Hvor er Norges adopsjons-arkiver ?

[Kurt Østbye]

Adopsjon av barn er underlagt strenge regler og dokumenteres grundig.

 

Det har nylig vært avisomtaler om en bror som søker kontakt med sin bortadopterte halvsøster. Han har imidlertid ikke lyktes med å finne ut hvor disse adopsjonsdokumentene befinner seg. Av avisartiklene framgikk at det var adopsjonsmyndigheten i Oslo som gjennomførte adopsjonen, og at dette skjedde sommeren 1938.

 

Dette tilfellet berører to spørsmål: a) hvor befinner norske adopsjonsarkiver seg ? og b) hvilke krav stilles for å få innsyn/opplysninger ?

 

Spørsmålet om hvem som kan få opplysninger ønskes ikke belyst her, men som slektsforsker synes jeg det ville være interessant å vite hvor slike familie-relaterte arkiver lagres.

 

Nå er jeg spent på om Brukerforumet kan hjelpe med svar på disse to spørsmålene:

 

Spm. 1 - Hvor befinner arkivene seg, f.eks. for adopsjoner i Oslo ?

 

Spm. 2 - Hvem henvender man seg til for å få opplysninger om adopterte personer ?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Adopsjonsmyndigheten i Oslo høres ut som en kommunal instans. Det er mulig Oslo byarkiv kan sitte på materiale.

[Yngve Nedrebø]

Oversikten over norske adopsjoner 1917-d.d. er å finne i det som het Statens Adopsjonskontor, nå Statens ungdoms- og adopsjonskontor:

 

"Siden opprettelsen i 1987 har Statens adopsjonskontor, nå Statens ungdoms- og adopsjonskontor, vært det sentrale forvaltningsorgan i adopsjonssaker. Kontoret er direkte underlagt Barne- og familiedepartementet, og skal i følge sitt mandat behandle saker etter lov om adopsjon og utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt ved lov, forskrift, Stortingsvedtak og etter pålegg fra departementet. Begrunnelsen for å opprette Statens adopsjonskontor var behovet for forenkling av tidligere ordning - særlig for utenlandsadopsjonene - samt ønsket om å avlaste departementet og fylkesmennene for arbeidet med enkeltsakene." (http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/19971998/otprp-nr-63-1997-98-/1/4.html?id=304054)

 

Tidligere lå materialet i Justisdepartementet.

 

Den første adopsjonsloven i Norge kom i 1917, men den åpnet bare for "svak" adopsjon: der båndet mellom barn og biologiske foreldre ikke ble juridisk brutt. Med lovendring i 1935 ble det innført "sterk" adopsjon, der båndene brytes, og der det skal være ukjent for biologiske foreldre hvem som ble adoptivforeldre, og motsatt, men svak adopsjon bestod som mulighet. Ved lovendring i 1956 ble svak adopsjon fjernet. Ved lovendring i 1986 fikk barnet lovbestemt rett til å få opplysninger om biologisk opphav:

 

"§ 12. Adoptivforeldre skal så snart som tilrådelig fortelle adoptivbarnet at det er adoptert.

Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst fra departementet hvem de opprinnelige foreldre er."

 

Justisdepartementet har bestemt at opplysninger om adopsjon er undergitt taushetsplikt i 100 år.

 

Det var lokale kontor som formidlet ("ordnet") adopsjon, men registreringen og de juridiske tillatelsene tillå det Justisdepartementet og etter hvert Fylkesmennene å ta seg av.

[Kurt Østbye]

Hjertelig takk, fantastisk å få så god respons !