tosten stammer fra Arneberg.

 

Mvh

Øystein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitert fra bygdebok for GRUE .

 

Tosten Knutssønn , født ca. 1570 og nevnes som oppsitter på garden Mellom Sorknes i Grue i begynnelsen av 1600 tallet . Da var garden halvgard , men i 1604 ble den fullgard . Lenger ut i 1600 tallet ser en at garden skyldte 4 huder . Den var like stor og jevngod med nabo garden Sø-Sorknes . Det sies at : Tosten arvet Mellom-Sorknes , 1 hud i Gjølstad i Brandval og halve Dal i Grue , etter sin far .

 

Her er en form vi dessverre ser for de eldste slektleddene i alt for mange bygdebøker. "Det sies at...". Den-og-den "var visstnok sønn av...". Han "skal ha vært svigersønn av...".

 

Men uten at det sies HVOR dette sies, så er opplysningene dessverre null verdt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Øystein og Frank , takk for innspill ; trodde tråden her var død og begravet for lenge siden .

 

I mitt innlegg nr. 3 så stiller jeg konkrete spørsmål om Tosten Knutsønn som mulig sønn til Knut Arneberg .

 

Lars Løberg svarer meget konkret NEI på alle mine spørsmål i innlegg nr. 4 . Og med hans bakgrunn fra slektsgranskning og genealogi generelt så tror jeg faktisk at Lars Løberg har rett . Det er også en dame med stor erfaring innen slektsgranskning fra dette området ( uten og nevne navn , Løberg vet hvem jeg tenker på ) som også deler Løberg sin oppfatning om dette slektsforholdet som er omtalt i en av Grue bøkene . I dette tilfelle som nevnt var det bygdebok fra Grue som sier at Tosten Knutsønn var sønn av Knut Arneberg , og desverre er ikke dette første gang at bygdebøker inneholder graverende feil ad. gamle slekter på 1600 og 1700 tallet . Antar dette er en vanlig fremgangsmåte noen bygdebok forfattere benyttet seg av da de fant noen knagger de mente hørtes fornuftige ut og " hengte slekts medlemmer " opp på , i mangel av det som er korrekt og som kan verifiseres .

 

Men det jeg savner og kunne tenke meg var at når Lars Løberg svarer såpass klart Nei på mine spørsmål så får jeg en liten følelse av at han kanskje kan sitte inne med en hypotese / teori om hvem Tosten Knutsønn sitt opphav var . Noe som mange sikkert ville finne interesant , og da særlig hvis det kommer fra en med stor faglig tyngde i ryggen . Jeg mener at en god hypotese er bedre enn ingenting , tror også at en god hypotese ville kunne skape en god debatt rundt temaet .

 

Når det gjelder skinnbrevet fra 1631 ad. delingen av Mellom Sorknes mellom Tosten sønnene Knut og Ola , så har jeg fått en digital avfotografering av dette og fått det transkribert , men det inneholder ikke noe som kan kaste lys over Tosten Knutsønn sitt opphav . Seglene som henger på brevet synes også så dårlig at de heller ikke gir noen indikasjoner .

 

med vennlig hilsen bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en form vi dessverre ser for de eldste slektleddene i alt for mange bygdebøker. "Det sies at...". Den-og-den "var visstnok sønn av...". Han "skal ha vært svigersønn av...".

 

Men uten at det sies HVOR dette sies, så er opplysningene dessverre null verdt...

 

Nå er det slik at filiasjonsbevis (dvs. direkte kildeutsagn om at en navngitt person var sønn av en annen navngitt person) ofte - eller som regel - mangler når vi kommer ned mot og bakenfor år 1600. Dermed er vi henvist til å sannsynliggjøre slektskap på bakgrunn av mer indirekte kildeutsagn, slik som sammenfall av jordegods, passende initialer i segl osv.

 

Gjennom 100-150 år med norsk slektsgransking er det mange som har prøvd å sannsynliggjøre slektskap på denne måten. Noen har gjort det så overbevisende at slektskapene har blitt akseptert som faktiske eller i alle fall overveiende sannsynlige. Men mange som har prøvd seg, har nok hatt for dårlige kunnskaper og/eller tatt for lett på oppgaven, og endt opp med å postulere slektskap som noen ganger er usannsynlige eller til og med umulige, eller som i beste fall trenger ytterligere argumentasjon før de kan aksepteres.

 

Hva som er holdbart og hva som ikke er holdbart, er ikke alltid lett å vurdere uten at man setter seg grundig inn i hvert enkelt forhold. Det som ble satt fram som en hypotese i 1900, kan ha blitt oppfattet som fakta i ei privat slektsbok i 1930, som igjen kan ha blitt lagt til grunn ved en bygdebokutgivelse i 1970. Hva som er fakta og hva som er "fiksjon" tilsløres mer og mer for hver generasjon.

 

Hva gjelder Tosten Knutsson Mellom-Sorknes og hans angivelige far Knut Arneberg, kan jeg ikke uttale meg, siden jeg aldri har forsket på Solør-slekter (har dog nettopp blitt pappa til en som er 1/32 solung, så jeg må nok etter hvert til pers). Men når en kapasitet som Lars Løberg kategorisk har avvist at Tosten var sønn av Knut Arneberg, er det antakelig med god grunn.

 

Når bygdeboka oppgir at Tosten skal ha arvet Mellom-Sorknes, 1 hud i Gjølstad i Brandval og halve Dal i Grue etter sin far, må man jo som slektsforsker forsøke å etterprøve dette. Det første man da må gjøre, er å påvise i kildene at 1) Tosten Mellom-Sorknes eide disse gårdene, og at 2) Knut Arneberg eide disse gårdene. Hvis dette ikke lar seg påvise, er det i alle fall ikke grunnlag for å hevde slektskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger ut transkribsjonen av skinnbrevet datert 16 mars 1631 , kanskje noen kan lese noe " mellom linjene " eller forstår betydningen av noe jeg ikke har gjort . Det ser ut som at de som skrev skinnbrevet har byttet om på navnene til Ole og Knut en gang eller to .

 

Stor takk til Aud Sandbu for hjelp til transkribering .

 

 

 

Kjender jeg Knut Thostensen boende på Sorknes i Grue prestegjeld i Solør, og

gjør hermed for alle vitterlig at ettersom jeg og mine medarvinger, oss samtlige imellom

i avgangne vår far Thosten Sorknes, hans odelsjord og eiendom er gitt

riktig jevne og skifte. Og jeg, etter Norges lover som eldste bror, til hovedbølet

å tilvike, nemlig den gård Sorknes jeg påbor. Så har jeg

av fri vilje og velberådt hu overladt, avstått og forunt min kjære bror Ole

Thostensen, og nå med dette brevs kraft, aldeles overlater, avstår og forunner, fra meg

og mine arvinger, fødte og ufødte, og til bemeldte min kjære bror og hans arvinger,

det halve åsetet, nemlig den halve del av hus, åker og eng, skog og mark,

fiskevann og fegang, intet unntatt, som vår afgangne far alene har brugt

i atterbemeldte gård Sorknes, jeg etter fornevnte påbor, med dets odelsrett og

herligheter samt brukelighet innen og utenfor gården i alle måter, å ha, nyte, bruke og

beholde for seg og sine arvinger og etterkommere til evig tid. Og kjendes jeg for

omberørte halve åsete med dets odelsrett og brukelighet, etter min egen vilje, og nøye

ærlig og vel av bemeldte min bror Ole Tostensen å ha mottatt og avbetalt

nemlig tredve og åtte riksdaler i specie så jeg takker ham for god betaling i

alle måter, hvorfor jeg for meg og mine arvinger [..............] hjemler

og tilstår overbemeldte min bror Ole Thostensen samt hans arvinger for [ommeldte?] halve

åsete, ettersom [hans hjemmelsmann jeg?] er, og holder ham skadesløs. Her hos [..........]

oss begge brødre imellom at hvis meg bemeldte Ole Thostensen etter omberørte skiftebrev

i vår fedrene arv er tilfalden Toverud og Sorknes, skal forbemeldte Knut

og hans arvinger, såvel som jeg og mine arvinger, komme til like gavnlig bruk og

fordel under fornevnte hovedbøl i alle måter. Såvel som hvis ytterligere etter denne

dag, til fornevnte gård av oss ved kjøp eller pant kan tilforhandles, da skal det komme

oss begge brødre og våre arvinger til lik gavn og fordel uden all argelist og

[.......] om noen trette på samme hovedbøl kan [.....] da den ene med den

andre skal lide og unngjelde gevinst og skade, i hva måter det være kan, så

vidt Norges lov og rett er [......]. Til ytterligere vitnesbyrd for at dette fast og

uryggelig skal holdes, har vi to brødre, Knut og Ole Thostenssønner,

våre signeter trykt. Og vennlig bedt ærlige og forstandige menn

Niels Muus sorenskriver her sammesteds, Erich Oustad, Guthorm Queset, Trund

Quislle, Jens [.....], Bendt Kjolsta og Arne Arneberg, lagrettesmenn i [Grue?]

........................................... oss å besegle. Actum Sorknes den 16 mars anno 1631.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere årsaker til at jeg svarte Bjørn så kategorisk nei på samtlige av hans spøsmål. Men det samme svaret er også gitt før. Går vi til den genealogiske faglitteraturen, hevder Finne-Grønn i bd VIII av NST at Knut Arneberg var far til de fire Knutssønnene Tosten, Håken, Ola Sætre og Bent Kalgård, blant annet bygd på en antagelse om at den siste var identisk med Bent Arneberg (Bergerssøn). Dette ble korrigert av P.R. Sollied allerede i første hefte av bd IX, hvor han både gir riktig oversikt over hvilke barn Knut hadde og en korrigering av Finne-Grønns framstilling (fotnote 2, s 6).

 

Avgjørende bevis i så måte er sjølsagt skiftet etter Knut og Åsni. Det ble holdt 20/9-1660. Skiftet er ikke i behold, men det foranlediget flere rettssaker som sammen gir oversikt over barneflokken. Samtidig kjenner vi Knuts jordegods, og ingen av de gårdene som Tosten sies å ha arvet gjenfinnes i dette godset. Og, som Sollied også påpeker, det er også kronologisk utenkelig at de var far og sønn. Knut og Tosten ser ut til å ha tilhørt samme generasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kjender jeg Knut Thostensen boende på Sorknes i Grue prestegjeld i Solør, og

gjør hermed for alle vitterlig at ettersom jeg og mine medarvinger,

(...)

Niels Muus sorenskriver her sammesteds, Erich Oustad, Guthorm Queset, Trund

Quislle, Jens [.....], Bendt Kjolsta og Arne Arneberg, lagrettesmenn i [Grue?]

........................................... oss å besegle. Actum Sorknes den 16 mars anno 1631.

 

 

Nå husker jeg ikke oppbygningen av Arneberg-ætta i hodet, men hvis nevnte lagrettemann Arne Arneberg var en nær slektning av spekulert far Knut Arneberg, så hadde han nok ikke opptrått som lagrettemann i akkurat denne saken som i så fall var satt opp av andre nære slektninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en pussig ting med skinnbrevet om delingen av Sorknes som ligger i Grue. Samlige lagrettsmenn er bosatt i Hof. Kvisle, Kveset, Arneberg og Austad er lette å identifisere. Kjolstad antar jeg er feil for Holstad. Hvorfor var det folk fra Hof? Kan det være at Tostens slekt var fra Hof eller er det bare en tilfeldighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten skrevet noe nytt eller kommet til noen nye momenter i forbindelse med Arneberg-ætta, Vølsnes-folkene og andre Calips-arvinger siden Løbergs artikkel i NST i 1998?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det vanskelig å svare 100 % sikkert på, Øystein. Det står riktignok i samme gård og senere som dog var deres odel, men det kan ut fra fortsettelsen i saken synes som odelen er i Sæteren, ikke i Skandsgården. Det synes uansett som om dette peker tilbake på en felles arv som en gangf har vært delt likt mellom Arne Skandsgården og hans medarvinger¨på den ene siden og Knut Sorknes og hans medarvinger på den andre siden (rettere antagelig med Knot Sorknes' foreldre). I så måte er det sikkert et tegn på slektskap at lagrettemannen Hans Gotland i akkurat denne saken trer ut av lagretten og erstattes med Dagfinn Seter.

 

Du finner ellers mere om brødrene og slektskretsen i samme tingbok s 196-7 og s 222.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.