Føderaadsmand

[Stine Brandtenborg]

Jeg har funnet min tipp-tipp-oldefar, og han står oppført som føderaadsmand, hva betyr dette? Det står også at han var døv/døvstum, kan det ha noen sammenheng?

[Thor]

Jeg er føderådsmann, men ikke helt stum. Et annet ord for føderåd er kår eller vilkår. Det betyr at jeg er forhenværende gårdbruker, har solgt gården til en noe redusert pris mot å få bo på gården. Nå er stort sett føderådet begrenset til husrom. Tidligere innbefattet det en hel rekke produkter som gården produserte. Det betyr også litt avhengig av hvilken prioritet føderådet har som "gjeld", så kunne de som var på føderådet bli husville når bonden konket. I mere moderne sammenheng er det føderådsfolk som har måttet vike prioritet når bonden lånte penger. Gikk det da galt for bonden, måtte føderådsfolket flytte dersom det ikke var penger til lavere prioritet.

 

I dag er det ofte ikke tatt prioritet på føderådet.

 

Bonden har altså fått husleie i form av redusert pris. Ligningsvesenet oppfatter det slik at de på føderådet bor gratis og må betale ekstra skatt for at de bor gratis!

[Mette Fausko]

Fra store norske leksikon.

"Føderåd, folge, kår, livøre, rett til husvære og bestemte ytelser (f.eks. korn, melk, poteter, ved) som den gamle eier av et gårdsbruk forbeholder seg av den nye.Undertiden betinges også rett til å bruke et bestemt jordstykke, hjelp til pløying m.m. samt dekning av utgiftene ved en «sømmelig begravelse». Når avtalen om føderåd er tinglyst, har føderådsfolkene rettsvern også om gården blir solgt videre til en ny eier. I alminnelighet har rettighetshaverne pantesikkerhet i eiendommen for hver enkelt ytelse.

Mvh.Mette

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Eksempel på føderådskontrakt fra en mellom stor gard på Hedemark :

 

” Underskrevne ……….. der ved Skjøde af Dags Dato er hjemlet min Faders Eiendomme , hvoriblant Matr. Nr…. Løbe. Nr………… af Skyld 3 Daler 2 Ort 22 Skilling , i Vinger hovedsogn af Nordre Odalen Herred , iblandt andet paa det Vilkaar at yde min Fader ………….. Føderaad , forplikter mig herved aarlig at svare min kjære Fader et saadant Føderaad :

 

1. Leverer jeg ham hvert Aars Høst i betimelig Tid følgende :

1 Tønde Rug , 1 Tønde Byg , 1 Tønde Blandkorn , 2 Tønder Havre , 1 Skjeppe Ærter , 1 Skjeppe Gryn , 3 Skjepper Byggmalt , 10 Tønder Poteter , 2 Skjepper Salt , ¼ Tønde Sild , 24 Skaalpund Kaffe , 15 Skaalpund Raffinade , 2 Skaalpund Hvedemel , 2 Skaalpund Risengryn , 2 Skaalpund Sæbe , 12 Ruller Tobak , 10 Potter Akvavit , 10 Bismerpund Flæsk , ½ Bismerpund Lys , 1 Bismerpund Smør , 2 Potter nysilt Melk daglig , ½ Bismerpund Pultost , 1 ½ Bismerpund Rødskjær-fisk , 10 Mark Uld , ½ Bismerpund Samfængt Lin , 1 Pakke Bomuldsgarn Nr. 4 , til Slagt 3 Sauer og Kontant 10 Speciedaler aarlig . Varene skulle alle være af god og forsvarlig Beskaffenhed .

 

2 . Til Klædning leverer jeg ham hvert andet Aar en hel Klædning , Hat og 1 Par Støvler , hvert Aar 1 Par Sko , 1 Par Strømper samt 2 Skjorter . Alt skal være nyt og godt . Endvidere alle fornødne Reparationer paa Klæder og Fodtøi .

 

3 . I Vaaningshuset skal han ha godt og opvarmet Hus , Seng med rene og forsvarlige Sengeklæder , Rum i Klædekammeret til sine Klæder , paa Boden til sine Madvarer og i Kjelderen til sine poteter .

 

4 . Hest med fornøden Redskab forskaffes ham , naar han forlanger det .

 

5 . Sørger jeg for hans fornødne Opvartning , Hjelp og Pleie saavel i sunde som syge Dage , samt efter hans Død for hans kristelige og sømmelige Begravelse .

 

6 . Skulde min Fader under uventede Omstændigheter flyttet fra min Gaard …….. har han ligefuldt Ret til at kræve de i denne Kontrakt bestemte Præstationer til sig ydede , dog ikke over en halv Mil borte fra Gaarden .

 

7 . Til Sikkerhed for Opfyldelsen af nærværende Føderaads-Kontrakt gives min Fader ……… Panteret i min Gaard Matr. Nr…. Løbe. Nr…………. af Skyld 3 Daler , 2 Ort , 22 Skilling i Strøms Hovedsogn af Søndre Odalens Thinglag , næst efter derpaa nu hvilende thinglæste Heftelser .

Det bemærkes at nærværende Føderaad ved Bestemmelse af det anvendte stemplede Papir til det mig i dag meddelte Skjøde er efter bedste Skjøn og Overenskomst ansat til en Verdi af 100-et Hundrede-Speciedaler eller for 5 –fem-Aar-af 500-fem Hundrede Speciedaler .

 

 

Til Vitterlighed p. t . ………… den 8 juni 1874

.……………… ………………………………..

………………. Vedtaget af

………………………………..

 

 

Thinglæst inden Odalens Extrathing 21 . juni 1874 , extrahert og protokollert , hvorhos med Hensyn til de paa Eiendommen hvilende Heftelser henvises til Thinglæsningsanmærkningene paa Skjødet .

 

…………………………. edsv

[Reidar Oddløkken]

Tøffe saker for "odelsguten":-) Hvor mye er ei potte? Ser det er med 10 potter akvavit, men det skulle vel vare et år så:-)

[Karin Moen Oslo]

1 potte = 0.9666 liter

http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm

[Reidar Oddløkken]

1 potte = 0.9666 liter

http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm

 

Takk for det, da vet vi at det var snakk om ca. 10 liter god akevitt :)

 

I innlegget til Bjørn A. Løkken er det også snakk om "rødskjær fisk", er det havfisk eller ferskvannsfisk, tenker på uer (eller "uggur" som noen sier :))?

[Helge Bjerkevoll]

Takk for det, da vet vi at det var snakk om ca. 10 liter god akevitt :)

 

I innlegget til Bjørn A. Løkken er det også snakk om "rødskjær fisk", er det havfisk eller ferskvannsfisk, tenker på uer (eller "uggur" som noen sier :))?

 

Ja 10 liter burde jo kårkallen ha pr år. Han hadde jo god tid til å gå litt å sulle :)

 

Har aldri på våre kanter hørt ueren omtalt som rødskjærfisk. Men Rødfisk er et vanlig navn på denne delikatessen.

1 1/2 Bismerpund er vel ca 10 kg så det var kanskje denne han brukte sammen med akevitten:

http://fiskipedia.no/Arter/skjellbrosme.html

 

"Skjellene er grå eller brune med rødlig kant, noe som gir fisken et rødskjær."

 

Eller kanskje det var fisk fisket ute ved Rødskjær. Ser dette er et stedsnavn.

 

Trådstarter får ha oss unnskyldt for kanskje å ha kommet litt uternfor opprinnelig tema.

[Else Kari U Vilhelmsen]

Jeg har fisket mye fisk vi kalte "rauskjær" innlandsørret som var rød i kjøttet, ekstra stas å få det. Kan det være det som menes? Var vel heller sjelden tilgang på havfisk i Odalen på den tida?

[Helge Bjerkevoll]

Jeg har fisket mye fisk vi kalte "rauskjær" innlandsørret som var rød i kjøttet, ekstra stas å få det. Kan det være det som menes? Var vel heller sjelden tilgang på havfisk i Odalen på den tida?

 

Med nermere ettertanke så tror jeg nok denne forklaringen er den nermeste.

 

Også her på våre kanter er kree eller fjellaure regna for å være bedre mat når ho har raudskjær i buken.

Men meningene er jo også her som med det meste litt forskjellig:

 

http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=18231

 

Mvh

[Else Kari U Vilhelmsen]

Regne med at han brukte noe ta ørreten til å laga rakfisk,måtte jo ha litt mat til all akevitten :)

[Reidar Oddløkken]

Regne med at han brukte noe ta ørreten til å laga rakfisk,måtte jo ha litt mat til all akevitten :)

 

Tenker det samme, med at havfisk kanskje ikke helt harmonerte med Odalen, men en skal aldri si aldri, har sett ei liknende føderådskontrakt i egen bygd hvor 18 kg sei er med i føderådskravet, og her er det også noe avstand til "salt sjø" :)

 

Men ørret som er rød i kjøttet er kanskje mest sannsynlig?

 

Får håpe den litt "anonymiserte" trådstarter bærer over med at det er sporet litt av :)

 

Er egen tråd om emnet aktuelt?

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Om føderåd og dens betydning :

 

Føderåd var den gamle ordningen med forsørging av brukere på garder eller plasser , særlig av eldre Uttrykket kår ble også brukt , og det var et eldre ord . Kår er avledet av verbet kåre , som betyr å velge . I dialektene fins en rekke uttrykk

Den eldste oppbevarte føderådsavtalen , fra Lom 1315 , bruker ordet forlag . Det er i mange dialekter blitt til follaug eller follog .

Betegnelsen føderåd , uttalt førå , ble på 1600 og 1700 tallet mest brukt på Østlandet , men ble etterhver stort sett landsomfattende . Det stod til å begynne med for de midler som føderåds eller kårpersonen fikk underhold av , slik som husdyr , korn , klær , brensel og lignende.

Fra 1700 tallet betegner ordet føderåd sjølve kårinstiusjonen . Føderådet eller kåret betegner fra gammelt av overdragelsen av bruksretten til en gard mot å få underhold for resten av livet . Ikke bare gamle ble føderådsfolk . En eldre bror kunne for eksempel overdra odels og åsetersretten til en ennå ikke overtatt gard til en yngre bror mot føderåd , altså underhold for resten av livet .

Føderådet er alltid knyttet til et gardsbruk . Det forekommer på selveiergods , leilendingsgods og husmannsplasser , og er ikke en overdragelsesform for eiendomsretten til gard , hus eller løsøre slik som fletføring var . Ved fletføring var fletførerens midler , ofte bare løsøre , betaling for fremtidig underhold .

Avtalen om føderåd er knyttet til overdragelsen av eiendoms eller bruksretten , men det understrekes at det er to forskjellige handlinger . Det kan derfor gå lang tid mellom dem , og rekkefølgen kan være forskjellig .

Oftest kom overdragelsen av eiendom først , men det kan også være omvendt , eller de ble foretatt samtidig .

Begrepet føderåd , kår har aldri vært lovregulert eller definert av lovgiverne .

Det er en eldgammel og erkjent sedvanerett . Fletføring , som var en ganske vanlig underholdningsform i gammalnorsk tid , døde bort på 1500 tallet , men ble innført igjen i Norske lov av 1687 ( opphevet i 1963 )

Fletføring forekommer enkelte ganger i Odalen .

Føderådet var knyttet til eiendommen som en heftelse på den . Det har derfor lite eller ikke noe med slektsplikt å gjøre , men en slik oppfatning er feilaktig blitt gjort gjeldende mange ganger . Føderådet har heller ikke noe med forsorg eller fattigunderstøttelse å gjøre . Føderådet ble som regel gjort svært rikelig på papiret , i tilfelle eiere utenom slekta skulle overta garden . Dermed kom det inn et moment av hasard for den nye eieren eller brukeren .

Føderådspersonens gjenværende levealder var jo en ukjent faktor , men føderådsholderen , som det het , var sikret en trygg alderdom .

Føderådet ble som regel gjort svært rikelig på papiret , i tilfelle eiere utenom slekta skulle overta garden , men en logisk sammenheng imellom det som sto på kontrakten og den virkelig størrelsen på utsæden i fra garden måtte det være .

[Helge Bjerkevoll]

 

Er egen tråd om emnet aktuelt?

 

Ja en egen tråd om kår eller føderåd hvor en får kunnskap om praksis rundt omkring i landet og hva (sikkert mange merkelige krav) føderådsfolket krevde og fikk hadde jo vært interessant.

[Reidar Oddløkken]

Ja en egen tråd om kår eller føderåd hvor en får kunnskap om praksis rundt omkring i landet og hva (sikkert mange merkelige krav) føderådsfolket krevde og fikk hadde jo vært interessant.

 

Hadde sikkert vært veldig greit, og hvis vi bl.a. hadde fått tatt med de fine redegjørelsene til Bjørn A. Løkken inn i en ny hadde det blitt veldig "topp" og oversiktlig, men tittel på et nytt tema? Og hvem tar utfordringen? :)

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hadde sikkert vært veldig greit, og hvis vi bl.a. hadde fått tatt med de fine redegjørelsene til Bjørn A. Løkken inn i en ny hadde det blitt veldig "topp" og oversiktlig, men tittel på et nytt tema? Og hvem tar utfordringen? :)

 

Vel .... det må jo si seg selv hvem trådstarter må bli , ikke sant Reidar .... :-)))

 

I tilegg til dette med føderåd / kår som tilhørte vår gamle norske bondekultur / husmanns skikker , så må vel fact's , historikk , historier , skikker og seder , skatte systemer , pengesystem , gamle mål og vekt enheter , sykdommene på denne tiden osv. osv . ( emnene er uendelige ) om husmenn og husmannsliv også være interesant for noen og enhver .

 

Og kan dere bruke noen av mine posteringer så velbekomne , jeg sitter på mye lignende matriale .

 

mvh. bjørn

[Helge Bjerkevoll]

Hadde sikkert vært veldig greit, og hvis vi bl.a. hadde fått tatt med de fine redegjørelsene til Bjørn A. Løkken inn i en ny hadde det blitt veldig "topp" og oversiktlig, men tittel på et nytt tema? Og hvem tar utfordringen? :)

 

Ja som Bjørn også antyder så er det vel klart hvem som tar utfordringen :)

 

Tittel bør vel ha med Føderåd og kårfolk (kår har jo bare 3 bokstaver og nytter ikke å søke på i dette forumet).

 

Føderåd ble vel også tinglyst så det ligger kanskje mye godt stoff i tinglysningsdokumentene?

[Arild Kompelien]

Apropos - Rødskjær-fisk, jeg vil ikke avvise at det dreier seg om aure, men har en mistanke om at det dreier seg om tørrfisk, og at det i originalen muligens kan stå noe a la - rodskiær-fisk. Tørrfisk som er delt i to ned til sporden (men hang sammen der) blir kalt rod/rotskjærfisk.

[Reidar Oddløkken]

Apropos - Rødskjær-fisk, jeg vil ikke avvise at det dreier seg om aure, men har en mistanke om at det dreier seg om tørrfisk, og at det i originalen muligens kan stå noe a la - rodskiær-fisk. Tørrfisk som er delt i to ned til sporden (men hang sammen der) blir kalt rod/rotskjærfisk.

 

Kan sikkert være tørrfisk, den var vel grei å oppbevare?

 

En mulighet kan kanskje også være røye, som også må sies å være en rødskjærfisk, (i hvertfall utenpå), men vet ikke om det finnes røyevann i Nedre Glåmdal?

[Anne-Lene Glomsrød]

Kan jeg spørre hvor man finner slike føderådsavtaler? Ble de f.eks. tinglyst?

Anne-Lene

[Reidar Oddløkken]

Kan jeg spørre hvor man finner slike føderådsavtaler? Ble de f.eks. tinglyst?

Anne-Lene

 

Ikke alltid tinglyst ser det ut til? :)

 

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Eiendom/Hvem-eide-og-bodde-paa-gaarden