Romsdal Otting ca. 1710.

[Olav Bonesmo]

Grunnlaget for problemstillingen er som følger:

Tingbøkene viser at en driver på Skiri krever driveren på Devold for ikke betalt landskyld og har rettigheter på Romsdal marked, noe som viser at mannen på Skiri må ha hatt eierrettigheter på Devold.

 

Det finnes ikke spor i matriklene som viser at dette er tilfelle, noe som kan forklares ved at disse matriklene primært sies å være grunnlag for skatteberegning og ikke nødvendigvis sier noe om reelle eierforhold.

I parentes kan nevnes at skatteregnskapene 1610-1661 ikke viser spor av eierskap på Devold knyttet til Skiri, men jeg mangler opplysninger for perioden 1662-1710.

 

Spørsmålet en sitter igjen med er da: Når driveren på Skiri ikke er registrert som eier på Devold kan han heller ikke ha fått noe skattekrav fra fogden og da skulle han jo heller ikke kreve kunne driveren på Devold for ikke betalt landskyld for noen eierpart der.

 

Kan det være en feilskrift i tingboka, og at kravet ikke er på landskyld, men en avgift mannen på Skiri krever av driveren på Devold for å bruke jorda?

 

Kan et slikt krav ha rettskraft siden det kommer som en sak på tinget?

 

Hvis det er noen andre som vet om slike problemstillinger og kjenner en eventuell forklaring ville jeg stte pris på å få høre konklusjonen.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kjenner i hvert fall til et tilfelle fra Fron i Gudbrandsdalen på midten av 1600-tallet, da vedkommende eide parter i gårder som aldri fremkom i noen matrikler eller skattelister. At han eide dette kom likevel frem i pantebøkene en del senere, da partene ble solgt, uten at det tydeligvis kom frem noe krav fra myndighetene om betaling av "restskatt".

 

Men myndighetene har jo helt klart oppdaget unndragelsene av og til, i hvert fall har jeg ganske ofte sett bønder bøtelagt fordi de ikke har oppgitt alt godset sitt, oftest i forbindelse med unnlatelse til å oppgi godset til odelsjordeboka 1624.

 

Hvordan gikk det forresten i den konkrete rettssaken? Fikk han kravet sitt igjennom?

[Olav Bonesmo]

Saken ble utsatt pga. at den stevnede ikke møtte og jeg har ikke sett saken fremmet på ny etter første stevning.

 

Mht. at parten har vært "usynlig" for skattekreverne så er ikke det tilfelle her siden Devolds totale skyldsetting hele tiden har vært oppgitt i matrikkelen.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Mht. at parten har vært "usynlig" for skattekreverne så er ikke det tilfelle her siden Devolds totale skyldsetting hele tiden har vært oppgitt i matrikkelen.

 

Den totale skylda var nok oppgitt i mitt tilfelle også for de gårdene det angikk, men med (delvis) feil eier. Man må jo nesten anta at den offisielle eieren og den reelle har ordnet sitt mellomværende på kammerset, for ellers har jo den første betalt skatt av en eiendom eller en part av den, som han ikke lenger eide. En annen mulig forklaring, men kanskje ikke så trolig(?) er at fogden har vært på det rene med hvem alle eierne var, men ikke giddet å rette opp navnene i listene.

[Olav Bonesmo]

Det er nettopp tvisten mellom offisiell eier og "ukjent" eier som er interessant, og det jeg mener er mangel på rettsgrunnlag fra den uoffisielle eieren til å fremme kravet.

 

En årsak til at kravet fremmes, og at det deretter blir stille, kan jo være at driveren på Skiri ville bruke tingretten til å provosere fram betaling fra driveren på Devold, og at det blir ordnet opp dem imellom i etterkant. I såfall behøver ikke kravet egentlig å ha vært knyttet til landskylden, men en godtgjørelse fra Devold til Skiri for bruk av jord.

 

Problemstillingen henger fortsatt i luften.