Røros: Faste Andreassen Qvax, f. 1730 og Maren Steffensdatter (Loss), f. 1737

[Grete Singstad]

Henning Fastesens enke Maritte Halvorsdatter begravet 3. juni 1731 på Røros, 65 ¾ år. Dvs f. ca 1665.

Vites noe om hennes foreldre?

[Astrid Ryen]

Hun skal ifølge Roger de Robelin være søster av Anders Halvorsen Haugen, se 1701 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=roer1701&gardpostnr=229&merk=229#ovre

 

Roger de Robelin refererer til et skifte 12/1-1715 etter Karen Andersdatter (Haugen) Lars Michelsen Grinds avdøde kone. Her sies Berggesell Henning Fastesen å være datteren Guris nærmeste frende på mødrene side.

 

Videre vil jeg tilføye og referere til skifte etter Ander Halvorsen Haugen 20/12-1713. Henning Fastesen er tilstede som barnas fastermann.

 

Søskenforholdet skulle dermed være belagt. Noe mer vet jeg ikke.

[Grete Singstad]

Takk skal du ha for opplysningene, Astrid.

 

Berit Andreasdatter Kulberger døde 1730 - ”Morten Qvaxis Enke Beritte Kohlberger begrafven 8. jan. gl. 85 aar.”

[Astrid Ryen]

Kolberger en bergverksslekt av tysk opprinnelse. Andreas Kolberger (Berits far), sannsynligvis født omkring 1600, var på 1630-tallet ved gruvene i Kvikne, var på Røros fra ca 1650, nevnt som stiger frem til like før 1680. Du kan ta en kikk på tema 35059 i det gamle forum. Her vet jeg lite, ikke annet enn det jeg plukket opp, bl a fra Volker Seresse: Tysk bergverkstradisjon ved Røros Kobberverk 1671-85.

 

Berit Andreasdatter hadde flere søsken på Røros, sier litt om hver av dem:

 

Claus Kolberger, 55 år i 1701, en sønn Olle 15 år. Hans kones navn er ukjent, hun er ikke nevnt ved navn i skiftet etter Claus Andersen Kolberger 1723. Oppkalling i etterslekten tyder på at hun het Gisken. I skiftet nevnes tre barn: Ole, Bente og Anne. Ole Clausen Kolberger, død 1750 64 år, var gift med Gunhild Nilsdatter Qvickne, jeg notert 7 barn på disse. De som bærer navn Kulberger i 1801, ser ut til å være deres etterkommere. Bente Clausdatter, død 1765 94 år, var gift Iver Gundersen Sagmester. Skiftet etter han i 1745 viser at de hadde 4 sønner og 6 døtre. Claus Kolberger hadde også en sønn Mikkel, 24 år i 1701, skifte etter ham og hans kone Lisbet Svendsdatter 1709, et datter Jessken (Gisken). Avdødes far Claus Kolberger var til stede ved skiftet.

 

Christopher Kolberger, død før 1701, gift med Berit Olsdatter. Hun var i andre ekteskap gift med Halsten Halstensen, skifte etter ham 1700. Hennes to sønner med Christopher Kolberger var til stede ved skiftet: Andreas Kolberger (24 år i 1701) og Ole Kolberger 21 år ifølge skiftet, finnes som Ole Christophersen 23 år i 1701. Andreas Kolberger var gift med Kirsten Pedersdatter Haas, skifte etter henne 1711, tre døtre. Lisbet Sophia Christophersdatter Kolberger, død 1756 78 år, gift med Christian Richter, skifte etter ham 1709, to sønner Christian Burghardt og Christian og en datter Christina. Enkens farbror Claus Kolberger var tilstede ved skiftet.

 

Lorentz Kolberger 55 år i 1701, en sønn Christopher 10 år, død 1727 86 år, hans kone Berit Jensdatter døde i 1730 70 år. Det kan være av interesse å nevne at Lorentz Kolberger hadde en sønn Andreas født 1695 og en datter Bente født 1700. En datter Marit Lorentzdatter Kolberger ble 1732 gift med Helge Tollufsen.

 

David Kolberger, en usikker bror, finnes ikke i 1701, opptrer som fadder, senest i 1695.

 

Ellers vil jeg nevne at det i 1701 finnes en Hans Kolberger 63 år, sikkert beslektet, død 1723 97 år, gift med Berit Olsdatter, en datter Dorthea, gift to ganger, mange etterkommere.

 

Slektsrelasjonene her er vurdert ut fra skiftene først og fremst, men er også basert på fadderskap.

 

Mvh Astrid

[Grete Singstad]

Tusen takk, Astrid for utfyllende svar om bergverksslekten Kolberger, dette var interessant lesning.

Og takk for god hjelp med å avdekke anene til Faste Andreassen Qvax og Maren Steffensdatter.

 

Når det gjelder navnet Qvax er jeg nysgjerring på opprinnelsen til navnet, og på hvor slekten kommer fra. Finnes det noen kilder hvor dette framkommer?

[Astrid Ryen]

Jeg vet ikke noe om opprinnelsen til slektsnavnet Qvax. En Qvax-Ingeborg opptrer opptrer 6-7 ganger som fadder i kirkebok for Røros 1691-1700. Morten Carlsen er oppført uten Qvax i 1701, men i Røros skoles regnskaper 1701-09 står han oppført som Morten Qvax. Det var utvilsomt en omfattende innvandring til Røros av folk fra Jämtland og Härjedalen. Kanskje har navnet sin opprinnelse der?

 

En annen forekomst av navnet jeg fant igår i boka Skankeätten: En Joen Qvax (1615-71) var sogneprest i Fosnes, gift med sin forgjengers (Christopher Hansen von Aphelens) enke Else Mogensdatter Herdal.

 

Du kunne jo undersøke dette videre, Grete.

[Grete Singstad]

Takk skal du ha, Astrid.

 

Det er noe svensk over navnet Qvax synes jeg, så det er mulig vi må over grensa. Har imidlertid ikke funnet noe på svenske slektssider o.l. så langt, men skal fortsette å lete.

 

I ”Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700” av Svein Tore Dahl (2000) står følgende om Joen Qvax under Fosnes i Namdal prosti:

 

”1647-1671

Joen Eriksen Qvaks

Hos Gunnerus liste oppført som prest fra 1647. Thulesius har ham her i tiden 1647 til 1671 og sier at han døde i 1671. På hans maleri i Fosnes kirke sto at han ble prest her fra 1647 til 1671. Han er nevnt som sogneprest her ved hyllingen i 1648 og til 1661 og da han undertegnet Bülches postulater den 2/4 1666. Han fikk også stadfestelse på stillingen den 1/2 1671. Var også prost i Namdal i 1656 og i 1661.

 

Den 16/7 1655 makeskiftet han gården Vesterhus, 1 øre, i Fosnes mot gården Molvig ½ øre. I 1651/52 betalte han for odel i, Vestergård ½ sp, Ramstad i Vigten ½ øre, Sylten i Vikten ½ øre, Bergen 6 mkl, Hamnes ½ øre, Lettvig 9 mkl og Segelstad 21 mkl. I kvegskatt i 1657 betalte han for 4 hester, 14 kyr, 9 geiter og 3 svin.

 

Hans segl viser et bumerke med omskriften Ionas Ericus Qvaxius. Brodahl har gjengitt innskriften på hans maleri i Fosnes kirke og der sto:

«ætatis 39, anno 1654»

 

Personalia:

På hans maleri sto at han var født 1615 og døde 1671. I følge Tønder var han gift med formannens enke Ellen Mogensdtr.”

 

------------

 

Formannen er her Christopher Hansen von Affelen, som var prest i Fosnes 1616-1646. Det er opplyst at von Affelen 1. gang var gift med Margrethe Hansdatter Bernhoft og 2. gang med Ellen Mogensdatter Herdal, en søster av Hr. Jens i Åfjord.

[Ranveig Kristensen]

Takk skal du ha, Astrid.

 

Det er noe svensk over navnet Qvax synes jeg, så det er mulig vi må over grensa. Har imidlertid ikke funnet noe på svenske slektssider o.l. så langt, men skal fortsette å lete.

 

I ”Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700” av Svein Tore Dahl (2000) står følgende om Joen Qvax under Fosnes i Namdal prosti:

 

”1647-1671

Joen Eriksen Qvaks

Hos Gunnerus liste oppført som prest fra 1647. Thulesius har ham her i tiden 1647 til 1671 og sier at han døde i 1671. På hans maleri i Fosnes kirke sto at han ble prest her fra 1647 til 1671. Han er nevnt som sogneprest her ved hyllingen i 1648 og til 1661 og da han undertegnet Bülches postulater den 2/4 1666. Han fikk også stadfestelse på stillingen den 1/2 1671. Var også prost i Namdal i 1656 og i 1661.

 

Den 16/7 1655 makeskiftet han gården Vesterhus, 1 øre, i Fosnes mot gården Molvig ½ øre. I 1651/52 betalte han for odel i, Vestergård ½ sp, Ramstad i Vigten ½ øre, Sylten i Vikten ½ øre, Bergen 6 mkl, Hamnes ½ øre, Lettvig 9 mkl og Segelstad 21 mkl. I kvegskatt i 1657 betalte han for 4 hester, 14 kyr, 9 geiter og 3 svin.

 

Hans segl viser et bumerke med omskriften Ionas Ericus Qvaxius. Brodahl har gjengitt innskriften på hans maleri i Fosnes kirke og der sto:

«ætatis 39, anno 1654»

 

Personalia:

På hans maleri sto at han var født 1615 og døde 1671. I følge Tønder var han gift med formannens enke Ellen Mogensdtr.”

 

------------

 

Formannen er her Christopher Hansen von Affelen, som var prest i Fosnes 1616-1646. Det er opplyst at von Affelen 1. gang var gift med Margrethe Hansdatter Bernhoft og 2. gang med Ellen Mogensdatter Herdal, en søster av Hr. Jens i Åfjord.

Hei Grete

Jeg er ny når det gjelder slektsgransking. Men jeg har vært heldig og fått mye "gratis" fra andre i familien som driver på med dette. Blant annet har jeg fått låne en slektsbok, der Faste Qvax Andersen og Maren Stephensdatter er ført opp som mine aner. De er oldeforeldre til min oldefar Eilert Anton Olsen, f. 1862. Er Faste Qvax Andersen og Faste Qvax Andreassen samme person? Jeg har gått ut fra det siden de er oppført med samme ektefelle. Men jeg har gått på et par smeller, så jeg vil gjerne være sikker. Jeg er medlem i My Heritage og har fått noen treff på Qvax-navnet i Sverige, så kanskje jeg kan bidra med noe?

Mvh Ranveig :rolleyes:

[NNN]

Når det gjelder navnet Qvax, så vet sikkert både Astrid og (etter etternavnet å dømme) antakelig også Grete hva en kvaks er. Jeg kan tenke meg at dette har vært et svensk soldatnavn som er blitt til et familienavn.

[Astrid Ryen]

Arnstein, sikkert mulig det du sier :) angående kvaksen.

 

 

Ranveig, mannen heter Faste Andreassen Qvax, eventuelt Faste Andreassen eller Faste Qvax i kilder som kirkebøker og skifter. (av og til Andersen for Andreassen)

[Grete Singstad]

Hei Ranveig

Fint at du har begynt å interessere deg for slektsgranskning. Dette er en spennende, lærerik og ”evigvarende” hobby. Ser du har fått svar allerede av Astrid ang. Anders eller Andreas. Hans fulle navn skal for øvrig skrives Faste Andreassen Qvax. Altså med Andreassen rett etter fornavnet. Dette fordi Andreassen ikke er et slektsnavn, men et patronymikon – som betyr et navn basert på farens fornavn, så Faste er altså Andreas’ sønn.

Hvis du kommer over navnet Qvax i Sverige, kan du bare legge inn funnene dine her – så kan vi se på det sammen.

 

Javisst – Arnstein, som halvtrønder har jeg vokst opp med kvaks – og senere kvæks, som de sier her på mine kanter. Når det gjelder navnet Qvax, kan godt hende dette er et svensk soldatnavn, men om det da betyr veps er mer usikkert – svenskene sier jo geting. Men kanskje ble ordet kvaks brukt i Sverige før også?

[NNN]

Javisst – Arnstein, som halvtrønder har jeg vokst opp med kvaks – og senere kvæks, som de sier her på mine kanter. Når det gjelder navnet Qvax, kan godt hende dette er et svensk soldatnavn, men om det da betyr veps er mer usikkert – svenskene sier jo geting. Men kanskje ble ordet kvaks brukt i Sverige før også?

Jeg regner med at det i den trønderske kolonien Jemtland ble sagt kvaks :-)

[Tore S. Falch]

Jeg mener å ha sett Qvax-navnet i tilknytning til gården Kvipsdalen på Røros. Kan kvaks og kvips være to betegnelser på samme insektet?

[NNN]

Jeg mener å ha sett Qvax-navnet i tilknytning til gården Kvipsdalen på Røros. Kan kvaks og kvips være to betegnelser på samme insektet?

Her er det vel snakk om vandringsmannen Peder Quvips som visstnok kom fra Jemtland til Røros i 1636.

[Grete Singstad]

Jeg regner med at det i den trønderske kolonien Jemtland ble sagt kvaks :-)

Og helt sikkert lenge etter 1645, Jemtland er nok sikkert ikke et dumt sted å lete etter flere Qvax - og gamle trøndere;)

[NNN]

Jeg mener å ha sett Qvax-navnet i tilknytning til gården Kvipsdalen på Røros. Kan kvaks og kvips være to betegnelser på samme insektet?

Når jeg får tenkt meg om, så heter det vel "kveps" på nynorsk, så kanskje ER det samme utgangspunkt for navnene... Rygh sier ikke noe om gårdsnavnets opprinnelse.

[Ranveig Kristensen]

Hei Ranveig

Fint at du har begynt å interessere deg for slektsgranskning. Dette er en spennende, lærerik og ”evigvarende” hobby. Ser du har fått svar allerede av Astrid ang. Anders eller Andreas. Hans fulle navn skal for øvrig skrives Faste Andreassen Qvax. Altså med Andreassen rett etter fornavnet. Dette fordi Andreassen ikke er et slektsnavn, men et patronymikon – som betyr et navn basert på farens fornavn, så Faste er altså Andreas’ sønn.

Hvis du kommer over navnet Qvax i Sverige, kan du bare legge inn funnene dine her – så kan vi se på det sammen.

 

Javisst – Arnstein, som halvtrønder har jeg vokst opp med kvaks – og senere kvæks, som de sier her på mine kanter. Når det gjelder navnet Qvax, kan godt hende dette er et svensk soldatnavn, men om det da betyr veps er mer usikkert – svenskene sier jo geting. Men kanskje ble ordet kvaks brukt i Sverige før også?

 

Hei Grete og Astrid

 

Tusen takk for svar. Skal se litt nærmere på det som kom fra Sverige, og legger funnene inn her. Ja, dette er en interessant hobby. For øvrig er søsteren min med på jobben, og en eldre tante. Jeg tar meg av Internet, mens de går gjennom gamle bilder og papirer. Jeg kommer med flere opplysninger etter hvert.

Mvh Ranveig

[Astrid Ryen]

Skiftet etter Maren Stephensdatter som døde i 1814, avsluttes i 1815, utlodningen er på siden til venstre. Her kan vi se at de fire døtrene befant seg i Trondheim, en ugift og tre gift:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24732/260/

[Astrid Ryen]

Karen Fastesdatter ble gift i Vor Frue kirke 6/8-1811 med Matros Friderich Olsen (han mangler etternavn i skiftet). Forlovere er Karens svogre Johannes Dahl og P. Høyem:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue kirke i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A03 (1774-1814), Ekteviede 1811, side 242-243.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16857&idx_id=16857&uid=ny&idx_side=-123

[Grete Singstad]

Takk skal du ha, Astrid, da har jeg fått bedre oversikt.

 

Faste Andreassen Qvax og Maren Steffensdatters barn:

1. Mette Maria, døpt 24. april 1763, Røros. Det må være Mette Maria - sammen med søsteren Anne Cathrine - som bor i Kiøbmands Gaden i Trondheim 1801. Mette Maria er ugift i 1815, bor i Trondheim
   
2. Stephen, døpt 22. sept. 1765, Røros.
   
3. Andreas, døpt 14. aug. 1768, Røros.
   
4. Stephen, døpt 6. jan. 1771, Røros. Bor på Dybsiølie, Røros i 1801. Gift med Guren (Guri) Reinholdsdatter Surland 12. juli 1794 på Røros.
   
5. Andreas, døpt 14. nov. 1774, Røros. Bor i 1801 sammen med sin mor på Solie, Røros.
   
6. Anne Cathrine, døpt 24. nov. 1776, Røros. Gift med Peder Høyem, bor i Trondheim 1815.
   
7. Else, døpt 21. mai 1780, Røros. Bor i Trondheim 1801. Gift med Johannes Dahl, bor i Trondheim 1815.
   
8. Karen, 2. feb. 1783, Røros. Gift i Vår Frue kirke, Trondheim 6. aug. 1811 med los Friderich Olsen, bor i Trondheim 1815, han er da skipper. Karen har jeg ikke funnet i ft 1801.
   

[Aase R Sæther - Gloppen]

I samband med denne tråden og Loss-namnet vil eg dra fram ein person som figurerer i kyrkjebøkene i Gloppen rundt 1700, nemleg Jonas Steffenson Loss; han er fadder på gardane Skjerdal, Henden, Hestenes og Hyenes i åra 1699-1705 (eg har ikkje leita lenger); får sonen Steffen i 1704 etter å ha besovet Eli Jakobsdtr (Sandal?); han er då fenrik. Han er på Myrold (Eid) i 1701.

 

Eg veit ikkje kvar han kjem frå, og om han har nokon samanheng med Steffen Loss som er nemnt her, men vil uansett nemne han her. Når det gjeld sjølve etternamnet vil eg påpeike ein liten detalj: Garden Lote i Nordfjord har genitivsforma Lots-, uttala Loss med trang o. Lote er nabogard med Henden og dei andre gardane eg nemner ligg like over fjorden.

 

Ein mann som t.d. heiter Ola og bur på Lote vil bli kalla Lots/Loss-Ola. Eg veit ikkje om desse tankane kan vere av nytte for diskusjonen her.

[Grete Singstad]

Tusen takk for interessante opplysninger, Aase. Har sjekket mer rundt dine opplysninger.

 

Jeg fant Jonas Steffenson Loss i Ovenstads miltærbiografier, hvor det opplyses at han var garnisonskriver ved Bergenhus festning 1/1 1691, fenrik ved Bergenhus nasjonale infanteriregiments Nordfjordske kompani 14/5 1692. Sekondløytnant ved samme kompani i 1703 eller 1704. Fikk avskjed 9/8 1720 etter å ha slått fenrik Lars Blix med en stokk.

 

En person til med navn Loss er også nevnt, nemlig kaptein Steffen Jensen Loss – og dette er trolig Jonas’ far. Om han opplyses det bl.a. at han fra 1669 var fenrik ved Bergenhus nasjonale infanteriregiments Nordhordlenske kompani. Premierløytnant ved Søndmørske kompani 29/4 1674. Han var ved Marstrands erobring i juli 1677, kaptein og sjef for samme kompani 1/1 1678. Død 17/5 1690. (se vedlagt bilde)

 

Steffen Loss på Røros kalles Steffen Lassesen da han giftet seg med Karen Pedersdatter Haanæs på Røros i 1736. Hvorfor han av og til kalles Steffen Loss blir kun gjetning. Det kan være en forkortning av Lassesen, eller rett og slett en feiltolkning av navnet (se innlegg 5).

 

Det er interessant med Jonas Loss' sønn, Steffen født 1704. Han er riktignok noe yngre enn Steffen Loss som døde på Røros i 1759, 66 år gammel - dva født ca 1693. Dette gjør han til ca 10 år for gammel - og det er kanskje i meste laget, men vi har sett feilskriving/feilbedømming av alder før.

 

Jeg har funnet en annen kandidat i Gloppen (nevnt i innlegg 11 og 12), nemlig Stephen Lasseson født på Indre Henden i 1691, med far Lasse Olufson. Denne Stephen har en bror, Joen, født 1788 på Henden. Se også Manntal 1701 for Nordre Bergenhus amt

 

Kan ta med at 11. juni 1701 er Jonas Los og Lasse Olufson fra Indre Henden forlovere for Stephen Olufson og Britte Jensdatter, begge fra Øvre Henden.

[Grete Singstad]

Eli Jacobsdatters sønn, Stephan, som hun fikk med Jonas Steffenson Loss, ble gravlagt 18 dager gammel - så da kan han utelukkes. Sogn og Fjordane fylke, Gloppen, Ministerialbok nr. A 1 (1686-1711), Kronologisk liste 1705, side 266-267.

 

Dette styrker kandidaten Steffen Lasseson fra Indre Henden. Hans søsken, Ole, Jon, Mari og Ane ble alle gift i Gloppen, og som ung mann opptrer Steffen som fadder for sine eldre søskens barn. Men selv blir han ikke gift i Gloppen, og jeg finner han heller ikke gravlagt der. Alt tyder derfor på at han har flyttet ut av bygda - og da er det godt mulig det er han som dukker opp på Røros, og gifter seg Karen Pedersdatter Haanæs 11. nov, 1736.

 

Far til søskenflokken på Indre Henden, Lasse Olson (Olufson) Henden ble gravlagt i Gloppen 6. jan, 1726, 79 ½ år.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takk for dødsfallet til Steffen Jonasson, som eg hadde oversett. Elles er det rett som du skriv - Steffen Lasseson Henden sluttar å setje spor etter seg i Gloppen nokså tidleg. Vi har rett nok ei lakune på slutten av 1730-talet, men Steffen forsvinn før det.

 

Dessverre er der ikkje skifte etter foreldra deira, så den endelege bekreftinga kan vere vanskeleg å finne. Men det er også denne gongen freistande å setje to strek under svaret.

[Grete Singstad]

Takk skal du ha, Aase - godt å få bekreftet at Steffen forsvinner fra Gloppen. Er enig at det er fristende å sette to streker under svaret.

 

Vet du hva moren til søskenflokken på Indre Henden het? Steffen Lassesen på Røros hadde døtre ved navn Maren, Inger og Laurentia. Inger er vel oppkalt etter sin mormor, Ingiel Jonsdatter - så Maren er kanskje oppkalt etter sin farmor?